Leftie Skrevet 20. april 2007 Del Skrevet 20. april 2007 Dette er noen spørsmål om hvordan trykk oppfører seg og påvirker flow i et lukket kretsløp. Jeg er absolutt ingen fagmann når det gjelder dette, og jeg ønsker derfor tilbakemeldinger på om teoriene mine virker fornuftige. Håper jeg klarer å formulere tankene mine noenlunde forståelig Mottrykk Jeg leser mye om at vannkjølingspumper bør ha bra mottrykksegenskaper, for å klare å pushe vannet igjennom radiator/blokker i god hastighet. Det jeg lurer på, er om dette virkelig er så essensielt? I og med at kretsløpet i et vannkjølingssystem er lukket, vil jo det overtrykket som bygges opp "etter" pumpa, balanseres opp av et tilsvarende undertrykk "før" pumpa. Sånn jeg forstår det da, så vil dette undertrykket derfor være med på å suge vannet igjennom, samtidig som overtrykket presser på. Selvsagt innser jeg at pumpa må være i stand til å bygge opp nok trykk til å starte opp kretsløpet hver gang PCen har vært skrudd av, men når det først er igang, har jeg problemer med å se hva det er som skal komplisere denne "mekanikken" Plassering av pumpe ("Løft" av vann) Veldig relatert til forrige problemstilling. Jeg ser at folk anbefaler å plassere pumpen på en så lik høyde som resten av komponentene, som mulig. Vil ikke det mottrykket som løftet til den øverste komponenten utgjør, motsvares av det trykket som dannes av fallet i resten av kretsløpet? Trykkforskjeller Med tanke på hvordan kompresjon/dekompresjon fungerer i kjøleskap, så burde vel radiatorer være bygd slik at flow bør gå i en bestemt retning, med et komprimeringspunkt i "ut-enden"? På denne måten får vannet blitt lengst mulig i radiatoren og dissipert mest mulig varme, samtidig som trykket i vannet vil synke "bak" kompresjonspunktet, og dermed være noe kjøligere. Eller får ikke dette noen praktisk effekt før vi snakker om ekte fasekjøling? Lenke til kommentar
gxi Skrevet 20. april 2007 Del Skrevet 20. april 2007 Trykket pumpa kan gi kan sammenlignes med spenning i en elektrisk krets. Dette er den totale kraften som kan ytes i hele kretsløpet. Flow i systemet vil være kraft / motstand. Høyere kraft vil gi mer flow, mindre motstand vil også gi mindre flow. Effekten som ytes vil være kraft * flow, og dette ender opp som varme i vannet. Dersom kraften/løftehøyden/mottrykket pumpen kan levere er 0, så bli flow 0 / x = 0. Økes motstanden i kretsløpet vil flowen gå ned. Motstanden vil alltid være tilstede, og vil derfor gjøre at pumpa må generere trykk hele tiden for å opprettholde sirkulasjonen. Når man snakker om undertrykket på inngangen til pumpa, så er dette et resultat av overtrykket som oppstår på utgangen av pumpa. Altså er det pumpen selv om må generere dette undertrykket. Det er derfor flowen ikke senkes om man lager en åpning på inngangen. Trykket på inngangen til pumpa blir da 0, men det blir tilsvarende lettere på utgangen. Når det gjelder pumpa, så har det ikke noe å si hvilken høyde den ligger på, men det anbefales at den ikke er høyeste punkt i systemet. Grunnen til dette er rent praktisk for å unngå at luft samler seg i pumpa og dermed hindrer sirkulasjonen. Lenke til kommentar
sedsberg Skrevet 20. april 2007 Del Skrevet 20. april 2007 I manualen til pumpa mi står det at det er sterkt anbefalt å ha pumpa på laveste punkt. Helst i bunnen av kabinettet. (Swiftech MCP655) Lenke til kommentar
gxi Skrevet 20. april 2007 Del Skrevet 20. april 2007 Det er fordi luft ikke skal samle seg i pumpa, siden pumpa ikke kan pumpe luft i det hele tatt. Blir det liggende en luftboble i pumpa som man ikke selv hjelper den med å fjerne, så ryker pumpa etterhvert pga. den bruker vannet til kjøling. Lenke til kommentar
Leftie Skrevet 21. april 2007 Forfatter Del Skrevet 21. april 2007 Takker for svar så langt, det var veldig informativt. Men jeg gir meg ikke så fort Når det gjelder vannblokker, så har jeg skjønt det sånn at disse er med på å øke mottrykket i kretsløpet, ettersom blokkene har mindre ID internt enn f.eks. en 3/8" slange. Det jeg derimot lurer på, er hvorfor radiatoren også øker mottrykket? Har de fleste radiatorene også mindre ID inne i selve kjernen, eller er det de mange 180 graders svingene som gjør det? (Har ikke klart å finne noe info om ID internt i radiatorer.) Hva slags konsekvenser har det at man får flere "soner" i kretsløpet, som har forskjellig trykk? Bør man ta hensyn til dette, og heller tilpasse slangedimensjonen til IDen man har i de forskjellige komponentene, for å utjevne trykkforskjellene? Eller spiller ikke dette noen stor rolle i praksis, så lenge man klarer å flytte vannet rundt allikevel? Eller er trykkforskjeller bra (ref. min første post)? (I det nysgjerrige hjørnet i dag) Lenke til kommentar
phuma Skrevet 21. april 2007 Del Skrevet 21. april 2007 (endret) Takker for svar så langt, det var veldig informativt. Men jeg gir meg ikke så fort Når det gjelder vannblokker, så har jeg skjønt det sånn at disse er med på å øke mottrykket i kretsløpet, ettersom blokkene har mindre ID internt enn f.eks. en 3/8" slange. Det jeg derimot lurer på, er hvorfor radiatoren også øker mottrykket? Har de fleste radiatorene også mindre ID inne i selve kjernen, eller er det de mange 180 graders svingene som gjør det? (Har ikke klart å finne noe info om ID internt i radiatorer.) Hva slags konsekvenser har det at man får flere "soner" i kretsløpet, som har forskjellig trykk? Bør man ta hensyn til dette, og heller tilpasse slangedimensjonen til IDen man har i de forskjellige komponentene, for å utjevne trykkforskjellene? Eller spiller ikke dette noen stor rolle i praksis, så lenge man klarer å flytte vannet rundt allikevel? Eller er trykkforskjeller bra (ref. min første post)? (I det nysgjerrige hjørnet i dag) 8436704[/snapback] Alle komponenter i et strømningsystem kan uttrykkes ved en motstand. Det er mange faktorer som avgjør motstanden, slik som lengden på komponenten og overflateruheten. En økt motstand vil tilsvare et økt trykktap. (Dette kan enkelt uttrykkes som trykktap = (1/2) tetthet * hastighet^2*friksjonstapkoeff ) En radiator er i bunn og grunn en stooor overflate. Overflaten øker varmeledningen (siden varmeledning er proporsjonal med areal), men den gir også et større trykktap (siden friksjon er avhengig av kontaktareal). Tykkforskjeller er som regel ikke ønsket, siden pumpeutgifter utgjør vesentlige driftskostader. Men i privat sammenheng er det nok viktigst at du har sirkulasjon Håper det forklarte litt Edit:skriveleif Endret 21. april 2007 av phuma Lenke til kommentar
Leftie Skrevet 21. april 2007 Forfatter Del Skrevet 21. april 2007 Håper det forklarte litt 8436887[/snapback] Absolutt! Fantastisk bra! Takker så mye! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå