Gjest lololo Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Har akkurat kommet hjem fra en monsterkrangel med forloveden min, og er da så deppa og lei meg at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg:( har en følelese av at hun kommer til å dompe meg neste gang vi møtes:( grunnen til dette er i hovedsak sjalusi og at hun har problemer med å stole på meg. Saken er den at jeg og forloveden min ble sammen for ca 1,5 år siden, og jeg har hatt den mest fantastiske perioden i hele mitt liv. Hun er veldig sjalu av seg, og spørr meg hele tiden hva jeg syns om andre jenter. Der svarer jeg ærlig, og sier at f. eks hun ser bra ut, og da blir hun kjempe lei seg, noe jeg hater, men igjen så lyger jeg ikke til forloveden min. For meg har d å si at noen er pen ikke noen betydning, pen er noe du liksom kan si til søstra di hvis hu har pyntet seg f eks (ikke misforstå). Begynner vi å snakke om Deilig, sexy eller vakker såblir d noe annet igjen. Trur også hun forstår dette, for hvis jeg spørr henne om hun syns noen er kjekk så svarer hun meg ærlig på d å. At noen er pen betyr ikke at du har lyst på de forde. dere skjønner:D I tillegg har jeg vært med noen damer før jeg møtte henne (aldri sex) som hun mener er mye penere enn seg selv, noe jeg ikke kan forstå når jeg våkner hver dag ved siden av henne å tenker at jeg skal gifte meg med verdens vakreste skapning(håper jeg da) D fins ingen som henne, og når jeg sier at jeg syns hun er vakker og ingen er i nærheten av henne, avblåser hun d hele med at jeg lyger. Veit d er mange gutter som kanskje syns andre damer er deiligere enn sin egen, men jeg er ikke sån, hadde dere sett henne så hadde dere også skjønt meg:D trudde ikke d fantes ei så vakker skapining i hele verden, blir bare så lei meg når jenta jeg elsker over alt på jord kaller meg en løgner:( D vi kranglet om i dag var hvordan vi så på hverandre før vi ble sammen. Før vi ble sammen rotet jeg med en annen jente, dog med en promillegrense som ikke ligner grisen, har også rotet med ei venninne av henne før dette, mn d før jeg viste at hun forloveden min fantes. Da jeg rotet med hun ene på fest var min nåværende forlovede interisert i meg, noe jeg ble glad får, prøvde da å fortelle henne at jeg på den tiden syntes hun virket som en interresant jente, mn hadde ingen følelser, noe hun heller ikke hadde for meg men hun hadde et godt øye til meg liksom. ikke at jeg skal skylde for mye på fylla heller, mn hadde aldri rotet med hun på festen hvis jeg var edru, for syns ikke noe om hun. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har grått meg i søvn av dårlig samvittighet for at jeg gjorde d, selv om vi ikke var sammen eller noen følelser. Senere samme kveld så kom forloveden min bort til meg å kysset meg, noe jeg hadde håpet på lenge (da kanskje uforstålig at jeg rotet med hun andre på samme fest, er et mysterium for meg også) I tillegg var jeg veldig avvisende når hun prøvde å ta kontakt med meg, ikke fordi jeg ikke likte hun, men jeg hadde en gangske dårlig periode på den tiden. Så det kranglen idag gikk ut på var at jeg ikke likte henne i hele tatt rundt den tiden vi ble sammen pga d som skjedde og at hun føler seg som backup og andre valg liksom, fordi jeg helst ville ha noen andre, noe jeg absolutt ikke ville. Prøvde å forklare ting som d var, at jeg var en stor drittsekk. I tillegg så syns jeg at d er så domt å se tilbake på ting, for uansett om vi krangler om d så er d vel følelsene vi har for hverandre idag som teller, er d ikke d da? jeg driter langt i fortiden, jeg ser bare frem til et liv med prinsessa mi<3 Hun begynte også å snakke om at minnene vi har sammen ikke betyr så mye lenger, og at hun føler at hun ikke kjenner meg. Jeg skjønner virkelig ingenting, men da er jeg også gutt. Vil gjerne ha litt synspunkt på hva dere mener, har hun rett til å være så sint for ting som har skjedd når jeg var en umoden ungdom før vi ble sammen, eller er d jeg som er den store tosken her? Tenker også på at det er så lenge siden d skjedde. Hun kan aldri klage på at jeg ikke har behandlet henne bra, elr gitt henne noen grunn til å være sjalu mens vi har vært sammen. D som plager henne mest er det som skjedde før vi ble sammen, for alle valg jeg tar om dagene er ut i fra hva som er besst for henne og hvordan gjøre henne stolt av meg<3 jeg elsker henne så sinnsykt masse at jeg trur ikke noen av dere skjønner d( ikke frekt ment). Er bare d at jeg lever for henne, vil alltid være mannen hennes<3 I tillegg så blir jeg så sinnsykt lei meg når jeg ser at jenta som jeg ønsker alt godt sitter og har d vondt når hun tenker på meg med andre. Har vært så langt nede noen ganger at jeg faktisk har tatt frem kniven og prøve å stikke den i meg, mn har bare ikke vilje til d. Er d noen som vet hvordan jeg kan få bort disse tankene? er redd jeg skal greie d en dag. Veit jeg kanskje virker litt psykotisk, men er bare en gutt som er forelsket og ønsker kjæreste sin alt godt. Veit at for mange par så vil disse problemene jeg ramset opp kanskje være filleting, men for kjæresten min er d ikke d:( så jeg tar gjerne imot tips, råd, eller andre komentarer og meninger. Måtte bare få ut litt selv om det meste bare ble rot Takk Lenke til kommentar
Anathema Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Sår situasjon dette.. Jeg er ingen ekspert på området, men jeg vet at jeg selv kan være ganske sjalu av meg. Det beste er å snakke om det sammen. Snakk grundig med henne, prøv og jobbe dere gjennom sjalusien sammen. Vær flink til å fortelle henne hva hun betyr for deg og gi henne komplimenter. Det er et helvete å være sjalu. Jeg håper det ikke ødelegger forlovelsen/forholdet deres. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Sår situasjon dette.. Jeg er ingen ekspert på området, men jeg vet at jeg selv kan være ganske sjalu av meg. Det beste er å snakke om det sammen. Snakk grundig med henne, prøv og jobbe dere gjennom sjalusien sammen. Vær flink til å fortelle henne hva hun betyr for deg og gi henne komplimenter. Det er et helvete å være sjalu. Jeg håper det ikke ødelegger forlovelsen/forholdet deres. 8474005[/snapback] Har snakket en del sammen, mn virker bare som om d gjør ting verre for å være helt ærlig. Jeg skal innrømme at jeg ikke takler sånne alvårsprater hvor jeg ser kjæresten min lei seg. Jeg blir bare svett og nervøs, og momler i ordene. Dette tar hun som et tegn på at hun har rett:( føler bare jeg taper uansett hva jeg gjør Lenke til kommentar
okasin Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Hmm vet hvordan du har det.. om det er noen trøst !! Du vil aldri få det bedre enn du har det i dag, for hun kan ikke bli kvitt sjalusien sin.. du kommer garantert, (husk dette ).. garantert til å miste all din identitet, med ei slik dame.. hun kommer til å ta fulstendig kontroll over deg.. Ja hun har det vondt hun også.. for hun sliter med sine tanker.. hun har desverre ikke nok tro på seg selv, og det skal du svi for.. selv om hun ikke konkret mener det.. Du må gjerne prøve å bygge opp hennes selvtillit.. selv om hun kommer til å nekte for at hun har et problem.. lykke til ! Tingen er at om et forhold ikke har den viktigste grunnpilaren, som er... ja du gjettet riktig, TILLIT ! så er forholdet på vakklende grunn alerede.. Når man går inn i et nytt forhold, så mener jeg at det skal være gjennsidig tillit fra dag en.. og det er opp til begge parter å holde det der,,, Du sier hun er så pen, og nydelig osv.. men la meg gi deg et råd.. du blir ikke mett av ei pen kake ! Så føler du hun trykker deg ned, og at du føler at du må gå på tå hev, og at du må veie dine ord i forhold til din fortid.. da ville jeg vurdert å bli singel igjen.. nok av fisk i havet.. Du har kun et liv, og det er opp ti ldeg hvordan du vil ha det ! anyway, lykke til Lenke til kommentar
-Petter- Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Enig med Anathema, snakk sammen Og vis / si hvor glad du er i henne osv. Det hjelper alltid når en er sjalu Lenke til kommentar
