Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

nå orker jeg ikke mer! (selvmord)


Gjest Gjest_gjest_*

Anbefalte innlegg

Man kan ikke ta en fattet avgjørelse med så mye følelser. Mest sannsynlig vil de negative følelsene snu. Vedkommende virker jo som en fornuftig og normal person ellers, og burde ha gode forutsetninger for å kunne komme seg ut av den suicidale tilstanden og leve et normalt og lykkelig liv. Så å ta selvmord når man bare er 15 år, når man trolig har masse av gode tider fremfor seg kan neppe kalles en fattet avgjørelse, uansett om det føles som det riktige akkurat nå. Om noen måneder eller år kan det jo hende at ting har snudd seg helt.

Endret av geir_er_1337
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det som skjer når man forteller om selv"mord"splaner til helsesøster, "anonyme" hjelpetelefoner o.a. såkalte profesjonelle, er at man ender opp som tvangsinnlagt i ca. en uke på et mentalsykehus (noen ganger litt lenger, om de har litt bedre plass enn normalt) før man slipper ut med en resept på antidepressiva som eneste oppfølging. Om det er det du vil, og om du har litt over ei uke og mye energi å sløse bort, så for all del si fra til de "profesjonelle".

 

Det er blitt sagt at alle mennesker har rett til å leve, men har man plikt til det? Det snakkes om fri vilje, men hvordan er det "sykt" å ikke ville leve? Kan man ikke velge slikt selv?

 

Det jeg anbefaler, er å tenke nøye gjennom hva du vil, og dermed ta en fattet avgjørelse.

9056956[/snapback]

 

Hvis man forteller noen profesjonelle e.l. at man skal ta livet sitt, så vet man at man havner under oppsyn! Grunnen til det er at følelser forandrer seg! Hadde det vært slik at hvis man først ble suicidal så var man dødsdømt, så hadde ikke denne løsningen eksistert! IKKE undervurder den hjelpen som psykiatrien gir! Undervurder heller enkelte menneskers evne og vilje til å bruke den!

 

For å si det rett ut: Hvis man bruker tiden på en institusjon til kun å knaske piller, ligge under dyna og ikke jobbe med problemet (selv om man er omgitt av fagfolk som kan hjelpe), så vil du havne tilbake NØYAKTIG der man var før man ble lagt inn! Bruker man derimot tiden til å jobbe med seg selv, ta i mot hjelpen og bruke den situasjonen man er i til å komme seg videre til en rehabiliteringsavdeling, så vil man kunne jobbe seg ut av situasjonen. Flere har klart å komme seg på beina, enn de "sjebnene" du nevner! Det er ikke "sykt" å ikke ville leve, men er man frisk, så vil man som regel ikke dø! M.a.o. så går det ann å få behandling og å jobbe seg ut av ting og få livsgnisten tilbake, men det krever noe av personen! Selvfølgelig er det en grense for hvor mye et menneske tåler, men å sitte å klage på hjelpeapparatet uten å bruke det til å prøve å jobbe seg ut av problemene, blir bare helt på trynet! Likeså, blir det helt feil å forkaste livet og kun se fremtiden for problemer, når man ikke har løftet en finger for å endre på sin tilværelse eller å styre livet i en retning som er mer positiv!

 

Man har ikke en plikt til å leve, men man har et ansvar ovenfor seg selv og de rundt! Livet dreier seg ikke bare om ens eget ve og vel! Selv om de etterlattes sorg og smerte ikke angår en person som er død, så angår det en person som er i live, før man tar valget om å ta sitt liv! Velger man å ignorere det og ta sitt eget liv, så tar man null ansvar for sin egen rolle i det man etterlater. Er det egoistisk? Er det feil? Ikke vet jeg! Er det ansvarfraskrivelse? I aller høyeste grad!

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Gjest Dolloxmollox;)

Nå har jeg og bestemt meg for å ta selvmord. satt opp 2 august 2007.

Har ikke noen metode i tankene ennå men blir vel den vanlige gamle metoden med enten henging eller for mye tabletter blannet med alkohol.

Har mange grunner men den største må vell ver at eg bare vil... vett d høres rart og dumt ud for mange folk men tenk dåkke om.... livet er bare en jævla irreteranes ting(ja kjærlighet), har nettop fått meg dama men vett at d ikkje e lenge t før hu seie "det e slutt".

dei andre grunnane e at eg e en tosk å har ingen framtid i følge far min og meg sjøl:P

har bare fått 1 og 2 i karakter som regel å d e ikkje akkuratt någe å skøyta av:S

eg har ingen så helst peiling på ka eg vil jobba me eller gjer me livet mitt å eg har i d sista året fått selvmord på hjernen som den eineste utvei.

e jo ingen egoistist ting med selvmord når du faktisk bare vil?? vis någen har lyst på en is så kjøbe dei jo en sant??

eg har lyst å ta selvmord å då gjer eg d.

 

Takk for meg å snakkest :cool:

Lenke til kommentar
Gjest Gjest_Usikker_*
Du minner meg om han i denne teksten: http://www.daria.no/skole/?tekst=6972

 

Bare går å venter på at livet skal slutte.. Men, få deg noe hjelp. Du er sikkert lei av alt folk sier det til deg, men har du prøvd?

9123617[/snapback]

Jeg har det akkurat som han i den teksten. Det med sovepiller var en god idè. Ser ikke vitsen med å leve lenger, føler heller ingenting. Var som om jeg skulle skrivd det selv.

Lenke til kommentar

Hvorfor sette 2. august 2007 som en dato? Det er rett og slett patetisk. Kan du ikke bare hoppe idag?

 

Har selv hatt det. Og var sammen med ei som hadde det da jeg var innlagt nylig. Hadde så innmari lyst til å denge dritten av henne. Da hun gikk rundt å tenkte hele tiden på å ta selvmord. Selv om hun hadde to nieser. Det var veldig egoistisk å tenke slik. Det gjelder også deg! Er alltid noen som bryr seg om en. Og har vi det vanskelig, er det hjelp å få.

 

Vil anbefale deg å søke rehabilitering. Fekjær i Hedalen er en flott plass å starte. Kan virke som ingenmannsland, men vil nok ta nytte av tiden inne.

 

Jeg kan virke veldig useriøs og hard. Men har selv opplevd dette, og jeg kom igjennom det. Og det er håp for alle...

Lenke til kommentar

Tenk fremover, personlig hater jeg skolen, er dette livet liksom?

Nei, livet starter om noen år, da uten skole, jeg kan gjøre hva jeg vil!

 

Har veldig lyst til å reise til usa f.eks. bo langt ute i hutta heita på en gård f.eks. der du kan nyte livet, finne deg selv bli et nytt mennske, lade batteriene. :roll:

 

Husk at selvom du selv kanskje ikke er redd for og avslutte livet så har du foreldre som bryr sg om deg.

Lenke til kommentar
Nå har jeg og bestemt meg for å ta selvmord. satt opp 2 august 2007.

Har ikke noen metode i tankene ennå men blir vel den vanlige gamle metoden med enten henging eller for mye tabletter blannet med alkohol.

Har mange grunner men den største må vell ver at eg bare vil... vett d høres rart og dumt ud for mange folk men tenk dåkke om.... livet er bare en jævla irreteranes ting(ja kjærlighet), har nettop fått meg dama men vett at d ikkje e lenge t før hu seie "det e slutt".

dei andre grunnane e at eg e en tosk å har ingen framtid i følge far min og meg sjøl:P

har bare fått 1 og 2 i karakter som regel å d e ikkje akkuratt någe å skøyta av:S

eg har ingen så helst peiling på ka eg vil jobba me eller gjer me livet mitt å eg har i d sista året fått selvmord på hjernen som den eineste utvei.

e jo ingen egoistist ting med selvmord når du faktisk bare vil?? vis någen har lyst på en is så kjøbe dei jo en sant??

eg har lyst å ta selvmord å då gjer eg d.

 

Takk for meg å snakkest :cool:

9123592[/snapback]

 

Hmmm... Skjønner ikke at jeg gidder å respondere, i og med at disse innleggene ofte ender i ingenting, bortsett fra at andre skal argumentere for hvorfor enkelte skal ta vare på livet sitt og de som står dem nærmest... Det vises også sjelden en eneste omtanke eller tegn til empati for andre heller og har ikke samvittigheten/overlevelsesinstinktet stoppet noen før nå, så kommer neppe noen innlegg på et forum til å endre noe heller...

 

Hvis du virkelig vil dette, så er det helt og holdent ditt valg, men en ting skal du vite: Hvis det ikke finnes en eneste celle i kroppen din som ikke kun velter seg i selvmedlidenhet, så kan jeg forstå at du lar være å tenke på et par ting og siden du ikke viser tegn til det i innlegget ditt, så føler jeg for å opplyse deg litt:

 

1) Hvis du innvolverer deg med en dame, for så å ta livet av deg kort tid etterpå, så har du definitivt ramlet så langt oppi din egen lille verden, at du helt har mistet evnen til å tenke på noen andre enn deg selv! Prøv å ha det litt i bakhodet at andre faktisk velger å kjempe seg gjennom livet, mens du velger å kapitulere! Hvorfor skal du, som ynker deg over hvor hardt livet er, faktisk gjøre flere andre personers liv til et mareritt, p.g.a. at du ikke tåler livets motgang selv? Hva om den nye dama di tenker slik som deg? Hva om du gjør livet hennes like lite levelig etter at du tar livet ditt, kort tid etter at dere har blitt et par? Har dette streifet tankene dine? Ringer det ikke en bjelle i hodet ditt? Klarer du ikke, ved å kjenne på din egen motgang, hvor urettferdig og uhyre egoistisk det er, at hun skal lide på grunn av at du velger å ikke følge opp det du har startet? Skal hun, p.g.a. deg, sitte igjen med akkurat samme dritten du selv ikke takler?

 

2) Tror du du er alene om å ikke vite hva du skal "bli når du blir stor"? De færreste vet det! Jeg er snart 30 og har overhodet ikke bestemt meg for å gjøre en ting hele livet. Jeg tar det som det kommer! Livet byr på muligheter og kommer til å ta deg plasser du ikke ante var mulig, men ingen kommer til å bære deg rundt! Du er nødt til å ta valgene og ansvaret selv!

 

3)D sista året fått selvmord på hjernen som den eineste utvei.

e jo ingen egoistist ting med selvmord når du faktisk bare vil?? vis någen har lyst på en is så kjøbe dei jo en sant?? eg har lyst å ta selvmord å då gjer eg d.

 

Det at du har fått det på hjernen, betyr ikke at det er realiteten! Karakterer kan forbedres og selvtilliten kan bygges opp! Du har til og med fått deg en partner! Betyr ikke det noe annet for deg enn nok et påskudd for at det enda mer synd i deg, i og med at "hun kommer til å forlate deg" uansett? Hvis du tenker like lite på henne fremover som du viser i ditt innlegg og bruker like mye tid på å tenke på deg selv og dine problemer, så ja, hun kommer til å forlate deg! Får du derimot hodet ut av ræva og begynner å vie henne dine tanker og din oppmerksomhet, så kan du faktisk få en partner som blir veldig glad i deg og som støtter deg igjennom de mest utrolige ting! Du høster det du sår, selv om du også er, i likhet med alle andre, i fare for å få hjertet ditt knust når du ofrer noe av deg selv! Der stiller du likt med alle andre!

 

Det å få lyst på en is og deretter kjøpe en, er vel ikke helt det samme som å ønske å dø, for så å ta livet sitt! Det å kjøpe seg en is er en bagatell uten alvorlige følger, mens det å ta livet sitt etterlater enorme, alvorlige ringvirkninger! Juster på eksemplet ditt og si heller følgende:

 

Hvis noen har lyst på en is, så kjøper de en! Jeg har lyst på et bedre liv, så da tar jeg ansvar og skaper det!

 

Flere milliarder mennesker har skapt seg et fantastisk liv med et vanvittig mye dårligere utgangspunkt enn deg!

Lenke til kommentar

Nei.

 

Så enkelt er det, dette skal du ikke gjøre. Selv om hver eneste ting som kan gå galt gjør det og det eneste som liknet et lys i enden av tunnelen slukkes som stearinlys i stiv kuling. Selv om familie svikter, framtidsutsikter falmer og fiender er de eneste vennene du har. Livet er en lang berg- og dalbane og i livets svar på Thundercoaster gjelder ikke gravitasjonens lover, så om du i det ene øyeblikket var på den høyeste gledesrus kan du risikere å befinne deg i dyp ulykke før du i det hele tatt har rukket å beskue utsikten. Er du uheldig kan det være at det er en lang bølgedal, men husk at det alltid finnes et nytt berg. Selv om du må bruke mer enn lang tid på å slite deg opp bakken vil du til slutt havne på en topp. En topp du antakelig ikke klarer å forestille deg en gang. Men tro meg, den er der, og før eller siden vil du sitte på den selv. Og da er det verdt all klatringen. Du kan endre livsstil, si til deg selv at her trengs det endring, gjøre endringene og starte på ny. Mulighetene er utrolig mange og antakelig må du slite for å få det til. Men det alternativet du kanskje vurderer nå er det dårligste av alle. Da mister du nemlig alle de andre, du mister det lille du hadde, mister muligheten til å faktisk leve livet. Og ikke minst: Andre mister deg.

 

Norge er kåret til det landet i verden som er best å bo i. Ironisk nok er hovedstaden fylt til randen av narkomane som drukner livet sitt i billig rus. Men fakta er at vi har gode ordninger for de som trenger det. Her er noe å starte med:

 

Døgnåpne:

Tlf: 815 33 300 (Kirkens SOS)

Tlf: 810 30 030 (Mental Helse)

 

Gratis:

Tlf: 800 33 321 (Røde Kors)

 

Mer info

 

Dessverre er nok ikke forumet vårt stedet å fortelle om sine suicidale tanker, fordi dette er noe som kan smitte og oppmuntre flere til å tenke slik du selv gjør der og da. Bruk heller derfor en av disse tjenestene, eller kanskje enda bedre; noen rundt deg. Det er nok uansett en mer effektiv metode enn denne tråden som nå blir stengt.

 

##Stenges##

Endret av kennethdammyr
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...