Shruggie Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Den tilfører systemet både Serotonin og Noradrenalin (http://en.wikipedia.org/wiki/Norepinephrine) som såvidt jeg vet ikke er så vanlig i andre antidepressiva. Noradrenalinen funker litt som vanlig adrenalin, du blir liksom kjappere og i bedre humør. Litt som når du har trent eller kjørt karusell eller sett en horrorfilm eller noe sånt. Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Hmm en smule interesert i å prøve Effexor, men har hørt det er vanskeligere å slutte når den tiden kommer. Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Å? Jeg har egentlig ingen planer om å slutte med det første, men det er kanskje noe jeg burde sjekke ut, ja. Et viktig poeng med Effexor er at ingen får det uten å ha prøvd en av de "enklere" preparatene først, uten at det har virket godt nok. Det har visst noe med prisen å gjøre. Lenke til kommentar
rune89 Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Hmm en smule interesert i å prøve Effexor, men har hørt det er vanskeligere å slutte når den tiden kommer. Don't!! Slutta nettopp på venlafaxin, omtrent det samma som effexor. Måte drøye i 3uker etter jeg egentlig skulle sluttet pga sterke bivirkniger, helt jævlig. Har endelig slutta nå, 1 uke siden siste pille på 75mg, men har ennå bivirkniger. Pillene er jævlig når du skal slutte. Så jeg anbefaler dem ikke! Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Multiple double blind studies show venlafaxine's effectiveness in treating depression. Venlafaxine has similar efficacy to the tricyclic antidepressants amitriptyline (Elavil) and imipramine, and is better tolerated than amitriptyline. Its efficacy is similar to or better than sertraline (Zoloft) and fluoxetine (Prozac), depending on the criteria and rating scales used. Higher doses of venlafaxine are more effective, and more patients achieved remission or were "very much improved". The efficacy was similar if the number of patients who achieved "response" or were "improved" was considered. A meta-analysis comparing venlafaxine and combined groups of SSRI or tricyclic antidepressants showed venlafaxine's superiority.[3] Judged by the same criteria, venlafaxine was similar in efficacy to the atypical antidepressant bupropion (Wellbutrin); however, the remission rate was significantly lower for venlafaxine.[4] Venlafaxine is not as effective as the newer SSRI escitalopram (Lexapro) and users experienced adverse effects twice as often, in particular, nausea, ejaculation disorder, somnolence and sweating.[5] In a double-blind study, patients who did not respond to an SSRI were switched to venlafaxine or citalopram. Similar improvement was observed in both groups. http://en.wikipedia.org/wiki/Venaflaxine Bedre enn alt unntatt Cipralex? Lenke til kommentar
rune89 Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Jeg har også gått på Cipralex, men lenge siden så husker ikke helt virkningene på de. Men etter hva jeg husker av de så kan jeg ikke si jeg likte de. Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Så Effexor var bedre etter din mening, om vi ser vekk fra hvor vanskelig det er å slutte? Lenke til kommentar
rune89 Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Kan vel konkludere med det ja, men som sakt så er de veldig vanskelige å slutte på. Men husk at det til syvende og siste handler om din egen vilje, pillene vil ikke hjelpe deg 100% ut av problemene, men du lærer kanskje etter hvert å leve med dem eller evt bli kvitt dem Lenke til kommentar
jlek Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Å? Jeg har egentlig ingen planer om å slutte med det første, men det er kanskje noe jeg burde sjekke ut, ja. Et viktig poeng med Effexor er at ingen får det uten å ha prøvd en av de "enklere" preparatene først, uten at det har virket godt nok. Det har visst noe med prisen å gjøre. Jeg begynte rett på Efexor. For det første var det ett bivirkningshelvete uten like den første måneden og deretter ett abstinenshelvete jeg ikke unner noen da jeg slutta. Efexor var absolutt ikke noe for meg, men med slike medisiner er det jo veldig varierende hvordan den enkelte vil reagere .. Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Cipralex funker greit nok for meg, men er lei av å være småtrøtt og småapatisk. Kunne funka litt bedre mot angsten også. Lenke til kommentar
Gjest Guest_Prikken_* Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Hei. Kjæresten min går for tiden til en psykolog, og har blitt anbefalt Cipralex mot depresjonen hun for tiden lider av. Har lest en del artikler om disse, og det står at virkningen kan merkes allerede etter 2-4 uker, og at det er mange fornøyde brukere. Men når jeg leser om tablettene på forum rundt om på nettet synes jeg det er veldig mange som er negative til de også. Har noen her erfaringer med Cipralex? Andre anbefalinger til antidepresiva? Hvordan har dere følt dere etter at dere tok tablettene? Tusen takk. Lenke til kommentar
Gjest Guest_Prikken_* Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Heisann! Eg begynte med Cipralex for ca 8 mnd siden. Var skikkelig "nede" og suisidal. Legen eg går til er helt fantastisk, og eg gikk til samtale hos henne flere ganger i uka. Depresjonen og angsten slapp ikke taket, og etter noen uker tilbør hun meg å prøve Cipralex. Resepten låg noen uker i skuffen og til slutt bestemte eg meg for å prøve. Begynte faktisk med 1/4 av 5 mg (ca 1mg), og gradvis tok eg mer. I dag er eg oppe i 10 mg. Livet er enklere. Trives på jobben sammen med kollegaene. Trener i fritiden. Er roligere og slapper mer av. Kanskje litt for trøtt - det er det eneste. Har fått kjæreste, og sexlivet er kjempe deilig. Mmmm. Legen mener eg kanskje må bruke denne medisinen livet ut. Vi får se etterhvert. Men det er godt å leve normalt, iallefall Ungene mine merker nok forberdinger, iallefall. Eg leker mer sammen med dem, enn tidligere. Lenke til kommentar
Gjest Brannfyr Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Hvilken dose bruker du, gjest branndude? 10mg om dagen Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 16. mai 2009 Del Skrevet 16. mai 2009 Wow, det er ikke akkurat en enorm dose. Tror jeg gikk på 20mg i en periode, og da var jeg zombie. Aldri helt våken, sov over 12 timer hver natt, og fant INGENTING morsomt eller interessant. Helt jævlig. Glad jeg har funnet noe som funker bedre, og håper virkelig det ikke blir dårligere over tid, har bare gått på det siden januar. Lenke til kommentar
OldSchoolPhotoSnapper Skrevet 17. mai 2009 Del Skrevet 17. mai 2009 (endret) Var og snakket med psykiateren min i går, og vi ble egentlig enige om at Effexor er et vidunderdrug som funker langt bedre enn både Cipralex og Zoloft. Foreløpig i hvert fall Den tilfører systemet både Serotonin og Noradrenalin (http://en.wikipedia.org/wiki/Norepinephrine) som såvidt jeg vet ikke er så vanlig i andre antidepressiva. Noradrenalinen funker litt som vanlig adrenalin, du blir liksom kjappere og i bedre humør. Litt som når du har trent eller kjørt karusell eller sett en horrorfilm eller noe sånt. Å? Er det derfor jeg lå og sov 22 timer om dagen i flere år og gikk glipp av hele ungdomstiden min? Gikk å gjespet og brakk meg konstant når jeg var våken, spiste et lite måltid om dagen i disse årene, men alikavel la på meg 40-50kg+ og fikk masse strekkmerker på leggene, lårene, magen, ryggen, brystet og armene jeg må leve med resten av livet. Mistet alle vennene mine siden jeg sov hele dagen og de få timene jeg var våken så var jeg fullstendig dopet ned. Gikk glipp av flere år med skolegang. skal jeg fortsette? Føltes ikke ut som jeg hadde trent eller vært på tivoli. Endret 17. mai 2009 av tonna Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 17. mai 2009 Del Skrevet 17. mai 2009 Å? Er det derfor jeg lå og sov 22 timer om dagen i flere år og gikk glipp av hele ungdomstiden min? Gikk å gjespet og brakk meg konstant når jeg var våken, spiste et lite måltid om dagen i disse årene, men alikavel la på meg 40-50kg+ og fikk masse strekkmerker på leggene, lårene, magen, ryggen, brystet og armene jeg må leve med resten av livet. Mistet alle vennene mine siden jeg sov hele dagen og de få timene jeg var våken så var jeg fullstendig dopet ned. Gikk glipp av flere år med skolegang. skal jeg fortsette?Føltes ikke ut som jeg hadde trent eller vært på tivoli. Selv om det ikke fungerer for deg, trenger du ikke dømme medisinen nord og ned. De aller fleste har ikke behov for Effexor, men for de som allerede har brukt to-tre andre medisiner uten effekt, kan det fungere veldig bra. Når det er sagt vil det altså ikke fungere for alle, og alle medisinavgjørelser skal og må gjøres i samråd med lege. Med andre ord: selv om jeg skamroser Effexor, skal ikke dere plutselig løpe til legen og forlange det. Ta det heller opp i neste time og se hva legen sier. Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 18. mai 2009 Del Skrevet 18. mai 2009 Kunne tenkt meg å prøve det, men har egentlig ikke behov siden Cipralex funker. Men er ikke noe problem å bytte siden legen deler ut medisiner i hytt og pine som det passer han selv. Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 18. mai 2009 Del Skrevet 18. mai 2009 Ja, en sånn lege hadde jeg også. Følte meg MYE tryggere når jeg fikk en lege som var mer restriktiv med medisiner. Den første fyren brydde seg rett og slett ikke, han ville bare ha meg ut av kontoret. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2009 Del Skrevet 18. mai 2009 Her er min erfaring: To uker siden jeg hadde et selvmordforsøk. Er fortsatt ikke kommet over det helt, slev om jeg kanskje burde? Vet ikke hva som er "normalt" å bruke på å komme over slikt. Jeg gir faen, det er i alle fall vanskelig. Jeg må bare prøve å ta den tiden jeg trenger, er i alle fall det jeg sier til meg selv. Selv om jeg føler et stort press nå til å bli "frisk igjen". Tviler på at jeg blir det, ettersom det ser ut til at jeg har kronisk depresjon, og har en del angst i tillegg. Har i alle fall følt meg deprimert over flere år, og psykoogen nevnte det. Faen ta Cipralex sier jeg bare. Jeg er skråsikker på at de er grunnen til at jeg fikk meg selv til å gjøre det nå. Jeg har hatt tanker om å ta livet mitt før, og hvordan jeg skulle gjøre det, men ikke "satt det til verks" før for en uke siden. Og grunnen til at jeg tror det er Cipralex-ene sin skyld er fordi jeg har følt at jeg mistet "sperrene" jeg hadde før, sperrene til å ikke gjøre det. Det var ikke noe spesielt som utløste det, plutselig var alt svart og det var det eneste jeg tenkte på. Etterpå tenkte jeg på hvordan kjæresten min ville reagere, og sa ifra til han. han ringte 113, og det er det siste jeg husker før jeg "passed out". De første dagene husker jeg lite av. Bare var ganske full av skam og uklar i hodet. Jeg husker ikke helt poenget med denne posten. Skulle vel komme noe "fornuftig" utav den, men det forsvant, kom så mye på en gang. Uansett har jeg begynt på nye medisiner nå som jeg vil gi en sjanse, er villig til å gi livet en sjanse igjen sammen med kjæresten min. Uten han hadde jeg vel kanskje ikke vært her nå. Det er tungt for oss begge, likevel har vi hatt det utrolig fint sammen i det siste. Bare setter virkelig pris på hverandre, og jeg er stolt over hvor bra han takler det hele. Han er i alle fall den som forstår meg best av alle. Så konklusjonen er: - Ikke vær dum som meg og gi opp. - Ikke begynn med Cipralex. (Selvsagt kan de funke for noen men jeg anbefaler de i alle fall ikke.) Lenke til kommentar
Shruggie Skrevet 18. mai 2009 Del Skrevet 18. mai 2009 Det er forjævlig at samfunnet setter et skamstempel på selvmordsforsøk. Det er absolutt det siste en pasient trenger i tillegg til det opprinnelige problemet. Det er i hvert fall bra du ikke klarte å ta livet ditt. Hvis du ikke liker Cipralex, gå til legen og si det. Kanskje han prøver å pushe noe annet på deg, men husk at du bestemmer selv. Og hold på den typen din, hørtes ut som et godt egg Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå