noen som vet? Hjelp til værstasjon

[kristoffer86]

Det gjelder eksamen i GK elektronikk.

Situasjonsbeskrivelse:

 

Skolen har fått en liten værstasjon.Den skal monteres på taket av skolen, som er en 2 etasjes byggning.Du og medelevene dine på elektro skal montere stasjonen og få den i drift.

Værstasjonen består av vindhastighetsmåler og temperaturmåler, med felles strømforsyning.

 

 

Oppgave 1

 

Værstasjonen skal monteres på taket av skolebygget.Bygget har skråtak.

 

Vurder sikkerhetsmessige nesyn som må tas.

 

Vet ikke helt hva jeg skal svare på dette?

Står ikke i boka og fnner ikke noen clues på nettet heller så jeg håper noen har peiling her på forumet og tar seg tid til å svare.

[Zeph]

Sikkerhetsmesisge hensyn:

• Dei som jobber på taket kan falle ned, det bør byggast stillas rundt eller tas i bruk sikringsselar for å hindre det.
  
• Skal det arbeidast med spenning på? I så fall må alle i arbeidslaget være informert om dette og utstyr med påsatt spenning være godt merka.
  
• Dersom det er fare for vind eller nedbør må dette tas med i ein heilhetsvurdering. Jobben må eventuelt utsetjast enkelte dagar pga. sterk vind.
  
• Det vil være fare for at verktøy eller utstyr kan falle ned frå taket, det bør opprettast sikringstiltak for å hindre dette. Enten ved å bruke nett som fangar det opp eller sperre av området under. Det kan være lurt å ha ei sikringssnor i verktøyet, men det er ikkje gjennomførbart for alt, deriblant utstyret.
  
• Er det behov for stillas i områder som ikkje er tilgjengelege frå taket eller langt ute på kanten?
  
• Sikringane/avgangane i fordelingstavla der det skal forsynast frå bør være avlåst med hengelås og tydeleg merka med at arbeid pågår at dei må ikkje leggast inn.
  
• Er det glatt på taket bør ein bruke sko som hindrar at ein lett kan skli, sjølv om du har sikringssele, den er siste barriere mot å falle.
  
• Dei som arbeider på taket må være komfortable med det, enkelte kan akseptere å jobbe der utan å ha lyst. Ein må være åpen og ærleg.
  
• Hugs: Alltid sikkerhet først!
  

Ein del av desse er nok ting som til vanleg ikkje blir vurdert i sånt arbeid på ein skule, men bør absolutt tenkast på.

[kristoffer86]

Takk for svaret.

har en del andre oppgaver også som jeg har besvart og håper noen kan gi meg en tilbakemelding på.

Man måler 0V på utgangen av spenningsforsyningen, dvs at den ikke virker.

Hvordan gå frem for å finne feilen?

 

Jeg tenkte med engang halveringsmetoden.

Altså starte midt i kretsen også se om feilen ligger foran eller etter midten i kretsen.

 

Man kan begynne å måle spenningen over ladekondensatoren C2, hvis den ikke har spenning, ligger feilen til vestre i på skjemaet.

Forresten hvor stor skal spenningen være over ladekondesatoren.

Skal man beregne det på noen slags måte?

Videre hvis spenninge er riktig over ladekondensatoren så betyr vel det at man må feilsøke i høyre halvdel i skejmaet.Hvordan gjør man det?

Har lagt ved spenningsforsyningskjemaet.

[Zeph]

Elektronikk er ikkje mi sterkaste side, men først av alt ville eg sjekka sikringen. Er den i live kan du kanskje byrje å måle deg framover.

[kristoffer86]

Ingen som har noen peiling....søren ass jeg er virkelig desperat...hvor finner jeg svar på dessa greiene?

[kristoffer86]

Hvordan feilsøker jeg på en slik krets som denne temperaturmåleren?

Står faen meg ikke mye i boka om noe sånt!

[kristoffer86]

Vindahastighetsmåler

[Mrwonders]

Jeg vil beskrive kretsen og de enkelte komponenters funksjon for deg.

 

Som du ser av kretstegningen så kan du dele denne kretsen inn i to separate deler; 1 Likeretter 2 Spenningsregulator. Skille mellom disse kretsene går ved Q1. Venstre side av Q1 er likeretteren som omformer vekselspenningen til likespenning, og høyreside av Q1 regulerer spenningen slik at den hele tiden leverer ut en konstant spenning, i dette tilfellet 12V.

 

LIKERETTERSIDEN

Likeretteren (BR1) båstår av 4 dioder som blir kalt for en Graetzbro. Her blir vekselspenningen likerettet. Kondensatoren C1 som er veldig stor (4.7mF) har til oppgave å glatte ut rippelspenningen (fylle igjenn området mellom halvperiodene av sinussignalet).

 

På Likerettersiden er det også en sikringskrets (overbelastning) som består av Q3 og R4. Den virker slik at om lasten skulle trekke for mye strøm, vil spenningen over R4 øke, dette medfører at spenningen på Q3 Basis/Emitter vil øke. Dette resulterer i at det begynner å gå strøm igjennom R1 og til jord i gjennom Q3. Det blir da mindre strøm som vil gå igjennom lasten, og du unngår at lasten blir svidd.

 

SPENNINGSREGULATOREN

Denne delen av kretsen består av av flere komponenter som kan deles inn i 4 blokker;

 

1-Måleelement består av R2,RV1 og R3. Her blir utgangsspenningen målt (forandringer i utgangsspenningen vil forandre spenningen på basis av Q2). Resultatet av denne målingen legger seg på basis av Q2.

 

2-Referanseelement består av D1 (zenerdiode) på 5,6V. Det vil si at emitter på Q2 altid vil ha en spenning på 5.6V.

 

3-Sammenlignerelement består av basis og emitter på Q2. Her blir måleresultatet fra som ligger på basis sammenlignet med referansespenningen som ligger på emitter(5.6V). Om utgangsspenningen var for høy, dvs at spenningen på basis/emitter hør økt, vil Q2 åpne, og spenningen på kollektor vil da gå ned. Eller om utgangsspenningen var for lav, dvs at spenningen på basis/emitter har gått ned, vil Q2 lukke, og spenningen på kollektor vil øke.

 

4-Reguleringselement består av Q1. Alt etter hva som var resultatet fra sammenligningselementet, om utgangsspenningen var for høy eller for lav, vil dette bli regulert av Q1. Lav utgangsspenning vil få Q2 til å åpne og lasten får mere spenning, og høy utgangsspenning vil få Q2 til å lukke og lasten får mindre spenning.

 

Oppgaven til C2 er å forsyne lasten med strøm ved hurtige effektendringer i lasten.

 

Det er også et potensiometer i kretsen (RV1), og det har til oppgave å finjustere utgangsspenningen til ønsket nivå (12V).

 

Det som vanligvis kan skje av feil i denne kretsen er vanligvis følgende:

 

Kortsluttning i C1 eller C2. Ved kortsluttning i C1 vil du alltid måle 0V både på utgangen og over C1. Ved kortsluttning i C2 vil du måle 0V på utgangen (over C2), men du vil måle spenning på kollektor Q1. Om C2 kortslutter vil overbelastningselementet Q3/R4 slå inn.

 

Det kan jo også skje en kortsluttning i diodene i Graetz-broen, noe som vil resultere i lavere spenning ut, og en kraftig rippel.

 

 

Du kan ikke vite hvor stor spenningen skal være over C1 uten å vite hvor mange vindinger det er brukt på transformatorens primær og sekundærside. Men det som er sikkert er at spenningen over C1 må være en god del større en utgangsspenningen. I dette tilfellet skal den regulerte utgangsspenningen være på 12V, og da må du nok regne med at spenningen over C1 ligger rundt ca 15-20V.

 

 

Ps... Husk å gi Propoeng om du synes dette var til litt hjelp