Døping av barn: For eller imot?

[noxon]

Jeg føler jeg må skille det mellom to ulike handlinger:

-Om dåp brukes for å skape grunnlag for oppvekst i kristen tro så mener jeg at det er på kanten av barnemishandling.

-Om dåp brukes som tradisjon for en hyggelig fest, så mener jeg det er hyklersk å benytte kirken som sted for dette om man faktisk ikke har tenkt å følge de råd og befalinger man blir pålagt av seremonien.

 

Den siste er ikke så veldig skadelig, da det ikke har noen reell innvirkning på en person annen enn at denne personen blir innmeldt i statskirken og blir værende medlem etter fylte 18 år (en person som ikke er døpt skal i prinsippet bli automatisk utmeldt ved fylte 18 år selv om foreldrene er medlemmer). Det blir mer at jeg synes det er en misbruk av en institusjon som får unormalt mye støtte og oppmerksomhet som gjør at nordmenn ønsker å beholde institusjonen uavhengig av hva vi faktisk tror - og at dette har innvirkning på undervisning og andre elementer i vår hverdag også.

 

Men når det gjelder dåp som indoktrinering til kristen tro... Det burde være en menneskerett å ikke bli påtvunget en religiøs tro fra man var barn av. Som barn er man langt mer påvirkelige enn når man er eldre, og man stoler på at det man blir lært opp er sant. Noen klarer å bryte med denne tro helt fint, andre klarer det ikke. Dette sitatet synes jeg illustrerer fint hva jeg mener:

 

"But he then went on to shock his

liberal self by advocating one important exception: to argue in

favour of censorship for the special case of children ...

. . . moral and religious education, and especially the

education a child receives at home, where parents are

allowed - even expected - to determine for their children

what counts as truth and falsehood, right and wrong.

Children, I'll argue, have a human right not to have their

minds crippled by exposure to other people's bad ideas -

no matter who these other people are. Parents, corres-

pondingly, have no God-given licence to enculturate their

children in whatever ways they personally choose: no

right to limit the horizons of their children's knowledge,

to bring them up in an atmosphere of dogma and super-

stition, or to insist they follow the straight and narrow

paths of their own faith.

In short, children have a right not to have their minds

addled by nonsense, and we as a society have a duty to

protect them from it. So we should no more allow parents

to teach their children to believe, for example, in the

literal truth of the Bible or that the planets rule their lives,

than we should allow parents to knock their children's

teeth out or lock them in a dungeon. "

[HilRam]

Jeg blir rystet av et par av innleggene her. Man skal altså forby folk å bringe videre den tro og overbevisning de selv har til barna? Med mindre man har den riktige tro og overbevisning, selvsagt, som er ateisme.

 

Når man først har tatt bort religionsfriheten, så kan man jo også "befri" barna fra skadelige verdier som moral, forestillinger om rett og galt etc. slik at de får et "fordomsfritt" forhold til alt mellom himmel og jord.

 

Jeg håper dere har endret syn på dette til dere selv får barn. Barn kommer til verden helt "tomme", og er åpne for hva du/dere putter i dem. Derfor har man et ansvar som foreldre nettopp å videreformidle hva som er rett og galt. Og enhver vil da naturligvis videreformidle det en selv har kommet til tro på - ikke bare religiøst sett, men også normer, leveregler, etikk, moral. Dette er naturlig, og bra for barnet.

 

Men dersom dere mener det er feil at foreldrene putter sine egne holdninger og verdier inn i barna, ihvertfall hvis de har feil tro, hvem skal da få gjøre det. Og opp til hvem skal det være å bestemme hva som er lov? Moder Stat?

 

Heldøgnsbarnehage med sosial programmering FTW! Synes jeg hører et ekko av Djupedal her: Foreldrene er ikke de som er mest egnet til å ta seg av barna.

[Latskap]

Jeg trekker da ikke religion nedenfor øynene hans/hennes når de får velge selv om de skal konfirmere seg eller ikke?

8638867[/snapback]

 

Hvordan kan du påstå at de får velge selv, når de fleste kristne konfirmerer seg i kirken -- og når de færreste skifter religion i løpet av sitt liv, samtidig som de fleste i verden *ikke* er kristne?

Er det ikke paradoksalt at du sier at de har valget -- når det knapt nok er noen i verden som velger noe annet?

Er det ikke paradoksalt at du sier at de har valget -- når de færreste blir lært helt likt opp i og lærer like mye om alle religioner, og blir skjermet for foreldrenes meninger -- slik at de kan velge helt selv?

 

Barna får aldri velge: De kristne planter et kristen verdensbilde i barnas hoder.

De prøvde å gjøre det samme med meg; Jeg ble lært opp til å tro på gud.

En stund hadde jeg et religiøst verdensbilde -- heldigvis brast illusjonen i møtet med virkeligheten.

 

Det virker som om de kristne oppdrar barna sine til å tro, helt ukritisk.

Og at barn tror helt ukritisk, og fortsetter å tro så lenge trossamfunnet ikke blir oppløst og diskreditert.

8639003[/snapback]

 

 

Altså du er jo et helt ukritisk menneske når du ikke klarer å forstå at selv om man lærer barna et kristent livssyn, at man ikke kan lære de å bli kritiske og oppegående mennesker! Du kommer med dine påstander som om det er den absolutte sannhet! Men det er rett og slett ditt syn på livet og verden! Ditt ateistiske livssyn! Få inn i hodet ditt at andre folk tror på noe annet, og ser verden annerledes enn deg. At folk ikke aksepterer andres tro er vel den mest kjente årsaken til massemord å krig her i verden, ikke si at du er noe bedre enn de mange religiøse fundamentalistene her i verden!

Endret 18. mai 2007 av Latskap

[kjetil02]

Du kommer med dine påstander som om det er den absolutte sannhet! Men det er rett og slett ditt syn på livet og verden! Ditt ateistiske livssyn!

8640490[/snapback]

 

 

Latskap: Skjær meg over kammen din også!

 

 

(Altså: Ateisme og absolutter er ingen nødvendig sammensetning, bare så du vet det. Se her eller her for ok resonnementer rundt temaet.)

[kjetil02]

Jeg blir rystet av et par av innleggene her. Man skal altså forby folk å bringe videre den tro og overbevisning de selv har til barna?

 

Nei, poenget er snarere at man skal spare dem for dogmer og trussel om evig pine/løfter om evig liv. Det bør de få lov til å gjøre seg opp en mening om selv. Men, selvfølgelig, dersom man er overbevist om at barnet sitt kommer til å brenne i helvete til evig tid om det ikke tror på jesus, er det sikkert vanskelig å la være å opplyse det... (Men da er man kanskje blitt oppdratt til å tro selv?)

 

Med mindre man har den riktige tro og overbevisning, selvsagt, som er ateisme.

8639830[/snapback]

 

Er ateisme en overbevisning? Ja, hvis du "vet" at gud ikke finnes. Men hvilken gud? Vet alle om alle guder? Hva hvis gud åpenbarer seg? Kan man vite at det aldri skjer? Kanskje alle som har et konsept om gud tar feil? Kanskje gud er naturen, universet, et eller annet vi ikke ennå har definert? Hva om gud kommer til å bli definert på en helt ny måte i fremtiden? Hvordan har gud vært definert i fortiden? Kan man benekte alt slikt? Kan man benekte noe man ikke vet hva er? Er ikke alle kristne også ateister, da i forhold til Allah, Vishnu og alle de andre gudene?

 

... eller passer ateismebegrepet bedre på dem som ikke tror, uavhengig av overbevisning?

[Ingebrigt]

Angående ateisme som overbevisning;

Jeg skiller mellom ateister, personer som ikke tror på noen form for guddom, og religiøse ateister, personer som er overbevist om at ingen guddom kan finnes. Det er hovedsaklig i sistnevnte gruppe, har jeg intrykk av, at man finner personer som HilRam beskrev.

[kjetil02]

Enig. Det er synd at ateismebegrepet er blitt såpass pervertert - jeg er ateist, men jeg er ikke 100% sikker på at jeg har rett. Det kommer jeg aldri til å bli om noen ting. Men jeg trenger ikke være 100% sikker for å bestemme meg.

[Smirnoff]

Da er det vel mer riktig å kalle deg agnostiker.

[kjetil02]

Nei. Agnostisismen er en overbevisning om at man aldri kan få viten om det transcendente. Den har jeg ikke. Jeg har ingen tro på noen gud jeg vet om, og jeg lever som om de gudene jeg har hørt om ikke finnes. Men jeg benekter ikke enhver utgave av enhver gud, på det enkle grunnlag at det finnes mange guder jeg aldri har hørt om og aldri kommer til å høre om.

 

Jeg passer dermed best inn under "ateist".

[Ingebrigt]

Det vil være like feil å kalle kjetil02 en agnostiker (ut fra hans uttalelser i denne tråden) som å kalle en ikke-fundamentalistisk religiøs agnostiker. IMNSHO

[noxon]

Jeg håper dere har endret syn på dette til dere selv får barn. Barn kommer til verden helt "tomme", og er åpne for hva du/dere putter i dem. Derfor har man et ansvar som foreldre nettopp å videreformidle hva som er rett og galt. Og enhver vil da naturligvis videreformidle det en selv har kommet til tro på - ikke bare religiøst sett, men også normer, leveregler, etikk, moral. Dette er naturlig, og bra for barnet.

 

Hva med å istedet for å fore de med bibelhistorier - vær et rasjonelt menneske og introduser de for alt? Hvorfor skal du absolute "lære" de hva som er rett og galt, og ikke la de gjøre opp sin egen mening om hva som er rett og galt? Tror du virkelig at uten religion så kan man ikke vite hva som er rett og galt? Er det sånn at du er en av de syke, syke menneskene som, uten trusselen om helvete, hadde gått rundt og drept og voldatt?

 

Jeg vokste heldigvis opp i et hjem hvor jeg ikke ble fortalt hva jeg skulle tro om noe. Jeg ble gitt veiledninger i forhold til å skaffe meg den informasjon selv. Og nå snakker jeg om litt mer avanserte ting enn "ikke slå, ikke bite, ikke sparke" Selvsagt kan man gi råd, og man kan fortelle hvorfor man ikke bør gjøre det slik, men det er tross alt et menneske man skal lære opp - og da er det viktig å lære de opp til å bli mennesker med rasjonell og selvstendig tanker og ikke en drone som følger en irrasjonell tro. Om mine barn, etter en grundig selvstendig vurdering finner ut at de vil tro på noe, så skal jeg selvsagt ikke stoppe dem fra det. Men jeg synes det er direkte skammelig at voksne mennesker bruker sin makt til å presse på barna sine religion som de ikke har noen forutsetning for å forstå eller bedømme rasjonelt. I mange tilfeller (eksempelvis jehovas vitner som ikke godtar blodoverføring) kan det være direkte livsfarlig.

[HilRam]

Jeg håper dere har endret syn på dette til dere selv får barn. Barn kommer til verden helt "tomme", og er åpne for hva du/dere putter i dem. Derfor har man et ansvar som foreldre nettopp å videreformidle hva som er rett og galt. Og enhver vil da naturligvis videreformidle det en selv har kommet til tro på - ikke bare religiøst sett, men også normer, leveregler, etikk, moral. Dette er naturlig, og bra for barnet.

 

Hva med å istedet for å fore de med bibelhistorier - vær et rasjonelt menneske og introduser de for alt? Hvorfor skal du absolute "lære" de hva som er rett og galt, og ikke la de gjøre opp sin egen mening om hva som er rett og galt? Tror du virkelig at uten religion så kan man ikke vite hva som er rett og galt? Er det sånn at du er en av de syke, syke menneskene som, uten trusselen om helvete, hadde gått rundt og drept og voldatt?

