Cipralex - Noen erfaringer?

[OldSchoolPhotoSnapper]

Kunne gjerne tenkt meg å prøve etter å ha lest om det nå. Litt likt 5htp?

 

5-HTP var redningen for meg ihvertfall. Alt av SSRI ødela meg helt, mens 5-HTP var bare toppers.

 

Det kan foresten kjøpes fra Biovea.net. De sender fra England, så det glir igjennom tollen uten problemer, så lenge man holder seg under 200kroners grensen. Som oftest hvis man går over også

[BigTigerSoul]

Interessant tråd. Jeg har ikke lest alles erfaring, for jeg føler veldig for å dele min først.

Lover å lese hele tråden etter denne posten. Bra folk deler sine erfaringer, for det er sannelig ikke no spesiell god oppfølging å få verken av lege eller psykolog

 

Jeg har gått på cipralex i over 4(!) år. Ingen lege eller psykolog har tatt meg inn til testing, eller blodprøver. Ingen oppfølging! De bryr seg bare absolutt ikke. Jeg har vært på selvmordstadiet flere ganger og det er rett og slett et under at jeg lever i dag. Første året funket medisinene slik de skal. Etter det første året har jeg bare blitt mer og mer frustrert, ufokusert, deprimert, sexlysten er nesten borte Jeg er bare 27.....

 

Jeg har nå lest at Cipralex og andre medisiner i samme klasse kan føre til "permanent sexual dysfunction" ! ! ! !

 

Dette er ingen skremselpropaganda. Jeg har 4 års erfaring. Disse medisinene tar nesten livet av meg. Jeg svetter alt for mye, jeg er rastløs, jeg har hatt noen syke smeller i alkoholrus, og vært psykotisk flere ganger av litt cannabis bruk.

 

Thats it, jeg slutter. Jeg må trappe ned. Grunnen til at jeg ikke har trappet ned, er fordi jeg er LIVREDD for hva som vil skje. Jeg har hørt mange skrekkhistorier. Folk føler de får hjerteinnfall når stoffet går ut av kroppen

 

HVILKEN VERDEN LEVER VI I??????? ER JEG HAVNET PÅ RIKTIG PLANET?????

[BigTigerSoul]

Heisann!

Eg begynte med Cipralex for ca 8 mnd siden. Var skikkelig "nede" og suisidal.

Legen eg går til er helt fantastisk, og eg gikk til samtale hos henne flere ganger i uka.

Depresjonen og angsten slapp ikke taket, og etter noen uker tilbør hun meg å prøve Cipralex. Resepten låg noen uker i skuffen og til slutt bestemte eg meg for å prøve. Begynte faktisk med 1/4 av 5 mg (ca 1mg), og gradvis tok eg mer.

I dag er eg oppe i 10 mg.

Livet er enklere. Trives på jobben sammen med kollegaene. Trener i fritiden. Er roligere og slapper mer av.

Kanskje litt for trøtt - det er det eneste.

Har fått kjæreste, og sexlivet er kjempe deilig. Mmmm.

 

Legen mener eg kanskje må bruke denne medisinen livet ut. Vi får se etterhvert. Men det er godt å leve normalt, iallefall

Ungene mine merker nok forberdinger, iallefall. Eg leker mer sammen med dem, enn tidligere.

 

 

Livet ut??? Er legen din sprø

[Gjest Slettet+5132]

Interessant tråd. Jeg har ikke lest alles erfaring, for jeg føler veldig for å dele min først.

Lover å lese hele tråden etter denne posten. Bra folk deler sine erfaringer, for det er sannelig ikke no spesiell god oppfølging å få verken av lege eller psykolog

 

Jeg har gått på cipralex i over 4(!) år. Ingen lege eller psykolog har tatt meg inn til testing, eller blodprøver. Ingen oppfølging! De bryr seg bare absolutt ikke. Jeg har vært på selvmordstadiet flere ganger og det er rett og slett et under at jeg lever i dag. Første året funket medisinene slik de skal. Etter det første året har jeg bare blitt mer og mer frustrert, ufokusert, deprimert, sexlysten er nesten borte Jeg er bare 27.....

 

Jeg har nå lest at Cipralex og andre medisiner i samme klasse kan føre til "permanent sexual dysfunction" ! ! ! !

 

Dette er ingen skremselpropaganda. Jeg har 4 års erfaring. Disse medisinene tar nesten livet av meg. Jeg svetter alt for mye, jeg er rastløs, jeg har hatt noen syke smeller i alkoholrus, og vært psykotisk flere ganger av litt cannabis bruk.

