Eksamensoppgave angående ekteskapsfordeling

[Chilliwawa]

Hei. Sitter her med en eksamensoppgave som jeg er rellativt sikker på at vi får på heldagsprøven i denne uke.

 

Kunne i den anledning trengt litt hjelp på en oppgave.

 

Ekteparet Anne Bjørk og Birger Nilsen giftet seg i 1982. Anne og Birger hadde begg

godt betalt arbeid. I 1991 fikk de tvillingene Astri og Anniken. Det var først og fremst

Anne som tok seg av barna. De tre første årene hadde hun permisjon, inntil

tvillingene var store nok til å begynne i førskolen. Også etter at Anne begynte å

arbeide igjen, var det hun som i stor grad tok seg av tvillingene. Det skyldtes at

Birger ofte var på forretningsreiser. Han arbeidet også mye overtid. Anne og Birger

var enige om at dette var greit, for Birger tjente meget godt.

 

I julen 2003 hadde Anne og Birger en opprivende konflikt, og det ble klart for dem at

de hadde svært lite felles. De ble derfor enige om å skilles. Etter at de var innvilget

separasjon, startet de arbeidet med å dele de verdiene de hadde.

 

Eneboligen de bodde i, ble verdsatt til kr 2 700 000. Den hadde de kjøpt for to år

siden for kr 2 000 000. For å finansiere kjøpet solgte de rekkehuset de hadde kjøpt

sammen i 1984, for kr 1 600 000. I tillegg bidrog Birger med kr 400 000 som han

hadde spart av inntekten sin de siste årene. 

 

Birger og Anne hadde hver sin bil. De ble taksert til henholdsvis kr 500 000 og 

kr 100 000. Da Anne kjøpte bilen sin, måtte hun låne en stor del av kjøpesummen.

Det som nå gjenstod av lånet, var kr 100 000. Innbo og løsøre ble verdsatt til 

kr 500 000. I tillegg hadde Birger en sparekonto som lød på kr 1 100 000. Kontoen

hadde han opprettet etter at han for en stund siden solgte aksjer for kr 1 000 000.

Aksjene hadde han kjøpt for kr 200 000 tre uker før han og Anne giftet seg. Birger s

at pengene på sparekontoen ville han bruke på tvillingene når de en gang i framtide

flyttet hjemmefra. 

 

Anne og Birger hadde ikke skrevet ektepakt om særeie.

 

Anne mente at alt de eide, skulle deles likt. Dette avviste Birger. Han påstod at hele

beløpet på sparekontoen var hans og skulle holdes utenfor delingen. Anne fastholdt

at hun hadde krav på halvparten av kontoens pålydende, i hvert fall på den

verdistigningen som hadde funnet sted mens de var gift. 

                             

Birger hevdet også at han skulle ha mer av eneboligens verdi enn Anne. Han hadde

tross alt bidratt med kr 400 000 av sparepengene sine da de kjøpte huset. Anne

mente at en felles bolig selvfølgelig skulle deles likt. 

 

Anne sa at restlånet etter bilkjøpet, kr 100 000, også skulle deles likt mellom dem.

Dette avviste Birger. Lånet hadde hun selv tatt opp og brukt i egen interesse. 

 

Anne mente at Birgers syn på hvordan de skulle dele, førte til at hun bare satt igjen

med en liten del av de totale verdiene de hadde da ekteskapet opphørte. Dette fant

hun helt uakseptabelt.

  Vurder påstandene fra ektefellene, og foreta en begrunnet fordeling av

 

Her sitter jeg litt fast, spørsmålet er så om noen kunne å satt opp et enkelt løsningsforslag , eller svare direkte på oppgaven.

 

Har fått til deler av det, det er mer eller mindre de to siste rettspørsmålene jeg har problemer med og vet ikke om jeg har gjort riktig. Hadde hvert greit å fått en fasit på dette så fort som mulig, har testen på fredag(20.4.07).

 

 

Første rettspørsmål jeg kom opp med er som følger:

 

1.

Hvordan skal beløpet på sparekontoen fordeles?

Her tok jeg i bruk paragrafene E - §59(1) og E - §61(e)

 

2.

Hvordan skal eneboligen fordeles mellom Birger og Anne?

Paragrafene E - §59(1) og E - §58(?)

 

3.

Hvordan skal restlånet fordeles mellom Anne og Birger?

Ingen paragrafer, sitter fast

 

Klarer ikke å fordele boet

Har ikke peiling på om jeg har gjort noen av dem riktig, har jobbet med det i hele dag så jeg orker dessverre ikke å skrive ned konklusjonen til rettspørsmålene i skrivende stund...

[Johannne]

Hei. Sitter her med en eksamensoppgave som jeg er rellativt sikker på at vi får på heldagsprøven i denne uke.

 

Kunne i den anledning trengt litt hjelp på en oppgave.

 

Ekteparet Anne Bjørk og Birger Nilsen giftet seg i 1982. Anne og Birger hadde begg

godt betalt arbeid. I 1991 fikk de tvillingene Astri og Anniken. Det var først og fremst

Anne som tok seg av barna. De tre første årene hadde hun permisjon, inntil

tvillingene var store nok til å begynne i førskolen. Også etter at Anne begynte å

arbeide igjen, var det hun som i stor grad tok seg av tvillingene. Det skyldtes at

Birger ofte var på forretningsreiser. Han arbeidet også mye overtid. Anne og Birger

var enige om at dette var greit, for Birger tjente meget godt.

 

I julen 2003 hadde Anne og Birger en opprivende konflikt, og det ble klart for dem at

de hadde svært lite felles. De ble derfor enige om å skilles. Etter at de var innvilget

separasjon, startet de arbeidet med å dele de verdiene de hadde.

 

Eneboligen de bodde i, ble verdsatt til kr 2 700 000. Den hadde de kjøpt for to år

siden for kr 2 000 000. For å finansiere kjøpet solgte de rekkehuset de hadde kjøpt

sammen i 1984, for kr 1 600 000. I tillegg bidrog Birger med kr 400 000 som han

hadde spart av inntekten sin de siste årene. 

 

Birger og Anne hadde hver sin bil. De ble taksert til henholdsvis kr 500 000 og 

kr 100 000. Da Anne kjøpte bilen sin, måtte hun låne en stor del av kjøpesummen.

Det som nå gjenstod av lånet, var kr 100 000. Innbo og løsøre ble verdsatt til 

kr 500 000. I tillegg hadde Birger en sparekonto som lød på kr 1 100 000. Kontoen

hadde han opprettet etter at han for en stund siden solgte aksjer for kr 1 000 000.

Aksjene hadde han kjøpt for kr 200 000 tre uker før han og Anne giftet seg. Birger s

at pengene på sparekontoen ville han bruke på tvillingene når de en gang i framtide

flyttet hjemmefra. 

 

Anne og Birger hadde ikke skrevet ektepakt om særeie.

 

Anne mente at alt de eide, skulle deles likt. Dette avviste Birger. Han påstod at hele

beløpet på sparekontoen var hans og skulle holdes utenfor delingen. Anne fastholdt

at hun hadde krav på halvparten av kontoens pålydende, i hvert fall på den

verdistigningen som hadde funnet sted mens de var gift. 

                             

Birger hevdet også at han skulle ha mer av eneboligens verdi enn Anne. Han hadde

tross alt bidratt med kr 400 000 av sparepengene sine da de kjøpte huset. Anne

mente at en felles bolig selvfølgelig skulle deles likt. 

 

Anne sa at restlånet etter bilkjøpet, kr 100 000, også skulle deles likt mellom dem.

Dette avviste Birger. Lånet hadde hun selv tatt opp og brukt i egen interesse. 

 

Anne mente at Birgers syn på hvordan de skulle dele, førte til at hun bare satt igjen

med en liten del av de totale verdiene de hadde da ekteskapet opphørte. Dette fant

hun helt uakseptabelt.

  Vurder påstandene fra ektefellene, og foreta en begrunnet fordeling av

 

Her sitter jeg litt fast, spørsmålet er så om noen kunne å satt opp et enkelt løsningsforslag , eller svare direkte på oppgaven.

 

Har fått til deler av det, det er mer eller mindre de to siste rettspørsmålene jeg har problemer med og vet ikke om jeg har gjort riktig. Hadde hvert greit å fått en fasit på dette så fort som mulig, har testen på fredag(20.4.07).

 

 

Første rettspørsmål jeg kom opp med er som følger:

 

1.

Hvordan skal beløpet på sparekontoen fordeles?

Her tok jeg i bruk paragrafene E - §59(1) og E - §61(e)

 

2.

Hvordan skal eneboligen fordeles mellom Birger og Anne?

Paragrafene E - §59(1) og E - §58(?)

 

3.

Hvordan skal restlånet fordeles mellom Anne og Birger?

Ingen paragrafer, sitter fast

 

Klarer ikke å fordele boet

Har ikke peiling på om jeg har gjort noen av dem riktig, har jobbet med det i hele dag så jeg orker dessverre ikke å skrive ned konklusjonen til rettspørsmålene i skrivende stund...

8416840[/snapback]

 

Hvilke paragrafer du skal bruke her, vet jeg ikke. Men hovedregelen er slik:

De har felleseie; dvs at sparekontoer i de 20 år de var gift, og gjeld som er opptatt, skal deles likt, boligverdi deles på to, også bilenes takst.

 

I 1982 var vel ikke regelen kommet ennå, den som sier at det du tar med inn i ekteskapet kan du ta med ut. Derfor kan vel ikke mannen kreve skjevfordeling; kreve å ha enerett til de 200.000 (gjeldfrie aksjer) han tok med inn i ekteskapet.

 

Lovparagrafene finnes på Rådhuset /trygdekontor/ sosialkontor, små hefter til bruk for par som skiller seg.

 

Lykke til!