Eksamensoppgaver angående ekteskaps fordeling

[Chilliwawa]

Hei. Sitter her med en eksamensoppgave som jeg er rellativt sikker på at vi får på heldagsprøven i denne uke.

 

Kunne i den anledning trengt litt hjelp på en oppgave.

Ekteparet Anne Bjørk og Birger Nilsen giftet seg i 1982. Anne og Birger hadde begg

godt betalt arbeid. I 1991 fikk de tvillingene Astri og Anniken. Det var først og fremst

Anne som tok seg av barna. De tre første årene hadde hun permisjon, inntil

tvillingene var store nok til å begynne i førskolen. Også etter at Anne begynte å

arbeide igjen, var det hun som i stor grad tok seg av tvillingene. Det skyldtes at

Birger ofte var på forretningsreiser. Han arbeidet også mye overtid. Anne og Birger

var enige om at dette var greit, for Birger tjente meget godt.

 

I julen 2003 hadde Anne og Birger en opprivende konflikt, og det ble klart for dem at

de hadde svært lite felles. De ble derfor enige om å skilles. Etter at de var innvilget

separasjon, startet de arbeidet med å dele de verdiene de hadde.

 

Eneboligen de bodde i, ble verdsatt til kr 2 700 000. Den hadde de kjøpt for to år

siden for kr 2 000 000. For å finansiere kjøpet solgte de rekkehuset de hadde kjøpt

sammen i 1984, for kr 1 600 000. I tillegg bidrog Birger med kr 400 000 som han

hadde spart av inntekten sin de siste årene. 

 

Birger og Anne hadde hver sin bil. De ble taksert til henholdsvis kr 500 000 og 

kr 100 000. Da Anne kjøpte bilen sin, måtte hun låne en stor del av kjøpesummen.

Det som nå gjenstod av lånet, var kr 100 000. Innbo og løsøre ble verdsatt til 

kr 500 000. I tillegg hadde Birger en sparekonto som lød på kr 1 100 000. Kontoen

hadde han opprettet etter at han for en stund siden solgte aksjer for kr 1 000 000.

Aksjene hadde han kjøpt for kr 200 000 tre uker før han og Anne giftet seg. Birger s

at pengene på sparekontoen ville han bruke på tvillingene når de en gang i framtide

flyttet hjemmefra. 

 

Anne og Birger hadde ikke skrevet ektepakt om særeie.

 

Anne mente at alt de eide, skulle deles likt. Dette avviste Birger. Han påstod at hele

beløpet på sparekontoen var hans og skulle holdes utenfor delingen. Anne fastholdt

at hun hadde krav på halvparten av kontoens pålydende, i hvert fall på den

verdistigningen som hadde funnet sted mens de var gift. 

                             

Birger hevdet også at han skulle ha mer av eneboligens verdi enn Anne. Han hadde

tross alt bidratt med kr 400 000 av sparepengene sine da de kjøpte huset. Anne

mente at en felles bolig selvfølgelig skulle deles likt. 

 

Anne sa at restlånet etter bilkjøpet, kr 100 000, også skulle deles likt mellom dem.

Dette avviste Birger. Lånet hadde hun selv tatt opp og brukt i egen interesse. 

 

Anne mente at Birgers syn på hvordan de skulle dele, førte til at hun bare satt igjen

med en liten del av de totale verdiene de hadde da ekteskapet opphørte. Dette fant

hun helt uakseptabelt.

  Vurder påstandene fra ektefellene, og foreta en begrunnet fordeling av

 

Her sitter jeg litt fast, spørsmålet er så om noen kunne å satt opp et enkelt løsningsforslag , eller svare direkte på oppgaven.

[Plomma2]

Jeg vil foreslå at du prøver å løse oppgaven selv først, og så kan vi fylle inn det du ikke klarer / rette det du har gjort feil. Det er den beste måten å lære på.

Eller klarer du ikke noe av det?

[Chilliwawa]

Har fått til deler av det, det er mer eller mindre de to siste rettspørsmålene jeg har problemer med og vet ikke om jeg har gjort riktig. Hadde hvert greit å fått en fasit på dette så fort som mulig, har testen på fredag(20.4.07).

 

 

Første rettspørsmål jeg kom opp med er som følger:

 

1.

Hvordan skal beløpet på sparekontoen fordeles?

Her tok jeg i bruk paragrafene E - §59(1) og E - §61(e)

 

2.

Hvordan skal eneboligen fordeles mellom Birger og Anne?

Paragrafene E - §59(1) og E - §58(?)

 

3.

Hvordan skal restlånet fordeles mellom Anne og Birger?

Ingen paragrafer, sitter fast

 

Klarer ikke å fordele boet

Har ikke peiling på om jeg har gjort noen av dem riktig, har jobbet med det i hele dag så jeg orker dessverre ikke å skrive ned konklusjonen til rettspørsmålene i skrivende stund...

Endret 18. april 2007 av Chilliwawa

[klilleng]

1.

Hvordan skal beløpet på sparekontoen fordeles?

Her tok jeg i bruk paragrafene  E - §59(1)  og  E - §61(e)

Skjevdeling etter §59 høres greit ut. Hvis kontoen utelukkende stammer fra salg av aksjene, kan nok Birger ta ut hele summen som skjevdeling. Spørsmålet blir om det gir et "åpenbart urimelig resultat" etter andre ledd, men det tviler jeg på.

 

§61 punkt e gjelder kun eiendeler som er ervervet, at Birger har "tenkt å bruke pengene" på barna hjemler nok ikke bruk av §61.

 

2.

Hvordan skal eneboligen fordeles mellom Birger og Anne?

Paragrafene  E - §59(1)  og  E - §58(?)

Hvorfor trekker du inn skjevdeling her? Ingen av pengene til huset stammer vel fra tiden før de ble gift? At birger bidrar med sine sparepenger har nok ikke noe å si, så lenge de er spart opp under ekteskapet. §58 om likedeling blir nok riktig her.

 

3.

Hvordan skal restlånet fordeles mellom Anne og Birger?

Ingen paragrafer, sitter fast

§58 2. ledd sier at "En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har."

Anne har så vidt jeg kan se ingen midler å holde utenfor delingen, slik at hun får fullt fradrag for gjelden (dvs, de må dele den byrden likt).

 

Klarer ikke å fordele boet

Har ikke peiling på om jeg har gjort noen av dem riktig, har jobbet med det i hele dag så jeg orker dessverre ikke å skrive ned konklusjonen til rettspørsmålene i skrivende stund...

8415698[/snapback]

På meg ser det nesten ut som det bare er å legge sammen alle eiendelene, bortsett fra sparekontoen, trekke fra lånet, og dele resultatet på to. Birger får i tillegg beholde sparekontoen sin udelt.

 

Høres nesten for lett ut, så er meget mulig det er noe jeg har oversett her.

 

 

Disclaimer: Er ikke jurist.

[Radial]

Disclaimer: Er ikke jurist. 

8417451[/snapback]

 

Men det er kanskje noe å vurdere? Eller du er student?

 

Jeg er for så vidt enig i ditt forslag til løsning av oppgaven. Men jeg ha stilt spørsmål ved om skjevdeling av beløpet på sparekontoen er åpenbart urimelig eller ikke. Ekteskapets varighet er et moment. Etter rettspraksis har ti års varighet ikke blitt tillagt noen særlig vekt i den ene eller andre retningen. I denne saken har ekteskapet vart i over 20 år, slik at dette kanskje bør tillegges en viss vekt. Dessuten er det opplyst at kona har nedlagt betydelig innsats for familien, noe som også må tillegges betydning. Dersom din konklusjon er at skjevdeling kan finne sted, så må du først legge til grunn at det ikke vil være åpenbart urimelig til tross for disse momentene som taler mot skjevdeling.

[klilleng]

Disclaimer: Er ikke jurist. 

8417451[/snapback]

Men det er kanskje noe å vurdere? Eller du er student?

Tja, jo, kall det kvasi-student.

 

Jeg er for så vidt enig i ditt forslag til løsning av oppgaven. Men jeg ha stilt spørsmål ved om skjevdeling av beløpet på sparekontoen er åpenbart urimelig eller ikke. Ekteskapets varighet er et moment. Etter rettspraksis har ti års varighet ikke blitt tillagt noen særlig vekt i den ene eller andre retningen. I denne saken har ekteskapet vart i over 20 år, slik at dette kanskje bør tillegges en viss vekt. Dessuten er det opplyst at kona har nedlagt betydelig innsats for familien, noe som også må tillegges betydning. Dersom din konklusjon er at skjevdeling kan finne sted, så må du først legge til grunn at det ikke vil være åpenbart urimelig til tross for disse momentene som taler mot skjevdeling.

8420901[/snapback]

Jeg er ikke uenig i at det kan være at §59(2) kommer til anvendelse, men jeg tok meg ikke bryet med å gå nærmere inn på det, og overlot det egentlig til trådstarter å foreta den vurderingen.

 

For å komme frem til noen konklusjon om det er "åpenbart urimelig" eller ikke blir det nødvendig med en lengre drøftelse av alle relevante momenter, inkludert de du nevner. Hvor mye ektefellene sitter igjen med er vel også et meget aktuelt moment som kan trekke i motsatt retning, da kona tross alt får ut en god del midler ved siden av den omstridte bankkontoen.

 

En slik lang drøftelse har jeg egentlig ikke noe spesielt behov for å innlede meg på nå.

 

Det er forøvrig verdt å merke seg at det er en skjønnsmessig helhetsvurdering av den konkrete saken som må foretas, slik at det oppgavemessig antakeligvis er viktigere hvordan man argumenterer enn hva man faktisk kommer frem til som konklusjon...

 

Men du er ellers enig i at resten av eiendelene-gjeld skal deles 50-50?

[Radial]

Men du er ellers enig i at resten av eiendelene-gjeld skal deles 50-50?

8421600[/snapback]

 

Ja det er vel ikke spesielt tvilsomt.

 

Skal man være knipen så kan man jo stille spørsmål ved om hele sparekontoen kan skjevdeles, eller om Anne har krav på likedeling av kr 100 000. Aksjene ble kjøpt for kr 200 000 og solgt for kr 1 000 000. På kontoen står det kr 1 100 000. Det må vel bety at kr 100 000 ikke kan føres tilbake til midler Birger hadde før ekteskapet?

Endret 19. april 2007 av Radial

[klilleng]

Men du er ellers enig i at resten av eiendelene-gjeld skal deles 50-50?

8421600[/snapback]

Skal man være knipen så kan man jo stille spørsmål ved om hele sparekontoen kan skjevdeles, eller om Anne har krav på likedeling av kr 100 000. Aksjene ble kjøpt for kr 200 000 og solgt for kr 1 000 000. På kontoen står det kr 1 100 000. Det må vel bety at kr 100 000 ikke kan føres tilbake til midler Birger hadde før ekteskapet?

8421968[/snapback]

Nja, jeg antok det var renter, siden det var "en stund siden" aksjene ble solgt. Men dersom disse 100.000 stammer fra Birgers inntekt i ekteskapet, må de helt klart likedeles.

Endret 19. april 2007 av klilleng

[Radial]

Nja, jeg antok det var renter, siden det var "en stund siden" aksjene ble solgt. Men dersom disse 100.000 stammer fra Birgers inntekt i ekteskapet, må de helt klart likedeles.

8422626[/snapback]

 

Ja kanskje det er renter. Men jeg har en mistanke om at oppgavegiver vil se om kandidaten ser vurderingstemaet, som er om formuen "klart kan føres tilbake til" midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått. Jeg tror man kan få poeng ved å problematisere hvordan delingen av beløpet på kr 100 000 skal skje.

[klilleng]

Ja kanskje det er renter. Men jeg har en mistanke om at oppgavegiver vil se om kandidaten ser vurderingstemaet, som er om formuen "klart kan føres tilbake til" midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått. Jeg tror man kan få poeng ved å problematisere hvordan delingen av beløpet på kr 100 000 skal skje.

8426391[/snapback]

Meget mulig. Gullstjerne i margen!