Særemne i norsk: Informasjonssamfunnet

[Aiven]

Ok, folkens, her er mitt særemne. I Word versjonen har jeg endel bilder og tekstbokser, jeg legger den ved i tråden.

 

Både ris og ros mottas med takk! Jeg skal opp til muntlig tirsdag den 8. mai og da får jeg vite om sensor liker oppgaven.

 

 

 

 

 

Særemne norsk

Kandidat: ####

 

 

 

Informasjonssamfunnet

- Hvor er vi og hvor er vi på vei?

 

 

Problemstillinger for særoppgaven:

Hvordan påvirker informasjonssamfunnet folk flests hverdag?

Kan internett være kilden til en mer opplyst allmennhet, eller bare drukner vi i svada?

Hvem drar mest nytte av internett til å spre sine meninger?

Hva slags konflikter oppstår i kjølvannet av den raske informasjonsteknologiske utviklingen?

Fører internett til flere ekstremister?

 

 

Innledning

Jeg har valgt å skille ut min definisjon, i denne oppgaven, på Informasjonssamfunnet, i en egen tekstboks. Dermed kan den stå utenfor resten av teksten, som et underforstått faktum. Om slikt finnes er, ikke opp til denne oppgave å dekke. Jeg vil ellers forsøke å holde meg borte fra lignende digresjoner, selv om jeg er meg bevisst mine problemer i så måte. Du vil finne flere ”faktabokser” lenger ned i dokumentet og en kildehenvisning nederst. I særoppgaven beveger jeg meg over på områder som tradisjonelt sett ikke hører inn under faget norsk, dette får stå sin prøve. Jeg har i alle fall forsøkt å la informasjon, kommunikasjon og de økende mengdene av dem, gå som en rød tråd gjennom oppgaven. Med folk flest mener jeg, forresten, flertallet av Norges befolkning, men forholdene vil for det meste også gjelde for andre rike land.

 

Hvordan informasjonssamfunnet er der fra første dag, en anekdote

Barna blir i dag født inn i et Norge invadert av teknologiske genistreker. Fra dag en i svangerskapet har mamma lest hva hun kan forvente av svangerskapet, på internett. Hun trenger ikke engste seg for at hun er unormal, det er alltid hundrevis av andre med den samme trangen etter jordbær dyppet i flytende, kinesisk, kanelsjokolade. Slik slipper hun å engste seg for hvordan man skifter bleier, eller hvordan man best vasker vekk melkegulp fra skinnsalongen. Mors ro glir over på barnet, som har en kongelig start på livet, om enn noe bakteriefri. Når han blir fire år, får han en Nintendo XT til bursdagen, slik som alle kameratene. De små fingrene blir raskt glad i den trykkfølsomme skjermen på den bærbare spillemaskinen. Med den kan han koble seg opp mot Nintendo på internett og spille Dunderbamse i Lilleby med skolekameratene sine. I femårsalderen er det tid for å lære å bruke seg mus og tastatur, men han har nok sett nysgjerrig på storesøsters ivrige tasting foran skjermen, der hun snakker med et levende ansikt nede i høyre hjørne. Hun ”chatter” med venninner i USA. Om noen år må pappa kjøpe ny pc til storesøster, for å stoppe slossingen dem imellom. Men foreløpig er han veldig fornøyd med å få lov å bruke den store flotte skjermen med alle billene, av og til, det er så mange kule spill der. Det tar ikke lang tid før han lærer seg at billene heter bokstaver og at de betyr noe. Før barnet er seks år, kan han også chatte ved hjelp av det store tastaturet. De kveldene pappa er hjemme, snakker han om at da han var liten, lekte han ute i hagen.

 

En noe endret barndom

Man ser at mange barn i dag vokser opp med spilling som et stort element av hverdagen. Dette vil sette preg på resten av livet deres og hvordan de forholder seg til verden. Det er mange utfordringer som må jobbes med, for å tilrettelegge dette på en best mulig måte. Hvis ikke kan det være skadelig. Det viktige her er nok foreldre som er til stede. De må sette grenser på bruken, spille sammen med barna og forklare ting som barna ikke skjønner. Barn kan også lære mange tradisjonelle skolefag via ulike spill, engelsk, norsk, geografi, matematikk og historie. Spill der barna må samarbeide med andre mot et felles mål, over internett, kan også virke positivt på deres evne til å samarbeide med andre i det virkelige liv. Alt kommer i stor grad an på hva slags spill de får lov å spille av foreldrene. Jeg er bekymret for den høye andelen voldsspill som finnes blant norske barn. Dette tror jeg kan ha en veldig negativ effekt på psyken, om de ikke nødvendigvis blir voldsmenn av det. Jeg mener at politikerne må ta grep og sørge for at riktige spill havner hos riktige aldersgrupper og at små barn ikke spiller spill med vold og andre ting som ikke er bra for et uformet barnesinn. Slik det er nå, er det ofte opp til barnet selv. Det blir som å gi dem frie tøyler i en godtebutikk hver eneste dag, ikke spesielt sunt.

 

Det meste av barn og ungdom bruker i dag chatteprogrammer som for eksempel msn og mirc. Dette ser jeg på som en positiv måte for dem å utvikle sine kommunikasjonsevner En problemstilling som dessverre melder seg er at barn lett kan få seg til å stole på fremmede mennesker de møter her. Dette er noe som utnyttes av snodige menn. Derfor er det også her viktig med tilstedeværende foreldre, som kan følge med på hvem barna chatter med.

 

Internett er et fantastisk verktøy for elever. Her kan man finne informasjon om alt mulig på en enkel måte. I den sammenhengen er det viktig at elevene lærer seg å være kritiske til kilder, noe som slett ikke er lett i mange tilfeller. Stikkordet her er å lære bort en grunnleggende skepsis.

 

Norsk grunnskole har ifølge undersøkelser ikke klart å nyttiggjøre seg internett i særlig grad. Man kan undres over hvorfor, men undersøkelser viser at læringsmengden har gått ned med bruken av internett. Grunner som har blitt pekt på er læreres manglende It-kompetanse, dårlig it-utstyr, disiplin problemer. Uansett er det å utnytte internettet til fulle i skolen, et mål som må jobbes med fremover.

 

 

Dataspill og voksne

I dag blir det mer og mer vanlig å spille data for voksne, da spesielt de unge voksne i det som har blitt kalt nintendogenerasjonen. Hobbyen skiller seg ikke så mye fra andre hobbyer, man pusler med noe for seg selv, eller sammen med andre. Dataspill kan være en kilde til glede, spenning og informasjon for voksne brukere.

 

Det største problemet med dataspill er nok at enkelte ikke klarer å styre forbruket sitt. Dette gjelder spesielt de som spiller såkalte ”MMOGs” over internettet (se tekstboks side 3). Grunnen til at man i dag ser en voksende grad av spilleavhengighet er nok at spillene de siste årene har blitt mye mer gjennomført. I flere nye produksjoner har spillutviklerne brukt en et stort antall profesjonelle kunstnere for å skape vakker grafikk til verdenene sine. Den flotte grafikken har gjort at spillene mer attraktive blant folk flest. Blir man først blir grepet av spillet, vil man kanskje bare spille mer og mer og dette kan gå ut over alt annet i personens liv. Enkelte har mistet kjæreste, jobb, skoleplass, venner og/eller de fleste andre interesser enn spillet sitt. Antall spillavhengige i dag kraftig økende og dette er et faresignal som samfunnet bør ta særdeles alvorlig.

 

 

Kan internett være kilden til en mer opplyst allmennhet, eller bare drukner vi i svada?

Global internett-tilgang er en gave for journalistbransjen, de kan for eksempel publisere direkte, enten de sitter isolert i Bagdads grønne sone eller på hjemmekontoret. De kan drive research mye kjappere enn før, de har simpelthen fått opp dampen noe voldsomt i forhold til tidligere. Dette medfører store kostnads- og tids-besparelser for enhver som driver journalistikk. Utviklingen har også gjort det mulig for en hvilken som helst pc-eier å bedrive journalistikk eller filmproduksjon. På internett finner man i dag mange millioner blogger og filmer som i større eller mindre grad har noe å fortelle verden. Dette må sies å være en svært god ting for demokratiet, det har blitt vanskeligere å ”kneble meningsmotstandere”.

 

Min konklusjon blir at det kan være begge deler, tross alt er internett ikke annet enn et kraftig verktøy. Det blir opp til hver enkelt, hva man ønsker å se og høre, men også hvor flink man klarer å bli til å tilegne seg informasjon. Gjennom film, musikk, nyhetskanaler og diskusjonsfora, spres uhorvelige mengder meninger og nyheter, rumpevitser og propaganda. Nyhetsmengden har eksplodert, det samme har mengden reportere og journalister. Om man ønsker det, kan man praktisk talt underholde seg i hjel, om man får det til, kan man lese seg opp på alt nettet har å tilby og lære vannvittig mye. Alt i alt tror jeg internettet har en svært positiv effekt på befolkningen.

 

En helt klar indikator på at informasjonssamfunnet har endret samfunnet til det bedre, er at nå krever folk flest å få vite hva som foregår: ”Holdninger om informasjon har endret seg på den måten at innbyggerne i samfunnet nå forventer at elementene samfunnet består av, holder seg bedre informert enn tidligere. I tillegg forventer de å ha tilgang til mer informasjon rundt hvert enkelt produkt, hver tjeneste og organisasjon, slik at de kan føle seg informert om tingene de omgås med til daglig.”3

 

 

Hvem drar mest nytte av internett til å spre sine meninger?

Internett er ikke bare en gave for folkeopplysningen. Jeg vil påstå at den som lettest drar nytte av internettet er den som har mest penger, slik som med andre medier. Slik sett støtter internett opp om det gamle ordtaket om maktforhold: Penger er makt.

 

Det blir spennende å se om Kina og Russland klarer å kaste av seg diktaturene sine ved hjelp av informasjonsteknologi, landene har dessverre lidd under denne styreformen det meste av historien. I Kina og Russland i dag forsøker man å eliminere all uønsket informasjon og svært mange utenlandske nettsider er blokkert. Mange tusen mennesker i hvert land jobber i regimets ”internett brigader” (se tekstboksen øverst på siden). Dette er organiserte grupper hackere og propagandamakere, som får instrukser og pengestøtte fra de respektive regimene. Disse har fått i oppgave å terrorisere opposisjonen psykologisk og sabotere all kritikk av myndighetene. Ethvert diskusjonsforum blir passet på, så ingen ”feil meninger” skal slippe igjennom. Dette viser at regimene ser på meningsutvekslingen gjennom internett som en trussel mot sin eksistens.

 

Mange smarte agitatorer utnytter nettet til å spre sine budskap, i ulike forkledninger. Propaganda er ikke vanskelig å finne, forskjellige maktbaser produserer lassevis hver eneste dag. I internettverdenen, vil den som lager sitt budskap mest flashy og lekkert å se på og lager de fresheste dokumentarene, ha et stort fortrinn i forhold til meningsmotstandere som ikke har råd eller evne til å komme opp med tilsvarende. Derfor er internett en gavepakke til multinasjonale selskaper, i disse tider hvor det å ha et ”ansvarsfullt image” utad blir viktigere og viktigere. Gjennom eksempelvis å sikte seg inn mot barn og ungdom, kan de bli forbundet med morsomme spill og lekker grafisk fremstilling, rett og slett en gjeng trivelige folk som befolkningen føler at de ”kjenner”. Samtidig kan selskapene fortsette med sin barnearbeid- miljøsvineri- nullsikkerhet- og/eller underbetalte- virksomhet i andre land. Som Henning Mankell engang sa: ”Det finnes to typer journalister, de som graver opp og de som graver ned.”

 

I tillegg til bedriftenes bevisste myke image-bygging, tilbyr medie-samfunnet så utrolig mye underholdende å ta seg til, at det er mange som ikke bryr seg lenger. Man kunne hevde at store deler av vestens befolkning er så opptatt med å realisere seg selv, at de glemmer både politikk og solidaritet med resten av verden. Dessverre er det slik at det meste av verdens befolkning ikke får ta del i informasjonssamfunnet i overskuelig fremtid. En annen årsak til denne kjennsgjerningen, er hvor stor nytte selskapene har av IT i den daglige driften, men det faller utenfor problemstillingen i dette særemnet.

 

 

 

Hvordan informasjonssamfunnet akselererer den teknologiske utviklingen

Prinsippet bak en innovasjon har i hele menneskehetens historie gått fra ideen, som deretter blir formet til et ferdig produkt, enten det er snakk om fiskestang eller tv-apparat. Men sjelden har et menneske vært i stand til å fullføre et produkts utformelse fra idé til fiskestang. Som regel har produktet gjennomgått en fase med mange prototyper før den endelige produktutformingen er oppnådd. Dessuten vil svært mange produkter være i konstant utvikling, der de spesialtilpasses ulike behov. I dette ligger det at teknologien må spres til andre som kan videreutvikle. Med tradisjonell kommunikasjon kunne slikt ta lang tid, det hente til og med at ting ble funnet opp flere ganger parallelt, fordi teknologien var kommet til det samme stadiet mange steder men fraværet av kommunikasjon gjorde at man måtte gjøre jobben selv. Slik var det med skriftspråket, som ble funnet opp flere steder i verden uavhengig av hverandre, men også med bilen og flyet rundt år 1900. Fri informasjonsstrøm innebærer en økning av antall oppfinnelser i året og akselererer videreutviklingen av hver enkelt oppfinnelse noe voldsomt.

 

Konflikter i kjølvannet av den teknologiske utviklingen

”Det virker som det nå er tid for å gi opp gamle ideer og praksis rundt forskning,kunnskap og innovasjon. Internett gjør det mulig, men også nødvendig, å se på basiskunnskapers rolle i samfunnet og universitetsforsknings rolle i innovasjonsnettverk på en ny måte.”

- Pertti Saariluoma, forsker ved Universitetet i Jyväskylä 7

 

Det som står mest i veien for fri teknologiflyt er, paradoksalt nok, de som finner opp mye av teknologien, nemlig selskaper som driver forskning. Vi har et system av patenter, der hver enkelt har enerett på det man har registrert som sitt produkt. Dette systemet er til for at den som finner opp noe først, skal få noe igjen for det, heller enn at andre skal skumme fløten av en ofte lang og omfattende utviklingsprosess. Det er lett å forstå logikken i dette. Men det like lett å fordømme at internasjonale medisinselskaper, med milliardoverskudd, saksøker uland for å produsere kjemi de har patent på (se tekstboksen side 6. Det ligger i navnet at kapitalismen setter kapital høyere enn menneskeliv. De fleste vil nok derfor mene at kapitalismen trenger en motvekt. Og noen vil hevde at patentsystemet har utspilt sin rolle nå, fordi samarbeid og fri informasjonsflyt gavner samfunnet bedre. Man vil kanskje ikke ha rett på en ide om hvordan noe konstrueres i fremtiden, enten det gjelder et molekyl eller en ostehøvel. Det som i alle fall er helt sikkert, er at dagens patentlovgivning ikke er særlig solidarisk.

 

Nært knyttet opp mot patentprinsippet har man regelen om opphavsrett på åndsverk. Den går korthet ut på at om jeg skriver noe, kan ikke du skrive det samme og påstå at du har skrevet det selv. Så langt, så godt. Men den går også ut på at du ikke kan trykke opp og selge noe jeg har skrevet, uten min tillatelse. Joda, fint det. Stridsspørsmålet i dag, er om du kan tilegne deg noe jeg har skrevet, uten min tillatelse. Eller sunget eller filmet, for å si det enkelt. Som ventet er jeg her over på fildelingsspørsmålet, et svært dagsaktuelt tema. Den ubegrensede informasjonsdupliseringen har kommet i konflikt med de gamle åndsverklovene. Ingen ville ha trykket opp et opplag Hegel, for å spre det gratis på gata. Ingen ville ha produsert tusenvis av Elvis-album, for å sende i posten til fans uten å ta betalt. I dag kan man gjøre dette helt gratis via internett og det gjøres i svært mange norske hjem. Allikevel har vi et lovverk som eksplisitt forbyr denne virksomheten. Internett har med andre ord ført til et sprik mellom lovverket og moralen blant folk flest. Men det er mye som taler for en liberalisering. Selskapet iTunes vedtok nylig å fjerne kopisperren på musikken sin. Dette medfører at filene kan kopieres til både mp3spillere og andres pcer. Mange mener at jo mer kultur som er ute blant folk, jo bedre er det. Blant annet har det norske partiet Venstre vedtatt at det vil jobbe for å legalisere all fildeling, under slagordet ”Slipp kulturen løs!”. Jeg har også lyst til å ta med dette sitatet, som jeg fant på nettet en gang: ”Vi er alle dyr, kledd i et lag av kultur. Dess tjukkere dette laget er, jo bedre er det.”

 

Liberalisering av åndsverkloven blir sterkt kritisert fra kommersielt hold. Plate-, programhus- bok- og film-bransjene mener at det vil bli vanskeligere å produsere nye ting, når salget går ned. ”Kunstnere må også ha mat”. Dermed vil en liberalisering kvele kulturen. Alle tilgjengelige prognoser tyder på det stikk motsatte. Salget deres har gått noe ned på grunn av fildeling, samtidig så eksploderer kulturproduksjonen i mange land. Det har aldri blitt produsert så mye film, musikk og tekst som i dag. Her ser man en klar parallell til patentspørsmålene. Den informasjonsteknologiske utviklingen og kravet om fri flyt av kultur har kommet i konflikt med selve kapitalismen.

 

Det er i dag underforstått at kapitalismen er en del informasjonssamfunnet.1 Neomarxister mener at begrepet informasjonssamfunn er misvisende og vil erstatte det med informasjonskapitalisme. Disse har et håp om at informasjon skal utgjøre en større del i samfunnet på sikt og kapital en mindre. I denne sammenhengen vil jeg sitere en velartikulert svenske av nevnte sort, ved navn Johan Söderberg. Sitatet er fra 2002, men er like aktuelt i dag: ”- Det reformistiske kritikere av opphavsrett ikke har skjønt, er at de sektorer som trues av fri fildeling, ikke er noen gamle, industrisamfunnets dinosaurer på defensiven. Tvert imot, så slår tilbakevisningen av intellektuell eiendomsrett direkte mot hjertet i informasjonssamfunnet, selve kjernen i fremtidens økonomi. Dette gjelder uansett om man snakker om filmselskaper, programvareprodusenter, biomedisinske konglomerat eller andre industrier basert på vitenskap i frontlinjen. Kort og godt, vi er ikke vitne til en dødskamp, men snarere forberedelser før fødsel. Det er ikke snakk om en siste krampetrekning fra isolerte, tilbakepressede kapitalister, men den kollektive vilje hos hele den globale kapitalistklassen, med god hjelp i det kapitalistiske samfunns-systemet. Det er latterlig å tro at multinasjonale selskaper vil støtte noen strategi rundt opphavsrett, annet enn når de tilfeldigvis kan tjene penger på å ”bevege seg litt på grensen”.4

 

Et helt annet, men like fullt aktuelt tema i denne sammenhengen, er alt oppstyret rundt verdens største programvarehus, Microsoft. Etter å ha slått ut en rekke konkurrenter, sto Microsoft alene igjen som leverandør av operativsystemer utover på 90-tallet, en rolle som de fremdeles har. Den eneste konkurrenten, Unixbaserte systemer, herunder Linux, har bare en liten prosent av markedet. Når et selskap har monopol på denne måten, kan det drive prisene opp og det har det benyttet seg av. I tillegg til prisjustering har de også benyttet seg av sitt monopol til å vanskeliggjøre og sabotere andres muligheter til å lage programvare som fungerer med deres system. Overskuddet har vært gigantisk og Microsoft er verdens mest suksessfulle teknologi-bedrift. Ikke verst for en virksomhet som startet opp midt på 70-tallet. På grunn av Microsofts monopol og på grunn av deres tvilsomme forretningsmetoder er de et yndet hat-objekt blant verdens datainteresserte. Hackere og myndigheter i mange land har forsøkt å senke dem en rekke ganger, men microsoft-skuta seiler foreløpig uberørt videre.

 

 

 

Fører internett til flere ekstremister?

Rekrutterer ekstremistmiljøer i større grad enn de ellers ville gjort p.g.a. internett? Man vet at enkelte ekstremistmiljøer er bemidlede og kan produsere overbevisende propaganda. Andre, som norske vigrid, savner en rik onkel etter siden vigrid.net å dømme. Spørsmålet er ikke lett å svare på, ikke engang om man satt med medlemstallene fra ulike ekstremistorganisasjoner de siste årene. Andre faktorer spiller mer inn enn internett, men man kan synse rundt påvirkningen. Det er trolig at endel ungdom kan oppsøke slike miljøer via nettet og slik oppnår en kontakt de ellers ikke ville fått. Dermed skulle man tro at kanskje tro man har flere nazzer enn før, ikke minst med tanke på den tiltagende fremmedfrykten man ser her i landet generelt og i dessuten i enda større grad i resten av Vest-Europa. I Norge har man imidlertid, tilsynelatende klart å unngå noen oppblomstring. I andre land, som Tyskland og Frankrike har nazi-miljøene fått flere medlemmer de senere år. Man må regne med at internett tar del i dette. Samtidig tror jeg internett sprer så mye annen informasjon at det også har en preventiv effekt. Det er vanskeligere å bli en isolert dust, i en tid når man kan sitte mutters alene på gutterommet og fremdeles kommunisere med omverdenen, enten det er om Donald Duck eller kvantefysikk. Min konklusjon blir at internett kan føre til raskere vekst i ekstremistmiljøer, i perioder med mye misnøye i befolkningen. Tilsvarende vil oppslutningen, i perioder med en velstyrt stat, synke raskere enn før.

 

Kilder:

1. Om Information society fra wikipedia.com, setningen om forbrukersamfunnet tar jeg for egen regning, http://en.wikipedia.org/wiki/Information_society

 

2. Om MMOGs fra wikipedia.com, http://en.wikipedia.org/wiki/MMOG

 

3. Fra rapporten The Impact of Information Technology on Work and Society av Ben Meadowcroft, http://www.benmeadowcroft.com/reports/impact/

 

4. Om Internet brigades fra wikipedia.com http://en.wikipedia.org/wiki/Internet_brigades

 

5. Fra den internasjonale internettjournalen First Monday, http://firstmonday.org/issues/issue7_3/soderberg/

 

6. Indian Financial Express, 24. Februar 2007 http://www.financialexpress.com/fe_full_st...ntent_id=155875

 

7. Artikkel i det finske tidskriftet Human Technology, april 2006 http://www.humantechnology.jyu.fi/articles...-april-2006.pdf,

 

 

Om ikke annet er spesifisert, er kilden oversatt av undertegnede.

s_remne.doc

Endret 15. juni 2010 av de la Mancha