Bare venner - trøbbel uansett

[Gjest Gjest_Jompa_*]

Tja, hvordan skal man egentlig forklare denne situasjonen? Jeg er usikker, men gjør likevel et forsøk.

 

Det hele startet med at en av mine beste kompiser ble sammen med en jente. Jeg ble ganske god venn med henne etter hvert, og etter et år omtrent (for en mnd siden) slo de opp. Jeg, som den omtenksomme karen jeg er, måtte jo prøve å gjøre en innsats for å få humøret hennes opp, siden hun var helt knust etter bruddet. Joda, klarte det vel greit, og vi ble enda bedre venner enn før - bestevenner. Men. Jeg har også en annen kjempegod kompis jeg henger mye sammen med, så dette førte da til at jeg, jenta og kompisen min var sammen mye. Så en dag, etter at vi har sett LOST og kompisen min har gått sier hun til meg: "Han er jo ganske søt da, definitivt kjæresteemne". Allerede da tenkte jeg at dette blir det problemer av, og som den håpløse optimisten jeg er, fikk jeg altså rett. Dette førte nemlig til at kompisen min følgelig ble interessert i henne. Og det er her det blir bra.

 

Jeg, som da liker at ting holder seg slik de er, sier til henne at "hva om dere slår opp etter en måned, og du må gjennom hele greia på nytt?", men dette var egentlig ikke et problem for henne. Men jeg hadde enda en grunn for å være i mot dette forholdet, nemlig at jeg selv aldri har hatt verken dame eller skikkelig gode jentevenner før, noe som gjorde at jeg rett og slett ble sjalu på kompisen min for at han kunne få noe jeg slett ikke hadde sjangs til å få (her skal det nevnes at hvis du tror du har sett en pen jente før, så har du ikke sett henne, men er egentlig uvesentlig likevel).

 

Dette førte altså til en diskusjon, som endte med at jeg ga henne et valg. Enten meg, og droppe hele greia med kompisen min, eller han, som ville ført til at hun mistet meg som venn. Sistnevnte ville hun ikke, derfor kom de frem til at de skulle glemme hele greia og prøve å være venner i stedenfor, slik som i begynnelsen.

 

Vel. I skrivende stund er det altså natt til første mai. Kompisen min er russ i år, noe som såklart medfører drikking (jeg har også drukket, beklager dårlige formuleringer). Så dro jeg, hun og en venninne av henne til en fest der kompisen min var. Såklart, i fylla gjør man akkurat det man føler for i øyeblikket, og kompisen min og hun... Øh, "er skikkelig på gang", som vi sier i min krets. Jeg vet ikke om de kysset og slikt, men jeg så i hvert fall at de hadde problemer med å la hverandre være.

 

Så, dette bringer meg til spørsmålet mitt. Hva i all verden skal jeg gjøre? Godta at de vil ha hverandre? Definitivt ikke, det klarer jeg rett og slett ikke med hensyn til meg selv. Skal jeg si at "NÅ! Enten eller!" til henne? Skal jeg droppe henne? Skal jeg droppe kompisen min? For å si det med litt sterkere ord; HVA I HELVETE SKAL JEG GJØRE?

 

Slik jeg ser det har jeg to valg. Enten godta det, og la de gjøre slik de vil, med den konsekvensen at jeg forsvinner ut av vennskapet vårt, eller gi henne det definitive ultimatum, "meg eller han?".

 

(Til dere som tror jeg er på en saftig ego-tripp. Dere har helt rett, dette er kun et problem på grunn av meg. Hadde det ikke vært for meg, hadde disse to vært i full gang med å pule dritten av hverandre akkurat nå, så please.)

 

PS. Dette innlegget er skrevet i bitterhet, så når jeg svarer i morgen har jeg sikkert noe vesentlig å tilføye. Inntil da får dere bare spørre om det dere lurer på.

 

Takk, og god natt.

[Ustedalen]

Jeg ser seriøst ikke hva problemet ditt er. De har følelser for hverandre, og du kan ikke stoppe dette! Du bestemmer ikke hva andre folk skal føle for hverandre, og å si at hun (som er din bestevenn) får velge mellom deg eller han (som også er en meget god venn av deg) er rett å slett idiotisk. Tror du virkelig at du har muligheten til å bestemme over folk på denne måten? Nei, du har selvsagt ikke det. Dette er noe de selv bestemmer over, og jeg tror du skal holde deg langt unna den bestemmelsen. La det gå og respekter at de liker hverandre, men forbli venner med dem. Selv om de er sammen så er de ikke uhyrer. Rett å slett lat som alt er som før og respekter disse to.

