Abort,moral og forståelse.

[Gjest Gjestemann]

Hei

 

Jeg er en kar på 18 år som har ei dame på noen år eldre. Det har seg slik at vi har hatt sex flere ganger, og jeg gikk ut ifra at hun gikk på p-pillen, ettersom da hun skulle ha sex med meg for første gang så ville hun ikke, fordi vi ikke hadde prevansjon. Nå for en uke siden fikk jeg vite at hun ikke har gått på noe piller eller noe idet hele tatt! Og ikke nok med det, synet hennes på abort er etter min mening absurd. Hun sa at ting kommer så det kommer, og at hun vil ikke ta abort om det skulle vise seg at hun var blitt gravid. Så unge som vi er sa jeg det at vi ikke er ansvarlige nok til å sette et mulig nytt menneskeliv til verden, da vi ikke har økonomi eller materielle goder, eller gode nok jobber for den saks skyld. Og for våres egenskyld, som kanskje er det viktigste er jo det at jeg for min del vet ikke hva jeg vil med livet enda, jeg har så mye å utforske og oppleve. Jeg vil ikke gå i fella der vi får unger, leilighet, etc. og til slutt gifter oss. Og så om noen år når vi vet hvem vi er og kjenner oss selv, og da innser at vi ikke passer hverandre.. ender opp med skilsmisse.

 

Jeg tenkte jeg skulle si til henne for å vise hvor absurd hun tenker, at hvis hun ikke vil ta abort om det skulle vise seg at hun er gravid, så vil jeg skyte meg selv i hodet. Det vil si at det er egoistisk, uansvarlig og for min del skremmende.

 

I det siste har hun begynt å spise mer, fått magesmerter av og til.. ( eks. litt på kveldinga en dag, og så to-tre dager senere vondt i magen på morgenen)

 

Kan dere hjelpe meg å prøve å få henne til å forstå, og hva tror dere ellers?

[LiamH]

Vanskelig å si noe til deg uten å virke moralsk, men virkeligheten er nå en gang slik den er, uansett om man vil forholde seg til den eller ikke! Når det er sagt, så er det faktisk lite du kan gjøre med denne situasjonen, uten å ta ansvar for dine egne valg og handlinger!

 

Du kan velge å drite i alt og kun betale barnebidrag, men det er vel litt vel uansvarlig for en 18-åring! Hvis du er voksen nok til å ha sex, så er du voksen nok til å ta ansvaret det medfører. Det som slår meg mest og som provoserer meg med din tankemåte, er hvor selvopptatt og utrolig opp i deg selv du er! Herregud, jeg skjønner at du er fortvilet og desperat, men prøv å forstå at det faktisk finnes en person til her! Hvis du tenker deg om, så er det faktisk hun som skal ta alle de vanskelige valgene og alle de vanskelige følgene disse to alternativene medfører! Hun må gjennomgå aborten og ettervirkningene av denne. Hvis hun velger å beholde barnet, så må hun gjennomgå svangerskap, oppdra barnet og i tillegg forholde seg til deg, som velger å forholde deg til situsjonen ved å true henne med at du skal "skyte deg i hodet"... Det finnes andre måter å stille opp for en barn, enn kun å gifte seg med mora! Foreldre trenger ikke være glad i hverandre for å være glad i barnet sitt!

 

Les gjennom posten din en gang til og fortsett å påstå at det er hun som er egoistisk og uansvarlig! Dette her dreier seg ikke kun om deg, selv om mange harde følelser og frykt også går gjennom hodet ditt. Det å si til noen at du skal skyte deg hvis de ikke gjør som du vil, hører hjemme på et barnehagenivå og er en utrolig alvorlig og lite moden måte å utrykke seg på! Hør på hva du selv sier og begynn å kommuniser med henne på en måte som gjør at denne saken kan kommer til en løsning!

 

For det første: Finn ut om hun faktisk er gravid! Dette finner du fort ut ved en graviditetstest! Hvis hun ikke er det, så er saken løst og du har sluppet unna med kun ditt livs største lærepenge! Er hun gravid, så er det hun som bestemmer hva hun vil gjøre med sin egen kropp. Dette visste du nok før du lå med henne. Bestemmer hun seg for abort, så støtter du henne, så mye hun trenger det, gjennom hele prosessen, samtidig som du passer på å ta vare på deg selv.