 

Jeg vokste heldigvis opp i et hjem hvor jeg ikke ble fortalt hva jeg skulle tro om noe. Jeg ble gitt veiledninger i forhold til å skaffe meg den informasjon selv. Og nå snakker jeg om litt mer avanserte ting enn "ikke slå, ikke bite, ikke sparke" Selvsagt kan man gi råd, og man kan fortelle hvorfor man ikke bør gjøre det slik, men det er tross alt et menneske man skal lære opp - og da er det viktig å lære de opp til å bli mennesker med rasjonell og selvstendig tanker og ikke en drone som følger en irrasjonell tro. Om mine barn, etter en grundig selvstendig vurdering finner ut at de vil tro på noe, så skal jeg selvsagt ikke stoppe dem fra det. Men jeg synes det er direkte skammelig at voksne mennesker bruker sin makt til å presse på barna sine religion som de ikke har noen forutsetning for å forstå eller bedømme rasjonelt. I mange tilfeller (eksempelvis jehovas vitner som ikke godtar blodoverføring) kan det være direkte livsfarlig.

8642622[/snapback]

Dustete fremstilling av det jeg sa. Og selvfølgelig har foreldrene dine videreformidlet sine holdniger og verdier til deg. Selv om jeg har vokst opp i et kristent hjem, ble jeg aldri truet med helvete, og det var aldri noe tema. Likevel lærte jeg om rett og galt. Og det har du også, uansett hva slags tro eller overbevisning foreldrene dine har. Det at "det var opp til deg å avgjøre" er en illusjon. Selvsagt har foreldrene dine lagt føringer for hvilken holdning du skal ha til ting, selv om noen er smarte nok til å la deg tro at du trekker alle konklusjoner selv. Din selvstendighet begynner ikke før du kommer i tenårene, og begynner den møysommelige, nødvendige prosessen med å løsrive deg.

 

De som tror at å høre bibelfortellinger er skadelig for barn har sannsynligvis aldri hørt en bibeltelling fortalt selv. De kristendomstimene jeg husker best er de fra 4. klasse på barneskolen da vi fikk lest bibelhistorier for oss. Alle syntes det var veldig spennende. Så var det selvsagt ingen som ble kristne av det.

 

Rart at religion har blitt så tabu, forresten. Det er visst den største ulykke et menneske kan komme ut for.

Endret 18. mai 2007 av HilRam

[noxon]

De aller aller fleste som blir religiøse blir det av arv eller tvang. De som er kristne blir det fordi foreldre eller nær slekt har, under deres oppvekts, vært særdeles aktive i sin opplæring. Så ja, det er jo strengt tatt skadelig å bli fortalt en bibelhistorie om den blir fortalt som om den er sann. Spesielt om det kommer fra foreldrene - foreldrene er tross alt de som skal fortelle sannheten. Det er svært få som krysser fra en religion til en annen (og når det som regel skjer er det innenfor samme hovedreligion, men en sidegrein (eksempelvis jehovas vitner, smiths venner osv). Dog er det mange som krysser fra å være religiøs til ikke-religiøs.

 

Det er enorm forskjell på å få lagt føringer, og å få fora bibelhistorier som sannhet. Om du ikke ser forskjellen på "du må ikke ta andres ting uten å spørre først" og "du skal ikke stjele fordi bibelen sier at det er galt"...

 

Når jeg var 9-10 år gammel leste jeg omtrent alt som fantes på biblioteket angående mytologier og legender. Jeg leste gresk mytologi, jeg leste norrøn, jeg leste bibelen og jeg leste generelle faktabøker. Jeg var rett og slett veldig interessert i dette - og det overnaturlige samtidig. Jeg leste så utrolig mye om det, og om vitenskap generelt, at jeg klarte å gjøre opp min egen mening lenge før det var forventet av meg. Samtidig satt jeg da der, og ble foret bibelfortellinger på barneskolen som om det skulle være sannhet (kristen lærer som var forferdelig ensporet - som faktisk begynte å gråte i timene om noen spurte kritiske spørsmål). Men, poenget mitt er, hadde ikke jeg fått den føringen om at jeg selv måtte lese og lære for å finne sannheten, så hadde nok livet mitt til nå vært ganske annerledes. Det er enorm forskjell på å bli fortalt at jeg må tenke selv, og å bli foret med en religion.

 

Jeg er også imot andre løgner overfor barnet - eksempelvis julenissen, tannfe, osv. Det er unødvendig. Det er direkte svik og bedrag overfor barna. Barna stoler på at foreldrene skal være de vise - og da er en slik løgn, når den avsløres, ganske så sårende. Jeg husker en venn av meg, når han fikk vite at julenissen ikke fantes, ikke snakka med foreldrene sine på en måned. Dog, han var jo 5 år, så det var jo traumatisk

[kjetil02]

Rart at religion har blitt så tabu, forresten. Det er visst den største ulykke et menneske kan komme ut for. 

8642806[/snapback]

 

Er det ikke et sunnhetstegn at det går an å diskutere det også?

[Red Frostraven]

Jeg blir rystet av et par av innleggene her. Man skal altså forby folk å bringe videre den tro og overbevisning de selv har til barna? Med mindre man har den riktige tro og overbevisning, selvsagt, som er ateisme.

 

Når man først har tatt bort religionsfriheten, så kan man jo også "befri" barna fra skadelige verdier som moral, forestillinger om rett og galt etc. slik at de får et "fordomsfritt" forhold til alt mellom himmel og jord. 

 

Jeg håper dere har endret syn på dette til dere selv får barn. Barn kommer til verden helt "tomme", og er åpne for hva du/dere putter i dem. Derfor har man et ansvar som foreldre nettopp å videreformidle hva som er rett og galt. Og enhver vil da naturligvis videreformidle det en selv har kommet til tro på - ikke bare religiøst sett, men også normer, leveregler, etikk, moral. Dette er naturlig, og bra for barnet.

 

Men dersom dere mener det er feil at foreldrene putter sine egne holdninger og verdier inn i barna, ihvertfall hvis de har feil tro, hvem skal da få gjøre det. Og opp til hvem skal det være å bestemme hva som er lov? Moder Stat?

 

Heldøgnsbarnehage med sosial programmering FTW! Synes jeg hører et ekko av Djupedal her: Foreldrene er ikke de som er mest egnet til å ta seg av barna.

8639830[/snapback]

 

Alvorlig talt?!

Den rette troen -- ateisme?!

Hvordan kan du kalle det en tro når man ikke vet at man er en ateist før man blir fortalt definisjonen?!

Man er en ateist når man ikke tror på en gud; som kan være når man ikke har hørt om guder og når man ikke har funnet opp en selv.

 

Etikkmessig vil barna mine bli lært opp med humanistiske og demokratiske verdier.

Pluss viten om menneskets begrensninger og hvordan demokratiet kan misbrukes.

 

Som ateist vil ikke barna mine bli lært opp til *NOEN* tro; de får velge selv hva de tror på og hva de vil *lære* om.

De skal få vite om Jesus, Muhammed, Brahman, Odin, Zeus, Belsebub, Satan, Mithra og Horus-Re.

 

Jeg synes det er en skremmende tanke å velge hva barna mine skal tro -- jeg vil bare at barna mine skal *vite* mest mulig.

 

Vi vet at høy utdannelse og gode logiske kunnskaper (som i motsetning til mye kunnskaper alene; da mange idioter kan hvert ord i koranen på rams uten å være logisk anlagt) presser mennesker mot ateisme.

 

Så jeg håper å se barna mine som ateister når de er i stand til å ta valget selv, en gang når de er ferdig med all skolegang.

 

Jeg trekker da ikke religion nedenfor øynene hans/hennes når de får velge selv om de skal konfirmere seg eller ikke?

8638867[/snapback]

 

Hvordan kan du påstå at de får velge selv, når de fleste kristne konfirmerer seg i kirken -- og når de færreste skifter religion i løpet av sitt liv, samtidig som de fleste i verden *ikke* er kristne?

Er det ikke paradoksalt at du sier at de har valget -- når det knapt nok er noen i verden som velger noe annet?

Er det ikke paradoksalt at du sier at de har valget -- når de færreste blir lært helt likt opp i og lærer like mye om alle religioner, og blir skjermet for foreldrenes meninger -- slik at de kan velge helt selv?

 

Barna får aldri velge: De kristne planter et kristen verdensbilde i barnas hoder.

De prøvde å gjøre det samme med meg; Jeg ble lært opp til å tro på gud.

En stund hadde jeg et religiøst verdensbilde -- heldigvis brast illusjonen i møtet med virkeligheten.

 

Det virker som om de kristne oppdrar barna sine til å tro, helt ukritisk.

Og at barn tror helt ukritisk, og fortsetter å tro så lenge trossamfunnet ikke blir oppløst og diskreditert.

8639003[/snapback]

 

Altså du er jo et helt ukritisk menneske når du ikke klarer å forstå at selv om man lærer barna et kristent livssyn, at man ikke kan lære de å bli kritiske og oppegående mennesker! Du kommer med dine påstander som om det er den absolutte sannhet! Men det er rett og slett ditt syn på livet og verden! Ditt ateistiske livssyn! Få inn i hodet ditt at andre folk tror på noe annet, og ser verden annerledes enn deg. At folk ikke aksepterer andres tro er vel den mest kjente årsaken til massemord å krig her i verden, ikke si at du er noe bedre enn de mange religiøse fundamentalistene her i verden!

8640490[/snapback]

 

MIN absolutt sannhet?!

Way to go!

 

Du svarer ikke det jeg vil at du skal svare på:

 

Hvordan kan du påstå at barna selv kan velge når du lærer dem opp til å tro på det du tror på fra fødselen av -- tatt i betraktning at de færreste skifter religiøs tro i voksen alder?!

 

Dessuten dette litt morsomt:

Altså du er jo et helt ukritisk menneske når du ikke klarer å forstå at selv om man lærer barna et kristent livssyn, at man ikke kan lære de å bli kritiske og oppegående mennesker!

Så... Først lærer man dem opp til å tro at en obskur allmektig og god skaper med all makt på jorden og i dimensjon X som har drept hundretusener av barn overvåker hele verden og at dommedag er rett rundt hjørnet, samtidig som at gud kan vekke de døde til live og få ting til å brenne med et ord, og at Guds sønn fløy opp i himmelen og at alle ikke-troende kommer til ildsjøen...

 

*Så* lærerer man dem opp til at de døde aldri kommer til live, at ting ikke tar fyr av seg selv, at bønn ikke hjelper, at gud aldri viser seg, at gud ikke dreper folk lengre og at selv om gud overvåker så må man være forsiktig, siden gud ikke tar seg tid til å hjelpe barna?!

 

Jeg forteller barna mine sannheter.

Det gjøres ved å si at man aldri kan være helt sikker. Alt er relativt.

Evolusjonsteorien er sansynlig, men før vi kommer til den er det en rekke med bio-kjemi som står først.

Jeg vil tross alt ikke fortelle om ting jeg selv ikke forstår, og spesielt ikke ting som barna ikke har grunnlag til å forstå.

 

Se på religion i dag.

Går vi ut i fra vitenskapen, så er det mindre enn 10% sjanse for at en gud eksisterer (god of the gaps).

Går vi ut fra størrelsen på religionene, så er det 33% sjanse for at de kristne har rett -- forutsatt at det finnes en gudommelig entitet; for ordens skyld la oss ingå et kompromiss og si at det er 50 / 50 for at det finnes en hvilkensomhelst gud.

 

Da er man nede i 15% sjanse -- da det ikke finnes fnugg av beviser eller rester av beviser for en eksisterende allmektig gud.

 

Det er rimelig å anta at man ved å presentere kristendommen som sannhet er en løgner, uansett hvordan man vrir og vender på det -- og det er aldri mer enn 33% sjanse for at man forteller sannheten, dersom det finnes en gud.

 

Livssynet mitt er for øvrig ikke ateistisk; jeg har et humanistisk livssyn og tror at det ikke finnes noen større mening med livet enn å elske, få barn og gjøre det som er best for arten min.

 

Jeg kommer til å lære barna mine opp i alt som heter mytologi.

Samtidig som jeg lærer dem opp i vitenskaplige teorier, kritisk tenkning og den vitenskapelige metode.

 

De må selv bestemme om de skal tro på noe, men de skal jammen santen få *muligheten* til å tro på Tor, Odin og Loke -- eller Zeus og Afrodite.

Endret 19. mai 2007 av Andre1983

[Latskap]

MIN absolutt sannhet?!

Way to go!

 

Du svarer ikke det jeg vil at du skal svare på:

 

Hvordan kan du påstå at barna selv kan velge når du lærer dem opp til å tro på det du tror på fra fødselen av -- tatt i betraktning at de færreste skifter religiøs tro i voksen alder?!

 

Les det jeg skriver, jeg har aldri sagt at det var din absolutte sannhet.

 

Det du sier er at man like godt kan drite i å lære barna dine noe som helst. Når folk ikke bytter tro når de er voksne, er det kanskje fordi de faktisk har funnet troen som passer for dem?

 

 

Går vi ut i fra vitenskapen, så er det mindre enn 10% sjanse for at en gud eksisterer (god of the gaps).

Går vi ut fra størrelsen på religionene, så er det 33% sjanse for at de kristne har rett -- forutsatt at det finnes en gudommelig entitet; for ordens skyld la oss ingå et kompromiss og si at det er 50 / 50 for at det finnes en hvilkensomhelst gud.

 

Da er man nede i 15% sjanse -- da det ikke finnes fnugg av beviser eller rester av beviser for en eksisterende allmektig gud.

 

Det er rimelig å anta at man ved å presentere kristendommen som sannhet er en løgner, uansett hvordan man vrir og vender på det -- og det er aldri mer enn 33% sjanse for at man forteller sannheten, dersom det finnes en gud.

 

Haha, når ble du forsker?

 

Og hvor har du funnet ut at det er mindre enn 10% for at det finnes en Gud? Og hvem har funnet det ut? Var det deg? I et øyenblikks åpenbaring av tall mens du skrev dette innlegget? eller har du seriøse kilder som støtter dine påstander ?

[Red Frostraven]

Troen som passer for dem...

 

Hah!

Så...

 

Troen som passer for de med muslimske foreldre er islam, og for de fleste med kristne foreldre er kristendommen?

 

Er det ikke litt påfallende at det de er opplært til å tro på i de fleste tilfeller er akkurat det som passer?

 

Er det ikke litt påfallende at det som passer for hvert individ tilsynelatende er geografisk avgrenset og bestemt i størst grad av geografi, kultur og arv heller enn fritt valg?

 

Drite å lære barna sine opp i noe?!

 

Selvfølgelig prenterer jeg alt jeg har lært av vitenskapelige teorier, og lærer barna mine opp til å følge logikk, og revurdere alt som blir motbevist vitenskapelig.

(Noe som først og fremst krever at det finnes beviser *for* det. Bare bevis kan bli motbevist. Å motbevise en religion er håpløst, da man ikke har noe å motbevise.)

At kristendommen er en umulighet er en konklusjon barna mine må gjøre selv, basert på logikk og kunnskap -- og ikke noe jeg kommer til å fortelle dem.

Kanskje de ser noe som ikke jeg ser, tross alt?

 

Jeg kan vise barna mine naturlig seleksjon, mutasjon, genetikk, arv, fysikk, matematikk og geologi...

Jeg kan vise dem komplette fossil-rekker som viser elefantens utvikling.

 

Alt stemmer, og alt er ting som kan gjøres av alle uten at *to* individer får forskjellige resultater gitt at de følger samme prosedyre.

 

Det som viser seg å være feil, det er feil.

Da går man videre, og aksepterer den nye teorien eller prøver å motbevise den vitenskapelig (gjennom eksperimenter og observasjoner, ikke ord) dersom man er fagkyndig.

 

Alt annet de lærer skal de vite at er skrevet med menneskers tanker som blekk, som er fylt på vinnerens penn og skrevet på kongenes papir.

 

-Noe som er grunnpillaren i historie: Man må huske på at *alt* er tolket av noen, og at to mennesker kan skrive to totalt forskjellige versjoner av en og samme hendelse.

Selv de grundigste historikere farger faget og historien med sine egne meninger.

 

-Lover kommer og går.

 

-Demokratiet er ett av mange forskjellige styresett, og det vil sansynligvis aldri være det optimale styresettet dersom målet er å få rasen vår til å overleve i uendeligheten-- selv om det er det beste vi får til i dag.

 

-Alt vi har av teknologi kan forbedres, og det finnes forbedringspotensiale i alt.