Anathema Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Jeg vil tro det å bygge opp selvtilliten hennes vil ha alt å si i denne sammenhengen. Det å bygge opp et annet menneskes selvtillit er ingen enkel oppgave - vil heller kalle det et sant helvete. Du får vurdere om dette er en prosess du vil begi deg ut på eller ikke. Fra det jeg ser du skriver virker det som om det kan være værdt det. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Hmm vet hvordan du har det.. om det er noen trøst !!Du vil aldri få det bedre enn du har det i dag, for hun kan ikke bli kvitt sjalusien sin.. du kommer garantert, (husk dette ).. garantert til å miste all din identitet, med ei slik dame.. hun kommer til å ta fulstendig kontroll over deg.. Ja hun har det vondt hun også.. for hun sliter med sine tanker.. hun har desverre ikke nok tro på seg selv, og det skal du svi for.. selv om hun ikke konkret mener det.. Du må gjerne prøve å bygge opp hennes selvtillit.. selv om hun kommer til å nekte for at hun har et problem.. lykke til ! Tingen er at om et forhold ikke har den viktigste grunnpilaren, som er... ja du gjettet riktig, TILLIT ! så er forholdet på vakklende grunn alerede.. Når man går inn i et nytt forhold, så mener jeg at det skal være gjennsidig tillit fra dag en.. og det er opp til begge parter å holde det der,,, Du sier hun er så pen, og nydelig osv.. men la meg gi deg et råd.. du blir ikke mett av ei pen kake ! Så føler du hun trykker deg ned, og at du føler at du må gå på tå hev, og at du må veie dine ord i forhold til din fortid.. da ville jeg vurdert å bli singel igjen.. nok av fisk i havet.. Du har kun et liv, og det er opp ti ldeg hvordan du vil ha det ! anyway, lykke til 8474031[/snapback] Hun innrømmer selv at hun har store problemer med selvtilitten sin, hun har hatt det helt fra barndommen av. Jeg kommer aldri til å gjøre d slutt med henne, for det er denne fisken jeg vil leve livet mitt med<3 da er det bare så frustrerende at hun ikke skjønner hva jeg syns om henne. For når hun ikke er sjalu, så er alt som en drøm, da kan jeg ikke bli lykeligere. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Jeg vil tro det å bygge opp selvtilliten hennes vil ha alt å si i denne sammenhengen. Det å bygge opp et annet menneskes selvtillit er ingen enkel oppgave - vil heller kalle det et sant helvete. Du får vurdere om dette er en prosess du vil begi deg ut på eller ikke. Fra det jeg ser du skriver virker det som om det kan være værdt det. 8474049[/snapback] Jeg skal gjøre alt jeg kan får å bygge den opp, jeg er bare redd hun ikke vil gi meg mulighet til å gjøre det Lenke til kommentar
Iril Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Jeg er redd jeg er enig med okasin... Det er fryktelig å si det, men hun kommer ikke til å forandre seg.. Med mindre du gjør noe virkelig drastisk som får henne til å innse at du syns hun er fantastisk.. Men lykke til.. Håper det ordner seg.. Lenke til kommentar
Anathema Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Jeg er redd jeg er enig med okasin... Det er fryktelig å si det, men hun kommer ikke til å forandre seg.. Med mindre du gjør noe virkelig drastisk som får henne til å innse at du syns hun er fantastisk.. Men lykke til.. Håper det ordner seg.. 8474128[/snapback] Selvsagt kan hun forandre seg. Det er bare et spørsmål om hva som skal til for å skape den forandringen, bli det psykolog eller ved hjelp av sin forlovede. Lenke til kommentar
Iril Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Selvsagt kan hun forandre seg. Det er bare et spørsmål om hva som skal til for å skape den forandringen, bli det psykolog eller ved hjelp av sin forlovede. 8474132[/snapback] Hun kommer ikke til å forandre seg med det første nei.. og han sier selv at han er redd hun ikke lar han hjelpe henne.. da det er jo litt vanskelig.. Men seff kan hun foradre seg.. men ser ikke ut som hun vil/kommer til å gjøre det.. Lenke til kommentar
sirtommen Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Sjalusi viser bare hvor glad du er i den personen di er sjalu for Mister du sjalusien, mister du tilslutt alt annet... Lenke til kommentar
Anathema Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Selvsagt kan hun forandre seg. Det er bare et spørsmål om hva som skal til for å skape den forandringen, bli det psykolog eller ved hjelp av sin forlovede. 8474132[/snapback] Hun kommer ikke til å forandre seg med det første nei.. og han sier selv at han er redd hun ikke lar han hjelpe henne.. da det er jo litt vanskelig.. Men seff kan hun foradre seg.. men ser ikke ut som hun vil/kommer til å gjøre det.. 8474147[/snapback] Det er vi enige om, ikke ved det første. Det er et problem om hun ikke vil la seg hjelpe, men dette kan likesågodt være et "skalkesjul" eller en forsvarsmekanisme.. Tror det vil være lurt å hvertfall fortelle henne èn gang til på en skikkelig måte at dette er noe du VIL hjelpe henne med å takle, samme hva det vil kreve. Lenke til kommentar
Anathema Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Sjalusi viser bare hvor glad du er i den personen di er sjalu for Mister du sjalusien, mister du tilslutt alt annet... 8474154[/snapback] Nei, nei, nei. Sjalusi har ingenting med kjærlighet og gjøre! Sjalusi er en egoistisk handling. Husker og ha lest et veldig treffende sitat angående sjalusi men kommer ikke på det nå. Lenke til kommentar
Iril Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Nei, nei, nei. Sjalusi har ingenting med kjærlighet og gjøre! Sjalusi er en egoistisk handling. Husker og ha lest et veldig treffende sitat angående sjalusi men kommer ikke på det nå. 8474161[/snapback] Det er jeg enig i.. Det finnes svært lite bra i å være sjalu.. Man lager problemer av ting som aldri skulle vært problemer osv.. Nei det har ikke noe med kjærlighet å gjøre.. Det er noe vi tror fordi vi ikke tørr å innrømme at det bare er fordi vi er egoistiske.. Man skal få være litt sjalu.. Men helt alvorlig, det er ikke noe behov får å kappe hodet av alle som gir deg et komplimang liksom Lenke til kommentar
daneriks Skrevet 26. april 2007 Del Skrevet 26. april 2007 så jævla negative alle skulle være då, tenk på at dette er drømmedamen han snakker om her. Selfølgelig kan hun forrandre seg, eller hvertfall ha troen på at du hvirkelig elsker hun, overrask hun med noe spessielt, f. eks. en rommantisk middag . drømmedamer henger ikke på trær, du har hvirkelig en spessiel dame her høres det ut som Lenke til kommentar
Windkin Skrevet 26. april 2007 Del Skrevet 26. april 2007 (endret) Fortell henne det samme som du har delt med oss her, så får vi håpe ho tar til seg hvert eneste ord, men jeg frykter, som Iril at Okasin har rett i veldig mye i det han sier. Ihvertfall ut i fra det du skriver om denne jenta. Håper alt order seg! EDIT: Uansett hvor fantastisk denne dama er, så er det vel ikke verdt det hvis ho skaper mer smerte enn lykke i livet ditt? Endret 26. april 2007 av Windkin Lenke til kommentar
DuTTZi Skrevet 26. april 2007 Del Skrevet 26. april 2007 Synes første posten var flott! Rett opp skrivefeil og sms-språk og kanskje fjerne noe (som kan virke fiendtlig?) og prøv å formidle dette til henne på en eller annen måte. Lenke til kommentar
Raven_Heart Skrevet 27. april 2007 Del Skrevet 27. april 2007 Auda... For å ty til "nynorsk" - you're in for one hell of a ride. Jeg vet ikke plagsomt mye om sjalusi, men jeg vet en del om dårlig selvtillit. De gode nyhetene er at det kan forandres, de dårlige er at det er hun som må starte den prosessen selv. Ingen ting du sier eller gjør kan påvirke dette i særlig grad, og i en del tilfeller kan det faktisk gjøre det hele verre. Du skriver at det er frustrerende at du ikke kan få henne til å skjønne hva du syns om henne. Det er fordi du forsøker å argumentere logisk mot en følelse, type "hvis jeg sier X eller gjør Y så burde hun skjønne at jeg elsker henne". Verden funker ikke sånn, dessverre. Det er hun som må innse at hun har et problem og sparke igang prosessen mot et bedre selv før din støtte vil ha noen effekt. At du sier du elsker henne og gjør ting for å vise at du bryr deg i håp om å