Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Nok et sjalusi emne, med min vri


Gjest Guest

Anbefalte innlegg

Hei

 

Jeg har truffet en dame i Danmark. Vi møttes på internett for ca 6mnd siden. Seriøst har det vært siden midten av janaur ca. Vi har møttes 2 ganger. Siste gang var hun her en uke (påskeferien)

 

Vi fungerer svært bra sammen, vi kan snakke åpent om alt. Jeg er 23 år (gutt) og hun er 26 år gammel. Dette er mitt første forhold, ikke hennes første.

 

Jeg bor sammen med mine foreldre og hun bor i en liten leilighet i københavn. Hun har for det meste guttevenner og fungerer best i lag med guttevenner.

 

I og med at hun bor alene i en liten leilighet føler hun seg enkelte ganger innesperret og hun er derfor glad for at hun kan dra ut til noen av vennene sine for å overnatte der for noen dager. Både guttevenner og den ene jentevennen hun har.

 

Hun har hatt guttevenner sovenes over også, det har jeg klart å talke så som så, det har bare vært for en natt.

 

Men sist helg skulle hun overnatte flere netter hos en guttevenn. Da sprakk det for meg og jeg kom til å si mye dumt. Hun klarte å tilgi meg. Hun var der frem til søndag og det har vært et helvete for meg å takle. Jeg har klart å holde hodet kaldt, men det tærer på meg. Selv om hun skriver sms, er på msn osv, så føles det veldig vondt.

 

Vi har kommet frem til at det er et problem, prøvd å diskutere tillit, jeg har prøvd å snakke med andre om det.

 

Sånn jeg føler det har jeg "logisk" tilitt til henne, men etter å ha snakket med en kammerat så er ikke tilitt logikk, det er tillit på et følelsmessig plan. Jeg prøver nå å tenke over andre situasjoner hvor jeg kan stole på henne. Som eksempelvis at hun holder ordet sitt, tar kontakt med meg når jeg har det dårlig ol.

 

Vi har diskutert for eksempel at dem få jeg har snakket med så er det totalt uakseptabelt å sove over hos noen av det motsatte kjønn for å skåne den andre personen.

 

Hennes holdning til det er at tillitt er alt. For hun kan ikke takle å være "bundet" fast i sin leilighet og hun trenger noen sånne dager en gang i blant.

 

Jeg tar dette veldig seriøst for jeg er redd for at det er et problem som kan ødlegge alt. Hun forstår også at jeg tar det alvorlig og hun fikk lese gjenom denne tråden før jeg postet den så det skal være så nøytralt som mulig.

 

hilsen d&b

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ser ikke noe løsning på denne her jeg nå da.

Stemmer jo at tilitt er alt. trur nok bare at du må stole på hu, hvis det virkelig er noe mellom dere så driver hun ikke med slikt snusk.

Samtidig som det er litt vanskerlig å få "kos" når dere bor i 2 land =/

Lenke til kommentar

Det ser ut som problemet ligger hos deg, dessverre. Sjalusi kan drepe forhold, og det har sjeldent noe å gjøre med hva den andre parten gjør. Hvis en først er typen som blir sjalu, så skal det ikke mer til enn blikk. Du må enten lære å takle det, flytte til Danmark eller avbryte forholdet. Hvis forholdet med deg gjør at livet hennes blir snudd på hodet, og det ene møte annenhver måned ødelegger såpass for hva hun får gjøre med livet, så er du kanskje ikke personen hun burde være med akkurat nå.

Lenke til kommentar
(...) Sjalusi kan drepe forhold, og det har sjeldent noe å gjøre med hva den andre parten gjør. Hvis en først er typen som blir sjalu, så skal det ikke mer til enn blikk. Du må enten lære å takle det, flytte til Danmark eller avbryte forholdet. (...)

Det uthevede reagerer jeg på. Det går an å være overbærende til vanlig, og takle blikk og lignende fint - det er ikke sånn at det bare finnes to typer mennesker - de som er sjalu og de som ikke er det. Sjalu mennesker kommer i alle variasjoner.

 

At han må lære å takle det, er fortsettelsen til avsnittet over - mannen kan fint være den mest overbærende på byen angående blikk og slengkommentarer osv., men for mange går grensa ved hyppig overnatting hos venner av det andre kjønn eller deromkring, og det er slettes ikke uvanlig, og heller ikke noe problem han er alene om å ha i forholdet. De er to, og hun bør ta hensyn til hans følelser også. Hun har flest guttevenner, men kanskje hun kan vurdere å overnatte hos noen av sine få jentevenner i stedet, nå som hun har blitt sammen med en mann.

 

(...) Hvis forholdet med deg gjør at livet hennes blir snudd på hodet, og det ene møte annenhver måned ødelegger såpass for hva hun får gjøre med livet, så er du kanskje ikke personen hun burde være med akkurat nå.
Det har sikkert litt med intensjonene til partene i forholdet å gjøre - han har kanskje høye forhåpninger for framtida som innebærer denne jenta, selv om de ikke treffes så ofte akkurat nå. Uansett syns jeg det ikke er urimelig å forvente at hun ofrer noe, som å sove over hos sine mannlige venner, når de nå faktisk er sammen. Da tar man rett og slett hensyn til den andres følelser, så lenge de ikke er totalt urimelige. Og nei, jeg syns ikke hans grunner til sjalusi er urimelige.

 

I bunn og grunn kommer det helt an på hvor seriøst de tar forholdet, IMHO.

Lenke til kommentar

Det er jævlig å være langt borte fra dem man er glad i (har det sånn selv) Men du kan ikke sitte på andre siden av havet og styre livet hennes. Du bør enten flytte sammen med hu, gjøre det slutt(aller siste utvei såklart) eller (min favoritt) Lære deg tillit. For så lenge du vet at personen elsker deg så mye at hun ikke ville gjort noe så stol på hu. Men da må du vite at hu er til å stole på :thumbup:

Lenke til kommentar
(...) Sjalusi kan drepe forhold, og det har sjeldent noe å gjøre med hva den andre parten gjør. Hvis en først er typen som blir sjalu, så skal det ikke mer til enn blikk. Du må enten lære å takle det, flytte til Danmark eller avbryte forholdet. (...)

Det uthevede reagerer jeg på. Det går an å være overbærende til vanlig, og takle blikk og lignende fint - det er ikke sånn at det bare finnes to typer mennesker - de som er sjalu og de som ikke er det. Sjalu mennesker kommer i alle variasjoner.

Jeg tror ikke vi er uenig her, jeg valgte bare å ikke gå i detalj om gradene med sjalusi. Med "hvis en er først er typen som blir sjalu" mente jeg selvfølegelig _mer_ sjalu enn det som ligger innenfor normalen.

 

(...) Hvis forholdet med deg gjør at livet hennes blir snudd på hodet, og det ene møte annenhver måned ødelegger såpass for hva hun får gjøre med livet, så er du kanskje ikke personen hun burde være med akkurat nå.
Det har sikkert litt med intensjonene til partene i forholdet å gjøre - han har kanskje høye forhåpninger for framtida som innebærer denne jenta, selv om de ikke treffes så ofte akkurat nå. Uansett syns jeg det ikke er urimelig å forvente at hun ofrer noe, som å sove over hos sine mannlige venner, når de nå faktisk er sammen. Da tar man rett og slett hensyn til den andres følelser, så lenge de ikke er totalt urimelige. Og nei, jeg syns ikke hans grunner til sjalusi er urimelige.

 

I bunn og grunn kommer det helt an på hvor seriøst de tar forholdet, IMHO.

8510943[/snapback]

Distanseforhold gjør at sjalusien blir enda verre, rett og slett fordi man i tillegg til det man får høre, gjerne mistenker at det er en del ting partneren gjør som man ikke får høre. Distanseforhold generelt byr på en del problemer, og hvis trådstarter først er en som blir sjalu (jfr. 1. avsnitt) (uten at jeg påstår at han er det, sier hvis) så kan dette bare være begynnelsen på problemene, hvor selv om hun slutter å sove hos vennene så vil han finne noe annet å reagere på. Jeg har opplevd lignende, at uansett hva partneren gjør så finner man noe å bli sjalu for, og det stammer vel fra at man er så sykelig redd for å miste partneren. Da er det nesten verdt å gjøre noe med forholdet, kanskje å flytte, slik at forholdet ikke allerede nå begynner å gå nedover.

Lenke til kommentar

Da er vi enige, siden du utdypte.

 

Noe må i alle fall gjøres her, enten en av partene flytter, den ene gjør et lite offer sånn at den andre ikke skal være grønn av sjalusi hele tiden eller noe annet. Så får man se med tida om trådstarter finner andre grunner til å være sjalu. Det kan jo hende.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest_D_*
Da er vi enige, siden du utdypte.

 

Noe må i alle fall gjøres her, enten en av partene flytter, den ene gjør et lite offer sånn at den andre ikke skal være grønn av sjalusi hele tiden eller noe annet. Så får man se med tida om trådstarter finner andre grunner til å være sjalu. Det kan jo hende.

8512655[/snapback]

 

Om jeg er en sjalu person i bunn og grunn vet jeg ikke siden det er mitt første forhold. Til å begynne med var jeg litt sjalu når hun snakket med guttevenner i telefon, men jeg lærte fort at det var bare en venn av motsatt kjønn. Jeg har det selv så jeg kan relatere til det. Men jeg kan ikke relatere til det å sove over hos motsatt kjønn.

 

I forhold til det at vi ikke har sett hverandre mer en to ganger så er det flere forhold som spiller inn der. Selv går jeg på skole og hun på arbeid (og utdannelse). Hun er ferdig neste år. Jeg er ferdig nå med min utdannelse. Så jeg har muligheten til å flytte og søke jobb der nede. Men jeg vil bruke mer tid sammen før jeg bestemmer meg for det. Jeg syns det å flytte sammen er et stort steg. Vi har snakket om at jeg kommer ned til sommeren etter jeg har jobbet litt.

 

Det skal sies at jeg er en svært usikker person fra før i forhold til andre ting. Kanskje usikker på meg selv. Pessimistisk og paranoid.

 

Men når jeg er sammen med henne forsvinner alle beskymringer, jeg kan gjøre hva som helst.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...