[Gjest Gjest_Jompa_*]

Jeg sier jo hva problemet mitt er. Jeg takler rett og slett ikke å se at kompisen min kan få noe jeg ikke kan få, av den enkle grunn at jeg aldri har hatt et forhold selv. Eneste grunnen til at kompisen min godtar at jeg føler det slik er at han har hatt det slik selv med noen andre.

 

Og som jeg sa, jeg er fullstendig klar over at det er jeg selv som lager problemene, men jeg kan rett og slett ikke noe for at jeg føler det slik. Må jo ta hensyn til meg selv også, og når jeg ikke takler å se de sammen, så må jo jeg forsvinne hvis det er slik at de har lyst på hverandre. Jeg ber ikke om sympati her, men om tips til hva jeg skal gjøre. Hvis du ikke skjønner situasjonen anbefaler jeg at du lar være å svare.

[Ustedalen]

Jeg forstår problemet ditt, men de kan rett å slett ikke ta hensyn til deg når det gjelder dette. Dette gjelder faktisk ikke deg i det hele tatt. Hvis du er såpass sjalu at du ikke klarer at vennene dine får seg kjærester, så er dette noe du virkelig burde fikse på.

[Twingy]

WTF driver du med

 

Det dummeste du har gjort nå er å si noe så idiotisk som "Enten meg eller han"!! Det som jeg stusser over er at jenta faktiskt hørte litt på deg og sa at ho bare skulle glemme han.

 

Men hvis ho gjør det, så må du jo slå til da! Ho må da like deg også som kjæreste hvis ho dropper han fyren fordi DU sier det.

 

Når du har guts til å si noe sånt, så prøv det her:

 

Sitt nerme hverandre og len deg over og lukt på håret hennes og si at det lukter godt, og så sier du: "Jeg prøver skikkelig hardt og ikke kysse deg nå..... du er farlig" og så dytter du ho vekk. Og hvis ho setter seg inntil deg igjen da, så legg opp til et kyss!

 

PRØV DET!! Sjekk om ho er keen på kyssinga og hvis ikke har du ikke tapt noe uansett for du sier jo selv at hvis ho velger han, så gidder ikke du noe mer.

 

Gjør det jeg sa her, og så kommer du tilbake og forteller åssen det gikk!!

 

(Ikke det at jeg har noen tro på at det funker, for det ser veldig ut som at den jenta egentlig bare vil være venn... og det er jo synd for deg)

Endret 1. mai 2007 av Twingy

[Gjest Gjest_Jompa_*]

Huff, jeg skjønner at dette høres utrolig dumt ut, men det er nå en gang slik det er. Tror et par ting er litt uklare her, så jeg skal prøve å utdype det litt mer.

 

Jeg er altså ikke forelsket i denne jenta, og hun er heller ikke forelsket i meg. Saken er den at jeg og hun har et utrolig bra venneforhold som ikke kommer til å utvikle seg i noen andre retninger. Jeg er jo utrolig glad i henne, og synes ikke at noen gutter er gode nok for henne, så når kompisen min får sjansen... Jeg sier ikke at kompisen min ikke er god nok, men han kan altså få noe jeg ikke kan få. Dette gjør altså at jeg blir sjalu på han, og vi kjenner sikkert alle til følelsen. Den er utrolig sterk, og det er lite jeg kan gjøre med akkurat det. Derfor snakkes det altså om å droppe noen.

 

Men du har kanskje rett, Ustedalen. Er vel egentlig jeg som bør forsvinne her. Men når hun ikke vil det, så blir det jo en sak med det også. Man kan visst ikke få i både pose og sekk, ser det ut til.

 

Så nei, Twingy. Blir nok ikke noe av det.

[Gjest Gjest_Jompa_*]

Og det er ikke det at jeg ikke klarer å se at vennene mine får seg kjærester. Det er når bestevennene mine skal bli kjærester, at problemet mitt oppstår.

[Ustedalen]

Jeg sier ikke at du må forsvinne, men jeg sier at du må jobbe med den sjalue følelsen din. Man kan jo ikke slutte å være venner med noen bare fordi de får seg kjærester.

