Hvilken gruppe/artist formet din musikksmak

[Tomeito]

Må vel bli Blink 182 og The Presidents of The USA, takket være min bror. Smaken videre ble formet av mange timer på napster ol

[thomassit0]

Hmm. Pappa er ganske stor fan av Queen, det hørte jeg en del oppigjennom oppveksten, syns det er veldig bra fremdeles. Noen av de første som jeg virkelig var "fan" av var vel RHCP og Metallica.

[AiKi]

Når jeg tenker tilbake, var det nok Iron Maiden som pendlet meg inn på sporet hvor jeg ble mer interessert i metalsjangeren. Gikk vel et par år før jeg fikk flere smakebiter. I den forbindelse var det nok Judas Priests "Painkiller" som var startskuddet for det som i dag har blitt både tyngre og eldre.

 

All ære til Internett, som gjorde det så utrolig lett å finne ut av hva man likte.

[CustomTP]

HAHA!

"Begynnte å høre på musikk i 6/7klasse..." ?!?

 

-Eazy E brakte meg inn i hip-hop, så ble det beastie boys..

-Bodycount førte vel ikke til mye mer..

-Lisa lashes og Tidy trax virket for enkelt og dumt etter 2uker eller noe, noe som førte meg til goa og chillout som ble for enkelt og simpelt etter en liten stund, så da ble det naturlig; ShyFx og annet i "jungelen" (hehe), dette ble litt for "rebelsk" og jeg måtte ha noe mer... Aphex twin, squarepusher, autechre, ep7 osv, ble det endelige...

 

thats me..

Endret 3. februar 2009 av CustomTP

[aee]

Fear Factory!

Har likt det siden jeg var liten gutt

[JorgenSeverin]

Herre, dette kan bli en utfordring.

 

Helt siden jeg var liten (faktisk i min mors mage også) hørte jeg på Pink Floyd, min mor og henholdsvis min far mente dette var bra for å lære seg og høre lyder, samt utvikle en god musikksmak.

Utover i oppveksten gikk det som oftest i Pink Floyd, og av og til en liten Radio-hit fra det forferdelige 90-tallet. Det var imidlertidig året jeg begynte på ungdomsskolen (2003/4 tror jeg) og jeg i 8-klasse oppdaget Dire Straits i min fars platehylle jeg begynte å forme min egen musikksmak. Jeg hadde nettopp fått en gitar, og var derfor på jakt etter plater med bilder av gitarer på i hyllen. De var ifølge meg bedre egnet til å lære seg fra den gang. Så mine første "licks" kom utifra høring på Mr. Knopflers vidunderlige gitarspill (ironisk nok begynte jeg å spille med plekter fordi jeg ikke klarte å spille fort nok med fingrene).

 

Utover 8-klasse "oppdaget" jeg alle de normale bandene.

Ac/Dc - Jeg elsker dem

Metallica - Dette er et band som har hatt stor påvirkning på meg, da jeg hørte dem første gang tenkte jeg "metall er ikke greien for meg".

Led Zeppelin - Fortsatt store favoritter.

Guns N' Roses - Ble en hardrocker, noe jeg heldighvis la av meg fort!

 

I begynnelsen av 9-klasse fant jeg det som skulle inspirere meg mest av alt. Jeg fant en Buddy Guy-plate i hyllen til fattern. Der var det et bilde og en kreditering til Stevie Ray Vaughan. Stevie Ray Vaughan fikk jeg samme år til jul av min onkel. Jeg var frelst, jeg visste blues var veien for meg (men den gang ei).

 

Bluesen holdt jeg på med lenge. Det gikk bare i blues i 3 år! Da jeg ble lei Stevie Ray Vaughan gikk jeg over til Albert King og Freddy King. BB King har alltid vært litt for "polert" for meg.

 

I slutten av 1. klasse oppdager jeg masse artig. Jeg plukker opp mange gamle band (Pink Floyd og Dire Straits), men får også mange nye impulser: Doors, Free, Allman Brothers, Lynyrd Skynyrd. En ting som imponerer meg i denne perioden er at vi har en norsk gitarist som er bedre en alle andre: Lars Håvard Haugen (Hellbillies). Siden den gang har han vært min største innspirasjonskilde. Han er kanskje ikke superrask, og kan kanskje ikke de feteste arrpeggioene, men han spiller med sjel og en musikalsk overlegenhet jeg ikke har hørt maken til. Han er forsatt favorittgitaristen.

 

Overgangen mellom 1 og 2 treffer jeg på en artig gruppe, mitt favorittband: Deep Purple! Med vreng på orgelet, feite gitarsoloer, genial musikk, overlegen tenorvokal.

 

Så det var det. Nesten 18 år med musikkopplevelser!

[Kakofoni]

The Clash - London Calling. Det var plata som fikk meg til å leite i cd-hylla til pappa og finne tilbake til røttene til min musikk.

 

The Mars Volta - De-Loused in the Comatorium. Den plata fikk meg tilbake til nåtiden igjen også. Hører ikke så mye på Volta lenger da.

 

Bright Eyes - I'm Wide Awake It's Morning, fikk meg til å like musikk som var litt mer distansert fra Deep Purple og sånn hardrock. Spesielt fikk jeg øynene oppe for indie-rocken.

 

Jeg visste det ikke da, men Tom Waits' "Blood Money" ville ha stor innvirkning på den senere musikksmaken min, og senere oppdagelser som The Denver Gentlemens "Introducing...".

 

Pink Floyd - The Piper at the Gates of Dawn. Den satte øynene mine opp for psykedelisk rock, og var også inngangsporten til progrocken, som skulle dominere musikkidealene mine lenge.

 

Men takk og lov for at jeg oppdaget Televisions "Marquee Moon". Det var plata som fikk meg til å finne igjen de gamle punkplatene (spesielt Velvet Underground & Nico) og finne tilbake til musikken hvor "less is more" (Her kommer Tom Waits inn). Vegard is progrock no more! Men psykedeliaen er jeg fortsatt veldig glad i.

 

Nick Caves "Murder Ballads" gjorde meg enda mer mottagelig for det som er enkelt, men vakkert, og det gjorde at mye musikk jeg kjente til før ble enda bedre.

Endret 4. februar 2009 av Kakofoni

[bandreas]

Einherjer og Metallica var de to bandene som fikk meg til de "mørkere" trakter.

Det var i hovedsak Far, Far North av Einherjer og det meste av Metallica som fikk meg til å like metallsjangeren mer og mer.

Husker jeg var hos en kamerat og stefaren hans hørte på Metallica. Jeg var ikke noen fan av musikken der og da, og når han spurte om jeg likte musikken sa jeg blankt nei uten å ha hørt noe på/om det.

Så når jeg kom hjem prøvde jeg å høre litt på det, og har vært fan av det ever scence