Kunne noen hjulpet meg med en NOU?

[KVTL]

Skriver nå en oppgave og driver å samler inn stoff til å bygge opp om denne.

 

Jeg lurte på om det var noen sjeler der ute som hadde forarbeidene til den nye aksjeloven lett tilgjenglig. Det jeg er ute etter er NOU 1992:29 s. 154- 155.

 

Det handler om habilitetsspørsmål i aksjeselskap.

 

Siden jeg det er helg, og fakultet er stengt har jeg ikke tilgang til lovdata før til mandag.

 

Håper noen kunne hjulpet meg.

[klilleng]

Har Lovdata her, men jeg finner bare et kortfattet sammendrag av NOU'en.

 

Skal lete litt mer.

[KVTL]

Jeeses. Dårlig av lovdata, he he. Andre agng de sviktet meg gitt. Men forrige gang var det forarbeid fra 1930 tallet som jeg fant andre steder..

 

Takk skal du ha. Handler ihvertfall om inhabilitet som sagt. Og jeg mistenker at det står masse kloke ord på de sidene der. Ihvertfall i følge de kilder jeg sitter med.

[Aldrack]

Hvilke bestemmelser i aksjeloven er det da?

[klilleng]

Takk skal du ha. Handler ihvertfall om inhabilitet som sagt. Og jeg mistenker at det står masse kloke ord på de sidene der. Ihvertfall i følge de kilder jeg sitter med.

8487222[/snapback]

Noen spesielle paragrafer det er snakk om?

 

Er jo både en

 

Ot.prp.nr.23 (1996-1997) Aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

 

og en

 

NOU-1996-3. Ny aksjelovgivning

 

som ligger der ihvertfall.

 

Edit: Og naturligvis:

Ot.prp.nr.36 (1993-1994) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven). Kanskje den kunne vært noe?

 

Legger inn noe fra sistnevnte:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Til §7-17

 

§7-17 gjelder inhabilitet for styremedlemmer, observatører og daglig leder. Nåværende lov har regler om inhabilitet i §8-11.

 

Aksjelovgruppen konkluderer etter en lengre drøftelse med at det ikke er grunn til å foreslå noen skjerping av inhabilitetsregelen i gjeldende lov. Aksjelovgruppen anfører følgende generelle betraktninger om inhabilitetsregelens rekkevidde (utredningen s 154-155):

 

« Ved vurderingen av spørsmålet om inhabilitetsregelen bør endres, må inhabilitetsreglene ses i sammenheng med styremedlemmenes og administrerende direktørs alminnelige lojalitets- og aktsomhetsplikt overfor selskapet og aksjeeierene, og plikten til ikke å la selskapsfremmede hensyn motivere de avgjørelser de er med på å treffe. Videre begrunnes også inhabilitetsreglene i hensynet til tilliten til styremedlemmene og administrerende direktør. De skal også beskytte disse mot ubehaget ved å være med på å treffe avgjørelser i saker hvor de føler de har særinteresser. Når det gjelder dette siste argumentet, må man imidlertid ikke glemme at utgangspunktet er at styremedlemmet og administrerende direktør har plikt til å være med på å behandle og ta avgjørelser i selskapssaker, og dette gjelder selv om det kan være personlig ubehagelig å treffe avgjørelsen. Inhabilitetsreglene må altså ikke være en sovepute som styremedlemmene eller administrerende direktør kan skyte seg inn under.

Generelt er det også uheldig med vidtgående inhabilitetsregler. Konsekvensen av at styremedlem eller administrerende direktør er inhabil, blir at vedkommende må fratre. Dette kan i seg selv være uheldig - og kanskje mer uheldig enn at han eller hun fungerer på tross av sin tilknytning til saken. Ekstra ille kan situasjonen bli dersom inhabiliteten rammer så mange at styret ikke blir beslutningsdyktig, og det må velges et « settestyre ». Aksjeloven har for øvrig andre regler som skal verne selskapet og aksjeeierne mot at styremedlemmene og administrerende direktør tar selskapsfremmede hensyn. Sentralt her står generalklausulen i §8-14, og reglene om styreansvar. »

 

Aksjelovgruppen tar spesielt opp spørsmålet om inhabilitetsregelens anvendelse i tilfeller hvor et medlem av et aksjeselskaps styre eller selskapets daglige leder har verv eller stilling i et annet selskap som selskapet skal inngå avtale med e l. Det heter på s 155 i utredningen:

 

« Som nevnt forutsetter situasjonen vanligvis at et aksjeselskap eller en person eier mer enn 50 prosent av aksjene i det andre selskapet, og dermed har kontroll over styresammensetningen. Et moment her, som kanskje særlig har betydning i fusjonssituasjonene, er forholdet til de alminnelige styringsreglene i aksjeselskapet. Noe forenklet kan man si at det er den eller de aksjeeiere som har flertallet på generalforsamlingen, som bestemmer i selskapet. Det er i utgangspunktet i tråd med lovens system at disse velger « sine » folk inn i styret, og at de som har majoriteten i selskapet innenfor lovens preseptoriske ramme benytter denne posisjonen til å styre selskapet i samsvar med sine interesser. Det kan således ikke reises innvendinger mot at aksjeeiermajoriteten benytter sin stilling til å styre selskapet inn i en fusjon med et annet selskap de kontrollerer. Dersom inhabilitetsreglene skal utformes slik at de styremedlemmene som er valgt av aksjonærmajoriteten må fratre som inhabile i slike situasjoner, vil dette føre til at det blir representanter fra andre grupper innen selskapet, altså minoriteten, som vil dominere styret ved behandlingen av fusjonsspørsmålet. Disse vil da kunne motarbeide en fusjon eller en annen type samarbeid som majoriteten ønsker - og vil kunne få gjennomført på generalforsamlingen; på generalforsamlingen gjelder bare helt begrensede inhabilitetsregler. Dette vil være en merkelig situasjon. Man kan riktignok si at det bare er de styremedlemmene som har verv i de andre selskapene, som bør fratre, dvs at disse skal erstattes av en varamann eller eventuelt et settestyre som så skal fungere. I den grad også disse vil være valgt av vedkommende majoritetsaksjonær, er man imidlertid langt på vei like langt. »

 

Landsorganisasjonen i Norge uttaler at det bør tas inn regler « som sikrer mot at ansattes representanter anses inhabile i for stor grad, i strid med formålet for deres deltakelse i bedriftens styre » .

 

I uttalelsen fra Norges Fondsmeglerforbund heter det at det kan reises spørsmål om inhabilitetsproblematikken må undergis en fornyet behandling, og at den foreslåtte regelen ikke synes å være tilstrekkelig tilpasset private aksjeselskaper.

 

Når det gjelder uttalelsen fra Landsorganisasjonen i Norge, vil departementet bemerke at det i forhold til gjeldende lov har vært den alminnelige oppfatningen at et styremedlem som er valgt for å representere de ansatte (eller for så vidt andre interesser), ikke er inhabil alene av den grunn at han eller hun representerer en interesse som i den aktuelle saken ikke faller sammen med selskapets interesse. Etter omstendighetene kan

Side 214

imidlertid styremedlemmet være så direkte engasjert i en sak som gjelder de ansatte, at vedkommende må anses inhabil. Tilsvarende betraktninger må legges til grunn i forhold til utkastet. Departementet kan ikke se at det er behov for å formulere en egen inhabilitetsbestemmelse for de ansattes styrerepresentanter. Hensynet til de ansattes særlige stilling bør ivaretas ved en fornuftig tolkning av den alminnelige inhabilitetsregelen.

 

Departementet viser ellers til Aksjelovgruppens synspunkter når det gjelder inhabilitetsregelen, og er enig i at regelen i gjeldende lov bør videreføres. Første ledd er etter dette fullt ut i samsvar med gjeldende lov. En endring følger likevel av at begrepet « nærstående » er gitt en legaldefinisjon i utkastet §1-4.

 

I annet ledd er regelen om at et styremedlem, en observatør og daglig leder ikke må delta i en sak om lån mot eller diskontering av noe papir som er påført hans eller hennes navn, opprettholdt. Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at regelen ikke er nødvendig, da også første ledd omfatter saker om lån og diskontering. Dersom bestemmelsen ikke sløyfes, mener NHO at den bør omformuleres og eventuelt utformes som er skjønnsregel. Departementet viser til at betydningen av regelen er at vedkommende styremedlem, observatør eller daglig leder uten videre er inhabil i disse sakene, slik at det ikke er nødvendig å foreta en nærmere vurdering av vedkommendes spesielle interesse i saken. Departementet mener at det er behov for bestemmelsen.

Endret 27. april 2007 av klilleng

[KVTL]

Den 1996 NOUen du henviste til, viser tilbake på akkurat den NOUen jeg er intressert i, nemlig NOU 1992:29. Sidetallet jeg er ute etter er som sagt 154 og 155 bare.

 

Aldrack: BAre side 154 og 155 i 1992 NOUen. Ot. prpene har jeg, både til ny og gammel aksjelov.

[klilleng]

Den 1996 NOUen du henviste til, viser tilbake på akkurat den NOUen jeg er intressert i, nemlig NOU 1992:29. Sidetallet jeg er ute etter er som sagt 154 og 155 bare.

8487277[/snapback]

Vel, ser ikke ut som om den er å få tak i på Lovdata, dessverre.

 

Ihvertfall finner jeg ikke noe mer enn et kort sammendrag.

 

(Edit: Står litt fra de sidene på det jeg har kopiert inn i forrige innlegg, men du har vel den ot-propen fra før.)

Endret 27. april 2007 av klilleng

[KVTL]

Det går bra det vettu. Takk skal dere ha for forøsket ihvertfall. Får dukke ned i bokarkivet på skolen til mandagen, he he.

 

Prosedyren er ikke før til torsdag uansett så.

[Aldrack]

Hvis sidene er knyttet opp mot en bestemmelse kan det hende akkurat den delen av NOUen ligger på lovdata.

[Radial]

Klipp og lim!

 

 

Til §9-15

 

Bestemmelsen svarer til gjeldende §8-9 og 8-10 første ledd.

 

Når det gjelder endringen i første ledd tredje punktum, vises til merknadene til §§9-1 og 9-6. (Se paragrafenes første ledd.)

 

Gjeldende lov bestemmer at lederen skal sørge for at styret holder møte “så ofte som trengs". I utkastet er dette endret til at styrelederen skal sørge for at styret behandler “saker som er aktuelle", jf annet ledd. Regelen innebærer at enkelte saker skal styrebehandles, noe som kan ha betydning for de ansattes representanter. Det vises for øvrig til tredje ledd.

 

Bestemmelsen i tredje ledd er ny, og gir regler om plikten til å treffe vedtak i “møter". Gjeldende lov forutsetter at styret skal treffe vedtak i møter. Et spørsmål er imdlertid hva loven mener med “møte", og om “telemøter" og “telekonferanser" tilfredsstiller lovens krav.

 

I jnr 652/84 E har Justisdepartementets lovavdeling uttalt:

 

“Aksjeloven har ingen uttrykkelig bestemmelse om at medlemmer av selskapets besluttende organer må samles i møte for å gjøre organet beslutningsdyktig. Ordbruken i loven forutsetter imidlertid utvilsomt at de formelle vedtak i styrende organer fattes i møter.

 

Spørsmålet er om de aktuelle typer “fjernmøter" tilfredsstiller kravene til et “møte" etter aksjeloven. Verken loven eller forarbeidene tar direkte stilling til dette. Det synes likevel forutsatt at et “møte" i lovens forstand bare vil foreligge hvor deltakerne fysisk er til stede på samme sted. Et eksempel på dette er aksjeloven §8-10 første ledd hvor det bestemmes at styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer er til stede. Denne ordbruken er konsekvent gjennomført i loven.

 

Vår oppfatning er derfor at aksjeloven ikke gir adgang til å holde møter i forskjellige lovfestede organer som “fjernmøter"."

 

Etter Aksjelovgruppens syn bør man ikke gi adgang til at styrevedtak kan treffes uten at møtedeltakerne har anledning til å høre hverandres synspunkter og uten at de treffer en samlet avgjørelse på grunnlag av det som er kommet frem. Styret forvalter verdier på vegne av andre, og bør derfor fatte sine vedtak på best mulig grunnlag. Etter gruppens syn tilsier dette at styrets avgjørelser skal treffes etter fri utveksling av synspunkter og argumenter mellom styremedlemmene. Gruppen går derfor ikke inn for at det gis adgang til å treffe styrevedtak gjennom sirkulasjon av dokumentene, på grunnlag av telefonsamtaler mellom formannen og det enkelte medlem eller andre lignende vedtaksformer, hvor medlemmene bestemmer seg etter tur uten å ha fått anledning til å utveksle synspunkter. En innvending er videre at dersom man åpner for at styrevedtak kan treffes på denne måten, kan det bli vanskelig å vite når noe faktisk er vedtatt. Hensynet til de ansattes representanter taler også mot denne møteformen.

 

En viss adgang til å avholde styremøter i form av fjernmøter kan det imidlertid være behov for. Forutsetningen bør da være at deltakerne, på tilnærmet samme måte som når de fysisk er til stede, kan høre hverandres synspunkter og argumenter, og treffe en samlet avgjørelse på grunnlag av dette. En innvending mot ordningen er likevel at ikke alle er fortrolig med en slik møteform. At møtedeltakerne kan være plassert på geografisk forskjellige steder, innebærer også at det ikke kan bli den samme kontakten møtedeltakerne imellom som når de er fysisk samlet på samme sted, og at den nære fysiske kontakten med selskapet svekkes. Etter gruppens syn bør derfor adgangen begrenses til tilfeller hvor styrebehandling i vanlig møte ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet.

 

I tredje ledd første punktum er det i samsvar med ovenstående slått fast at styret som utgangspunkt skal behandle saker “i møte". “Møte" er ment å skulle forstås på tilsvarende måte som etter gjeldende lov, dvs at møtedeltakerne er fysisk til stede på samme sted.

 

Adgangen til å treffe vedtak utenfor “møte" er regulert i annet punktum. Som nevnt gjelder regelen bare når behandling i møte ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet, og det er et vilkår at samtlige styremedlemmer kan delta i en samlet behandling av saken. Vedtak som treffes f eks på grunnlag av sirkulasjon av dokumenter, eller hvor deltakerne stemmer etter tur over telefon, er etter dette ikke tillatt.

 

Bestemmelsen i fjerde ledd er ny, og bestemmer at i selskaper hvor de ansatte har rett til representasjon i styret, skal det fastsettes styreinstruks. I styreinstruksen skal det fastsettes nærmere saksbehandlingsregler for styret, noe som kan ha betydning for de ansattes representanter.

 

Femte ledd svarer til gjeldende §8-10 første ledd. Endringene er en følge av at gruppen foreslår å oppheve observatørordningen. Det er også foreslått mindre språklige endringer.

 

Sjette ledd svarer til §8-9 annet ledd tredje punktum. Til forskjell fra gjeldende lov bestemmes det at daglig leder også har plikt til å [side 154] delta på styremøter, eventuelt under andre former for styrebehandling etter tredje ledd annet punktum. Endringen har sammenheng med regelen i §9-12 annet ledd. Ellers er endringene rent språklige.

 

Bestemmelsen i syvende ledd første punktum er ny. Selskapsloven §2-11 første ledd har en tilsvarende bestemmelse for innkalling av selskapsmøte. Ellers svarer syvende ledd til gjeldende §8-9 tredje ledd.

 

Åttende ledd svarer stort sett til gjeldende §8-9 fjerde ledd med enkelte språklige endringer.

 

I niende ledd er det tatt inn en ny bestemmelse om hva som skal angis i styreprotokollen. Annet punktum svarer til gjeldende §8-9 fjerde ledd annet punktum.

 

Til §9-16

 

Paragrafen svarer til gjeldende §8-10 annet til fjerde ledd med enkelte språklige endringer.

 

Til §9-17

 

Bestemmelsen svarer til gjeldende §8-11. Det er ikke foreslått endringer, utover at legaldefinisjonen i §1-5 av begrepet “nærstående" får betydning for innholdet av bestemmelsen.

 

Det har ved forskjellige anledninger vært gjort gjeldende at inhabilitetsregelen i §8-11 bør skjerpes. Den situasjonen man særlig har hatt i tankene, er der hvor et medlem av et aksjeselskaps styre eller dets administrerende dirketør har verv eller stilling i et annet selskap som selskapet skal inngå avtale med, eller som på annen måte er gjenstand for styrebehandling. Særskilt har fusjonssituasjonen vært fremme. Situasjonen kan da være at det er felles styremedlemmer i de fusjonerende selskaper, eller administrerende direktør i det ene selskapet er styremedlem i det andre. Bakgrunnen for en slik situasjon kan være at samme person har en dominerende aksjeinnflytelse i begge selskapene, eller fusjonsmotparten selv eier en såpass dominerende aksjepost i aksjeselskapet som skal fusjoneres, at vedkommende har mulighet til å plassere “sine" folk, f eks egne styremedlemmer eller administrerende direktør i styret i det selskapet som skal innfusjoneres.

 

Aksjeloven §8-11 bestemmer at et styremedlem eller administrerende direktør “ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har slik særlig betydning for ham selv eller nærstående at han må anses for å ha en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken". Etter sin ordlyd rammer bestemmelsen for det første de tilfellene hvor en sak direkte gjelder et styremedlem eller administrerende direktør selv. Det er f eks spørsmål om å inngå en avtale hvor et styremedlem eller administrerende direktør er kontraktsmotpart. Etter sin ordlyd rammer §8-11 også tilfeller hvor det er styremedlemmets eller administrerende direktørs “nærstående" som har en “framtredende personlig eller økonomiske særinteresse i saken". Det er å merke seg at et selskap som et styremedlem eller administrerende direktør har verv i, ikke er å anse som vedkommendes “nærstående".

 

Spørsmålet om inhabilitetsregelen bør ramme situasjonen med felles styremedlemmer, eller hvor administrerende direktør er styremedlem i det andre selskapet, er drøftet i forarbeidene til den nåværende aksjeloven. Ut fra det foreliggende rettskildemateriale må det være nokså klart at hovedregelen vil være at et styremedlem eller administrerende direktør bare rent unntaksvis vil være inhabil i saker som gjelder et annet selskap hvor vedkommende også er styremedlem, administrerende direktør eller har annen ledende stilling. Spørsmålet må avgjøres med utgangspunkt i ordlyden i §8-11. Vurderingstemaet vil være om saken har slik særlig betydning for vedkommende selv at han eller hun må anses for å ha en slik fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken at den antas å kunne påvirke vedkommendes vurdering. Slik personlig betydning kan tenkes å foreligge dersom han eller hun ved siden av å være styremedlem/administrerende direktør i det andre selskapet, også har en betydelig eierandel i dette selskapet slik at det har en personlig økonomisk særinteresse i avtalen.

 

Ved vurderingen av spørsmålet om inhabilitetsregelen bør endres, må inhabilitetsreglene ses i sammenheng med styremedlemmenes og administrerende direktørs alminnelige lojalitets- og aktsomhetsplikt overfor selskapet og aksjeeierne, og plikten til ikke å la selskapsfremmede hensyn motivere de avgjørelser de er med på å treffe. Videre begrunnes også inhabilitetsreglene i hensynet til tilliten til styremedlemmene og administrerende direktør. De skal også beskytte disse mot ubehaget ved å være med på å treffe avgjørelser i saker hvor de føler de har særinteresser. Når det gjelder dette siste argumentet, må man imidlertid ikke glemme at utgangspunktet er at styremedlemmet og administrerende direktør har plikt til å være med på å behandle og ta avgjørelser i selskapssaker, og dette gjelder selv om det kan være personlig ubehagelig å treffe avgjørelsen. Inhabilitetsreglene må altså ikke være en sovepute som styremedlemmene eller administrerende direktør kan skyte seg inn under.

 

[side 155]

 

Generelt er det også uheldig med vidtgående inhabilitetsregler. Konsekvensen av at styremedlem eller administrerende direktør er inhabil, blir at vedkommende må fratre. Dette kan i seg selv være uheldig - og kanskje mer uheldig enn at han eller hun fungerer på tross av sin tilknytning til saken. Ekstra ille kan situasjonen bli dersom inhabiliteten rammer så mange at styret ikke blir beslutningsdyktig, og det må velges et “settestyre". Aksjeloven har for øvrig andre regler som skal verne selskapet og aksjeeierne mot at styremedlemmene og administrerende direktør tar selskapsfremmede hensyn. Sentralt her står generalklausulen i §8-14, og reglene om styreansvar.

 

Det er vel nokså bred enighet om at inhabilitetsreglene ikke bør være til hinder for en ordning med felles styremedlemmer innen konsernforhold. Det er vel også enighet om at det er lite rom for inhabilitetsregler i aksjeselskaper som eies av en enkelt aksjeeier, og hvor vedkommende selv er styremedlem eller administrerende direktør.

 

Forlater man disse forholdsvis klare situasjonene, og går over til andre situasjoner hvor et styremedlem eller administrerende direktør har styreverv eller er administrerende direktør i et annet selskap som er gjenstand for styrebehandling, kan spørsmålet bli noe mer tvilsomt.

 

Som nevnt forutsetter situasjonen vanligvis at et aksjeselskap eller en person eier mer enn 50 prosent av aksjene i det andre selskapet, og dermed har kontroll over styresammensetningen. Et moment her, som kanskje særlig har betydning i fusjonssituasjonene, er forholdet til de alminnelige styringsreglene i aksjeselskapet. Noe forenklet kan man si at det er den eller de aksjeeiere som har flertallet på generalforsamlingen, som bestemmer i selskapet. Det er i utgangspunktet i tråd med lovens system at disse velger “sine" folk inn i styret, og at de som har majoriteten i selskapet innenfor lovens preseptoriske ramme benytter denne posisjonen til å styre selskapet i samsvar med sine interesser. Det kan således ikke reises innvendinger mot at aksjeeiermajoriteten benytter sin stilling til å styre selskapet inn i en fusjon med et annet selskap de kontrollerer. Dersom inhabilitetsreglene skal utformes slik at de styremedlemmene som er valgt av aksjonærmajoriteten må fratre som inhabile i slike situasjoner, vil dette føre til at det blir representanter fra andre grupper innen selskapet, altså minoriteten, som vil dominere styret ved behandlingen av fusjonsspørsmålet. Disse vil da kunne motarbeide en fusjon eller en annen type samarbeid som majoriteten ønsker - og vil kunne få gjennomført på generalforsamlingen; på generalforsamlingen gjelder bare helt begrensede inhabilitetsregler. Dette vil være en merkelig situasjon. Man kan riktignok si at det bare er de styremedlemmene som har verv i de andre selskapene, som bør fratre, dvs at disse skal erstattes av en vararepresentant eller eventuelt et settestyre som så skal fungere. I den grad også disse vil være valgt av vedkommende majoritetsaksjonær, er man imidlertid langt på vei like langt.

 

Aksjelovgruppens konklusjon er etter dette at inhabilitetsbestemmelsen i aksjelovens §8-11 alt i alt er gitt en tilfredsstillende rekkevidde, og at det er mye som taler for at den bør fastholdes.

 

Til §9-18

 

Bortsett fra justering av paragrafhenvisninger og endringer av språklig art, svarer paragrafen fullt ut til gjeldende §8-14.

 

Til §9-19

 

§9-19 svarer til gjeldende §8-12. Det er ikke foreslått materielle endringer.

 

Til §9-20

 

Bestemmelsen svarer fullt ut til gjeldende §13-17 første til tredje punktum. §13-17 fjerde punktum er foreslått flyttet til §9-23.

 

Til §9-21

 

Bestemmelsen svarer til gjeldende §8-13. Det er heller ikke i denne paragrafen foreslått materielle endringer.

 

Til §9-22

 

§9-22 erstatter gjeldende §8-15. Det er foreslått forholdsvis betydelige endringer. Endringene har sin bakgrunn i EFs første selskapsdirektiv art 9. Om forholdet mellom denne bestemmelsen og norsk rett vises til avsnitt 9.2. Bestemmelsen slår fast at dersom noen som representerer selskapet utad, ved disposisjon på vegne av selskapet har overskredet sin myndighet, er disposisjonen som utgangspunkt bindende for selskapet. Etter direktivet er det adgang til å gjøre to unntak fra dette utgangspunktet.

 

For det første kan det gjøres unntak for tilfeller hvor den som representerer selskapet har handlet utover sin myndighet etter loven. Regelen er tatt med i utkastet, jf nr 1, og innebærer for styret at dersom dette har handlet utenfor den kompetanse det er tillagt etter §9-9, jf §9-10, er selskapet ikke bundet. Også andre regler i loven som angir hva styret har kompetanse til, har betydning her. For daglig leder er det særlig §9-11 som angir kompetansen. Dersom styret eller daglig leder har [side 156] handlet utenfor den komptetanse de er tillagt etter loven, er selskapet ubundet, uavhengig av om medkontrahenten var i god eller ond tro.

 

Første direktiv tillater også at det i den nasjonale lovgivning på visse vilkår gjøres unntak for tilfeller hvor disposisjonen er i strid med selskapets formål. Etter gruppens syn vil en slik bestemmelse være svært vanskelig å håndtere i praksis, og regelen er ikke videreført i utkastet.

 

Nr 2 omhandler andre myndighetsoverskridelser enn de som er omhandlet i nr 1. Mest praktisk her er kompetanseoverskridelser i forhold til begrensninger i vedtektene eller som er truffet ved generalforsamlingsbeslutning. Første direktiv art 9 nevner ikke uttrykkelig at det kan gjøres unntak fra hovedregelen om at selskapet er bundet ved denne typen kompetanseoverskridelser, men se omtalen av bestemmelsen under punkt 9.2.

 

Selskapet er etter bestemmelsen ikke bundet dersom medkontrahenten forstod eller måtte forstå at myndigheten ble overskredet. Alternativet “måtte forstå" innebærer ikke at medkontrahenten har noen alminnelig undersøkelsesplikt. Medkontrahenten kan imidlertid ha en plikt til å undersøke forholdene nærmere dersom det etter omstendighetene fremstår som nærliggende at styret eller daglig har handlet i strid med vedtektene eller generalforsamlingsbeslutning.

 

Som etter gjeldende lov er det også et vilkår for at selskapet ikke skal være bundet, at det ville stride mot redelighet å gjøre rett etter disposisjonen gjeldende. Kravet om årsakssammenheng, jf ordet “derfor" i gjeldende lov, er imidlertid sløyfet.

[KVTL]

Takk skal du ha, hjalp masse he he.