Det som skjer etter døden - Min teori

[Naranek]

Godt sagt, Kjetil, trur det er ganske nært sannheten det du seier. Eg lure litt på kor alle dei nye menneska kjem i fra egentlig.. 

Har ikke foreldrene fortalt deg om blomstene og biene enda?

[Hashtægg]

Eg lure litt på kor alle dei nye menneska kjem i fra egentlig.. 

Altså, hvor vi mennesker kommer fra er vel litt klarere, enn hvor det blir av oss.

 

Off.... Kan ikke folk skrive på bokmål?? Utrolig irriterende å konstentrere seg mer enn nødvendig!

8462576[/snapback]

Ikke les da, om det er en så stor påkjenning.

[andir]

Godt sagt, Kjetil, trur det er ganske nært sannheten det du seier. Eg lure litt på kor alle dei nye menneska kjem i fra egentlig.. 

Har ikke foreldrene fortalt deg om blomstene og biene enda?

8462729[/snapback]

 

Jeg antar at spørsmålet ikke var sarkastisk, og det er mulig jeg misforstår, men han lurer vel på hvor alle sjelene kommer fra. Det har ikke bodd 6,5 milliarder mennesker på Jorda for alltid - hvor kommer de så fra, alle de nye, hvis de blir gjenfødt? Som Dot spør, kommer de fra baklomma til Gud?

 

Jeg lurer på om bakterier, som også er levende organismer, blir gjenfødt. Det finnes ti ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen min - blir alle gjenfødt? Jeg-et, min identitet, er antakligvis resultatet av vage fragmenter av minner fra bevisste stunder som kobles sammen av forbindelser i hjernen min. Hvordan kan dette overføres videre når nervecellene i hjernen min dør?

 

Og hvis bakterier ikke blir gjenfødt, hvor går da skillet mellom de organismene som blir gjenfødt og de som ikke blir det? Det samme gjelder med en sjel - hvor går grensen?

[Naranek]

Jeg lurer på om bakterier, som også er levende organismer, blir gjenfødt. Det finnes ti ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen min - blir alle gjenfødt? Jeg-et, min identitet, er antakligvis resultatet av vage fragmenter av minner fra bevisste stunder som kobles sammen av forbindelser i hjernen min. Hvordan kan dette overføres videre når nervecellene i hjernen min dør?

Når du og mange andre klarer å tenkte så logisk i begynnelsen (i forhold til sjel og dyr) synes jeg det er merkelig at dere plutselig faller fullstendig av når det kommer til mennesker. Det logiske svaret er at sjelen ikke finnes. Ingen har sjel, vi har bare en hjerne vi kan tenke med. Det er denne som er "jeg"-et. Hvis den blir bare ørlite forandret kan vi bli en helt annen person med helt andre meninger og oppførsel. Har vi da fått en ny sjel, og hvem har i såfall valgt den? Finnes det f.eks. en egen skuff med alkohol-sjeler man får utdelt mens man er påvirket av alkohol?

 

Med mindre du svelger dette må det bety at du er enig i at "jeg"-et endrer seg helt i takt med hjernen, og i såfall er det unødvendig med en overnaturlig forklaring på hvordan vi virker.

Endret 24. april 2007 av Naranek

[andir]

Jeg tror ikke på ideen om en udødelig sjel, nei. Hvis det kommer frem i det jeg skrev, så ordla jeg meg dårlig, beklager. Hjernen er det som utgjør meg; når den dør så er det slutt, jeg finnes ikke lenger. Mine tanker og mitt bevisste jeg eksisterer ikke lenger.

 

Spørsmålene jeg stilte ovenfor er rettet mot de som tror på ideen om en sjel og reinkarnasjon; jeg er interessert i hvorfor de tror på det.

[superninja]

Er litt med det at dei er redd for at livet er for kort på ein måte? At livet ikkje vare så lenge at dei har lyst på eit nytt, og prøva å overbevise seg sjølv om at det er ein ny sjangse du får seinare, og då kan du og rette opp feila dine.

 

[andir]

Det kan jeg forstå. Fra et evolusjonsmessig synspunkt, så vil vi alle prøve å overleve så lenge som mulig - i alle fall til vi har fått reprodusert oss. Fra et personlig synspunkt, så er livet så fantastisk herlig - jeg vil leve så lenge jeg kan, oppleve så mye som mulig og lære meg så mye at hjernen eksploderer.

 

Alf Prøysen sang at vi "ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel", men jeg tar heller sjansen på å male et nydelig maleri på første forsøk. Det er ingenting som tyder på at vi får mer enn ett ark.

[Drillo]

Eg har ein teori, etter at eg har hørt historier om folk som har stått ute i vegen, sjokkslagen for ein bil kjem mot dei og dei føle dei berre blir skubba til sida, og redda. Folk som har sove i ei seng, hørt at nokon banka på døra, og ropt "kom her" og dei har gått ut, og då dei kom tilbake har bokhylla over senga med mange tunge bøker, og tilfeldigvis ein kniv som var lagt der før då dei hadde laga mat (Snakk om ein hybel) blitt rive ned det hovet til personen hadde vore.

 

Eg trur vi er her i verden på eit mission, nokon for å underhalde folk, nokon for å sende folk vidare (drepe dei), nokon for å ha det kjekt, andre for å ha ei straff, osv osv.

Så har eg ein teori om at viss folk dør har dei døde gjort sånn at dei dør. Dei skal sende dei vidare til neste "level". Ei anna verd, ein anna plass, kanskje her på jorda for den del.

 

Føle eg har fått fram hovudpoenget mitt her, så lure eg på om andre har teoria om det her? Innslag i det eg skrive? Andre meininga?

 

(Er ikkje religiøs, og vil helst ikkje høyre snakk om at etter døden kjem du til himmelen og bla bla for det står i bibelen. Eg respektera religiona, men eg vil ikkje diskutere religiona i den her tråden. Eg vil vite meir dine personlige meininga, dine tanka, og gjerne grunnen til kvifor du syns det er sånn. Gjerne ting som er vitenskapelig bevist, teoria av andre "profesjonelle" personar og diverse sånt og)

 

 

8436542[/snapback]

 

Jeg tror vi er her for å reprodusere oss selv og dermed sørge for artens overlevelse.

[Basusjernet]

jeg har ikke lest alle svarene så kansje det her er sagt..

 

Jeg er ikke av den personen som bruker mye tid på å tenke sånne tanker.. Fordi det er noe jeg uansett vil finne ut når den tida kommer..

Vell det lille jeg har tenkt har fått meg til å tenke denne tanken..

Jeg leste et sted at etter vi dør fortsetter hjernen vår å tenke i noen få minuter. Minuter er som med alle andre tidsbegreper bare vår oppfatning av tid. En slags ganske udugelig målestokk i det store bilde.. Tid kan ikke måles, fordi den er "individuel" det kommer ann på hvordan vi oppfatter tid.. Effekten av diverse rus-midler er at det kan virke som ting tar mye lenger tid enn de gjør, 1 minut kan føles som en halv time. Det er fordi rus-midlet fucker opp hodet vårt og forandrer vår oppfatning av tid.. Samme når man kjeder seg, selvom det er veldig mildt sagt. Da virker det som om ting tar tid.. Kansje får vi mer tid til å tenke og forandrer på vårt tidsbegrep. Vell hvis rus-midler kan fucke opp hodet vårt såpass, hva tror du ikke da skjer når vi dør? (burde være en ganske sjokkerende hendelse) så kansje når vi dør forandres vårt tids begrep noe helt ekstremt! så vært sekund av de få minutene føles som en evighet.. Altså vil vi tro vi level videre i en annen verden.. I en "himmel"

 

Også da artig og tenke på hva som skjer med sånne som får en brå død. Sånne som blir knust av en stor stein eller lignende.. Rekker hjernen og forandre tidsbegrepet før vi dør eller blir det bare svart? altså er vi tilbake der vi starta! Hva skjer etter døden?

[Naranek]

Jeg leste et sted at etter vi dør fortsetter hjernen vår å tenke i noen få minuter.

Så lenge vi kan tenke er vi ikke døde.

 

Tid kan ikke måles, fordi den er "individuel" det kommer ann på hvordan vi oppfatter tid..

Den skal jeg bruke neste gang jeg kommer for seint på jobb. Litt skeptisk til om de biter på, men...

[Basusjernet]

ja logiskt nok, men jeg burde kansje ha formulert meg bedre.. Etter at vi dør, etter at hjertet har slutta og slå å vi bare er et stort stykke kjøtt er det fortsatt aktivitet i hjernen.. er ikke sikkert det er tanker engang, antagelig bare alle impulser og sånn i hjernen som har løpt løpsk uten noe som helst mening, men det er et utgangs punkt til hva jeg skrev

[Basusjernet]

Jeg leste et sted at etter vi dør fortsetter hjernen vår å tenke i noen få minuter.

Så lenge vi kan tenke er vi ikke døde.

 

Men hva med de som tror på et liv etter døden? tror de da på et tankeløst liv? et tankeløst liv eksisterer ikke.. kan vi ikke tenke etter vi er døde er svaret enkelt, ingen ting skjer! er nok det svaret jeg finner mest logiskt, men samtidig så sinnsykt vanskelig å godkjenne for sant! skal et så langt liv bare ende så plutselig? antagelig:P

[Mrpusten]

[

 

Men hva med de som tror på et liv etter døden? tror de da på et tankeløst liv? et tankeløst liv eksisterer ikke.. kan vi ikke tenke etter vi er døde er svaret enkelt, ingen ting skjer! er nok det svaret jeg finner mest logiskt, men samtidig så sinnsykt vanskelig å godkjenne for sant! skal et så langt liv bare ende så plutselig? antagelig:P

8481440[/snapback]

 

 

Vet, det suger. Burde være NOE etter at vi dør da!

[nilox]

Hvorfor det?

I do not fear death. I had been dead for billions and billions of years before I was born, and had not suffered the slightest inconvenience from it.

 

- Mark Twain

[VikingF]

Tid kan ikke måles, fordi den er "individuel" det kommer ann på hvordan vi oppfatter tid..

Den skal jeg bruke neste gang jeg kommer for seint på jobb. Litt skeptisk til om de biter på, men...

8481090[/snapback]

 

 

Det er faktisk tilfelle at tid oppfattes forskjellig fra hjerne til hjerne. Jeg mener jeg leste et sted at fluene oppfatter tiden som mye tregere enn mennesket, og at det er derfor de er så vanskelige å slå ihjel. Når du tar tak i en avis eller en fluesmekker og skal til å slå den, så har den rimelig god tid (kanskje et heelt sekund!) på seg på å oppfatte hva som skjer og fly derfra.

Endret 26. april 2007 av VikingF

[Basusjernet]

Hvorfor det?

 

Ja helt enig, hvorfor det? jeg har problemer med å godta det. Men akkuratt hvorfor? den som kan godta at alt bare ender er ikke helt normal vil jeg si.. tenk alt du har jobba opp iløpet av et liv alt skal forsvinne på et blunk, som om det aldri hadde skjedd

[nilox]

Det er bare du som dør, ikke det du har jobbet for eller det du har vært. Svært få dør uten å etterlate seg spor i livet, uten å ha hatt en betydning for andre. Hva med å bare leve et godt liv, og hjelpe andre å gjøre det også? Så kan vi begynne å tenke på døden når den tid kommer.

[Basusjernet]

Det er bare du som dør, ikke det du har jobbet for eller det du har vært. Svært få dør uten å etterlate seg spor i livet, uten å ha hatt en betydning for andre. Hva med å bare leve et godt liv, og hjelpe andre å gjøre det også? Så kan vi begynne å tenke på døden når den tid kommer.

8481824[/snapback]

 

Ja, du er nok i feil tråd om du tenker sånn, men misforstå meg ikke.. jeg bare sier at når man tenker på det, er det vanskelig å godta at alt bare skal ende, at det ikke er mer.. Jeg vil prøve å komme med en forklaring på hvorfor..

 

Alt vi tenker og ser for oss er et resultat av mange opplevelser ingen ting kan eksistere i hodet vårt uten at vi noen gang har opplevd det, om vi ikke har opplevd akkuratt det vi ser for oss, så har vi opplevd ting som kan vris om på til det vi ser for oss. Blinde mennesker drømmer lyder leste jeg engang, det blir noe av det samme.. de har aldri opplevd farger og syn så de kan ikke se dette for seg.. Vi har aldri opplevd et "inte" vi har aldri opplevd et ingen ting hvor vi ikke har noen sanser eller noen hukomelse av gamle sanser. Dette er rett og slett umulig for oss og tenke på, vi kan bare ikke se for oss hvordan alt bare skal kunne slutte.. Jeg ser for meg et helt svart rom uten lukter, lyder, lys eller noe som helst. men dette er jo fortsatt noe, det er fargen svart.. Så det er umulig å se for seg hvordan et "ingen ting" er, derfor er det vanskelig for meg å godta at det finnes et ingen ting, selvom om "fornuften" min sier at det gjør

Endret 26. april 2007 av pesja

[nilox]

Les Mark Twain-sitatet en gang til. Når dør er vi døde, vi føler ingenting, vi tenker ingenting. Evig fred. Det er iallefall det som er meste nærliggende å tro. Husker du noe fra en drømmeløs søvn?

[Basusjernet]

Les Mark Twain-sitatet en gang til. Når dør er vi døde, vi føler ingenting, vi tenker ingenting. Evig fred. Det er iallefall det som er meste nærliggende å tro. Husker du noe fra en drømmeløs søvn?

8481952[/snapback]

 

Jeg har aldri ikke følt noe eller aldri ikke tenkt noe, for ved å ikke gjøre en av disse to eksisterer jeg ikke å jeg kan umulig se får meg en tilstand jeg aldri har opplevd, fordi for meg eksisterer den ikke enda.

 

Det finnes ikke en drømmeløs søvn, vi kan bare huske den drømmen vi drømmer akkuratt når vi våkner.