ådne Skrevet 2. mai 2007 Del Skrevet 2. mai 2007 Det er leeenge siden jeg har fått inn noe teori om takter osv. så hvis noen kunne gitt en kort "reinnføring" av dette hadde jeg satt pris på det Begynte å merke akkut behov for det for noen dager siden da jeg spilte et nytt riff som for nesten første gang ikke bare var en vanlig 4/4 eller 3/4 takt. En kamerat av meg mente det va 10/8, men jeg vet ikke helt om han er til å stole på Lenke til kommentar
Gjest Slettet-pJI1Oyc6 Skrevet 2. mai 2007 Del Skrevet 2. mai 2007 (endret) Takt er en kompinasjon av to egenskaper: puls og betoningsmønster. Puls Med puls menes et regelmessig gjentakende slag. Selve slagene kalles gjerne taktslag. Når vi hører musikk, kan vi ofte få lyst til å trampe takten. Det er musikkens puls, taktslagene, vi tramper. I enkelte sammenhenger er pulsen mindre tydelig. Enkelte samtidskomponister velger å skrive musikk helt uten puls (liten digresjon). Betoningsmønster Noen taktslag er mer betonte enn andre. Denne betoningen danner gjerne et mønster. De vanligste mønstrene er betoning på hvert annen slag og betoning på hvert tredje slag. Altså, det er kombinasjonen av puls og betoningsmønster som kalles takt. De to nevnte betoningsmønstrene kalles henholdsvis todelt og tredelt takt. Inndelingen av betoningsmønsteret vises ved hjelp av taktstreker Taktstrekenes plassering har avgjørende betydning for hvordan betoningen blir. Det vil alltid komme en betoning like etter en taktstrek. Plasseres taktstreken feil, får vi enten et ujevnt betoningsmønster, malplasserte betoninger eller begge deler. Pulsens noteverdi I notert musikk må vi bestemme hvilken noteverdi pulsen har. Det vanligste er en firedelsnote, men andre verdier blir også brukt. For eksempel kan pulsens noteverdi være en halvnote. I så fall varer hver halvnote bare ett taktslag. Tempo Pulsens frekvens kalles tempo. Når pulsen har høy frekvens, høres det ut som om musikken går fort, og selvfølgelig omvendt ved lav puls. Pulsen er lettest å oppfatte når tempoet er konstant, men tempoet kan variere uten at vi mister puls-følelsen. Noen ganger kan tempoet variere fritt. En betegnelse for dette er tempo rubato (betyr røvet tempo og brukes for eksempel innenfor ragtime). Det er likevel forskjell på tempo rubato, der pulsen er variabel, og musikk der puls ikke er til stede i det hele tatt. Det finnes mange uttrykk som brukes til å angi tempoet, allegro, adagio, osv. Tempoet kan i tillegg også angis nøyaktig ved å spesifisere antall taktslag i minuttet. F.eks ved tallet 140. Dette er de samme tallene som brukes på metronomer. Andre taktinndelinger Todelt og tredelt takt er de vanligste mønstrene. Det finnes andre mønstre, men de kan stort sett reduseres til varianter eller kombinasjoner av de to hovedtypene. Firedelt takt kan deles på midten, og dermed reduseres takten til 2+2. Det som skiller firedelt takt fra todelt, er at 3. taktslag er noe mindre betont enn 1. taktslag. Det gjør at firedelt takt får et mer flytende preg enn todelt takt. I praksis kan det være vanskelig å høre forskjell på de to taktartene. Femdelt takt kan vanligvis reduseres til en kombinasjon av 3+2 eller 2+3. Taktart En taktart har altså en bestemt puls og et bestemt betoningsmønster. Taktarten trefiredelstakt (3/4) innebærer at pulsens noteverdi er en firedelsnote, og betoningsmønsteret er tredelt. I notebildet angis taktarten ved hjelp av en taktartsangivelse som består av to tall. F.eks 3/4: 3 er antall slag i takten, mens 4 er pulsens noteverdi (en firedelsnote). Symbolet C brukes ofte i stedet for 4/4, mens C med en strek gjennom brukes i stedet for 2/2. Sistnevnte taktart kalles alla breve-takt. Plassering av taktartsangivelse Taktartsangivelsen skrives bare i begynnelsen av første notesystem. Den skrives etter eventuelle faste fortegn. Angivelsen gjelder dermed for hele stykket, eller inntil det kommer et skifte i taktart. Dersom en taktart skifter på en ny linje, er det vanlig å varsle dette i slutten av den forrige. Takter Taktstreker deler musikken inn i takter. Hver takt må inneholder like mange taktslag. I trefiredels takt skal det for eksempel være note- og/eller pauseverdier for til sammen tre firedelsnoter i hver takt. Det er to viktige unntak fra denne regelen, opptakt og heltaktspauser: Opptakt En opptakt er en ufullstendig, innledende takt. Opptakt brukes der en melodi begynner med en eller flere