 

-Moral er relativt,og er prisgitt tilgjengeligheten mennesker har av ressurser.

 

/\/\/\/\/\/\/\/\/\/\

 

10% var et tall jeg trakk ut av løse lufta.

Det finnes ikke noen vitenskapelige beviser til å trekke religion opp på 10% nivå engang.

 

Kom med et bevis så skal jeg gjerne kreditere deg noen bonuspoeng.

 

Det er fordi religioner oftest er fullstendig uvitenskapelige -- og baserer seg på å fylle inn huller i vitenskapen med obskure profesier eller tekster heller enn å *bevise* noe vitenskapelig.

 

De hullene får 10 gratisprosent fra min side.

Ikke fordi de er beviselig, men fordi jeg begynner å savne kristenfolk på forumene jeg vanker på.

 

Senere gir jeg deg 40 ekstraprosent bare for å holde kristendommen som sannhet med vitenskapen i regnestykket på over 10%.

(Det finnes ikke fnugg av vitenskapelige beviser for gudommelige entiteter, husker du...)

 

Jeg er ingen vitenskapsmann, men jeg vet hvordan evolusjonsteorien er en del av biokjemien da jeg har tatt biokjemi, og hvordan jorden er mange milliarder år gammel da jeg har tatt kurs i geografi, geologi og landformasjoner.

Jeg vet også at man har brukt den vitenskapelige metode for å komme fram til alt jeg har lært; noe som betyr at det stemmer -- enten det er en del av en større helhet eller hele helheten.

Jeg har *sett* framprovosert evolusjon, jeg har sett arv og mutasjon.

(Jeg har sett kreftsvulster som ikke var arvelige, jeg har sett planter som utvelges gjennom tøffe klimatiske simulasjoner som får "barn" som tåler påkjenningene bedre enn de fleste planter av samme art, og jeg har sett hvordan dominante genetiske trekk påvises gjennom DNA-analyser og hvordan dominante egenskaper arves gjennom generasjoner. Brune øyne etc.)

 

Jeg studerer kognitiv vitenskap; læren om hvordan man tenker og hvordan man kan lage ting som tar egne valg.

Endret 19. mai 2007 av Andre1983

[AT1S]

Selv er jeg katolikk, men min personlige mening, er at barnet selv skal få velge sin religion når det blir eldre. Man har sjangsen til dåp helt til man dør.

[Red Frostraven]

Snip

8653158[/snapback]

 

Hvordan vil du sikre du at barnet skal få velge selv?

 

Den eneste måten er å opplyse barnet helt nøytralt om alle religioner, og like mye om alle religioner -- samtidig som at alle voksne holder sin egen tro hemmelig.

 

Først da kan man være sikker på at barnet får velge selv.

Vi vet helt sikkert at de absolutt fleste barn oppdradt av muslimer dør som muslimer.

Det samme er gjeldende for kristendom, jødedom, hinduisme, buddhisme, teistisk satanisme.

 

Videre blir barn av hinduister som blir adoptert av kristne kristne, såfremt de blir adoptert i ung nok alder.

Det samme gjelder i alle tenkelige kryss-religiøse adopsjoner.

Endret 20. mai 2007 av Andre1983

[AT1S]

Snip

8653158[/snapback]

 

Hvordan vil du sikre du at barnet skal få velge selv?

 

Den eneste måten er å opplyse barnet helt nøytralt om alle religioner, og like mye om alle religioner -- samtidig som at alle voksne holder sin egen tro hemmelig.

 

Først da kan man være sikker på at barnet får velge selv.

Vi vet helt sikkert at de absolutt fleste barn oppdradt av muslimer dør som muslimer.

Det samme er gjeldende for kristendom, jødedom, hinduisme, buddhisme, teistisk satanisme.

 

Videre blir barn av hinduister som blir adoptert av kristne kristne, såfremt de blir adoptert i ung nok alder.

Det samme gjelder i alle tenkelige kryss-religiøse adopsjoner.

8653589[/snapback]

 

Ja, det er jo det man må gjøre da. La barnet velge selv, finne ut hva det selv tror på, uansett foreldrenes tro.