Slik lages dine jeans!

[Feltherre]

Slik lages dine jeans

 

16 år gamle Jasmine er en av mange millioner unge kvinner som jobber for småpenger i den kinesiske klesindustrien.

 

Enkelte dager jobber hun 24 timer i døgnet, og uten å få ekstra betalt for det.

 

Et filmteam har fulgt Jasmine og andre barn som utnyttes av grådige fabrikkeiere.

 

Nettavisen kan som eneste norske medie nå vise deg hele dokumentarfilmen «China Blue» som i 2005 ble belønnet av Amnesty International, og som ble til på tross av sterk motarbeidelse fra kinesiske myndigheter.

Se dokumentaren gratis på TV 2 Sumo her

 

Aldri fritid

Over 130 millioner kinesere fra landsbygda, flesteparten unge kvinner, har forlatt sine landsbyer for å jobbe i den globaliserte klesindustrien.

 

 

Mange blir utmattet og sovner i arbeidsrommet.

 

De utgjør verdens største gruppe av billig arbeidskraft, og er hovedprodusentene av klær og andre handelsvarer for oss vestlige forbrukere.

 

I dokumentaren følger vi Jasmine Lee (16) fra hun forlater sin familie, og gjennom den første tiden på fabrikken der hennes oppgave er å fjerne tråder fra olabukser.

 

- Arbeidsdagen starter klokken 08, og overtiden starter fra klokken 19 og frem til klokken 02 eller 03, eller hele natta, forteller Jasmine i filmen.

 

Hun og de andre arbeiderne på fabrikken, der flere er mye yngre enn henne, jobber sju dager i uken, og har omtrent aldri fritid.

 

30 øre timen

Jasmine glemmer aldri dagen hun reiste hjemmefra.

 

- Mamma ville følge meg til byen, men pappa sa at det var for mye å gjøre. Vi måtte så vinterhvete. Jeg var redd, men jeg visste at mange av mine klassekamerater også hadde reist for å jobbe, sier Jasmine.

 

Hun forteller at hun helt siden hennes søster begynte med videre utdannelse, har visst at hun måtte reise hjemmefra for å jobbe.

 

 

To dager og to netter tar togreisen fra hjemstedet til fabrikken hun skal jobbe, fabrikken Lifeng som hun har fått anbefalt av en nabo hjemme.

 

- Jeg kutter tråder. Det tar 30 minutter å gjøre ferdig et par med jeans. Jeg må børste bort alle dottene fra innsiden til utsiden. Jeg må se i alle lommene etter grus, forteller 16-åringen.

 

På en time kan hun tjene 35 øre.

 

På fabrikken får de ikke overtidsbetaling, og heller ikke minimumslønna som er regulert av myndighetene. Slike forhold er vanlig i eksportfabrikker, ifølge filmen.

 

Bedt om å ljuge

Inspektører sjekker fabrikkene, men finner sjelden kritikkverdige forhold å peke på.

 

Årsaken er at de ansatte blir bedt om å ljuge. For hovedmålet til fabrikkeierne er ifølge filmskaperen å berolige kundene, og ikke å følge spillereglene i arbeidslivet.

 

- Sjefen var redd for at vi skulle fortelle de besøkende hvordan det er på fabrikken. Vi ble informert om hva vi skulle si. Hvis vi ble spurt om vi fikk noen pauser på jobben, skulle vi si ja. Sannheten var at vi ikke fikk gå frivillig på toalettet, men bare to ganger i løpet av et skift, forteller tidligere fabrikkarbeider Yang Ching. «Arbeiderne har ikke lov til å le. Et lite fnis, og de vil bøtelegge deg»

 

Tidligre fabrikkarbeider Yang Ching

 

 

Hans virkelige lønn var dessuten på om lag to kroner, mens han måtte underskrive på at den var på seks kroner.

 

Chu Li An, som jobber ved en annen fabrikk, forteller at dersom de forteller inspektørene om de dårlige forholdene, vil de miste ordre, deriblant kanskje fra Levi’s i USA. Det igjen betyr at de vil miste jobben.

 

En annen mann sier at utenlandske kjøpere kommer for å sjekke kvaliteten på buksene, men gir blaffen i arbeidernes arbeidsvilkår.

 

Får ikke fnise

Lange arbeidsdager betyr også lite søvn. De unge arbeiderne sover oftest i bare fire timer, og av og til bare en til to timer i døgnet.

 

Når de er på jobb er det streng disiplin.

 

- Har du en feil innstilling kan du bli bøtelagt. Arbeiderne har ikke lov til å le. Et lite fnis, og de vil bøtelegge deg, sier den tidligere fabrikkarbeideren Yang Ching.

 

Jasmine forteller at mange er utslitte.

 

- Noen er så utmattet at de faller i søvn i arbeidsrommet. Hvis arbeidslederen oppdager det vil de bli bøtelagt. Jeg tar ingen sjanser, sier 16-åringen.

 

For å få dagene til å gå skriver hun dagbok, og i filmen kan du høre om hennes drømmer og opplevelser fra livet på fabrikker, der alle de ansatte også sover og spiser.

 

- For å holde meg våken lar jeg tankene vandre. Før jeg legger meg skriver jeg ned mine historier, sier Jasmine.

 

- Må være strenge

En fabrikk som gir arbeiderne nok hvile og betaler minimumssatsene vil ikke være i stand til å konkurrere. Merkeprodusentene forlanger så lave priser at fabrikkene må bryte de internasjonale arbeidslivsreglene, påpekes det i dokumentaren.

 

Lønna for de aldri når den blir lovet, og det blir lite igjen etter at bøter og betaling for maten er trukket ifra.

 

- Det behandler oss som tiggere. De betaler når de føler for det, sier en av arbeiderne. «Det behandler oss som tiggere. De betaler når de føler for det.»

 

Flesteparten av de ansatte har dessuten falske ID-kort på grunn av sin unge alder, ifølge Jasmine.

 

Hun forteller også at de som blir gravide blir sparket, og at de som jobber tregt vil få lide den samme skjebne.

 

Fabrikkeieren der Jasmine jobber, Mr. Lam, påpeker at de må være strenge.

 

- Vi må være veldig strenge. Jeg kan ikke unngå å straffe arbeiderne. Det er en advarsel til alle de andre, sier Lam.

 

70-80 prosent av alle jeans blir produsert i Kina.

 

Overvåkningskamera

Lam var politisjef i flere år, før han for tre år siden ble fabrikkeier. Han overvåker sine medarbeidere 24 timer i døgnet med overvåkningskameraer, der han blant annet passer på at alle kommer presis på jobb på morgenen.

 

Selv hevder han at hans ansatte er fornøyd.

 

- Hvorfor er våre ansatte tilfredse? Fordi de har alt de trenger, mat, personlige artikler og husrom, sier Lam.

 

Hovedgrunnen til at de ansatter akkurat jenter, skal være at de er lærevillige og lydige.

 

Og; den eneste gangen de får lov til å reise hjem, er til nyttår. Men reisen hjem koster arbeiderne en månedslønn, så alle har ikke råd til å reise hjem hvert år.

 

Jasmine er en av dem som må feire nyttår på fabrikken, langt vekk fra familien.

 

 

Hva skal bli gjort for at klærne som blir laget er laget av arbeidere som har gode arbidsforhold?

 

Hvordan skal vi få Kina til å følge lovene om arbeidsforhold og lønn?

Endret 26. april 2007 av Feltherre

[pinnsvin]

Evnt. sjekke hvor klærne er produsert før du kjøper dem.

 

Dog de fleste i norske "vanlige" butikker kommer fra Asia ...

[klilleng]

Hadde det vært bedre om ingen kjøpte jeansene hennes, så Jasmine ble arbeidsledig og måtte tigge på gata eller prostituere seg istedet?

 

Bare spør.

[HilRam]

Hva med å stille krav til Kina, true med straffetoll etc. inntil de innfører et minimum av kontroll og arbeidsmiljølov?

[klilleng]

Hva med å stille krav til Kina, true med straffetoll etc. inntil de innfører et minimum av kontroll og arbeidsmiljølov?

8466148[/snapback]

Det er internasjonale regler, men som det står i artikkelen driter Kinesiske produsenter en lang marsj i dem.

[Pricks]

Det hadde vært bedre om det ble bedre arbeidsforhold...

[g5r]

Kommunisme!

Var, er, og vil bli det dummeste noensinne oppfunnet. Takker den gode "tyskeren" Marx for det.

Synes faktisk synd på kinesere.

[HilRam]

Nå skal ingen ta meg til inntekt for kommunisme, men dette er faktisk resultat av rå, kynisk kapitalisme..

[klilleng]

Nå skal ingen ta meg til inntekt for kommunisme, men dette er faktisk resultat av rå, kynisk kapitalisme..

8467666[/snapback]

 

På den andre siden kan man legge en del ansvar på det kommunistiske regimet som åpenbart ikke har klart en smooth overgang til den kvasi-kapitalismen de nå driver med.

 

Vi hadde underbetalt barnearbeid i "vesten" også. Kan vi kreve at Kina skal "hoppe over" det stadiet i utviklingen mot vår type velstand?

 

(Jeg håper vel svaret er "ja", men det er kinesiske myndigheter som må ta tak i problemene)

[Isbilen]

Hvordan skal jeg kunne stole på at jeansene mine er av bra kvalitet når de er laga av 16-åringer med søvnunderskudd? Nei, dette må vi gjøre noe med umiddelbart!

[JBlack]

Nå skal ingen ta meg til inntekt for kommunisme, men dette er faktisk resultat av rå, kynisk kapitalisme..

8467666[/snapback]

Det er da ikke noe åpent kapitalistisk marked det er snakk om her. Det er derimot ganske regulert på ganske så mange områder.

 

Folk må slutte å sette likhetstegn mellom utbytting og kapitalisme.

 

Det er lovverket, og håndteringen av dette de gjeldene steder som er ansvarlig.

[McFly]

Det er da ikke noe åpent kapitalistisk marked det er snakk om her. Det er derimot ganske regulert på ganske så mange områder.

 

Det er da fult mulig å hevde at dette er et resultat av de kapitalistiske deler av systemet. Det er jo lignende ting man ser i andre kapitalistiske land på et tidlig stadium også.

[HilRam]

Nå skal ingen ta meg til inntekt for kommunisme, men dette er faktisk resultat av rå, kynisk kapitalisme..

8467666[/snapback]

Det er da ikke noe åpent kapitalistisk marked det er snakk om her. Det er derimot ganske regulert på ganske så mange områder.

 

Folk må slutte å sette likhetstegn mellom utbytting og kapitalisme.

 

Det er lovverket, og håndteringen av dette de gjeldene steder som er ansvarlig.

8467745[/snapback]

Nei. I dette tilfellet er det eieren av fabrikken (staten?) som er utbytteren. Hva er motivet? Undertrykkelse og tankekontroll? Jeg tror ikke det. Motivet er selvsagt å sitte igjen med størst mulig overskudd. Og i dette tilfellet er det åpenbart at alle andre hensyn er satt til side.

 

Dette er hva jeg definerer som rå, kynisk kapitalisme.

 

Så har jeg ikke dermed sagt at all kapitalisme er rå og kynisk, bare for å avverge "mor Åse er en sten"-logikken.

[Bytex]

Grunnprinsippet med kommunismen er jo at alle skal være fornøyde og ha et bosted og nok mat til å overleve. Men det har aldri fungert som på papiret, hverken i Kina eller Soviet. Ok, så har alle jobber og en elendig rønne og bo i, og får en flaske vodka i mnd på deling pluss et par pølser. Mens politikerne automatisk får flotte villaer, biler, egne butikker å handle i. For det er jo de som sørger for at samfunnet er som det er, derfor er det liksom greit at de får masse ekstra goder. Og den eneste måten å forhindre at folk ikke gjør opprør er å ha streng overvåkning, hemmelige politistyrker (KGB) som har makt langt over systemet, sensurere alt som kommer utenfra (og innenfra) og bøtelegge eller torturere oppviglere som går imot "samfunnet" og partiet.

Endret 25. april 2007 av Bitex

[Poor Leno]

Fullstendig kommunisme finnes ikke på denne kloden.

 

Maur er kanskje de mest kommunistiske vensene på jorda, men selv de har en dronning som lever over gjennomsnittet.

 

Kommunisme er umulig å gjennomføre, da det ligger i menneskets natur å ville prøve å oppnå mer enn man har.

[T.F.T]

Det er da ikke noe åpent kapitalistisk marked det er snakk om her. Det er derimot ganske regulert på ganske så mange områder.

Det er da fult mulig å hevde at dette er et resultat av de kapitalistiske deler av systemet. Det er jo lignende ting man ser i andre kapitalistiske land på et tidlig stadium også.

8467786[/snapback]

Ja, slik som i England på 1800-tallet osv. Men barna jobbet jo i jordbruket før dette, så barna er nok i arbeid på tross av systemet, ikke på grunn av det. En kan jo ikke forvente norske standarder med en gang en setter i gang med økonomisk vekst.

Endret 25. april 2007 av T.F.T

[DarkSlayer]

Problemet er at kinesere ikke har lov å organisere seg, streike, og dermed få bedre betingelse.

Kina har heller ingen lover om arbeidsmiljø, rettigheter etc etc.

 

Kina og andre fattige land vil også forhindre slikt i lang tid, fordi de tjener på å produsere for vestlige land. Alternativet er å miste fabrikken til et annet shabby land som driter mer i rettigheter.

 

...så problemet kan ikke løses egentlig. Tror ikke lover, regler og kontroller i vestlige land vil hjelpe, og tvinge land for land er et vel ambisiøst prosjekt....

[JBlack]

Det er da ikke noe åpent kapitalistisk marked det er snakk om her. Det er derimot ganske regulert på ganske så mange områder.

 

Det er da fult mulig å hevde at dette er et resultat av de kapitalistiske deler av systemet. Det er jo lignende ting man ser i andre kapitalistiske land på et tidlig stadium også.

8467786[/snapback]

La meg lime inn det du klippet ut fra innlegget du svarte på

 

Det er lovverket, og håndteringen av dette de gjeldene steder som er ansvarlig.

 

Den påstanden gjelder i like stor grad på 'et tidlig stadium'.

 

Og folk som slaver for mindre lønn enn rett er har man kunnet finne, og finner man, i de fleste system. Det er ikke unikt for land som er i ferd med å bli mer kapitalistiske.

[JBlack]

Problemet er at kinesere ikke har lov å organisere seg, streike, og dermed få bedre betingelse.

Kina har heller ingen lover om arbeidsmiljø, rettigheter etc etc.

8468086[/snapback]

Riktig. Lovverket, ikke kapitalismen, er årsaken.

[Manuel]

Kinesiske myndigheter kan tvinge fabrikken til å utbetale minstelønn, hvoretter 9/10 av de ansatte får sparken.