iMono Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 Hvis dere vil se en mykere side; Jeg synes det er utrolig trist at noen tror at selvmord er den eneste veien ut av et personlig helvete. Det er ikke det. Hindringer møter vi på i livet vårt, og det er vår oppgave å overkomme dem. Vi skal alle dø, og jeg tror mindre og mindre på et liv etter døden. Derfor vil jeg død med tanken på at jeg gjorde en forskjell, og da på grunn av gode handlinger. Jeg har møtt så mange som har snakket om selvmord kun for å få oppmerksomhet og jeg tviler sterkt på at dere gjør det. Poenget er at man må komme videre. Familie, venner og jobb kan erstattes. Bryr de seg ikke om deg, fortjener de deg ikke. Man har alltid sjansen til å begynne på ny på en eller annen måte, ikke se på selvmord som den beste løsningen. Den er ikke det; ikke for deg, familien eller "vennene" dine. Jeg synes man må finne hovedårsaken til hvorfor man er så depreimert, noen ganger kan det selvfølgelig være flere faktorer. Det viktigste er at du får et slikt perspektiv på ditt liv, og da trenger du kanskje hjelp. Andre som har vært i samme situasjon, psykolog eller kanskje bare gode venner som du kan løfte litt av det du bærer på. Husk at du aldri er alene. Aldri, uansett hvor tøft du av og til kan føle du har det. Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 Hvis det er noe jeg hater, så er det snakket om oppmerksomhet... Er dere domme eller, hva skal NOEN SOM HELST med oppmerksomhet, hvis han/hun er død? Si meg det... Lenke til kommentar
KatrineR Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 Jeg mener selvmord er noe helt forferdelig, det er forferdelig at folk skal ha det så ille at de vurderer å gjøre slutt på livet sitt. Mange har det ikke greit her i livet, og noen har det verre enn andre.. Men likevel, selvmord er ikke alltid løsningen. Mange som vurderer å ta selvmord sier ingen bryr seg om dem, noe som er synd, (selv om jeg tror mange faktisk har noen som bryr seg). Vil gjerne fortelle om noe som hendte for noen måneder siden.. Jeg var på fest hos ei venninde, der møtte jeg da en gutt, han gikk bare i 9. klasse. Han virket så blid og glad, noe det senere skulle vise seg at han ikke var. Jeg snakka en del med han, og han var jo så grei! Dette var da på forfest, og vi dro senere på kvelden til en større fest. Utover kvelden så jeg han gutten ligge på bakken, og skulle til å gå bort til han, men ble stoppa av festvakter. Så jeg antok at de tok seg av han. Dagen etterpå fikk jeg og vennene mine vite at han hadde tatt selvmord, og bare tanken var som uvirkelig. Hvordan kunne det være mulig? Tror ingen av oss oppfatta helt hva som hadde skjedd, og det ble helt tomt i hodet mitt på en måte. Det tok to dager før det kom tårer, enda jeg bare hadde snakka litt med han. Og det var helt forferdelig! Den smilende, "lille" gutten som kunne lyse opp hele rommet, hadde kommet hjem etter den festen, og morgenen etter ble han funnet i et tre, livløs. Det er ubegripelig! Og den sorgen alle følte og føler enda. Det ble opprettet en minneside på nettet, og det ble mange besøkende, mange som la igjen en hilsen. Og det gikk opp for meg hvor mange som brydde seg om, sorget, og savnet denne gutten! Og hvor mange sånt rører, enda en ikke kjenner dem så godt. Denne gutten hadde hatt litt problemer med seg selv, depresjoner også videre og det er å fortalt at han ble mobbet.. Jeg forstod det sånn at han ikke hadde så mange venner, men vet han hadde noen virkelig gode som jeg vet holdt ham oppe, en stund. Og jeg vet hvordan de føler seg, helt knust og føler seg selv som en sviker, noe som ikke er rett! Men uansett, poenget er at selvmord er en trist ting, og jeg håper de som sliter med selvmordstanker virkelig søker hjelp før det er for sent! Jeg vil ikke si selvmord er egoistisk, men at en bør tenke litt på de som er glad i en, og selv om en ikke tror noen er det, er det alltids noen som er det! Dette ble kanskje litt rotete og slikt, men håper jeg fikk fram noe med dette. Lenke til kommentar
iMono Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 (endret) Hvis det er noe jeg hater, så er det snakket om oppmerksomhet... Er dere domme eller, hva skal NOEN SOM HELST med oppmerksomhet, hvis han/hun er død? Si meg det... 8684755[/snapback] Tror du misforstår litt. Hvis jeg f.eks. sier at jeg skal ta livet av meg kun for å vise at jeg trenger hjelp/oppmerksomhet, da er jeg feig. Har møtt flere slike. Har til og med en i klassen. Som sagt, dette gjelder sikkert ikke dere. @KatrineR: Er svært enig med ditt innlegg, men husk tanken bak egoisme er at man overskygger andres interesser for sine egne. Selvmord er det som vil "løse" problemet ditt, men det vil såvisst ikke hjelpe andre rundt deg på noen som helst måte. Derfor kan selvmord tenkes på som en egoistisk handling. Endret 23. mai 2007 av iMono Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 KatrineR, sørgendes historie, men blir jo alltid litt amplified (husker ikke det norske ordet) følelser når det er snakk om unger, siden de betyr mer.. Jeg er 17 år, og kan klare meg på egen hånd, det er forskjellen... Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 Men uansett, poenget er at selvmord er en trist ting, og jeg håper de som sliter med selvmordstanker virkelig søker hjelp før det er for sent! Jeg vil ikke si selvmord er egoistisk, men at en bør tenke litt på de som er glad i en, og selv om en ikke tror noen er det, er det alltids noen som er det! ja, tenkte jeg skulle ringe det gratis-nummeret for hjelp som ble posta oppi her i morra enig, jeg syns heller ikke det er egoistisk..har jeg lyst til å ende livet så må jeg jo få lov til det. bedre enn at man får ende det hele i stedet for å bare være deprimert hele tida, eller hva? vurderer å poste mens jeg er logget inn nå så dere får vite hvem jeg er men jeg vet ikke helt enda, vi får se snart. wubbable vet det men han har lovt å ikke si det Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 Skal ikke si et ord jeg Men angående KatrineR sin historie... Tenkte virkelig mye på den nå nettopp, ble veldig trist inni meg.. Blir alltid det når jeg hører om vonde ting som skjer, spesielt med unger Sant det med at folk kan virke kjempeglade, og virke som om de har et perfekt liv, når de i virkeligheten har det VELDIG vondt inni seg.. Mange, inkludert meg, er veldig gode til å sjule det, noe jeg noen ganger ikke ønsket jeg var så god til Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 23. mai 2007 Del Skrevet 23. mai 2007 sånn er jeg også wubbable det suger...klarer ikke engang å virke trist - jeg bare smiler :s Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 tenkte jeg skulle ringe det nummeret nå men jeg vet ikke hva jeg skal si..hva skal jeg si? lol Lenke til kommentar
Batnobbit Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 Si at du er deprimert også kommer resten av seg selv ^^ Men hvis du har ringt, isåfall hvordan gikk det? Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 sånn er jeg også wubbable det suger...klarer ikke engang å virke trist - jeg bare smiler :s 8686222[/snapback] Jeg prøver også alltid å fikse/"bortforklare" ting med et smil.. Tydeligvis, forstod mobberne det som om jeg ikke tok meg nær av det Lenke til kommentar
4588pkdkrikue5c Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 Jeg kan forstå hvordan du vil ha det. Personlig har det alltid gått jævli med meg i skole sammenheng, og jeg har flere ganger vært utrolig deprimert. Og jeg kan godt forstå at du gjerne vil snike deg bort fra det. Men tenk på venner å familie. Spesielt sistenevnte. Tenk hvor mye tid foreldrene dine har brukt for å få deg opp og frem i verden. Dessuten er jeg sikker på at de mer enn gjerne vil hjelpe deg hvis du formulerer deg på en saklig og fin måte. Du sier du går på ungdomsskolen? Det gjør jeg også. Jeg tror uansett hva du kommer inn på, at alt blir bedre. Blanke ark til å starte helt fra bunn igjen, der få eller kanskje ingen kjenner deg. Da kan du skape deg nytt rykte, og ny personlighet. Jeg sier ikke lærerens gull, men iallefall en som holder kjeft og gjør som en får beskjed om. Drittkarakterer har selvfølgelig mye med deg å gjøre, men også læreren. Jeg har liksom alltid fått toer i norsk der det står i kommentaren "Meget godt språk, godt formulert, god historie" og 2 ?! Hva faen liksom? Men etter vi byttet lærer til en annen fikk jeg 5 på begge de første oppgavene! Og det appotil i nynorsk!! Så det jeg prøver å si er, ikke gjør noe du vil angre på. Eller rettere sagt ikke ødelegg familien din, ikke ødelegg vennene dine. Få orden på livet ditt. Prøv å rette opp den siste tiden (jeg vet det er jævli vanskelig, har samme suppa selv akkurat nå). Tenk.. Du ser aldri mer lærerene du alltid har hatt, og alle drittsekkene du så inderlig skulle ha slått går hver til sitt. Helt ny begynnelse! Tenk på det! Livet er noe dritt, det skal jeg være helt enig i. Men tenk på det som å være snill mot andre, ikke rive ned alt de har bygget opp. Det gjør du iallefall for foreldrene dine om du velger selvmord som utvei. Du skal se at det bedrer seg til slutt. Og jeg vet hvordan du har det der nede. Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 Men tenk på venner å familie. Spesielt sistenevnte. 8690886[/snapback] Tro det eller ei, men de betyr MINST i denne sammenhengen... Du sier du går på ungdomsskolen? 8690886[/snapback] Nei, VGS. Jeg sier ikke lærerens gull, men iallefall en som holder kjeft og gjør som en får beskjed om. 8690886[/snapback] Du aner ikke hvor INNI HELVETES lei jeg er av det.. Hele livet mitt har jeg blitt herset rundt, og ingen har noen gang hørt på det jeg har å si.. Hvis noen kommer her og sier hvordan jeg skal oppføre meg, være, se ut, så sparer jeg ikke på ordene.. Jeg ELSKET ungdomsskolen, det er det beste som noen gang har hendt meg.. Kunne jeg gjenoppleve den på noen måte, hadde jeg gjort nesten hva som helst for det.. Lærerene var greie, hadde masse venner.. Mens på VGS er det TOTALT motsatt.. Lærerene eier ikke respekt, får lyst til å slå til (spesielt en av dem) hver eneste gang jeg ser han, og jeg blir mobbet av de andre i klassen.. Så hvor kan jeg starte på nytt? Der døden fører meg Lenke til kommentar
iMono Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 Lærerene eier ikke respekt, får lyst til å slå til (spesielt en av dem) hver eneste gang jeg ser han, og jeg blir mobbet av de andre i klassen.. 8691810[/snapback] Dette er ikke uvanlig i det hele tatt, og det er flere som sliter med akkurat det der. Ikke for å provosere, men hvorfor har DU det så mye vanskeligere enn andre? Hvorfor venter du ikke og ser hva som skjer ETTER videregående da? Videregående er ikke lik livet. Nei, hadde jeg for alt hatt lyst til å dø og ingen kunne stoppet meg, hadde jeg gjort det på en mye mer taktisk måte. Jeg hadde fått meg jobb i et fattig land i Afrika/Asia og gjort en forskjell for andre mennesker. Hvis ikke, har livet mitt vært nyttesløst for ANDRE og det er det viktigste fokuset mitt. Jeg skal gjøre en forskjell for andre rundt meg. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 oi, du blir mobba du? hvis jeg hadde blitt mobba på skolen ville jeg ihvertfall ikke orka noe mer! det må være sykt kjett, eller hva? Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 oi, du blir mobba du?hvis jeg hadde blitt mobba på skolen ville jeg ihvertfall ikke orka noe mer! det må være sykt kjett, eller hva? 8692391[/snapback] Prøver du å være sarkastisk? Lenke til kommentar
Jimmarn Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 jrg tror ikke at hun/han prøvde å være sarkastisk... prøver kanskje å vise litt medlidenhet... men at det kanskje virker som om du har det værre? Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 Ja, men virker som om jeg har gitt opp nå... (Sorry LiamH) Hadde det ikke vært for at det var noen i huset, hadde jeg gjort det nå... Lenke til kommentar
4588pkdkrikue5c Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 Beklager mitt innlegg som var ment i beste mening. Du tar jo ikke noe til deg som noen sier. Du vil ta livet av deg selv og har ikke tenkt å endre mening uansett. Så derfor forstår jeg ikke hvorfor du laget denne tråden. Var det for oppmerksomhet? Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 24. mai 2007 Del Skrevet 24. mai 2007 Jeg laget den ikke Nei, hadde ikke oppmerksomhet i tankene, heller å prøve å få fikset litt på livet mitt... Men jeg klarer det ikke Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg