Hun kutter seg, hva gjør jeg?

[Gjest Guest]

I natt la jeg merke til 3 røde sår på armleddet til kjæresten min ved en ren tilfeldighet. Dette var midt under en krangel vi hadde fra byen og hjem i natt, så jeg tenkte ikke så veldig mye over det akkurat der og da siden tankene mine var en helt annen plass. Jeg vet at hun har drevet med selvskading da hun var yngre pga at hun ikke hadde det så bra. Blir vel egentlig en underdrivelse, hun hadde det helt jævlig da hun var yngre.

 

De sårene påførte hun seg selv i løpet av kvelden i går, for jeg så ikke noe sånt på fredag. Dagen i går var generelt sett helt jævlig for henne og det ble ikke stort bedre når kvelden avsluttet med vår første krangel. Den var ganske ille til tider, men vi sov hvert fall i samme seng i natt og jeg håper og tror at den ikke var starten på slutten når det gjelder oss.

 

Men nå som jeg er alene så tenker jeg bare på de sårene jeg oppdaget. Forholdet vårt er en karusell til tider og vet ikke helt hva jeg skal tro om vår framtid, men jeg gir ikke opp riktig enda. Det er akkurat det som får meg til å nøle når det gjelder sårene jeg så. Vet ikke helt hvordan jeg skal dra det fram heller når vi er under 4 øyne siden det er sterke følelser inne i bildet og hun er ikke like komfortabel med å ha en åpen tone ansikt til ansikt som jeg er.

 

Vet ikke helt hva jeg skal skrive...Hjelp! Hva gjør jeg?

[Kiruk]

Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, eller hvor trygge dere føler dere på hverandre. Men jeg ville prøvd å snakke med henne om det. Jeg tror ikke å si "Det her må du slutte med" er noen god ide. Prøv heller å støtte henn og vis forståelse istedet for å dømme henne. At forholdet er en karusell kan være pga av at hu sliter og hvis du holder ut så tror jeg det kan være best for henne. Kort sagt støtt henne og vær der for henne, hvis hun føler seg trygg på deg.

 

Edit: Selvskading er noe individuelt, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til personen før man har snakket med dem om situasjonen deres.

Endret 22. april 2007 av Zenzen

[pinnsvin]

Tja, er jo ikke sikkert at du må ta det opp direkte, noe som gjerne er lite deilig for en som gjør sånt, men hva med å bare fortelle henne at du er der for henne uansett hva, at hun kan stole på deg og .."jeg er her" liksom. Så skjønner hun nok, og vil hun snakke om det så tar hun vel initiativ... Det viktigste er vel å vite at du/noen faktisk bryr seg og er der.

[Hjertevarm]

Hei!

 

Med dine hentydninger til tidligere problemer og vanskelige liv, så regner jeg med at du er godt informert om hvordan hun har hatt det, hva problemene har vært og hvordan hun taklet de.

Dèt er ditt utgangspunkt.

Direkte råd kan jeg ikke gi deg siden jeg ikke kjenner detaljene her, men utgangspunktet for både selvskading, bulimi og en del andre i samme kategori ligger gjemt i psyken. Altså, for å være helt klar; hun er ikke psykisk syk, men hun takler problemer hun sliter med på en annen måte enn andre. Hun tar det ut fysisk på seg selv.

Ofte er dette forbunnet med en utrygghet, og av og til et lavt selvbilde.

Det er her du må ta tak. Du må gi henne den tryggheten hun trenger får å være åpen for deg. Men du må ikke være redd for å prate med henne, vis at du bryr deg, vis at du er bekymret for henne. Fortell henne det.

Høyest sannsynlig vil hun ikke åpne seg der og da og velte ut med alt. Men da har du tatt det skrittet som er å stadfeste din tilstedeværelse. Som hennes kjæreste er du uten tvil hennes viktigste omsorgsperson. Det at du ytrer en slik bekymring vil med stor sannsynlighet virke positivt. Det som IKKE er positivt er om du overser disse sårene, som jo er tydelig nok plassert, og ikke nevner disse. Da kan hun oppfatte det som at du ikke bryr deg eller er lite oppmerksom på hennes problemer. Det kan gjøre vondt værre.

Når hun føler seg trygg på din oppriktighet så vil hun åpne seg.

 

Du skriver at forholdet er litt som en karusell. Jeg vil tro det ikke faller helt positivt ut for henne. Det er motsatt av den stabile tryggheten hun trenger.

Det kreves nok litt av deg å være denne tryggheten, men jeg tror utifra det du skriver at du har både motet, tålmodigheten og den interessen i henne som trenges.

 

 

Jeg legger ved et par linker her som du kan lese, så får du kanskje litt flere råd.

Dette er en vanskelig sak. Og det kan til tider være like vondt for de som vil hjelpe, som den som har problemet. Men det å være tilstede er det mest verdifulle du kan gjøre.

Så kort oppsummert: trygghet, tilstedeværelse og åpenhet.

 

Linkene:

http://www.helsenytt.no/artikler/selvskading.htm

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322729

http://www.ung.no/art/?id=1136

 

Jeg ønsker deg lykke til med forholdet.

Håper dere får det bra sammen.

[Stubbekropp]

Tja, jeg kuttet meg, skoldet meg og slo meg med hammer.

For min del skulle jeg ønske noen bare var der for meg, støttet meg og bare viste at de var glade i meg.

Men men, det skulle gå til helvette før jeg "snudde i døra"

 

Tilby alltid en arm og gråte på til alle døgnets tider, men ikek virk for pressende.

Litt "space" og litt "kos" er en fin kombo, alt etter hva som det virker som trengs.

Men jenter er noen skumle skapninger, så det er ikke lett