Humanister og jesus som forbilde?

[Bruker-93156]

Hvorfor ser mange humanister på Jesus som et forbilde?

 

Plis trenger et svar på 1-2 setninger, eller en link hvor det står på godt norsk, altså ikke slik det står i boka mi

[Thlom]

Ser mange humanister på Jesus som forbilde?

[Daniel]

Er det leksene dine du prøver å få oss til å gjøre?

[Niskivara]

Hvorfor ser mange humanister på Jesus som et forbilde?

 

Plis trenger et svar på 1-2 setninger, eller en link hvor det står på godt norsk, altså ikke slik det står i boka mi

8570007[/snapback]

Fordi at mye av det han sa var dypt humanistisk, og veldig kompatibelt med moderne tankegang. Noe som forklarer noe av den enorme innflytelsen han har hatt.

 

Dessuten er det mulig, med hjelp av blant annet bøker som Thomas-evangeliet, å se på ham som en mer sekulær revolusjonær som preket menneskeverd, likhet, og brorskap til de undertrykte, og alltid tok de svakestes side.

 

Og så må man jo ikke glemme at han gjorde noen kick-ass ting som å sparke overende pengetellernes bord i tempelet, og at han hadde utrolig gode vitser som f.eks at man ikke skal klage på at noen har en flis i fingeren når man selv har en bjelke i øyet(En bjelke i øyet, det er en morsom tanke).

 

Noen har prøvd å male ham i et litt for moderne lys og si at han var den første sosialist eller den første anarkist, men det er tanker som det etter min mening ikke finnes noe grunnlag for.

 

Personlig så er jeg på ingen måte kristen(Sier heller at jeg er satanist, selvom det er for det meste humoristisk sagt), men jeg synes at Jesus sa mye bra. Det er også andre deler av bibelen som er personlig svært viktig for meg og som jeg ofte leser, spesielt Predikerens Bok(Også kalt Forkynneren, eller Ecclesiastes). Dessuten er det andre religiøse tenkere som er viktige for meg selvom jeg ikke liker religion, som f.eks Lao Tse og Buddha. Det står også mye vakkert i Koranen og de fleste andre religiøse bøker.

 

Personlig kan jeg gjerne tro at en del av disse tingene er sagt eller skrevet under noe som kan kalles en guddomelig innsikt, selvom jeg ikke tror guder hadde noe med det å gjøre, fordi det representerer et mer holdbart og helhetlig bilde av verden enn man skulle tro det var grunnlag for å ha da.

 

Men på den andre siden.... Det er mye piss i religionene også. Og til og med Jesus sa noen ganske teite ting.

[teletubbiekid]

pga jesus var "snill og grei"... eller noe slikt. tror jeg har hatt en slik lekse før jeg óg

[Niskivara]

Ser mange humanister på Jesus som forbilde?

8570038[/snapback]

Ja, faktisk.

[Bruker-93156]

En på humor forumet røpet et spørsmål til morgendagens prøve, som jeg var for syk til å delta på... Jeg sitter med boken i fanget, og har 10 linjer hvor svaret på spørsmålet står, men for meg er det gresk..

[kjetil02]

Ser mange humanister på Jesus som forbilde?

8570038[/snapback]

Ja, faktisk.

8570097[/snapback]

 

Sannhet med modifikasjoner. Jesus var ingen humanist, siden han var teosentrisk fremfor antroposentrisk, noe som er selve grunnprinsippet i humanismen. Men mye av det han snakket om var humanistisk orientert, og det er nok grunnen til at mange humanister kanskje tenker på ham som en positiv figur. Jeg vet ikke hvor mange humanister som ville sagt at de så på jesus som et forbilde (husk at humanismen tradisjonelt sett er religionskritisk), og heller ikke hvor original jesus egentlig var ...

 

Alt i alt: Mange humanister anser jesus for å være en forbilledlig eller positiv figur, men få humanister ser på ham som et forbilde.

[Car0linee]

Yeshua var en meget god læremester, han var esser og nasarer (husker ikke hvordan det staves).. Det var to forkjellige politiske "partier" om man skal bruke moderne navn på det. Han var også en slags buddah, som hadde mye bra og komme med.

Det er pavekirka som har missbrukt ham, i kampen om makt.

Endret 12. mai 2007 av Lauritius

[Niskivara]

Ser mange humanister på Jesus som forbilde?

8570038[/snapback]

Ja, faktisk.

8570097[/snapback]

 

Sannhet med modifikasjoner. Jesus var ingen humanist, siden han var teosentrisk fremfor antroposentrisk, noe som er selve grunnprinsippet i humanismen. Men mye av det han snakket om var humanistisk orientert, og det er nok grunnen til at mange humanister kanskje tenker på ham som en positiv figur. Jeg vet ikke hvor mange humanister som ville sagt at de så på jesus som et forbilde (husk at humanismen tradisjonelt sett er religionskritisk), og heller ikke hvor original jesus egentlig var ...

 

Alt i alt: Mange humanister anser jesus for å være en forbilledlig eller positiv figur, men få humanister ser på ham som et forbilde.

8571015[/snapback]

Selvfølgelig var han ikke noen humanist, og selvfølgelig kan man ikke vite noe om hvor original han var eller i det hele tatt om han sa eller gjorde noe av det som blir påstått. Men det er likevel en del eksempler der Jesus blir brukt av humanister som er forbilde for ikke-voldelig kamp. Og jeg har møtt nok selv.

 

Om man tolker det som at de ser på ham som en "forbilledlig" figur eller om de har ham som forbilde er et definisjonsspørsmål.

 

Uansett må man se bort fra omtrent halvparten man vet om ham hvis man skal tolke ham på den måten.

Endret 9. mai 2007 av Niskivara

[Red Frostraven]

Den hverdagslige versjonen av Jesus er den eneste skikkelsen i historien som en milliard mennesker mener var en god person.

(Selv om bibelstudier gir oss et intrykk om at han bare var et vanlig menneske.)

 

Det skader ikke å assosiere seg med en populær person.

 

Albert Einstein er også et humanisisk forbilde.

 

Newton...

 

George Washington...

 

Orwell...

 

Alvorlig talt... alle liker å assosiere seg med fiffen.

[Venerable]

Greit nok at det kanskje eksisterte en person som het Jesus. Men det var ikke han som oppfant alle de gode verdiene. De er mye eldre enn han (Er det egentlig noe spesielt orignalt med fyren?). Og humanister flest tenker nok bare at de som oppfant kristendommen stjal verdiene fra andre steder. Som gir liten grunn for å se på han som et forbilde.

[kjetil02]

(Er det egentlig noe spesielt orignalt med fyren?)

 

Ikke det jeg kan komme på, men fint om noen historisk bevisste apologeter kan rette meg hvis det er feil. :9

 

Og humanister flest tenker nok bare at de som oppfant kristendommen stjal verdiene fra andre steder.

8578466[/snapback]

 

Corliss Lamont, den moderne Humanismens "far", beskriver faktisk "diverse religioners etikk" som en av inspirasjonskildene. Men det er ikke mer spesifikt enn det, og det blir helt tullete å gå ut fra at kristendommen er hovedkilden uansett. Mange andre religioner kan bidra med de samme barmhjertighets- og rettferdighetsprinsippene.

[Car0linee]

Yeshua var en meget god læremester, han var esser og nasarer (husker ikke hvordan det staves).. Det var to forkjellige politiske "partier" om man skal bruke moderne navn på det. Han var også en slags buddah, som hadde mye bra og komme med. Det er pavekirka som har missbrukt ham, i kampen om makt.

 

Jeg fant noe jeg fikk lyst til å vise dere.. En som kaller seg kabra la ut dette:

 

The Nazarene Way of Essenic Studies

Yeshua or Jesus?

The Mis-Transliteration of a Greek Mis-Transliteration.

 

 

Yeshua is the original Aramaic proper name for Jesus the Nazarene, who lived from about 6 B.C.E. to 27 C.E. (A.D.) The word "Jesus" is actually a mis-transliteration of a Greek mis-transliteration. The Emperor Constatine even mistook Jesus for Apollo, the son of the Greek god Zeus. In Hebrew Yeshua means Salvation while the name Jesus has no intrinsic meaning in English whatsoever.

 

Yeshua Ben Yosef

 

 

It is most proper to call Him Yeshua. It was indeed his proper name, given to him by his parents, and only in Hebrew does this name have any meaning. In Hebrew Yeshua means both "Salvation," and the concatenated form of Yahoshua, is "Lord who is Salvation." The name Jesus has no intrinsic meaning in English whatsoever.

 

There are many Yeshuas that we read about in Biblical text and many are confused with the Yeshua who would later become the "Christ". The name Yeshua appears 29 times in the Tanach. Yehoshua (Joshua) of Nun is called Yeshua in Nechemyah (Nehemiah) 8:17. Yeshua is the name of the Cohain HaGadol (the high priest) in the time of Zerubavel in Ezra 3:2. It is the name of a Levite under King Hizkiyah (Hezekiah) in 2 Chronicles 31:15. There is even a city called Yeshua in the negev of Yehudah in Nechemyah11:26. Yeshua is also a shortened version of the word Yehoshua much like Bill is for William.

 

There are 7 other Yeshuas (Jesuses) in the Brit Chadashah. There is Elymas bar Yeshua in Acts 13:6. There is an ancestor of Yeshua HaMashiach: the son of Eliezar, the father of Er in Luke 3:29. In Rav Shaul's letter to the Colossians in chapter 4, verse 11, there is a Justus called Yeshua a fellow worker of Shaul. Josephus, the famous Jewish historian mentions 20 different Yeshuas (Jesuses), 10 of which are contemporary with Yeshua HaMashiach. All together, at least 50 Yeshuas from his time plus about 9 in the Tanach have been revealed from Biblical text and other literary sources.

 

Mis-Translating the Mis-Translation

 

 

Yeshua is a Hebrew name which has been transliterated into Greek as Iesous (IhsouV: pronounced "ee-ay-SUS"). The English "Jesus" comes from the Latin transliteration of the Greek name into the Latin Iesus. Now Greek has no "y" sound, but the Latin "i" is both an "i" and a "j" (i.e., it can have a consonantal force in front of other vowels), the latter of which is properly pronounced like the English "y" (which explains the German Jesu, "YAY-su")That is why we spell Jesus as we do, taking it straight from Latin, but we pronounce the name with a soft "j" sound because that is what we do in English with the consonantal "j".

 

The first letter in the name Yeshua ("Jesus") is the yod. Yod represents the "Y" sound in Hebrew. Many names in the Bible that begin with yod are mispronounced by English speakers because the yod in these names was transliterated in English Bibles with the letter "J" rather than "Y". This came about because in early English the letter "J" was pronounced the way we pronounce "Y" today. All proper names in the Old Testament were transliterated into English according to their Hebrew pronunciation via the Latin, but when English pronunciation shifted to what we know today, these transliterations were not altered. Thus, such Hebrew place names as ye-ru-sha-LA-yim, ye-ri-HO, and yar-DEN have become known to us as Jerusalem, Jericho, and Jordan; and Hebrew personal names such as yo-NA, yi-SHAI, and ye-SHU-a have become known to us as Jonah, Jesse, and Jesus. To further complicate matters, there was no letter "J" in the old English alphabet and the letter "I" was often used in its place. Often in early texts of the time, Jesus or Jerusalem would be spelled Iesus or Ierusalem.

 

The second sound in Yeshua's name is called tse-RE, and is pronounced almost like the letter "e" in the word "net". Just as the "Y" sound of the first letter is mispronounced in today's English, so too the first vowel sound in "Jesus". Before the Hebrew name "Yeshua" was transliterated into English, it was first transliterated into Greek. There was no difficulty in transliterating the tse-RE sound since the ancient Greek language had an equivalent letter which represented this sound. And there was no real difficulty in transcribing this same first vowel into English. The translators of the earliest versions of the English Bible transliterated the tse-RE in Yeshua with an "e". Unfortunately, later English speakers guessed wrongly that this "e" should be pronounced as in "me," and thus the first syllable of the English version of Yeshua came to be pronounced "Jee" instead of "Yeh". It is this pronunciation which produced such euphemistic profanities as "Gee" and "Geez".

 

 

09.05.06 21:00

kabra

 

Diskusjoner/artikler: 58

Svar/kommentarer: 788

 

Since Yeshua is spelled "Jeshua" and not "Jesus" in most English versions of the Old Testament (for example in Ezra 2:2 and 2 Chronicles 31:15), one easily gets the impression that the name is never mentioned in the Hebrew Scriptures. Yet 'Yeshua' appears there twenty-nine times, and is the name of at least five different persons and one village in the southern part of Yehudah ("Judah").

 

In contrast to the early biblical period, there were relatively few different names in use among the Jewish population of the Land of Israel at the time of the Second Temple. The name Yeshua was one of the most common male names in that period, tied with Eleazer for fifth place behind Simon, Joseph, Judah, and John. Nearly one out of ten persons known from the period was named Yeshua.

 

The first sound of the second syllable of Yeshua is the "sh" sound. It is represented by the Hebrew letter shin. However Greek, like many other languages, has no "sh" sound. Instead, the closest approximation, the Greek sigma, was used when transcribing "Yeshua" as "Iesus". Translators of English versions of the New Testament transliterated the Greek transcription of a Hebrew name, instead of returning to the original Hebrew. This was doubly unfortunate, first because the "sh" sound exists in English, and second because in English the "s" sound can shift to the "z" sound, which is what happened in the case of the pronunciation of "Jesus".

 

The fourth sound one hears in the name Yeshua is the "u" sound, as in the word "true". Like the first three sounds, this also has come to be mispronounced but in this case it is not the fault of the translators. They transcribed this sound accurately, but English is not a phonetic language and "u" can be pronounced in more than one way. At some point the "u" in "Jesus" came to be pronounced as in "cut," and so we say "Jee-zuhs."

 

The "a" sound, as in the word "father," is the fifth sound in Jesus' name. It is followed by a guttural produced by contracting the lower throat muscles and retracting the tongue root- an unfamiliar task for English speakers. In an exception to the rule, the vowel sound "a" associated with the last letter "ayin" (the guttural) is pronounced before it, not after. While there is no equivalent in English or any other Indo-European language, it is somewhat similar to the last sound in the name of the composer, "Bach." In this position it is almost inaudible to the western ear. Some Israelis pronounce this last sound and some don't, depending on what part of the dispersion their families returned from. The Hebrew Language Academy, guardian of the purity of the language, has ruled that it should be sounded, and Israeli radio and television announcers are required to pronounce it correctly. There was no letter to represent them, and so these fifth and sixth sounds were dropped from the Greek transcription of "Yeshua," -the transcription from which the English "Jesus" is derived.

 

So where did the final "s" of "Jesus" come from? Masculine names in Greek ordinarily end with a consonant, usually with an "s" sound, and less frequently with an "n" or "r" sound. In the case of "Iesus," the Greeks added a sigma, the "s" sound, to close the word. The same is true for the names Nicodemus, Judas, Lazarus, and others.

 

English speakers make one final change from the original pronunciation of Jesus' name. English places the accent on "Je," rather than on "sus." For this reason, the "u" has been shortened in its English pronunciation to "uh."

 

In Jesus' Name

 

 

 

09.05.06 21:01

kabra

 

Diskusjoner/artikler: 58

Svar/kommentarer: 788

 

Today's tradition of pronouncing His completely hellenized name as "Jesus" has indeed obscured His true name, "Yeshua," and has shifted its perceived meaning much like most of His original teachings.

 

As with all things Essene however, there is always the exoteric and the esoteric philosophies and functions. That is, those ideas and teachings suitable to be imparted to the public, and those designed for or understood by the specially initiated alone.

 

Even His name, it would seem, became a part of this understanding. The name Jesus or Jesus Christ is often used in everything from idle conversation, to bumper stickers and jewelry, to enforcing false teachings, to justifying wars and political agendas, and is even used as a profanity. The name Yeshua however, has remained pure and holy, known and used only by those who would uphold His name and teachings in the highest regard and thus reserving His holy name for use only in spiritual matters and the most humbled and sincere of prayer and obeisances

Endret 12. mai 2007 av Lauritius