Eksamen 2007 - Resultater

[Ballus]

Det går an og skrive om seg selv i et essay/kåseri

[Haugli]

Min plan for norsk eksamen 07 med temaet "Framtiden i mine hender" er å skrive et kåseri om en person som var avhengig av World of Warcraft og data generelt, og som måtte slutte med dette for å begynne på skole igjen og for å sikre framtida hans.

Mitt spørsmål er; Kan jeg skrive en tekst om en oppdiktet person med en oppdiktet historie og kalle det for et kåseri?

 

Blir veldig glad for svar, tips, råd og konstruktiv kritikk.

[DorkyDi]

Jeg tror jeg skal skrive om min fortid, mine forventinger, hvordan jeg så på framtiden før og hvordan jeg ser på det nå..

    Blir det mongo? 

8662823[/snapback]

 

kan funke, men det eneste problemet er hvilken sjanger du skal skrive... det der hadde kanskje passet bedre til den skjønnlitere delen altså skrivedag 2

8662850[/snapback]

 

Hmm kunne jo gått med essay, eller hvis jeg gjør det litt ironisk og får med litt lærer humor så kanskje kåseri?

Æææ angsten!*

[Ballus]

Hmm kunne jo gått med essay, eller hvis jeg gjør det litt ironisk og får med litt lærer humor så kanskje kåseri?

  Æææ angsten!*

8662910[/snapback]

Det har ikke noe å si, du skriver ikke hvilken sjanger det er, det kan sensor finne ut selv

[plahtek]

Tenkte eg skulle skrive om framtida før og no. Om at for hundre år sidan ville ingen ha trudd at alle familiar har kvar sin bil. Korleis utviklinga har gått når det data, at ein har lært av feila og fiksa dei. Tenkt framover på sikkerheit og sånt.

 

Vil det bli for stor spredning eller trur de eg kan skrive om såpass mykje?

8631771[/snapback]

 

Håper du da har tenkt å ta med hvordan du vil og håper framtiden blir.

For "Framtiden er i _DINE_ Hender"

 

EDIT : Bare understreker dette så dere blir mer bevist på at det er meningen at vi skal skrive noe personlig siden temaet er "FRamtiden i mine hender" og ikke "framtiden i våre hender"

 

Ved å bomme på tema trekkes man en karakter ned

8643284[/snapback]

åh! vet ikke hva jeg skal skrive om!

[plahtek]

Det som du føler er enklest å skrive om? Må jo være noe, eller er du en av de total uinteresserte?

 

 

Hvis du har humor og liker å skrive "muntlig", så er kåseri veldig enkelt å skrive. Enten kan du skrive kåseri eller ikke 

8662405[/snapback]

 

jeg bare lurte på en ting; jeg har mange ideer, men det er bare det å starte et sted! læreren min sier at vi må minst ha 3 sider, men jeg klarer jo nesten bare oppimot 2 og en halv! blir man ikke trukket ned eller noe, hvis man har en kort tekst?

og btw. dere har vel ikke en idé om hva jeg kan skrive?

[ananasringer]

Hehe, mange nye som har registrert seg pga eksamen 

8662519[/snapback]

 

Såklart, få andre steder hvor man kan få så mye tilbakemelding som her

 

Vel, jeg har altså kommet fram til at jeg skal skrive om det å være utvekslingsstudent på vgs.

Det står jo litt om det i heftet, men likevel lurer jeg på om det passer seg helt under "fremtiden"? For sånn det ser ut som nå, blir det til at jeg skriver et intervju med en som var utvekslingsstudent. Tar med sånn type spørsmål som "hva tror du det vil si for framtia di videre" (selv om det høres litt småklisje ut..), men ja.. Småforvirra her..

[@ir]

I dag har vi hatt en forbredelsesdag, så har fått skrevet ned en del stikkord i tillegg til innledningen som jeg skrev i går:

 

Rik og fattig i samme verden

- Fremtiden i ulike hender

 

*Innledning:*

Kontrastene mellom landene i Nord og Sør har alltid vært betydelig store. Forskjellen ligger aller mest i økonomi, utvikling, velferd og innflytelse, der landene i sør ligger under. Dette utgjør en stor forskjell på verdier og muligheter for barn i disse landene. Mens Katrine Bjørnerud (17), elev ved Oslo Katedralsskole, har en framtid fullt av muligheter og valg, lever Mogambo Kalele (16), fra en liten landsby i Zambia, i en rutinert hverdag der framtiden ikke ligger i hans hender.

 

*Generelt om fattigdom:*

- Definisjon på fattigdom - halvparten av verdensbefolkning under betegnelsen fattigdom

> fattigdom i Afrika > ekstrem fattigdom, mennesker lever på mindre enn en dollar pr dag.

- Grunn? Vestens manglende intiativ? Trenger et ekstra dytt

 

*Mogambos intervju:*

- Mangel på valg > ingen valg av lyst men av nødvendighet

- tragisk livssituasjon > null utdanning, lite mat, lite penger

- Gjøre hva i framtiden?

- enkle verdier

- "Ikke mye skal til for å skape en bedre tilværelse for oss"

- hvem bør ta ansvar?

 

*FN:*

- Deres arbeid innen veldedighet, for å utrydde fattigdom

> tusenårsmålene

 

*Katrines intervju:*

- Mangt av valg og muligheter

> utdanningsmuligheter, en likestilt hverdag

> god hverdag, lys framtid

> Andre verdier, annet form for press

- "Vi bør absolutt hjelpe - deres framtid ligger tross alt i våre hender"

> hvordan hjelpe?

 

*Oppsumering:*

- Trekke fram vestens velferd opp mot fattigdom.

> uland må få en lysere fremtid - ved industrialisering > mer handel med slike land

- Hva må gjøres for at tusenårsmålene kan bli oppfylt - med vekt på "Oppnå universiell tilgang til grunnskoleutdanning. > Vil skape flere muligheter for Mogambo.

- Hva vi som enkeltindivide kan gjøre for å hjelpe å nå mål for en bedre framtid for Mogambo og alle andre barn i de fattige land.

-----

 

Dette var altså stikkord om det jeg har tenkt å skrive om. Kanskje jeg skriver en sammenhengende tekst senere?

 

Hva synes dere? Noe jeg mangler, som jeg bør føye på? Kom med innspill!

[Haugli]

Hehe, mange nye som har registrert seg pga eksamen 

8662519[/snapback]

 

Såklart, få andre steder hvor man kan få så mye tilbakemelding som her

 

Vel, jeg har altså kommet fram til at jeg skal skrive om det å være utvekslingsstudent på vgs.

Det står jo litt om det i heftet, men likevel lurer jeg på om det passer seg helt under "fremtiden"? For sånn det ser ut som nå, blir det til at jeg skriver et intervju med en som var utvekslingsstudent. Tar med sånn type spørsmål som "hva tror du det vil si for framtia di videre" (selv om det høres litt småklisje ut..), men ja.. Småforvirra her..

8663098[/snapback]

 

Syns det passer helt fint, jeg

Grunnen til at man går på vgs er jo pga fremtiden? Om man hadde dødd etter man var ferdig på vgs, ville jo ingen ha gått der! Man går jo på skole for å få seg en utdannelse og for å sikre framtiden! gl m8

[Megnus]

I dag har vi hatt en forbredelsesdag, så har fått skrevet ned en del stikkord i tillegg til innledningen som jeg skrev i går:

 

Rik og fattig i samme verden

- Fremtiden i ulike hender

 

*Innledning:*

Kontrastene mellom landene i Nord og Sør har alltid vært betydelig store. Forskjellen ligger aller mest i økonomi, utvikling, velferd og innflytelse, der landene i sør ligger under. Dette utgjør en stor forskjell på verdier og muligheter for barn i disse landene. Mens Katrine Bjørnerud (17), elev ved Oslo Katedralsskole, har en framtid fullt av muligheter og valg, lever Mogambo Kalele (16), fra en liten landsby i Zambia, i en rutinert hverdag der framtiden ikke ligger i hans hender.

 

*Generelt om fattigdom:*

- Definisjon på fattigdom - halvparten av verdensbefolkning under betegnelsen fattigdom

> fattigdom i Afrika > ekstrem fattigdom, mennesker lever på mindre enn en dollar pr dag.

- Grunn? Vestens manglende intiativ? Trenger et ekstra dytt

 

*Mogambos intervju:*

- Mangel på valg > ingen valg av lyst men av nødvendighet 

- tragisk livssituasjon > null utdanning, lite mat, lite penger

- Gjøre hva i framtiden?

- enkle verdier 

- "Ikke mye skal til for å skape en bedre tilværelse for oss"   

- hvem bør ta ansvar?

 

*FN:*

- Deres arbeid innen veldedighet, for å utrydde fattigdom

> tusenårsmålene

 

*Katrines intervju:*

- Mangt av valg og muligheter

> utdanningsmuligheter, en likestilt hverdag

> god hverdag, lys framtid

> Andre verdier, annet form for press

- "Vi bør absolutt hjelpe - deres framtid ligger tross alt i våre hender"

> hvordan hjelpe?

 

*Oppsumering:*

- Trekke fram vestens velferd opp mot fattigdom.

> uland må få en lysere fremtid - ved industrialisering > mer handel med slike land

- Hva må gjøres for at tusenårsmålene kan bli oppfylt - med vekt på "Oppnå universiell tilgang til grunnskoleutdanning. > Vil skape flere muligheter for Mogambo.

- Hva vi som enkeltindivide kan gjøre for å hjelpe å nå mål for en bedre framtid for Mogambo og alle andre barn i de fattige land.

-----

 

Dette var altså stikkord om det jeg har tenkt å skrive om. Kanskje jeg skriver en sammenhengende tekst senere?

 

Hva synes dere? Noe jeg mangler, som jeg bør føye på? Kom med innspill!

8663197[/snapback]

 

 

her har vi en som har gjort forhåndsarbeidet skikkelig hvertfall doh.. kunne ønske jeg og fikk til sånn

[SaniT]

I dag har vi hatt en forbredelsesdag, så har fått skrevet ned en del stikkord i tillegg til innledningen som jeg skrev i går:

 

Rik og fattig i samme verden

- Fremtiden i ulike hender

 

*Innledning:*

Kontrastene mellom landene i Nord og Sør har alltid vært betydelig store. Forskjellen ligger aller mest i økonomi, utvikling, velferd og innflytelse, der landene i sør ligger under. Dette utgjør en stor forskjell på verdier og muligheter for barn i disse landene. Mens Katrine Bjørnerud (17), elev ved Oslo Katedralsskole, har en framtid fullt av muligheter og valg, lever Mogambo Kalele (16), fra en liten landsby i Zambia, i en rutinert hverdag der framtiden ikke ligger i hans hender.

 

*Generelt om fattigdom:*

- Definisjon på fattigdom - halvparten av verdensbefolkning under betegnelsen fattigdom

> fattigdom i Afrika > ekstrem fattigdom, mennesker lever på mindre enn en dollar pr dag.

- Grunn? Vestens manglende intiativ? Trenger et ekstra dytt

 

*Mogambos intervju:*

- Mangel på valg > ingen valg av lyst men av nødvendighet 

- tragisk livssituasjon > null utdanning, lite mat, lite penger

- Gjøre hva i framtiden?

- enkle verdier 

- "Ikke mye skal til for å skape en bedre tilværelse for oss"   

- hvem bør ta ansvar?

 

*FN:*

- Deres arbeid innen veldedighet, for å utrydde fattigdom

> tusenårsmålene

 

*Katrines intervju:*

- Mangt av valg og muligheter

> utdanningsmuligheter, en likestilt hverdag

> god hverdag, lys framtid

> Andre verdier, annet form for press

- "Vi bør absolutt hjelpe - deres framtid ligger tross alt i våre hender"

> hvordan hjelpe?

 

*Oppsumering:*

- Trekke fram vestens velferd opp mot fattigdom.

> uland må få en lysere fremtid - ved industrialisering > mer handel med slike land

- Hva må gjøres for at tusenårsmålene kan bli oppfylt - med vekt på "Oppnå universiell tilgang til grunnskoleutdanning. > Vil skape flere muligheter for Mogambo.

- Hva vi som enkeltindivide kan gjøre for å hjelpe å nå mål for en bedre framtid for Mogambo og alle andre barn i de fattige land.

-----

 

Dette var altså stikkord om det jeg har tenkt å skrive om. Kanskje jeg skriver en sammenhengende tekst senere?

 

Hva synes dere? Noe jeg mangler, som jeg bør føye på? Kom med innspill!

8663197[/snapback]

 

Syntes dette høres bra OG intresant ut!

Jeg "låner" litt av innledningen din jeg! om det er greit xD

[Feltherre]

Hei,kan noen fortelle meg hvilken sjanger dette er:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Elevar og motivasjon

 

Dagens samfunn er under stadig utvikling og skulens stilling i samfunnet har endra seg noko dramatisk dei siste åra. Det som har skjedd her at elevane har mindre motivasjon enn før i tida,

kvifor det?

Kva kan vi gjere med dette?

Kven har skulda for dette?

 

For eit halvt århundre sidan var ein heldig om ein fikk skuleplass, mens no har alle krav på det og det har blitt ein selvfølge at alle skal kunne gå på skule.

Før i tida var skulen eit mannsdominert sted,sidan folk meinte at menn skulle utdanna seg,medan at kvinna skulle ver heime.Men no så er det fleire kvinner som tar utdanning også, og skilnaden mellom jentar og gutar er blitt jamnare (med unntak av at jentar generelt sett er flinkare på skulen).

 

Stadig fleire utdannar seg, og stadig fleire studerer lengre. Krava samfunnet stiller til skulen og dei tilsette blir stadig høgare. Debatten kring skulesystemet opptar mange og går rundt middagsbordet så vel som i media, blant både elevane sjølv, foreldre, ekspertar og politikare,alle er oppteken av skulen.

 

Mange seiar at grunnen til at elevane har så dårlig motivasjon er at staten gir alfor lite pengar til skulen og læring generelt sett.

NRK Dagsnytt hadde i høst en hovudsak som sa noko slikt som dette: ”Halvparten av alle elevane i den norske skulen manglar motivasjon og får ikkje tilpassa opplæring som dei har krav på”.

 

Som alltid startar det med at Elevorganisasjonen kritiserer politikere for å ikkje gjer nok og at skulen blir nedprioritert, politikerene forblir tause.

 

Neste dag seiar så alle politikere at skulen skal få meir pengar,”Vi skal forbedra kunnskapsnivået i den norske skolen”,”Vi skal gi meir pengar til skolen”.

Elevane blir lova gull og grøne skogar men alt er sjølvsagt berre tull.

Kvar blei det av pengane?

Blei det ikkje noko av sidan Noreg hadde så lite pengar?

 

Seinare blei det hevda at læraranes manglande kunnskapar var årsaka til dette problemet, og at det går utover alle elevane i den norske skule, sånn at lærarane nå må skjerpe seg. Dette problemet er ikkje noko nytt, og heller ikkje noko særnorsk fenomen.

 

Dei som undervisar har klart et ansvar men det er mange andre faktorar òg som spelar inn. Elevane er eit produkt av si tid og har eit mykje meir komplisert liv å leve nå, enn for eit par generasjonar sidan.

 

Da hadde familien meir tid til kvarandre, noko dei kanskje ikkje har til same grad i dag. Levestandaren er for dei fleste ein heilt anna no enn kva den var på den tida, og dei fleste har utalege fleire ting som sloss om deira merksemd.

 

Di(Hva skal stå her?) større velstand ungdommen opplev, di mindre blir interessa for fag og skule Alt skal være kjapt og underhaldande, seier han. TV og andre medium tilfredssteller disse behova, mens elevane synest lekser og skule er kjedelige og brysame. Mange vil heller satse på ein framtid som fotballproff eller popsongar, og at den draumen nedprioriterer skulegang.

Sjølv om det er mange faktorar til kvifor elevane manglar motivasjon, så har skulefolk likevel har eit klart ansvar til å auke motivasjonen til elevane.

 

 

 

Noko anna som er ein faktor er at mange satsar på ein karriere som ikkje krevar skulegang, som til dels fotballproff eller popsongar.

At fleire gjør det no enn for 40 år sia er det nok ingen tvil om, men det er heller ingen tvil om at langt fleire kan klare å leve av det no enn då heller.

Eg synast også det er å ta i når han ytrar at mange kuttar ut utdanninga for ein slik karriere. Som eg har nemt tidlegare tar fleire og fleire i Noreg ei stadig høgare utdanning.

 

Da kan det nødvendigvis ikkje vere så mange som vel karrieren og kuttar skulegangen, sjølv om nokon få gjer det.

Idrettslinja er eit tilbod som har vorti veldig populært blant mange av dei som satser hardt på idrett. Her er tilbodet ved skulen lagt til rette sånn at elevane ikkje treng å kutte ut skulen for å gjennomføre treninga si, men kan kombinere begge og ikkje treng å velgje ein aktivitet fremfør den andre, noko som også er viktig.

 

At mange foreldre i dag gir blaffen i utdanninga til barna sine, er ei anna faktor,det er heldigvis mange foreldrer som hjelpar til med leksar, eller sjekkar at dei blir gjort, dei kjøper skulemateriale barna treng, stiller opp på foreldremøtar og stiller som representantar i FAU eller som klassekontaktar.

 

Det kan kanskje virke som foreldra gir meir blaffen nå enn på 50-tallet, fordi dei ikkje snakkar så godt om det som før, men det trur eg berre er fordi det er meir vanleg med skulegang nå og ein heller vil snakke om noko barna har gjort som er litt meir unikt.

Det er ikkje tvil om at foreldrene er generelt sett mindre engasjert og opptatt av skolen/skulen? være konsekvent, mange foreldre krevar gode karakterar av barna sine men vil ikkje sjølv hjelpa.

 

Den vanligste grunnen til at foreldrane ikkje vil innvolvara seg i skulen og dens pliktar er at dei har for lite/dårlig tid.

 

Fleire har i dag også ein større materiell velstand og større moglegheiter til å følgje opp barnas behov på skulen og treng dei ikkje som arbeidskraft i heimen.

 

 

Generelt har nok kunnskapsnivået blant Noregs befolkning auka dei siste åra(heldigvis). Eg trur derfor ikkje at kunnskapsnivået hos

lærarane i dag ligger noko lavare enn for 40-50 år sia, då folk var utroleg motivert for å få gå på skola.

Altså må det være noko meir enn bare læraranes manglande kunnskapar som har skylda for denne dårlige motivasjonen.

 

Er den skyhøge velstanden me har i Noreg som gjer dette til eit særnorsk problem?

Svenskane og danskane sliter ikke dei og med dette problemet?

 

I Sverige har man tre karakternivåer:Godt,tilfredsstillende og Utmerket.

I Noreg blir man belønna med karakterar mellom 1-6.

Eg trur ikkje at det er noko feil med karakterskalaen me har i Noreg. Men ein ting så eg trur utgjør ein stor forskjell er at i Sverige får dei gratis skulemat, noko? som vi i Noreg syns det er så utruleg vanskeleg å innføre, me har fått rundt grøten i fleire år no.

Blir vi igjen hindra av mangelen på penger?

Få ut fingeren!

 

Er det systemtet så Sverige har så mye bedre enn 1-6 systemet vi har?

Svenskane sitt skule system er heilt anneleies en det me har i Noreg,er det det me gjer feil i Noreg?

 

Ja, i dag har me alle forutsetningar for å gjer det bra på skulen:Pengar,trygt samfunn og venar(?).Og seianre få ein jobb som som ein kan trivas med.

Utsegne om at velstand har ein negativ verking på interessa for fag hos elevane, synast eg er litt feil. Snarare trur eg det kan ha den motsette effekten fordi ein har ressursar å rette mot skulearbeid.

At foreldra ikkje aktivt bryr seg om utdanninga til barna er veldig forskjellig fra foreldrer til foreldrer.Det er fortsatt mykje foreldra gjer for barna med omsyn til utdanninga, men at det i dag kanskje blir gjort på ein litt anna måte.

[Haugli]

Haha, skal du "låne" den til eksamen, og vet ikke hvilken sjanger det er?

[Bohoe]

Hajo

 

Jeg har skrevet en tekst om livskvalitet, at Penger, makt, berømmelse og status er alt som skal til for å få et vellykket liv i dag. At vi fokuserer alt for mye på dette. At vi trenger å fokusere på det vi HAR og dem vi er glad i. Og motsettningene i verden fra rikdom og fattigdom. Og hvordan dette påvirker fremtiden.

Jeg vet ikke om dette kan stemme så veldig med tekstene i teksthefte, men har snakket med lærerne og de sa det var ok, såe jeg gjør et forsøk. Hehe

 

Her er begynnelsen av teksten, jeg har ikke kommet lengre :-P

Hva gir livskvalitet?

 

Den lille gutten på 5 år fra Afrika sin største drøm er og få lov å få gå på skolen og lære og lese og skrive. Kanskje han kan håpe å få middag neste dag, mens ei jente i USA på 17 år ønsker seg en rik mann, store pupper, flat mage og en rød Ferrari.

Den lille gutten fra Afrika er sannsynligvis heldig hvis han får ei skål med ris til middag, han kan hverken lese eller skrive. Den 17 år gamle jenta fra USA kaster resten av saftige lammesteika hun får til middag i søpla. Hun kan lese og skrive, men er ikke særlig flink fordi hun rett og slett ikke gidder å gjøre innsats på skolen.

 

Vi har alle drømmer, nok av dem. Vi har alle foreskjellige ønsker om hvordan vi vil ting skal bli eller være. Noen drømmer om store pengesummer og dyre biler, mens andre drømmer om å få mat til å overleve neste dag. Dette viser de store motsetningene vi har på jorda, hvor forskjellige drømmer og ønsker vi har, og hvor forskjellige mennesker kan være, alt avhengig av oss selv og vårt eget liv.

 

Meningen med livet er kjærlighet, håp, tro og vennskap. Men er det egentlig det? Er det tro, håp, kjærlighet og vennskap folk bryr seg om i dag? Jeg ville heller sagt; Penger, makt, berømmelse og status. For å oppnå et vellykket liv i dag er penger, stor eiendom og en god jobb alt du trenger.

 

 

Noen som har tips om hvilken sjanger jeg kan bruke? Trenger litt hjelp

 

 

 

Benedikte

Endret 21. mai 2007 av Bohoe

[Tethrix]

Valget mitt falt til slutt da på en informativ artikkel om Global Oppvarming. (Kudos til den som anbefalte meg å se An Inconvenient Truth)

 

Noen ideer til Tittel på artikkelen? Tittelen må jo være god, for å gi et godt førsteinntrykk til sensor.

 

Så, noen som har noen ideer de gjerne vil dele ?

[Choppi]

Sjanger: Kåseri

Tema: Datamaskinen og dens påvirkning for vår framtid

 

Trenger tips til forbedring, forandring, forsettelse og overskrift

 

Noen som orker å lese?

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Jeg har valgt å ta for meg temaet ”datamaskinen og dens påvirkning i fremtiden.” Jeg er selv en flittig bruker av datamaskinen. Du verden så mye man får gjort der. Du trenger ikke slepe beina etter deg påvei til butikken lenger.

Nei, for nå får du handlet både mat og klær på nett. Og du får lest omtrent alle landets aviser helt gratis, eller for 90 øre minuttet. Du trenger heller ikke dra ut for å møte nye folk, og du trenger ikke ringe for å holde kontakten.

Hvis du har Skype eller MSN, som er direktemeldins-program, så får du skrevet til venner og familie, og de mottar det du har skrevet med èn gang. Mye mer praktisk enn å skrive brev, spør du meg. Og om du har Skype, så kan du til og med ringe til familie og venner via datamaskinen. Alt som trengs er at den du ringer til er pålogget på Skype. Du trenger knapt besøke folk lenger, for du får nå sett de om de har webkamera. Jeg har selv fått mange venner som jeg har møtt via min bærbare datamaskin.

 

Selvfølgelig, dette er ikke bare positivt. Vi blir sikkert stuegriser alle og enhver i fremtiden. Vi trenger jo ikke forlate huset lenger, vi har jo alt på datamaskinen. Du tenker kanskje at ”å, jeg vil jo gå på kino innimellom” eller ”men det er jo hyggelig å dra på pizzaresturant en gang iblant.” Men slapp av. Du får nå sett alle filmene som går på kino helt gratis via din datamaskin. Og pizza kan du bestille og få levert på døren. Du kan til og med få pizzaen med brus og film til.

Hva kommer til å skje med de sosiale behovene? I og med at en ikke trenger å gå utendørs for å ha kontakt med venner og kjente lenger, mener eg. Kan det til og med hende at befolkningstallene går ned fordi folk heller har annen form for sex framfor den naturlige måten? Eller klarer teknologien å ordne det og?

 

Hvis teknologien klarer å ordne alt dette, kommer vi til slutt til å sitte der alene i hvert vårt hus. Men hvor lenge kommer det til å holde? Vi mennesker har jo sosiale behov, vi er sosiale vesen, flokkdyr, rett og slett. Å isolere noen fullstendig fra kontakt med andre mennesker er noe av det verste en kan gjøre med en person. Og nå gjør vi dette frivillig mot oss selv?

[Feltherre]

Haha, skal du "låne" den til eksamen, og vet ikke hvilken sjanger det er?

8663646[/snapback]

Denne har jeg skrevet selv og lurer på hvilken sjanger det er.

[Scotty]

Bohoe:

 

Den lille gutten på 5 år fra Afrika sin største drøm er og få...

 

syntes det hørtes litt rart ut.. får det til å se ut som 'afrika sin' ved første øyekast.

Kanskje heller; Den lille gutten på 5 år fra Afrika drømmer om..

 

 

At vi trenger å fokusere på det vi HAR og dem vi er glad i.

Ta og husk at på tekstheftet står det Fremtiden i mine hender, ikke Fremtiden i våre hender.

 

Generelt synes jeg det bare var forklart størrelsen på kontrastene i verden for den dag i dag. Og hva disse barna drømmer om i dag. Var ikke så mye med framtiden akkurat.

Ville skrevet på nytt var jeg deg.... desverre

Endret 21. mai 2007 av _Scotty_

[Ballus]

Bohoe; når kommer fremtiden i mine hender inn i bildet?

[Bohoe]

Hehe ja veit :-P

å få lov til å gå på skolen ??

 

Læreren min som insisterte på at det hørtes bedre ut Litt uenig jeg, du også tydeligvis Så da fjerner jeg det. Takk for hjelp.