 

Bare ta det med ro, lat som ingenting og la dem gjøre sitt. Så går det nok så bra så.

[Gjest Gjest_Jompa_*]

Den sjalu følelsen skulle jeg ønske ikke var der, såklart. Tror ikke det er noe jeg kan gjøre med den, bortsett fra å ignorere den. Men det går jo såklart ikke i lengden da, så jeg vet ikke. Føler meg såklart som verdens største dust når jeg sier dette her, men likevel. Jeg tror egentlig bare jeg må ha meg en lang prat med henne, for å oppklare diverse, så heller ta det derfra. Eller hva?

[Windkin]

Det virker egentlig som du skjønner at problemet ditt, er og blir ditt problem, og at du ikke egentlig har grunn til være sjalu på noen av dem. Så i steden for å sitte å sutre over at to av vennene dine finner tonen, kan du kanskje bruke tiden din på ditt eget kjærlighetsliv, ikke vennene dine sitt.

[Iril]

Jeg skjønner deg så utrolig godt.. Har vært igjennom det der før.

Min bestevenn og bestevenninne fikk følelser får hverrandre.. Og det gikk som det gikk så klart.. Etter 3 uker så ble det slutt, og nå er jeg ikke venner med noen av de.

 

Så tro meg jeg skjønner deg utrolig godt! Du vil ikke minste vennene dine. Det er jo en helt naturlig ting. Får hvis de blir sammen, har de ikke tid til deg (snakker av erfaring her) og når det blir slutt, så mister du kontakten til hvertfall en av de om ikke begge.

Jeg sa til mine venner at jeg ikke likte hva som skjedde, men de hørte så klart ikke på meg.. Noe jeg likte svært dårlig. Og se hva som skjedde.

 

Så jeg vet faktisk ikke hva du skal gjøre. :s Får de kommer ikke til å prioritere deg når de tar det valget, får de ser ikke problemet. Og kanskje ser de aldri problemet, med mindre de en gang sitter i samma sitvasjon som du er i nå

[Windkin]

Jeg skjønner deg så utrolig godt.. Har vært igjennom det der før.

Min bestevenn og bestevenninne fikk følelser får hverrandre.. Og det gikk som det gikk så klart.. Etter 3 uker så ble det slutt, og nå er jeg ikke venner med noen av de.

 

Så tro meg jeg skjønner deg utrolig godt! Du vil ikke minste vennene dine. Det er jo en helt naturlig ting. Får hvis de blir sammen, har de ikke tid til deg (snakker av erfaring her) og når det blir slutt, så mister du kontakten til hvertfall en av de om ikke begge.

Jeg sa til mine venner at jeg ikke likte hva som skjedde, men de hørte så klart ikke på meg.. Noe jeg likte svært dårlig. Og se hva som skjedde.

 

Så jeg vet faktisk ikke hva du skal gjøre. :s Får de kommer ikke til å prioritere deg når de tar det valget, får de ser ikke problemet. Og kanskje ser de aldri problemet, med mindre de en gang sitter i samma sitvasjon som du er i nå

8509898[/snapback]

Hvis det har seg at at det er dette trådstarter mener, så skal han få en litt sympati fra meg og.

 

Sånn som jeg tolket innlegget, så er han ikke redd for å miste venner, men sjalu fordi kompisen mest sannsynlig får seg en pen dame og han selv aldri har hatt et forhold. Det er jo bare egoistisk.

[Iril]

Sånn som jeg tolket innlegget, så er han ikke redd for å miste venner, men sjalu fordi kompisen mest sannsynlig får seg en pen dame og han selv aldri har hatt et forhold. Det er jo bare egoistisk.

8509942[/snapback]

Ja hvis det er sånn det ligger så er det bare egoistisk. Så jeg velger å tro at han er redd får å miste vennene sine. At det er hvertfall det som ligger bak sjalusien.

[ilpostino]

slik jeg har tolket det har ikke trådstarter noen følelser for veninnen utover vennefølelser. og hvis det stemmer ser jeg egentlig ikke problemet med at venninnen får seg en kjæreste. det har vel egentlig hele tiden vært et tidsspørsmål før det måtte skje.

 

det at trådstarter mister noe av kontakten med de to når de er sammen ser jeg egentlig kun på som naturlig. når en blir kjærester/sambis foreandrer mye av fokuset seg i forhold til når en er singel og man prioriterer tiden noe annerledes.

 

selv har jeg vært i denne fella alt for mange ganger og lærer aldri. kjipt når slikt skjer og jeg håper det på en eller annen måte løser seg for trådstarter.

[Helpsomer]

En god venn har du hele livet

 

Kjærester kommer og går

 

Du kan ikke bestemme slik over dem, men la de være klar over hva som kan skje, og at du da fortsatt vil være venner (spesielt med henne da)

 

Imens de holder på får du jo mer tid til deg selv, og kan leite etter kjærligheten? Er du heldig kan det jo hende du tilslutt ikke har problem med at de er sammen?

 

Virkelig kjip situasjon det der, men prøv seriøst å ikke mist henne som venn da det er noe du virkelig ikke vil?

[Gjest Gjest_Jompa_*]

Jeg ser jo at jeg må nevne en rimelig vesentlig ting her. Kompisen min som var sammen med jenta først, har jeg nesten ikke kontakt med lengre, på grunn av at jeg ble bestevenn med eksen hans. Han har ikke sagt rett ut at det er derfor, men man tar jo hintet når folk ikke snakker til deg lengre. Men det var vel egentlig bare dråpen som fikk begret til å flyte over, vi hadde en del problemer før de slo opp også.

 

I hvert fall. Hvis de for eksempel ble sammen, og slo opp igjen, så hadde jo jeg kommet til å miste vennene mine, eller i alle fall fått splittet opp kretsen min betraktelig. Så som dere kanskje skjønner, Irils situasjon er helt identisk med den ene delen av problemet, det andre problemet er sjalusien min.

 

 

ilpostino: Jeg har som sagt ikke problemer med at vennene mine får seg kjærester, det er bare at når det er vennene mine som blir kjærester, at dette skjer.

 

Helpsomer: Jeg vet jo at jeg ikke kan det, og har jo sagt til begge at de må gjerne kjøre på, men da vet de hva som skjer. Når de da sier at det er greit, men fortsatt gir full gass foran øynene på meg, så vet jeg egentlig ikke helt.

 

Men som jeg sa innledningsvis, jeg vil ikke ha sympati, bare forslag til hva jeg skal gjøre. For det aner jeg ikke.

[Stinkey]

Du ber henne velge mellom deg og en kjæreste? Da skal du være en jævla god venn. Noe du kanskje ikke kan regnes som siden du ber henne om å ikke å være sammen med en type hu liker.

 

La dem være sammen og se hva skjer.

[TanglewoodD]

Spørsmål nr 1 : Spiller du Jompa i Kill buljo ?

Spm 2 : Du har lyst på henne selv ?

 

Du er jo egoistisk, du kan da være venn med henne selvom han er sammens med henne ?

[Rocket]

bare ignorer dem, la dem holde på og trekk deg pent og rolig tilbake..

(farg håret svart og begynn å være kritisk til alt og alle, og hør KUN på tung musikk.)

om\når det går til helvette, så ser du lett hvem av dem som var verdt å holde på som venn, når hun\han kommer tiggende på sine knær etter tilgivelse. hvis det holder, få deg nye venner.

 

forøvrig, om -kjærester kommer og går, men en god venn består-

dette er BS med litt modifikasjoner..

greit nok kjærester kommer og går, men det gjør også venner.

igjennom et liv går man igjennom så mange venner at det skremmer en hvis man begynner å tenke på det.

Man vil helst ikke tenke på det, men omstendigheter gjør det _oftest_ til at man mister kontakten helt av en eller annen grunn, og da blir man bare bekjente neste gang man treffes..

 

en venn skal være en VANVITTIG god venn for å bestå sånn som ordspråket sier, og da kreves det også at man har vært uvenner et antall ganger i løpet av den tiden..

 

beklager OT, men jeg måtte bare få litt lys på dette aspektet som jeg føler er altfor overvurdert.

[Gjest Gjest_Jompa_*]

Nei, jeg har ikke lyst på henne på den måten, og nei, jeg er ikke Jompa i Kill Buljo, selv om inspirasjonen er hentet der.

 

Har snakket med henne om det nå, og det ordnet seg, så vi kan anse denne saken som avsluttet.

 

Rocket:

"en venn skal være en VANVITTIG god venn for å bestå sånn som ordspråket sier, og da kreves det også at man har vært uvenner et antall ganger i løpet av den tiden.."

 

Dette stemmer forbløffende godt.