Hvor mye ofrer du?

[Gjest Slettet+9817234daf]

Jeg har kommet inn i en skikkelig god treningsrytme og nå peiser jeg på uten å se meg tilbake. Jeg er skadet, men trener likevel (selvsagt tar jeg hensyn til smertene). Jeg prøver å kutte alkoholen helt. Jeg har sluttet å snuse (det var et helvete) og i dag avlyste jeg feriene mine i sommer for å trene. Jeg har vekter i sekken min som jeg går mye med til daglig. Jeg ofrer mye, men jeg tenker med meg selv "skulle bare mangle". Skal man bli god, må man ville bli god, som MJK sier. Folk som trener seriøst er kanskje de som ofrer mest for målet sitt og det blir jeg inspirert av.

 

Så, hva gjør du for å nå målet?

[DNA]

Selv om jeg er småsyk så trener jeg, som f.eks i dag da jeg gulpet mellom nesten hver sett på bryst/rygg dagen. Kunne tatt treningen i morgen, men da er det 1 dag før tentamen.

 

Jeg drikker ikke, snuser ikke og gjør ikke annet. Jeg spiser 100% sunt utenom hver lørdag hvor kostholdet er helt vanlig men jeg legger til en liten boks med tørket frukt med rørsukker. I sommer skal jeg ta drop in på treningstudior når jeg er på ferie for å få trent, også i utlandet. Jeg trener hardt og intenst.

 

Meg i et nøtteskall.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Jeg har inntrykk av at du er en som "walk the talk", DNA, og det er inspirerende. Jeg skal 9 dager til Provence, men det er med familien og da skal jeg ut på daglige joggeturer etterfølgt av svømmeturer. Blir mange turer med telt og tung oppakning i sommer, for å si det sånn. Skal bli gøy å virkelig dra nytte av den norske naturen.

[Varmo]

Ofrer ganske mye for treningen, gjør det nødvendig skolearbeid, men etter det er det trening som går først. Prøver desperat å skjerpe meg på kostholdsfronten og komme inn i en god treningrytme, føler virkelig at jeg er på vei mot noe på de frontene også

[Patrick de Maar]

I det siste har jeg dedikert mye av fritiden min til lesing og selvutdanning. Internett er en gave fra gud, på sett og hvis er også broren min det. Han bruker mye av tiden sin på trening og er en stor inspirasjon for meg. For noen år siden(på min alder) var han også stor, så han hjelper meg mye(uten at jeg helt har takket han, men det kommer.)

 

Det sosiale liv har måttet lide, og jammen har ikke lommeboken også det. :!:

Jeg har store planer for konfirmasjonspengene mine.

 

Kostholdet er desverre ikke helt på plass, men så langt har jeg byttet ut brusen med vann, istedenfor å kjøpe en brus når jeg er på vei hjem fra skolen kjøper jeg vann ev.t har med meg hjemmefra/fra skolen. Så de gamle vanene lider, men jeg syns faktisk at det er bedre for meg, og jeg liker smaken av vann.

 

I det siste har også utdanningen min fått lide, jeg har skulket en del hjemmearbeid, men vet at det går helt greit intil videre da det holder for meg å jobbe på skolen, for å få 4-4.5 i snitt.

 

 

Så dette har måttet lide:

 

-sosiale liv(men ikke så mye at jeg mister vennene mine)

-lommeboken

-utdanningen

-De små gleder i livet(godteri, brus. Jeg holder fortsatt bittelitt på godteriet, men jeg foretrekker allikevell det sunnere alternativ. Brusen derimot, er jeg helt kvitt.)

 

 

(Og btw White, gidder du å hjelpe meg med treningsprogrammet i treningstråden? )

Endret 23. april 2007 av PatrickM

[Zethyr]

Kuttet ned på alkoholen, drikker sjeldnere. Dette kommer ikke kun av treninga, men det er et faktum at det har skjedd.

Spiser mindre drittmat og mer bra mat, prøver å spise sunt annet enn ved "spesielle anledninger".

En del tid går til trening, men deler av den tida hadde vel bare gått til internettsurfing uansett.

Trener selv om jeg har små smerter, prøver å "trene meg gjennom det", men er veldig var om det skulle utvikle seg. Har ikke verdens beste ledd fra før av, så jeg må snart se til å få bestilt meg time hos en eller annen som kan fikse det (glemt å gjøre det før).

[Minty123]

Personlig synst jeg den største ofringen har blitt forholdet til mat.

 

Mat er ikke lenger noe deilig jeg spiser fordi jeg er sulten, det er noe jeg MÅ få i meg så og så mye av hver dag.

 

Å ha forbrenning som ikke står i stil med apetitten er ett tveegget sverd I guess.

[Mr. Bojangles]

Tja ... ofrer ikke så mye. Jeg tar meg et par fyllekuler i måneden, men drikker hverken brus (light eller vanlig), spiser ikke snop, ikke kaker, grandis osv. Verken røyker eller snuser.

 

Hender også at jeg står opp kl 05 og løper litt intervall eller langkjøring før skolen, så da lider nattesøvnen min litt.

Endret 23. april 2007 av EvenT

[Bruker-93156]

Ja, jeg ventet på en slik tråd

 

Det første jeg har ofret er det sosiale med skolevenner. Er ikke sammen med noen fra Ungdomsskolen mer, kun de jeg trener med. Kan selfølgelig glimte til iblandt, men ofte snakker jeg kun med de på skolen.

 

Det andre er ting som koster penger. Har tilsammen siden sesongen sluttet brukt ca. 40.000 på idretten, og det legges hele tiden på seg. Så det er ikke mye penger til overs får'n si.

 

Har fått meg trener som representerer Norge i Paraolympic (Han er pilot for en som er svaksynt, så han selv er 100%)

Så med dette følger ansvar og forpliktelser, hvor alkohol er forbudt.

 

Hverdagen domineres av treninger, og om jeg ikke blir ferdig med skolearbeidet på skolen, da blir det ikke gjort. (Har ikke fått det problemet ennå)

 

Jeg spiser hele tiden proteinog karbohydratshaker for å få i meg nok næring.

 

Det jeg må bli flinkere på er nok å få nok søvn, og kutte ned databruken så skolen blir litt mer prioritert.

[Geir M]

Tid til skolearbeid og noe av det sosiale livet, er vel det værste. Har jo også lagt totalt om på kostholdet, men det synes jeg egentlig er helt greit. Har ikke blitt lei av diverse varianter av kylling, eller karbonadedeig ennå, og det er stort sett dette jeg har hatt til middag i snart et år nå. Har blitt mindre drikking også, mer soving og mindre dassing foran PC'en.

 

Når jeg tenker meg om ofrer jeg egentlig ikke så mye. Kanskje jeg skal satse litt mer dedikert, hvertfall til sommeren. Det er så utrolig motiverende å få resultater, og for å få det, må man som kjent ofre litt.

Endret 23. april 2007 av geir_er_1337

[remerserr]

Jeg føler ikke at jeg ofrer noe. For meg er trening en naturlig del av livet. Jeg står opp, trener, spiser, driter og går ut og lever dagen. For meg er det ikke snakk om prioritering og/eller ofring. Klart har jeg mindre tid, pga. jeg som oftest bruker 1-2-3 timer av dagen på treningsrelaterte ting men unnskyld meg. Jeg er bare sånn. Jeg må få meg 2-3 styrke og 2-3 kondisjonsøkter i uka ellers går det ille. Jeg trenger å føle at kroppen min blir brukt. Jeg trenger å ha vondt i ryggen pga. jeg er sliten etter treninga igår. Er man sånn så kommer studeringen, det sosiale osv. i andre rekke.

Egentlig føler jeg at ting går ganske bra. Jeg spiser som jeg spiser, allitd mye, sunt til tider og usunt i andre perioder. Det går i ukontrolerte perioder, akkurat nå ligger jeg 6 kilo over det jeg vanligvis ligger på. Men jeg bryr meg ikke. Maten spares det aldri på. Jeg føler meg fornøyd med kroppen, har styrke til å gjennomføre det meste av fysiske utfordninger og har atpåtil overskudd. Jeg har venner, har alltid ting å finne på, det går bra på skolen og jeg har en flott kjæreste. Flasken, røyken og etc. savner jeg ikke. Klarer meg fint uten, liker mer treningsrusen/resultatene og har ikke drukket siden... Så ja.

Dette ble litt "train of thought" men vel.... For noen er trening noe man må planlegge. for andre er det en del av livet, en livsstil. Jeg tilhører nok den siste gruppen.

[Gjest Slettet+9817234daf]

For noen er trening noe man må planlegge. for andre er det en del av livet, en livsstil. Jeg tilhører nok den siste gruppen.

8457730[/snapback]

 

Spørsmålet er hvor stor del av livet. Du satser kanskje ikke på å bli god i noe, ettersom du bare trener for å trene. Det er veldig lett å ikke trene målrettet når man gjør det så naturlig og ubevisst som kanskje du gjør det, og målrettet trening er kanskje den første regelen for fremgang.

[Varmo]

Kan forresten slenge med at når jeg sa jeg prøvde å skjerpe meg på kostholdsfronten mener jeg mer at jeg prøver å kutte ut drittmat osv. som å gå i kantina på skolen. Kjøpe boller/sjokolade eller brus etter skolen osv.

Prøver isteden å holde meg til "vanlig" mat, tar det jeg blir servert til middag og prøver å drikke minst mulig brus og spise minst mulig godteri (fra nå av skal jeg prøve å holde meg til 1 gang i uka)

 

Litt gøy å se at det er flere som ser seg nødt til å ofre noe for å oppnå resultater / holde seg i form.

[Audun B]

Jeg føler meg som den slackeren på trening når jeg leser det dere skriver. Jeg spiser generelt alt jeg kommer over, det er ikke optimalt, men det blir nå slik. Prøver å spise mer. Så på skolen propper jeg i meg brødskiver i hvert friminutt. Er konstant mett (lettere ubehagelig til tider). Men har heldigvis en forbrenning som takler dette. Bedre å spise litt usunt enn å ikke spise i det heletatt. Så lenge kroppen får næring så tærer den i alle fall ikke på musklene. Jeg drikker også proteiner, det smaker høgg, men gjøres likevel. Trener 3 dager i uken. Kunne tenkt meg å trent 4 dager, men åpningstidene på treningssenteret passer dårlig med hvor jeg bor, når skolen slutter og mine skyssmuligheter. På selve treningen synes jeg jeg gjør en bra jobb. Kjører tungt og presist og gjør det som planen sier. Om jeg har en dårlig dag så presser jeg meg bare til å gjøre det jeg skal. Sluntrer ikke unna på skolen. Det er heller datatid som blir offer for skolearbeidet. Drikker skjeldent, røyker ikke og snuser ikke. Sover masse Hovedofferet er mindre datatid, men det er vel like så greit. Det å spise mer og sunt er helt greit. Mye god og sunn mat. Samt at da smaker thrash food enda bedre når jeg unner meg det.

[Ol'H]

Når jeg kjører fullt ut så ofrer jeg mitt sosiale liv samt mye penger på mat. Har mistet en del damer pga av det, samt et par kompiser som jeg har mistet kontakten med.

[John-Abruzzi]

trener hardt i en time hverdag, men bryr meg ikke så mye om kostholdet...bare litt....

[DNA]

trener hardt i en time hverdag, men bryr meg ikke så mye om kostholdet...bare litt....

8461416[/snapback]

Var det ikke du som vil bli bodybuilder?

 

Kolstholdet er VELDIG viktig.

[John-Abruzzi]

jeg har det i bakhodet...men jeg er ikke sånn som måler opp havregrynet, eller middagen eller drikker en bestemt menge drikke til dagen til faste tidspunk osv...

[Teig]

Det eneste jeg har "ofret" når det gjelder trening er faktisk kondisjonen min. Etter at jeg sluttet på fotball i høst og startet med styrketrening istedet, har jeg merket en betydelig nedgang i kondisen min. Må nok løpe litt mer ja...

 

Utenom det har jeg nesten helt kuttet ut godteri (spiser nøtter istedet) og drikker mer vann/spiser mer enn før.

[remerserr]

Spørsmålet er hvor stor del av livet. Du satser kanskje ikke på å bli god i noe, ettersom du bare trener for å trene. Det er veldig lett å ikke trene målrettet når man gjør det så naturlig og ubevisst som kanskje du gjør det, og målrettet trening er kanskje den første regelen for fremgang.

8458089[/snapback]

Jeg satser egentlig først og fremst på velvære. Altså at jeg skal føle meg vel i kroppen. Det er klart at jeg ikke har noe klart fokus når jeg trener slikt, jeg er mer en allrounder (iogmed at jeg både trener styrke og sykler mye som i seg er relativt stridende aktiviteter). Men når det er sagt så hater jeg at noen trener hardere enn meg, holder ut lengre enn meg eller løfter tyngre enn meg. Ergo presser jeg meg konstant og setter meg hele tiden nye mål i hver enkelt seksjon av treningen. Stangnerer jeg tar jeg å griper fatt i problemet allerede i den uka problemet oppstår. Funker meget bra og kan ikke si at jeg har opplevd stagnasjon.

Så. Tror faktisk at man kan leve ubevisst / naturlig som treningsperson og oppnå mål. Hvordan? Ved å ha kunnskapen og den motivasjonen som trengs.

Man kan nok alltids diskutere at jeg kunne ha oppnådd enda mer ved å satse på ett felt (altså vært mer målrettet) men her kommer nok personligheten min inn: Jeg har aldri hatt særlig interesse av sånn - å stå ut. Jeg er mer lukket av meg og foretrekker setet i hjørnet fremfor talerstolen. Jeg føler på en måte at jeg ikke trenger å prestere for noen andre enn meg selv Og selv vil jeg helst være sånn som jeg er nå. Allrounder.

 

Bodybuilder: Så lenge du får i deg nok er det ikke noe stress (med mindre du ønsker å kontrollert redusere fettprosenten)