overbevise henne om at du virkelig elsker henne har omtrent samme effekt som hvis jeg skulle prøve å overbevise deg om at dama di, som du tydeligvis elsker over alt på jord, er usunn for deg. Følg med meg nå... Hvis jeg fortalte deg at dama di ødelegger deg og gjør deg avhengig av henne fordi hun stadig tviler på dine handlinger og dermed får deg til å anstrenge deg mer for å tekkes henne, og at du som følge av dette legger stadig mer bånd på deg selv fordi du vil beholde henne for enhver pris så er dette et logisk holdbart argument ut ifra det du skriver, men at du leser dette vil neppe påvirke følelsene dine for henne. Du vil kanskje til og med syns jeg er en dust fordi jeg påstår at mennesket du elsker ødelegger deg, og muligens knytte deg enda mer til henne og prøve enda hardere for å bevise at jeg tar feil. På samme måte er det nytteløst å argumentere mot en som har dårlig selvtillit, fordi vedkommende ser på deg som en løgner hvis du sier ham/henne imot og ta det som bevis på at de hadde rett og dermed grave seg enda lenger ned i søla hvis du er enig. Fullstendig irrasjonelt såklart, men du sier jo selv at hun kaller deg en løgner når du forsøker å forsikre henne om at hun er vakker. Dette er fordi det du forteller henne ikke stemmer med hennes oppfattelse av seg selv, og hun opplever det som at du prøver å pynte på sannheten for å muntre henne opp mens hun tror du -egentlig- bare venter på en sjanse til å forlate henne. Du kan jo såklart fortsette å holde på ditt og håpe hun innser at du faktisk mener det du sier, men erfaringsmessig er dette noe hun må finne ut av selv. Og for å svare på ett av spørsmålene dine - Nei, hun har absolutt ingen rett til å være sint for noe som skjedde før dere ble sammen. Dere ble jo et par til tross for det som skjedde, så min mening er at hun ikke skal bry seg. Men så var det dette med logikk vs følelser igjen da... Forresten, hvordan er det med deg selv? Jeg spør fordi du, som du skriver, har "tatt fram kniven" og prøvd å stikke den i deg over noe du ikke noen som helst kontroll over, nemlig andre menneskers følelser. Empati er ingen uting, men hvis du skal ta inn over deg andre menneskers ulykke på den måten, til tross for at det er dama di, så er jeg fristet til å bytte ut "forelsket" med "avhengig og uten personlige grenser". Det er ikke ment som noe angrep, men som okasin skrev - du blir ikke mett av ei pen kake. Dessuten, i fare for å gå gjennom isen her så syns jeg historien din har visse fellestrekk med kvinner som lever i forhold med (overdrevent) sjalu menn - dere legger så mye bånd på dere selv for å unngå å utløse et sjalusianfall at dere nærmest forsvinner som individer, dere bedyrer at dere elsker partneren og dere blåholder på at "når h*n ikke er sjalu så har vi det jo så fint...". Joda, men hvor ofte er hun sjalu i forhold til de fine øyeblikkene? Jeg vil være så kynisk og spørre om det er verdt 23 timer og 55 minutter i helvete hver dag for et 5 minutters glimt av himmelen. Just my 2c... Lenke til kommentar
okasin Skrevet 27. april 2007 Del Skrevet 27. april 2007 Dette var veldig bra skrevet Raven_Heart.. slik tenker jeg også, men er nok ikke så flink som deg til å sette ord på dette,, Kjenner meg så igjen i de problemene trådstarter beskriver.. dette er ikke noen lett situasjon for noen av partene.. men som jeg har sagt tidligere, man har desverre (eller heldigvis?) bare et liv, og har ene og alene ansvar for dette ! Du velger i en viss grad hvordan livet ditt skal være ! Du må nesten spørre deg selv om hvorvidt du har det bra eller ikke ! Er dette noe du kan leve med ?.. hva med når dere får barn ? Og hva er egentlig drømme dame ? - god sex? - flott figur? - inteligent? - god kokk? - ryddig? - god styring på økonomi? - flink med barn? -osv. osv.. God kjemi, vil jeg si.. og det viktigste av alt 100 % tillit.. og la fortid være fortid.. Det å leve i nuet er viktig, og sett pris på minnene dere sammen skaper.. la fremtiden stå i fokus ! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå