Lut lei sure kunder

[theoriginalAidskake]

Har blitt mer bevisst på å være en grei kunde etter at jeg begynte å jobbe i butikk selv Det syns jeg er greit, f. eks at jeg pakker raskere og er klar med penger og slikt.

8658007[/snapback]

Det har jeg også! Funnet ut at dersom smiler man og er blid mot kassadamene, er det så mye bedre for de å gjøre jobben sin.

 

Det er da du skal be henne dra til helvette!

8662446[/snapback]

Pft. Selvom folk er grinete trenger man ikke vært 5 ganger verre tilbake. Tror ikke sjefen min hadde likt om jeg hadde slengt en sånn kommentar tilbake heller.

[Bruker-93156]

Har blitt mer bevisst på å være en grei kunde etter at jeg begynte å jobbe i butikk selv Det syns jeg er greit, f. eks at jeg pakker raskere og er klar med penger og slikt.

8658007[/snapback]

Det har jeg også! Funnet ut at dersom smiler man og er blid mot kassadamene, er det så mye bedre for de å gjøre jobben sin.

 

Det er da du skal be henne dra til helvette!

8662446[/snapback]

Pft. Selvom folk er grinete trenger man ikke vært 5 ganger verre tilbake. Tror ikke sjefen min hadde likt om jeg hadde slengt en sånn kommentar tilbake heller.

8662480[/snapback]

 

Nei ikke min sjef heller...

[Alastor]

Neinei, ikke be noen dra til helvete.

 

Du bare gliser EKSTRA mye og sier "ha en nyyydelig dag, da ".

 

Tro meg, kunden får dårlig samvittighet etterpå, du føler deg bedre, og de andre kundene rundt deg synes du er veldig flink.

[Snublefot]

Når du har jobbet en stund så lærer du deg triksene. Du lærer deg fort hvordan man skal takle ulike folk og hvordan man skal vri det til at det er dem som ser dum ut. Bli sint osv pleier sjelden å funke i hvertfall. Da har man liksom tapt. Seff er det i noen ekstrem situasjoner du bare må bli sint også, men prøver å unngå det. Går den kunden ut som en tapende mann/kvinne og regelrett føler seg litt dum så har jeg vunnet den kampen. Kjipe er jo at du må bruke de triksene så ofte. Dessuten er det veldig lett å ta seg nær av mye sånt, når man er ny.

[Bruktbilen]

Deilig, var på Rema i dag og handle noe, jenta i kassa var forkjølet og hostet svært mye og orket ikke hilse eller noe Det er da man burde bare bli hjemme...

[:utakt]

Mitt bidrag: fire år i div. dagligvarebutikker.

 

Først, ja, det finnes idioter. Det finnes mange av dem. Du har de som tror en kasse er en minibank og blir sinna fordi de ikke kan ta ut tusen kroner i små sedler. Du har de som klager på priser. "Denne er tre kroner billigere på xxx". Du har de som gir deg skylda for ting du ikke kan noe for, f.eks. at melkeleveransen er sen en dag. "Jeg MÅ jo ha lettmelk!"

 

Så har du jo de som ikke skjønner konseptet med automatkjøp (røyk, barberblader, kontantkort). Eller de som prøver å pante flasker kjøpt i Sverige. For ikke å snakke om hu som virkelig ga meg inn for å ikke ha et bestemt tilbud. Kundeavisen med det gode tilbudet var sendt ut av en annen butikkjede... Eller damen som anklaget meg for tyveri, da hun påsto jeg hadde tatt imot en større pengeseddel enn hva som faktisk var tilfelle.

 

Det er evig mange historier. Det er enda flere mennesker som ikke sto først i køen da sosial intelligens ble delt ut. Men, gjett hva? Uansett hvor håpløst dette høres ut, jeg liker jobben, jeg! Nesten så jeg blir irritert på folk som snakker stygt om "kassa på Rimi", det er noen av oss som faktisk prøver.

 

En eldre fyr, tydeligvis slagpasient eller noe sånt, kom innom butikken og trengte hjelp til å finne favorittpålegget sitt. Han husket ikke hva det het, men det hadde søt smak. Slaget hadde rammet taleevnen hans, så jeg forsto nesten ikke hva han sa. Vi gikk rundt i butikken i 20-30 minutter og endevendte alle mulige og umulige former for pålegg. Sikkert noen her som tenker "herregud", men det smilet jeg fikk av han da vi endelig fant hva han var ute etter, det var mer verdt enn lønninga for den dagen. Gubben ble jo helt blank i øya.. Hvis noen lurte, han var på jakt etter sukker.

 

Eller en annen kar som trengte hjelp til å finne en bestemt type pølse. Jeg rusler opp til pølsedisken sammen med han, jeg konstaterer at der nevnte pølse skal ligge er det et gapende hull, og ber han vente litt mens jeg kikker på lageret. Jogger inn på lageret, leter gjennom det som er, men må gå ut med tomme hender. "Vi er nok dessverre utsolgt" sier jeg, "beklager det!". Jeg ble litt paff da han bare smiler og sier "den der kom fra hjertet, det hørte jeg! Jeg kommer tilbake om noen dager, jeg".

 

Jeg har lett fram aviser fra forrige uke. Jeg har hjulpet folk bort til drosjer. Jeg har båret fire bæreposer ut av butikken og bort til biler som har stått parkert en halvtimes gange unna.

 

Og der har du motivasjonen for å jobbe i butikk. At folk blir så glade for (egentlig) så lite. Jeg syns det er koselig å hjelpe folk jeg, og tar det som et lite personlig nederlag hvis jeg må sende dem ut døra med uforrettet sak.

 

Bare husk å si "hei" tilbake når jeg hilser på deg i kassa.

Endret 21. mai 2007 av JLa

[Ama-gi]

Se der ja! Hvis jeg noen gang starter en stor kjede, har du lyst til å jobbe for meg JLa? Hvis alle norske ansatte hadde vært slik skal jeg love dere at problemet med sure kunder hadde blitt sterkt redusert også!

[theoriginalAidskake]

8664404[/snapback]

Det der ble jeg glad av å lese.

 

Har man sånne jobber må man like mennesker. Jeg liker mennesker, selvom jeg blir litt lei noen av de i blant. Men ting blir så koselig som man gjør det til. Det er ofte jeg spør menn på 45+ om legitimasjon når de skal kjøpe røyk. Kun fordi de smiler litt ekstra.

[Bruker-93156]

Jeg måkka fram en tilhenger i 15- en gang med spade uten hansker. Tok meg sikker 3 kvarter, men jeg kunne ikke la den gamle dama på 60 år gjøre det...

 

 

Da var jeg varm inni meg, men fy fader hvor kald hendene var.

[Roiku]

Mitt bidrag: fire år i div. dagligvarebutikker.

 

 

Kunne oppgitt samme remsa etter mine to år i Statoil. Det er en herlig følelse å hjelpe folk som egentlig ikke forventer mer enn et enkelt svar De veier opp mot drittsekkene som ikke vet bedre. Én takknemlig og hyggelig kunde kan redde en dag med 20 drittsekker. Så si HEI folkens.

[dreamweaver]

JLa: For et fint innlegg. Jeg ble glad av å lese det

 

Jeg er enig med deg på mange punkter. For tiden jobber jeg selv i en skobutikk, og man opplever jo daglig sure kunder som kun bryr seg om akkurat seg selv og hva de vil ha. Dette påvirker jo ganske naturlig humøret til den personen som må ta imot alt dette iløpet av en dag. Men samtidig så blir jobben det du gjør den til. Hvis du først er veldig hyggelig og hjelpsom mot kunder, er det helt utrolig hva du kan få tilbake. Som JLa nevner, det er nesten bedre enn lønna, å få en slik ros !

[goggys]

Har egentlig ikke så stor erfaring med kundebehandlere utenom dem i kassen, for jeg sjekker alltid opp hva jeg skl ha på forhånd slik at jeg slipper å stå å surre i butikken. Men det som virkelig irriterer meg er kassepersonale som sier hei og hilser på de foran meg i køen, men som ikke en gang gidder å åpne øynene å se på meg en gang. Dette har heller ingenting med at jeg er frekk osv. men bare med manglende respekt fra kassepersonalet imo. Derfor har jeg slutet å hilse på kassepersonale utenom hvis de hilser først, og det er heller sjelden.

[Pricks]

Men det som virkelig irriterer meg er kassepersonale som sier hei og hilser på de foran meg i køen, men som ikke en gang gidder å åpne øynene å se på meg en gang.

Hvorfor gjør de dette da?

[Notatblokk]

Det er da du skal be henne dra til helvette! Jeg smiler og slikt når jeg hilser på kundene, men jeg står ikke å gliser ned mot varene når jeg pakker de ned i posen FOR kunden.

8662446[/snapback]

 

Er du sprø? Det er det siste du skal si i en sånn sitasjon. Jeg så på kunden som kom bak hun sure gamle, og hun så jo helt sjokkert ut. Nei, kundebehandling, det er viktig når man jobber med kunder

[JimL]

Hoho, hadde akkurat ei innom som gikk i taket fordi "vi sender henne sånne jævla bokklubbpakker helet tida!". Endte opp med at hun sto og slapp ut litt damp selv, og fikk roet seg såpass at hun klarte å få spurt om hvorfor vi ikke bare slutta å sende sånne. Det er klart det er enkelt å tro at bokklubben og posten norge er samme bedrift..

[Pricks]

Som kunde kan jeg si at noe av det verste jeg vet er kunder som står foran meg i køen og er sure og skal krangle på alt. Hadde en butikkansatt bjeffet tilbake hadde jeg vært den første til å forsvare vedkommende

 

LOL@JimL forresten.

[Bruker-88036]

.........................................

Endret 26. mai 2007 av pybalto

[Alastor]

Jeg er rimelig uenig med deg pybalto.

 

Finnes langt bedre måter å takle en sur kunde som kjefter - de fleste tenker ikke med seg selv at de kjefter, men at de forteller hva de synes er galt.

[Bruker-88036]

................................................

Endret 26. mai 2007 av pybalto

[Gaidaros]

Ok. Nå har vi altså i 99 poster diskutert hvor jævlig det er med sure kunder og hvor lite intelligente de er når de kjefter og smeller, hva vi kan gjøre med dem og eventuelt ikke gjøre med dem. Hvordan vi kan ta igjen, både direkte, indirekte, på utspekulert vis og ganske så frontalt. Hvor teite de er og hvor inderlig dumt det er at denne typen kunder i det hele tatt kommer innom forretningen. Hvorfor kan de ikke heller gå til konkurrenten?

 

Er det noen som i det hele tatt har tatt seg bryet med å skrelle vekk kundens misnøye, sette seg inn i hans sted og virkelig høre etter hva hans budskap er? Kanskje han har en grunn til å være misfornøyd, men det hele kommer galt ut i forsøket hans på å få frem beskjeden sin. Kanskje han er vant til at søvnige/udugelige/ukyndige tyggegummityggende ekspeditører ikke reagerer med annet enn mutt misnøye og uvitenhet. Tross alt er ekspeditøren butikkens ansikt utad og det er den første fronten som kunden møter. Det er naturlig å henvende seg til første instans. Hvis ekspeditøren ikke er den rette å henvende seg til, så er det ekspeditørens oppgave å enten henvende kunden videre, eller å videreformidle beskjeden. Jeg er ganske sikker på at dersom en tråd med tittelen: "Lut lei sure, uvitende ekspeditører" hadde blitt opprettet så hadde det kansje kommet akkurat likedane reaksjoner mot ekspeditørene. Poenget er altså å sette seg inn i andre menneskers sted å forsøke å forstå dem med velvilje.