ubetonte toner. Opptakten oppveies av en ufullstendig, avsluttende takt. Første og siste takt skal til sammen bli en hel. Opptakten bør altså kunne få plass i siste bit av siste takt. Dette blir logisk dersom melodien skal spilles flere ganger fortløpende. Dersom vi skulle holde siste tone i melodien i tre slag for så å begynne på en ny opptakt, ville det høres ut som ett slag for mye, og betoningsmønsteret ville halte. Heltaktspause Dersom vi skal ha en pause en hel takt, bruker vi helpausen. Det gjelder uansett taktart. Helpausen plasserer vi da midt i takten. Dersom vi skal bruke helpause inne i en takt, plasserer vi den der pausen begynner. Du kan spørre, hvordan kan vi gjøre det? Ha en heltaktspause og ekstra noter, ville ikke det blir overflødig? Jo, i en vanlig 4/4-takt ville det ikke gå, men f.eks i 4/2 ville det fungere utmerket. Sammensatte taktarter Med sammensatt taktart menes en taktart der taktslaget har en punktert noteverdi. Sammensatte taktarter brukes der pulsens underdeling er gjennomgående tredelt. Taktartsangivelsen for en sammensatt taktart er mer problematisk enn for de enkle taktartene. En punktert noteverdi kan ikke representeres ved hjelp av et enkelt tall. Løsningen er å velge taktslagets underdeling som utgangspunkt for taktartsangivelsen. Eksempler på sammensatte taktarter er 9/8 (der vi har tre taktslag med verdien av en punktert firedelsnote), 12/16 (fire taktslag med verdien av en punktert åttendelsnote), 6/4 (to taktslag med verdien av en punktert halvnote). Taktarten 6/8 har altså ikke seks taktslag, men to (to punkterte firedelsnoter). Hvert taktslag er underdelt med tre åttendeler (igjen, samme som en punktert firedelsnote). Det er lettest å se forskjell på enkle og sammensatte taktarter dersom man studerer hvordan notebildet er gruppert. I sammensatte taktarter står notene i grupper på 3, 6 osv., mens i enkle taktarter er gruppene på 2, 4, 8 osv. Synkope En synkope er en forskyvning av taktens betoningsmønster. En tone settes an på et ubetont taktslag eller en ubetont underdeling av et taktslag og holdes over neste taktslag. Det skaper en rytmisk spenning. Det oppstår ikke synkoper bare ved å holde toner over flere taktslag. Tonen må settes an på et sted som vanligvis ikke betones. Heteropodiske taktarter I enkelte taktarter består taktslaget av en enkel noteverdi. I sammensatte taktarter er taktslaget en punktert noteverdi. I en heteropodisk taktart er det en blanding av enkle og punkterte taktslag. F.eks 5/8 består av to taktslag der ene har verdien av en punktert firedelsnote, men det andre har verdien av en vanlig, eller ren om du vil, firedelsnote. Hemiol Taktartene 3/4 og 6/8 har like mange åttendeler. Det er grupperingen som utgjør forskjellen. Det er mulig å gruppere på tvers av hovedtaktarten, slik at enkelte takter i 3/4 høres ut som 6/8 eller omvendt. Denne effekten kalles en hemiol. Hemioler kan også opptre i andre lignende par, f.eks 6/4 og 3/2 Taktrykk Ved å gruppere taktslag på tvers av taktinndeling kan man gi inntrykk av en annen taktart uten å skifte selve taktarten. Det kalles et taktrykk. Mens hemiolen holder seg til en omgrupperings innenfor takten, går et taktrykk på tvers av taktinndelingen. Mye av dette er kanskje "basic", men jeg bruke en god stund på å skrive det; forhåpentligvis er det nyttig for noen Mvh Bjørn Endret 2. mai 2007 av Slettet-pJI1Oyc6 Lenke til kommentar
Zeph Skrevet 3. mai 2007 Del Skrevet 3. mai 2007 Å poste kun for å få ein tråd i "Mine innlegg" er forbudt, eit innlegg er sletta. Lenke til kommentar
ådne Skrevet 3. mai 2007 Forfatter Del Skrevet 3. mai 2007 Meget bra "guide"! Tusen takk Kreos! Lenke til kommentar
mysjkin Skrevet 3. mai 2007 Del Skrevet 3. mai 2007 Den burde bli gjort "sticky" eller på annen måte forhindre at den forsvinner! M. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-pJI1Oyc6 Skrevet 3. mai 2007 Del Skrevet 3. mai 2007 Meget bra "guide"! Tusen takk Kreos! 8530412[/snapback] Takk selv. Veldig glad for å kunne bidra med noe på forumet Mvh Bjørn Lenke til kommentar
razh0r Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 Tusen takk, lærte noe nytt idag! =) Lenke til kommentar
-Zoso- Skrevet 4. mai 2007 Del Skrevet 4. mai 2007 utrolig bra kreos.. dette var veldig lærerikt for en jypling på området ! ja til sticky, og ros til 1000 for guiden! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå