Prekestolen og fritt fall

[skorpio]

Så skihopperne, hva er det de driver med? De faller veldig mye mer enn 30m, og det er lenge siden noen har omkommet av det. Og de står bare på noen tynne planker som er centimeter tykke.

 

Alt avhenger av hvordan energien i fallet fordeles.

 

En skihopper er vel sjelden mer enn 2 meter over bakken i selve hoppet, det er mer som lengdehopp enn høydehopp.

[Zeph]

Dei er vel meir enn to meter over bakken? Uansett så er det som du seier, eit skihopp går like mykje framover som nedover.

[Gjest Slettet+987123897]

Utan sikre kjelder har eg høyrt at ein skihopper i gjennomsnitt er ca. 15meter over bakken på det høgste eller noko.

[Lakus]

Utan sikre kjelder har eg høyrt at ein skihopper i gjennomsnitt er ca. 15meter over bakken på det høgste eller noko.

hva har nå det og si? Har detter ikke rett ned på flat bakke fra 15 meter.

[Naranek]

Det har ikke noe å si hvor langt ned det er til bakken mens hopperen er i luften. En hopper som lander på k-punkt i Vikersundsbakken har falt 95,59 meter. Om kulen hadde startet 90 meter under hoppkanten og vært veldig lang ville det ikke påvirke hvor hardt nedslaget blir for den hopperen.

Endret 24. april 2007 av Naranek

[kyrsjo]

Det har ikke noe å si hvor langt ned det er til bakken mens hopperen er i luften. En hopper som lander på k-punkt i Vikersundsbakken har falt 95,59 meter. Om kulen hadde startet 90 meter under hoppkanten og vært veldig lang ville det ikke påvirke hvor hardt nedslaget blir for den hopperen.

8461591[/snapback]

 

Hopperen har stort sett bare fart paralellt med bakken, og overhode ikke gh = ½v², h = 90 m, g = 9.81 m/s²...

[Naranek]

Hopperen har stort sett bare fart paralellt med bakken, og overhode ikke gh = ½v², h = 90 m, g = 9.81 m/s²...

Jeg tror du bør begynne med litt sunn fornuft før du prøver å imponere med formler. Det burde være relativt opplagt at det ikke har noe å si hvor langt over bakken hopperen er før han lander, med mindre han flyr så lavt at det gir ekstra oppdrift. Det gjør man ikke i skihopping, kanskje med unntak av de siste meterene.

 

Med mindre du mener at om man hopper over en avgrunn og lander på samme nivå på andre siden vil man lande mye hardere enn om ikke det var noen avgrunn der, siden man da har vært mye høyere over bakken i svevet.

[kyrsjo]

Hopperen har stort sett bare fart paralellt med bakken, og overhode ikke gh = ½v², h = 90 m, g = 9.81 m/s²...

Jeg tror du bør begynne med litt sunn fornuft før du prøver å imponere med formler. Det burde være relativt opplagt at det ikke har noe å si hvor langt over bakken hopperen er før han lander, med mindre han flyr så lavt at det gir ekstra oppdrift. Det gjør man ikke i skihopping, kanskje med unntak av de siste meterene.

 

Med mindre du mener at om man hopper over en avgrunn og lander på samme nivå på andre siden vil man lande mye hardere enn om ikke det var noen avgrunn der, siden man da har vært mye høyere over bakken i svevet.

8560520[/snapback]

 

Prøv å lese hva som blir sagt, istedet for å bable om oppdrift og avgrunner.

 

Det jeg sa var:

Vinkelen som hopperen kommer inn med vil være ca. paralell med bakken, så han vil ikke treffe bakken "flatt" med den farten som fallhøyden tilsvarer. => mindre normalkraft => hopperen blir ikke most.

[Cho-san]

Fekk veldig lyst til å sjå den mythbuster episoden

 

noken som har navn/tall på episoden?

[Skagen]

Det jeg sa var:

Vinkelen som hopperen kommer inn med vil være ca. paralell med bakken, så han vil ikke treffe bakken "flatt" med den farten som fallhøyden tilsvarer. => mindre normalkraft => hopperen blir ikke most.

8562420[/snapback]

Jeg støtter kyrsjos ressonement.

 

At det meste av hopperens hastighet går parallelt med bakken betyr at han ikke vil treffe bakken med like stor kraft som om han hadde truffet bakken med samme hastighet rett på. Etter hopperen har truffet bakken har han enda beholdt mye av energien fra fallet som går med på å dytte hopperen som glir på snøen eller hva underlaget er i en slak oppoverbakke ganske mange meter. Det er så mye energi igjen at hopperne ofte skrenser når de skal stoppe, slik at de ikke dundrer rett inn i reklameplakatene.

 

Hadde hopperen falt rett ned hadde all energien gått med til å knuse hopperen mot bakken, og det hadde ikke vært energi igjen til å dytte han langt oppover den sletta hvor de skrenser når de skal stoppe.

Endret 10. mai 2007 av skag1