 

Thats it, jeg slutter. Jeg må trappe ned. Grunnen til at jeg ikke har trappet ned, er fordi jeg er LIVREDD for hva som vil skje. Jeg har hørt mange skrekkhistorier. Folk føler de får hjerteinnfall når stoffet går ut av kroppen

 

HVILKEN VERDEN LEVER VI I??????? ER JEG HAVNET PÅ RIKTIG PLANET?????

Jeg anbefaler at du trapper ned/slutter. Både av egne erfaringer med cipralex (selv om ja jeg vet det individuelt og det kan funke mye bedre for andre) og av de erfaringene jeg ser du har. Hvis de fucker så mye opp for deg, så tror jeg det er det beste. Tenk over de positive og negative sidene ved medisinen, så finner du nok ut hva som er best.

Skulle det bli for ille uten så kan du jo kanskje bytte til noe annet? Jeg hadde selv vanskelig for å se for meg hvordan jeg skulle klare meg uten noe antidepressiver, men nå har jeg snart vært 2 mnd uten (det er kanskje ikke så lenge da men). Enkelte dager/perioder er fortsatt jævlig tunge, men generelt har ting bedret seg, og jeg har ikke tenkt å begynne igjen med verken cipralex eller noe annet.

Håper ikke du oppfatter dette som at det jeg sier er "det rette", er ikke det jeg mener. Jeg bare forteller om egne erfaringer og håper det kan hjelpe på et vis.

[Shruggie]

Herregud, gå til fastlegen! Det er ingen som magisk oppdager at du sliter uten at du sier det selv.

[Gjest Guest_Stina_*]

Hei. Når jeg bestemte meg for å begynne på Cipralex for et år siden så søkte jeg ned nettet for å finne hva folk hadde å si. Nå har jeg selv gått på Cipralex ca 1 år og vil dele min erfaring med dere.

 

Jeg hadde før for et par år siden depresjon, men det gikk over så kom det tilbake 2 år etter i form av angst. Men mest sosial angst. Jeg er gennerelt en veldig sosial person.. men begynnte da og misstenke folk for å tenke stygt om meg heletiden. følte meg mindreverdg og hele tiden redd for å snakke med folk.

Igjennom hele mitt bruk av Cipralex har jeg hatt karftige sterke drømmer.. for de meste negative. Men angsten min gikk sakte men sikkert over. Ble mer sikker på meg selv og begynnte å gi mer faen i hva folk kanskje tenker om meg osv.. driter i det as.. Jeg er kul og hvis andre folk synes noe annet så er det deres problem.

 

Men etterhvert begynnte jeg å legge merke til at selv i ekkle situasjoner der det er normalt og bli helt uttafor kom jeg veldig fort over det. Hadde en ekkel halvveis voldtekts epesode.. kom meg ut av det og etter 15 minuter med tårer var det liksom helt greit. Da går vi videre i livet liksom. Jeg tok meg selv i at jeg tok for lett på det.

 

Andre situasjoner også der jeg ble kjempe lei meg (som normalt) tok det kun 15 min så klarer jeg ikke grine lengre.. det er liksom noen som tupper meg i ræva som sier: "jepp... hva skal du gjøre med det?" Så når noen prøver å trøste meg eller snakke med meg om hva som har skjedd.. så blir det sånn. jaja.. la oss snakke om noe annet..

 

Dette er jo positivt, men er jo da naturlig og tenke at hvis jeg nå slutter på Cipralex at jeg da vil fortsette og gråte etter disse 15 minuttene og så gå ned i kjelleren der jeg har bodd en gang.

 

Jeg har ikke vært i kjelleren nå på et år ca.. Men jeg har heller ikke besøk den 7himmel.

Store gleder.. ja, de er ikke så store... Jeg blir jo glad osv.. men jeg er veldig på nøytralen.. men heller ikke for mye. Det er ikke sånn at jeg er føleses løs og uten personelighet, noe som folk kan føle med Cipralex og andre anti deprisive.

 

Men gledes rusene eller orgasmene mine er ikke som de var før.

 

Orgasmene mine varer max 2 sekunder.. Jippi! Jeg er en 19år gammel jente.

 

Jeg vil si at Cipralex har hjulpet meg mye!!... Og jeg anbefaler å prøve dette hvis du har sosial angst og din lege anbefaler dette. (Ja, leger nåtildags anbefaler veldig lett cipralex, kanskje litt for lett men)

 

Men jeg misliker disse drømmene jeg har. Sterke og plagsomme. Jeg har store problemer med forholdet mitt med mammaen min. Drømmer veldig ofte om henne. Negative drømmer. Har drømt at hun har spist meg og våknet og at jeg skrek i dømmen min av smerter. Drømmer at fammilen min dør. allt det værste. Men disse drømmene er som alle andre at jeg glemmer dem 10 min etter at jeg har våknet, men jeg er sliten i hjertet når jeg våkner.

 

Det var det. Håper dette hjalp litt. Lykke til!!![/font][/font][/font]

[Gjest Guest_Amoenus_*]

Jeg har gått på Cipralex i en del måneder nå (ca 6 mnd), og har ikke lest så mye om bivirkninger før nå... for det har ikke vært et tema før nå... men nå er det er kjempe tema....

 

Jeg begynte på cipralex etter at legen maste om dette lenge... fordi jeg fikk diagnosen post traumatisk stress lidelse (etter å ha gått igjennom sinnsykt mye.. som tilsvarte de topp ti verste av 100 mulige på lista til psykologen over ting som i følge undersøkelser er det verste man kan oppleve), pluss de andre vanlige "belastningene" så mange her sliter med.

 

I begynnelsen var jeg bare litt kvalm (begynte på 5 mg)... og trappet så opp til 10 mg.. etter noen måneder som gikk relativt greit fikk jeg tilbakefall, og psykologen økte dosen da hun regnet med at jeg var blitt vant til dem. Nå er jeg på 20 mg...

Nøkkelordet for hvordan det føles å gå på cipralex er... whatever....

 

Jeg er blitt likegyldig, kynisk, mangler selvinnsikt og refleksjon,mye trøtt, gått opp nesten 10 kg (men var nærmest undervektig så det overlever jeg),glemmer fort.. kan glemme hva man pratet om midt i samtalen, og jeg har mistet totalt interesse for sex (og det er den verste bivirkningen... for jeg er vant til å være nymfo på sex)... I begynnelsen måtte jeg lære meg å drikke på nytt.. for jeg ble sørpe dritings uten kontroll (merket ingen grenser for at det var på tide å slutte å drkke).. så har man ikke hatt fylleangst før, skal jeg love deg man får det på cipralex Mrk.. det gjelder nok ikke alle da siden folk reagerer ulikt)

 

Dette ble altså ikke et tema før jeg begynte å date en helt utrolig bra fyr... som tror det er noe galt med han :/ Jeg har overhodet ingen interesse av sex eller nærhet...(stakkars fyr... som jeg dessverre er i ferd med å miste pga alle problemene han må holde ut med) - og jeg føler meg så lite menneske at jeg lurer på om det er verdt det... Problemene som lå til grunn for at jeg begynte på medisinene er jo der fortsatt, og jeg føler at jeg ikke får bearbeidet det når jeg ikke bryr meg... og da vil det jo ikke forsvinne.

 

Det som vekket spesielt interesse her inne var temaet Mekker`n startet... om å røyke hasj på disse medisinene... Jeg gjør det selv også... For meg har det en utrolig god og midlertidig effekt av at jeg føler meg mer normal (det hørtes ikke helt bra ut for de som kjenner effekten) men jeg får tilbake følelser og refleksjon... og jeg kan endelig gråte.. for det er helt umulig ellers.. blir jo ikke affektert av noe ellers. Men jeg har da en tendens til å trekke meg tilbake fra omverdenen og røyke og fordøye ting.. føle, tenke og slappe av. Og jeg koser meg med hjernedøde filmer og fått dilla på tegnefilm (deilig å rømme fra virkeligheten til en verden hvor alt ender bra :)Men er jeg for lenge alene får jeg noia.. så det må være en balanse der... Men jeg er usikker på hvor bra det er... Det nøytraliserer bivirkningene fra medisinen en liten stund... men det tar også bort den hensikten medisinene har.. så.. dilemma....

 

Jeg veier hele tiden opp.. og konklusjonen er vel at det veier tyngst for å slutte, siden det faktisk ikke hjelper så mye, men bare gjør vondt verre tydeligvis. Så leser jeg om alle bivirkningene folk har hatt når de sluttet/trappet ned.. og det gjør meg fryktelig skeptisk.... jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å tåle det på toppen av alt. Men jeg trenger uansett å få orden på meg selv asap.. og komme ut i livet igjen.. og det er vel det jeg må arbeide mest med.. hadde jeg bare visst hvordan (går til krisepsykolog,og har gjort det siden mars)....

 

Og sånn er det med den saken

[Gjest Slettet+5132]

Jeg veier hele tiden opp.. og konklusjonen er vel at det veier tyngst for å slutte, siden det faktisk ikke hjelper så mye, men bare gjør vondt verre tydeligvis. Så leser jeg om alle bivirkningene folk har hatt når de sluttet/trappet ned.. og det gjør meg fryktelig skeptisk.... jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å tåle det på toppen av alt. Men jeg trenger uansett å få orden på meg selv asap.. og komme ut i livet igjen.. og det er vel det jeg må arbeide mest med.. hadde jeg bare visst hvordan (går til krisepsykolog,og har gjort det siden mars)....

 

Og sånn er det med den saken

First of all, jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, spesiellt det med likegyldighet.

 

Om du skulle bestemme deg for å slutte anbefaler jeg å gå over til en annen medisin først. Jeg gikk på cipralex, men sluttet pga. innleggelse osv (det var den som skaffet meg innlegelsen). Der ble jeg satt på fluoxetin, som har laaang halveringstid i forhold til cipralex, i følge psykologen min. Med andre ord merker du ikke noe noe til abstinenser om du går en liten stund på fluoxetin, og så slutter. Siden den går langsomt/gravdis ut av kroppen.

(Sikkert dårlig forklart men håper du skjønner.) Jeg hadde ikke abstinenser, men folk er forskjellige så kan jo ikke garantere noe. Bare et lite tips.

[ArmenMinAU]

Tror jeg skal kutte ut Cipralexen til våren som kommer etter at jeg har fullført litt skole og bygd litt kropp og får konsentrert meg om det som virkelig gjelder, og ikke kjærlighet og annet deprimerende piss som måtte komme i veien.

[Gjest Slettet+5132]

Tror det er en god idè. Skjønner selvfølgelig at du vil forsette med det til våren hvis det hjelper deg gjennom skole/hverdagen da.

[Gjest fremmede]

Det eneste cipralex gjorde for meg var å få meg til å sove 16 timer i døgnet i tillegg til at jeg var deppa... Meeeen det kan jo funke bedre for andre

Nå har jeg aldri hørt om dette produktet, men det L4r5 sier, hørtes deiling ut egentlig, sove 16 timer av døgnet, hvis jeg hadde gjort det noen uker, så kanskje jeg hadde tatt igjen all den tapte søvnen

 

Men siden jeg ikke har hørt om de, så kan jeg ikke si noe om de, sorry. Men kanskje denne artikkelen fra lommelegen.no kan være noe å lese? Iallfall noen som spør om bivirkninger av det der...

[Gjest FREMMEDE]

Hei.

 

Kjæresten min går for tiden til en psykolog, og har blitt anbefalt Cipralex mot depresjonen hun for tiden lider av. Har lest en del artikler om disse, og det står at virkningen kan merkes allerede etter 2-4 uker, og at det er mange fornøyde brukere. Men når jeg leser om tablettene på forum rundt om på nettet synes jeg det er veldig mange som er negative til de også. Har noen her erfaringer med Cipralex? Andre anbefalinger til antidepresiva? Hvordan har dere følt dere etter at dere tok tablettene?

 

Tusen takk.

[Gjest Gjest]

Jeg sliter en med den samme angsten som mange av dere også sliter med, og har nettopp bynt på cipralex. Er også bynt på skole denne høsten, og lurer litt på deres erfaringer med cipralex og skole? Jeg har ENORME problemer med det å sitte i en klasse med ca 20 stk, av flere grunner, men mest pga frykten for å må snakke foran klassen. Det som er så jævlig er at jeg er i utgangspunktet flink på skolen, men angsten min for å må si noe osv overstyrer min konsentrasjon,og motivasjon slik at det går til faen! Eks : Jeg var 6`er kanidat i Historie. husker alt vi går igjennom bare med å høre på læreren snakke. Men skal jeg selv ha et foredrag og slikt, så får jeg helt blackout så jeg ikke husker noe som helst.

Er denne "Frykten" for å må si noe høyt noe dere som har gått på cipralex har erfaring med? (forskjellen på med og uten cipralex)

 

Det skal også legges til at jeg ikke har gått på skole på 5 år. Er 27 år gammel nå, men har bestandig hatt problemer med å snakke foran klassen, og det å må løse problemer i timene muntlig.

 

Takk for alle svar

[ArmenMinAU]

Cipralex fungerer mot angst det. Det fjerner ikke angsten, men det hjelper. Men hovedsakelig er det en antidepresiva. Anitangst medisiner er vanedannende, sedaterende ting som valium, sobril osv. Men mulig Cipralex vil hjelpe deg. Til syvende og sist er det uansett du selv som egentlig må ta saken i egne hender om du vil overkomme frykten. Prøv å gi litt mer faen i hva folk synes om det. "I don't give a fuck what anyone thinks of me" kan være noe å ha i bakhodet Prøv å vær litt sjef og tenk på det hele som barnemat. Ta styringen og ha tro på deg selv.

 

Merker at jeg snart har lyst å droppe Cipralex. Trodde ikke jeg hadde blitt så følelsesløs, men idag merket jeg det. Tror jeg har mistet litt muligheten for å bli forelsket. Eller har jeg innsett at damer er oppskrytt Who knows. Er litt småredd for å droppe det, siden angsten fortsatt er der.

[GrevenLight]

Pappa driver med sånne anti-deprisive piller, husker ikke helt navnet men alt de gjør for han er at han sover veldig mye. Virker ikke som om de har hjulpet han med problemene hans siden han ikke har forandret seg så mye.

[Gjest Guest_Jatta_*]

Ja jeg kan bekrefte at man sover ekstra mye av dem, i dag våknet jeg klokken tolv helt utsvett og hadde noen ville drømmer, fisket val med fiskestang osv, Måtte kaste klær rett i vaskemaskinen. Jeg selv tror at dem har hjulpet meg da jeg ikke sliter for mye med og gå ut og in i en stor butikk lengre.

 

Eneste jeg sliter med er tiltaket med og gå ut, utføre døra men når det første er gjort går det bedre.

 

Hm kansje ikke mye hjelp i dette men er litt kjekt og fortelle min erfaring.

 

Har gått på dem et halvt år nå og må si det er litt mye bivirkninger med dem, så skal snakke med legen og finne ut hva som skjer videre.

 

For meg, hm vet ikke.... Er flere bivirkninger jeg ikke liker med dem så får se hva som skjer.

 

Men at dem hjelper noen på vei er det nok ikke tvil om, på en bekostning av andre ting, men det trenger jo ikke ver så gale.

[Gjest Guest_E_*]

Jeg ble satt på behandling av angst og depresjon med Cipralex, som 16-åring i februar '09.

I senere tid har de funnet ut at jeg har en bipolar lidelse, men skal etter planen fortsette med Cipralex fram til våren 2010. Minst.

Har slitt noe med psykoser, og disse er så godt som borte etter å ha fått anti-depressiva. Tankene flyter liksom lettere, og ting setter seg ikke så fort fast i hodet mitt som de gjorde før. Jeg snakker mer, finnes ikke sjenert og har flyttet halve landet rundt til min kjæreste.

Selv om jeg har tatt 10mg daglig, sliter jeg fortsatt med vanskelige tanker. Disse tankene har ødelagt for skolegang i år, og det er svært vanskelig å få til noe som helst, selv om dette også svinger en del. Veldig betryggende at det finnes sånne tråder, gjør en liksom mer bevisst.

Besøk mer enn gjerne bloggen min; http://handbuiltbyrobots.blogg.no/

 

Happy thoughts for everyone,

Ellie.

[Gjest Guest_c_*]

ok, takk for svar! Når jeg leser på andre poster her så kan det faktisk virke som om det samme virkning på cipralex og hasj. Glemme ting, sover lenge o.l

 

Får se åssen det går utover kvelden.. jeg får prøve og "fade" hasj misbruket over til pillemisbruk i stedenfor.

 

Hvordan er disse med alkohol? blir man stein gæren? jeg drikker som regel 1 liter spit når jeg først skal drikke.

 

Pille"misbruk" blir kanskje litt feil, men dere forstår....

[Gjest Guest_zombie_*]

Gått over et halvt år på disse nå, startet på 10mg og nå siste 4mnd har jeg gått opp til 20mg.

 

Eneste som plage noe jævligt er at jeg er så trøtt, orke såvidt noe, må tvinge meg selv ut på noe.

 

Så er jeg altid trøtt, sov vel 10 timer i natt for og se om jeg hadde sove for lite, men neida, zombie i dag også.

 

Må snakke med legen om dette for jeg kan ikke fortsette og ver så trøtt som dette.

Når jeg skal sove så får jeg noe harde rykkninger i hele kroppen, noe som er ganske flaut når jeg er med ei dame osv, hørte jeg hadde det igjennom hele natta med jevne mellomrom som hvert 10 minutter eller noe.

 

Annen ting er at jeg har noe ville drømmer og mareritt, svetter veldig mye også når jeg sover.

 

Vel det med sexlivet som har blitt nevnt her stemmer også ganske bra etter jeg startet med disse

 

Vet ikke om alt dette er verdt effekten av disse så jeg må ha meg en alvorlig prat med legen igjen.

 

Noen andre som har alt dette av bivirkninger ?

[Raudridder]

asdf

Endret 25. januar 2010 av Raudridder