vil ha han, hva skal jeg gjøre?

[jeglurer]

Hei, takk for at du leser dette har....

 

Det er sikkert noen ord feil i teksten,men håper dere ikke henger dere opp i det!

 

Jeg vil bare si først at jeg er ny her og hvet ikke helt hvordan dette fungerer...

Men vil prøve meg...

 

Jeg har et lite/stort problem med en gutt jeg liker veldig godt. Han er da 13 år eldre en meg. Jeg er 27 år. Jeg har prøvd å gi utrykk på at jeg liker han godt og vil starte et liv med han. Vi har datet i ca 2 mnd nå mulig litt lenger.... Han sier at han liker meg og er betat av meg men hvet ikke om han vil ha et liv med meg. Men liker å være sammen med meg. Og jeg trives i hans selskap. Vi har ikke samme innteresser, men det buret da ikke hindre oss i å bli sammen? Burte man ikke vite hva man vil av en alder 39år?

 

hva skal jeg gjøre eller si?

 

jeg vil skrive litt mer når jeg muligens har fått svar,håper det...

[theck1]

Hei og velkommen til forumet.

 

Det finnes en gjestefunksjon i denne delen av forumet som du kan bruke, istedenfor å opprette en bruker med gjestenavn

 

Når det gjelder situasjonen din syntes jeg ikke alderen er noe problem her.

Men det jeg stusset litt på, hvorfor er du så ivrig etter å starte et liv med han?

Hva legger du i å starte et liv?

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg syntes å date i 2 måneder for så å si at du vil starte et liv med han virker veldig kort. Man rekker ikke å finne ut mye om den andre personen på så kort tid. En annen ting er at mannfolk skremmer lett, men kanskje ikke i en alder av 39, da har man gjerne sett en ting eller to.

 

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg nok fortsatt date'ingen og sett hvor det hadde bært, og ikke stresset så fælt med å starte et liv med hverandre. Det er nok noe som faller seg naturlig etter litt dateing.

 

Lykke til

[Prognatus]

Anbefaler at du venter litt mer og ser om dere passer sammen. To måneder er neppe nok til å vite alt om hverandre. Dere kan vel være sammen fordi om dere ikke tar noe standpunkt om å dele resten av livet med hverandre ennå? Hvis du presser han på dette, kan det hende han trekker seg unna deg.

 

Det at dere ikke har samme interesser behøver ikke å bety at dere ikke passer sammen. Mange finner trygghet i at partneren har mange felles interesser med en selv, mens andre synes det er en fordel at man i hvertfall har noen felles interesser, så man har noe å snakke sammen om. Mens andre igjen ser ulike interesser som spennende og utfordrende. Hvis du er av sistnevnte type kan dette gå bra.

Endret 12. mai 2007 av Prognatus

[jeglurer]

takk for tilbake melding, det hjalp lmeg litt...

 

jeg tror nemelig at jeg stresser litt med kjærligheten ovenfor denne gutten jeg vil ha. Ja hvordan kan man finne ut av hva men vil med en ma har datet i 2 mnd... En anden ting som jeg også er litt redd for, er at han skal nesten tenke kunn på sex. Jeg har aldri hatt det så bra med noen andre sexuelt!! Så det er gått mulig at det er det som på en måte gjør at jeg vil ha han....

 

Min instinkt sier at han ikke er den rette for meg, men det er så mange gode ting ved han som gjør at jeg ikk greier å tenke fornuftig...

 

Men er det noe konkret jeg kan si til han som gjør at han kan få opp farten uten at jeg skremmer han vekk?

[jeglurer]

Hei og velkommen til forumet.

 

Det finnes en gjestefunksjon i denne delen av forumet som du kan bruke, istedenfor å opprette en bruker med gjestenavn

 

Når det gjelder situasjonen din syntes jeg ikke alderen er noe problem her.

Men det jeg stusset litt på, hvorfor er du så ivrig etter å starte et liv med han?

Hva legger du i å starte et liv?

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg syntes å date i 2 måneder for så å si at du vil starte et liv med han virker veldig kort. Man rekker ikke å finne ut mye om den andre personen på så kort tid. En annen ting er at mannfolk skremmer lett, men kanskje ikke i en alder av 39, da har man gjerne sett en ting eller to.

 

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg nok fortsatt date'ingen og sett hvor det hadde bært, og ikke stresset så fælt med å starte et liv med hverandre. Det er nok noe som faller seg naturlig etter litt dateing.

 

Lykke til

8593285[/snapback]

[jeglurer]

hei, det er hyggelig å få tilbake melding i fra deg.

 

Jeg kommer hjem senere i dag og vil skrive litt mer om mine tanker... håper å høre i fra deg... ha det så fint så lenge... hilsen "jeglurer"

[jeglurer]

prognatus, takk for svarett... du for høre mer senere i kveld... hadde så fint så lenge...

[Prognatus]

Min instinkt sier at han ikke er den rette for meg, men det er så mange gode ting ved han som gjør at jeg ikk greier å tenke fornuftig...

 

Men er det noe konkret jeg kan si til han som gjør at han kan få opp farten uten at jeg skremmer han vekk?

8596603[/snapback]

Vel - folk som skal tilbringe livet sammen begynner jo gjerne med å finne seg et sted de kan bo sammen, en felles leilighet f.eks. Dere kan jo diskutere det, dersom dere ikke allerede bor sammen? Det er lurt å bo sammen en stund før man går videre til forlovelse el.l. Viktig å ikke gjøre dette for raskt tror jeg. Når man bor sammen vil man fort finne ut om man kan fortsette med det i lengre tid. Det man oftest krangler om i faste forhold er økonomi og fordeling av plikter i hjemmet.

 

Så jeg vil anbefale å ta ett skritt ad gangen. Å få han til å "forte seg" med å ta en avgjørelse tror jeg er feil taktikk. Hvis han ikke er rede til å gå videre ennå, vil du bare skremme ham med å mase. Men å lufte spørsmålet om å flytte sammen kan vel ikke regnes som mas.

 

Du sier at instinktet ditt sier at han ikke er den rette for deg. Det er enda en grunn til at du bør vente med å gå videre til du er sikker på dine egne følelser. La ting sortere seg ut med tiden.

 

Når både du og han synes sexen er topp, er det jo ingen grunn til å slutte med det i hvertfall. Ofte er god sex et viktig lim i begynnelsen - noen vil si uunnværlig - og du har der et bra middel til å holde på ham. Du vil merke om han blir værende kun for sexen, så det tror jeg ikke du behøver å bekymre deg for. Men her også trenger man tid for å bli kjent med hverandre. Hvis du aldri har hatt det bedre seksuelt enn nå, kan du fort bli avhengig av han ja. Og regelmessig sex med samme partner er med på å binde to mennesker sammen følelsesmessig også, så romantikk og sex hører sammen på flere en én måte. Det er altså ikke bare romantikk som kan føre til sex, men også omvendt. Så man kan fort bli avhengig.

 

Men ta deg tid og ikke stress avgjørelsene.

Endret 12. mai 2007 av Prognatus

[Gjest Guest]

Burte man ikke vite hva man vil av en alder 39år?

8593220[/snapback]

 

Jo, men når man har kommet såpass langt i livet at man står i fare for å passere 40 i umiddelbar fremtid vet man at en dame som er 10-15 år yngre ikke har "realisert" seg selv ennå og derfor ikke kommer i betraktning som en livsledsagerske.

 

Beklager men slik er det bare.

[jeglurer]

Du har rett der unregistered.... Men han sier at alderen ikke har så mye å si! så derfor så lurer jeg på hvor lenge jeg skal vente på han... mulig gresse er grønnere på den andre siden... jeg liker heler ikke gutter som er yngere en 30....

[jeglurer]

Hei,nei vi bor ikke sammen og det tror jeg ikke kommer til å skje på mange år. En av mage grunder til hvorfor jeg vil prøve å beholde han er at han har ikke barn og kommer til å bli en fin far om det blir med meg. kanskje jeg lurer meg selv?

 

Hva skal jeg legge merke til om han bestemer seg inne i sitt hode at kan kunn vil ha sex og ikke noe mer?

[Prognatus]

En av mage grunder til hvorfor jeg vil prøve å beholde han er at han har ikke barn og kommer til å bli en fin far om det blir med meg. kanskje  jeg lurer meg selv?

8603879[/snapback]

Er det den biologiske klokka som tikker - at du føler at du er rede til å stifte familie og få barn nå? Isåfall er vel det helt normalt i den alderen du er. Selv hadde jeg "panikkalder" rundt 27-års alder, hvor jeg følte instinktene overdøve fornuften.

 

Hva skal jeg legge merke til om han bestemer seg inne i sitt hode at kan kunn vil ha sex og ikke noe mer?

Han klarer nok ikke å skjule i lengden at han bare er hos deg for å få sex, hvis det utvikler seg slik. Tror ikke du behøver å være tankeleser for å finne ut det. Fravær av kjærlighet og ekte følelser er vel et nokså sikkert tegn. Du må bare la ting gå sin naturlige gang og se hva som skjer. Det kan jo hende han vil elske deg også!

Endret 13. mai 2007 av Prognatus

[jeglurer]

ikke nok med at jeg lurer på hva jeg skal gjøre med denne gutten.

Det som jeg ikke liker med han, er at han ikke vil snakke så mye om seg selv. Men forlanger på en måte at jeg snakker om mitt liv.

Syner jeg utleverer meg litt for mye. Av den grund at hvis det skulle bli til at vi ikke blir sammen, så har jeg levert meg selv på en søl fat. HVA kan jeg gjøre for at det ikke skal skje?

Endret 14. mai 2007 av jeglurer

[Bruktbilen]

En liten OT:

 

Hvis man nærmer seg 40 år så vil jeg ikke si at man er en gutt lengere... Får fæle flashback fra chat.no og Gutt50Cam, Jente40 and the list goes on.

 

Da er man en mann

Endret 14. mai 2007 av Bruktbilen

[jeglurer]

hei, bruktbilen. Jeg er litt enig med deg i det...

men kan du si meg hva jeg kunne ha gjort i denne saken!

[Bruktbilen]

Han kan umulig være redd for å stifte seg med deg hvis han er 40 år(ikke for å såre noen ). Jeg for eksempel liker ikke å snakke om meg selv hvis jeg skal snakke med noen av motsatt kjønn, synes det er langt mer interessant å snakke om dem. Nå gjelder dette fremmede mennesker, og ikke venner. Kanskje han ikke er trygg på seg selv for å snakke om seg selv til andre, kanskje det er nytt for han.

 

Jeg tror ærlig talt at du ikke vil skremme han vekk hvis du tar en alvorsprat med han om forholdet dere har, kanskje han ikke er komfertabel med å stife famile med en som er 13 år yngre enn han selv, selv om du vil det. Kanskje han bare er ensom og vil være sammen med noen, men ikke forplikte seg. Mange muligheter, men du må spørre han selv hva han føler.

 

Nå ble det selvmotsigelser i første og siste setning, men det ser vi bort fra...

Endret 14. mai 2007 av Bruktbilen

[jeglurer]

hei, bruktbilen

 

gammel er du?

 

veldig bra ting du skrev, har tenkt å spørre han om noe av det du har skrevt... håper han ikke friker ut.

 

Du, han sier også til meg at en av grunene til hvorfor han har problemer med å besteme seg for at vi skal bli sammen er at;

 

jeg er ikke politisk interessert og at vi ikke har samme interesser. Men vi liker å gå på kino, bowle, sykle sammen, spille biljard, spise ute, sitte på kaffe, osv er ikke dette noen felles iteresser?

[Bruktbilen]

Joda, det er felles interesser det. Hva er det han liker, hvis man ser bort fra politikk som du har nevnt? Folk som ikke har noen felles interesser klarer fint å være sammen, det er bare for motparten å lære seg å like partnerens interesser. Nå er det vel en lang og tidskrevende prosess med å starte å like politikk, men er det andre ting som du kan lære deg å like, som han også liker? Det samme gjelder selvsagt på hans side. +- 20 år...

[jeglurer]

det han liker er å klatre, spille tennis, holde seg i form... jeg liker det han liker...

 

Jeg har ikke møt noen av hans venner enda... hva kan det bety?

[jambao]

hvis du vil ha en gutt trenger du bare å få han med deg hjem og ha sex med han.. gjennta dette 3-4 ganger per uke.. det vil gi resultat