 

Vil hun beholde barnet, så er valget rimelig delt i to veier: Enten så stiller du opp for den ungen du selv har vært med å sette til verden og gjør det du kan for at ditt eget barn ikke vokser opp med en far som ikke bryr seg! Veldig mange mennesker har opplevd at foreldre ikke vil ha noe med dem å gjøre og det er et svik som stikker dypt for mange og som de sliter med hele livet! Eller du kan ta den feige, umodne og egoistiske løsningen og stikke av med et fast beløp som trekkes fra kontoen din hver måned, uten at du trenger å bry deg mer.

 

Det å ta en abort er ikke som å gå til legen å fjerne en føflekk og veldig mange ser på dette som rent drap, uten at jeg skal si noe om hva jeg synes, siden det er irrelevant i denne diskusjonen. Poenget er at hvis denne dama har et slikt syn, så vil abort være en sinnsyk påkjenning for henne og noe hun kommer til å slite lenge med. Ha forståelse for dette! Sett deg ned med henne, del synspunkter og kom til en enighet. Aksepter og respekter hennes avgjørelse, uansett hva hun bestemmer seg for og ta ansvar de følgene dine handlinger får! Tro meg, du kommer INGEN vei med å kommer med trussler og egoistiske utsagn. Hvis du forventer forståelse fra henne, så må du forstå at hun gjør det samme fra deg!

 

Når det kommer til det økonomiske, så finnes det utallige støtteordninger som hjelper dere/deg med det økonomiske. Veldig mange tar utdannelse mens de oppdrar et barn samtidig. Vær glad du ikke lever på 1800-tallet! Da hadde du hatt et problem! Det kommer til å komme tøffe perioder, både økonomisk og psykisk, men dere får hjelp!

 

Jeg beklager at jeg høres så usympatisk ut og forteller deg masse du ikke vil høre, men dette er en situasjon som er såpass alvorlig for så mange parter, at du en nødt til å få hodet ut av ræva og ta din del av ansvaret på en hensiktsmessig og gjennomtenkt måte! Som jeg har forstått, så vet du enda ikke om hun faktisk ER gravid...? Start med å få dette bekreftet/avkreftet!

[Windkin]

Hei

 

Det har seg slik at vi har hatt sex flere ganger, og jeg gikk ut ifra at hun gikk på p-pillen, ettersom da hun skulle ha sex med meg for første gang så ville hun ikke, fordi vi ikke hadde prevansjon. Nå for en uke siden fikk jeg vite at hun ikke har gått på noe piller eller noe idet hele tatt! 

8411947[/snapback]

 

Siden hun ikke ville ha sex med deg første gang siden dere ikke hadde noen form for prevansjon, hvordan kunne du da gå ut ifra at ho gikk på p-pillen da seinere? Det er like mye ditt ansvar å passe på å bruke prevansjon!

[theoriginalAidskake]

Siden hun ikke ville ha sex med deg første gang siden dere ikke hadde noen form for prevansjon, hvordan kunne du da gå ut ifra at ho gikk på p-pillen da seinere? Det er like mye ditt ansvar å passe på å bruke prevansjon!

8412405[/snapback]

Nemlig. Kan man ikke snakke sammen om sånt må man dessverre bare ta konsekvensene av det. Skjønner det er surt, men det er sløvt å ikke være nøye med prevansjon.

[Gjest Guest]

Vanskelig å si noe til deg uten å virke moralsk, men virkeligheten er nå en gang slik den er, uansett om man vil forholde seg til den eller ikke! Når det er sagt, så er det faktisk lite du kan gjøre med denne situasjonen, uten å ta ansvar for dine egne valg og handlinger!

 

Du kan velge å drite i alt og kun betale barnebidrag, men det er vel litt vel uansvarlig for en 18-åring! Hvis du er voksen nok til å ha sex, så er du voksen nok til å ta ansvaret det medfører. Det som slår meg mest og som provoserer meg med din tankemåte, er hvor selvopptatt og utrolig opp i deg selv du er! Herregud, jeg skjønner at du er fortvilet og desperat, men prøv å forstå at det faktisk finnes en person til her! Hvis du tenker deg om, så er det faktisk hun som skal ta alle de vanskelige valgene og alle de vanskelige følgene disse to alternativene medfører! Hun må gjennomgå aborten og ettervirkningene av denne. Hvis hun velger å beholde barnet, så må hun gjennomgå svangerskap, oppdra barnet og i tillegg forholde seg til deg, som velger å forholde deg til situsjonen ved å true henne med at du skal "skyte deg i hodet"... Det finnes andre måter å stille opp for en barn, enn kun å gifte seg med mora! Foreldre trenger ikke være glad i hverandre for å være glad i barnet sitt!

 

Les gjennom posten din en gang til og fortsett å påstå at det er hun som er egoistisk og uansvarlig! Dette her dreier seg ikke kun om deg, selv om mange harde følelser og frykt også går gjennom hodet ditt. Det å si til noen at du skal skyte deg hvis de ikke gjør som du vil, hører hjemme på et barnehagenivå og er en utrolig alvorlig og lite moden måte å utrykke seg på! Hør på hva du selv sier og begynn å kommuniser med henne på en måte som gjør at denne saken kan kommer til en løsning!

 

For det første: Finn ut om hun faktisk er gravid! Dette finner du fort ut ved en graviditetstest!  Hvis hun ikke er det, så er saken løst og du har sluppet unna med kun ditt livs største lærepenge! Er hun gravid, så er det hun som bestemmer hva hun vil gjøre med sin egen kropp. Dette visste du nok før du lå med henne. Bestemmer hun seg for abort, så støtter du henne, så mye hun trenger det, gjennom hele prosessen, samtidig som du passer på å ta vare på deg selv.

 

Vil hun beholde barnet, så er valget rimelig delt i to veier: Enten så stiller du opp for den ungen du selv har vært med å sette til verden og gjør det du kan for at ditt eget barn ikke vokser opp med en far som ikke bryr seg! Veldig mange mennesker har opplevd at foreldre ikke vil ha noe med dem å gjøre og det er et svik som stikker dypt for mange og som de sliter med hele livet! Eller du kan ta den feige, umodne og egoistiske løsningen og stikke av med et fast beløp som trekkes fra kontoen din hver måned, uten at du trenger å bry deg mer.

 

Det å ta en abort er ikke som å gå til legen å fjerne en føflekk og veldig mange ser på dette som rent drap, uten at jeg skal si noe om hva jeg synes, siden det er irrelevant i denne diskusjonen. Poenget er at hvis denne dama har et slikt syn, så vil abort være en sinnsyk påkjenning for henne og noe hun kommer til å slite lenge med. Ha forståelse for dette! Sett deg ned med henne, del synspunkter og kom til en enighet. Aksepter og respekter hennes avgjørelse, uansett hva hun bestemmer seg for og ta ansvar de følgene dine handlinger får! Tro meg, du kommer INGEN vei med å kommer med trussler og egoistiske utsagn. Hvis du forventer forståelse fra henne, så må du forstå at hun gjør det samme fra deg!

 

Når det kommer til det økonomiske, så finnes det utallige støtteordninger som hjelper dere/deg med det økonomiske. Veldig mange tar utdannelse mens de oppdrar et barn samtidig. Vær glad du ikke lever på 1800-tallet! Da hadde du hatt et problem! Det kommer til å komme tøffe perioder, både økonomisk og psykisk, men dere får hjelp!

 

Jeg beklager at jeg høres så usympatisk ut og forteller deg masse du ikke vil høre, men dette er en situasjon som er såpass alvorlig for så mange parter, at du en nødt til å få hodet ut av ræva og ta din del av ansvaret på en hensiktsmessig og gjennomtenkt måte! Som jeg har forstått, så vet du enda ikke om hun faktisk ER gravid...? Start med å få dette bekreftet/avkreftet!

8412252[/snapback]

 

Takk for din tanke til denne saken, den hjalp veldig. Jeg skal få tak i graviditetstest så raskt så mulig, og da får jeg krysse fingrene.

 

Jeg har faktisk prøvd å snakke med henne om dette med abort, og har sagt mine argumenter. Men da "ror" hun seg vekk og sier at hun ikke er gravid og graviditetstest er bare en hundrings rett i dass. Jeg kan legge til at ettersom hun er litt eldre enn meg, så er hun klar for ting som jeg ikke er klar for , når hun har uttalt seg om å stifte familie, få hus og mann. Og så prater hun til tider om alle de andre hun kjenner som har fått seg barn, noe som jeg tenker gir et press på henne. Jeg vil helst ikke si alderen hennes, siden det kan virke røpende for min identitet.

 

For min del når det kommer til abort, så ser jeg det på som en fjerning av en celleklump uten bevisshet eller tanker og følelser. Men er det ikke like egoistisk av henne å gjøre som hun vil med mulig graviditet. Det å velge å beholde barnet blir jo en påkjennelse som jeg må sitte med resten av livet, som vil forfølge meg. Si at jeg slår opp med henne, og om noen år senere så sitter jeg der og vil ha en jeg kan dele livet med, men blir ikke like lengre aktuell pga. en lausunge. Nok en gang er jeg veldig egoistisk, men vil nok si at egoismen er like stor på begge sider når det kommer til bestemmelse om hva som skal skje med det mulige barnet. Det er en påkjenning for oss begge.

[Gjest Guest]

Det var meg "Gjestemann" som skrev det innlegget ovenfor.

[Windkin]

For min del når det kommer til abort, så ser jeg det på som en fjerning av en celleklump uten bevisshet eller tanker og følelser. Men er det ikke like egoistisk av henne å gjøre som hun vil med mulig graviditet. Det å velge å beholde barnet blir jo en påkjennelse som jeg må sitte med resten av livet, som vil forfølge meg. Si at jeg slår opp med henne, og om noen år senere så sitter jeg der og vil ha en jeg kan dele livet med, men blir ikke like lengre aktuell pga. en lausunge. Nok en gang er jeg veldig egoistisk, men vil nok si at egoismen er like stor på begge sider når det kommer til bestemmelse om hva som skal skje med det mulige barnet. Det er en påkjenning for oss begge.

8413034[/snapback]

Uansett om du er sammen med moren eller ikke(hvis det nå skulle bli barn) og dere skulle gå ifra hverandre, tror jeg nok det ville gjøre mye bedre inntrykk på en fremtidig partner om du faktisk tar ansvar i steden for å kalle barnet for en lausunge. Den evt. framtidige dama som ikke vil ha deg pga at du har et barn er nå ikke mye å samle på uansett spør du meg...

 

Du har tydelig vis tenkt mye på dette, men når jeg ser hva du skriver må jeg si jeg synest du har ett litt merkelig fokus på hva som er viktig. Det virker som det største problemet med å få et evt. barn er at du kanskje ikke får deg ny dame seiner hvis det skulle bli slutt mellom dere.

[Iril]

Jeg har faktisk prøvd å snakke med henne om dette med abort, og har sagt mine argumenter. Men da "ror" hun seg vekk og sier at hun ikke er gravid og graviditetstest er bare en hundrings rett i dass. Jeg kan legge til at ettersom hun er litt eldre enn meg, så er hun klar for ting som jeg ikke er klar for , når hun har uttalt seg om å stifte familie, få hus og mann. Og så prater hun til tider om alle de andre hun kjenner som har fått seg barn, noe som jeg tenker gir et press på henne. Jeg vil helst ikke si alderen hennes, siden det kan virke røpende for min identitet.

 

For min del når det kommer til abort, så ser jeg det på som en fjerning av en celleklump uten bevisshet eller tanker og følelser. Men er det ikke like egoistisk av henne å gjøre som hun vil med mulig graviditet. Det å velge å beholde barnet blir jo en påkjennelse som jeg må sitte med resten av livet, som vil forfølge meg. Si at jeg slår opp med henne, og om noen år senere så sitter jeg der og vil ha en jeg kan dele livet med, men blir ikke like lengre aktuell pga. en lausunge. Nok en gang er jeg veldig egoistisk, men vil nok si at egoismen er like stor på begge sider når det kommer til bestemmelse om hva som skal skje med det mulige barnet. Det er en påkjenning for oss begge.

8413034[/snapback]

Altså en 100-lapp er jo ingenting, så det argumentet er jo håpløst teit. Får den 100-lappen finner dere ut om det er et problem eller ikke..

Og hvis hun er klar får mann og barn er dere kanskje ikke riktig får hverrandre i det hele tatt.. Du er tydeligvis mindre moden enn henne, og dere har helt forskjellige prioriteringer i livet. Det er hvertfall det du beskriver.

 

Du har tydeligvis ikke skjønt mye om jenter/kvinner når du sier dette. En abort kan være en stor påkjenning får den som må gå igjennom det. Det er langt i fra fjerning av en celleklump uten bevisshet eller tanker og følelser som du skriver.

Dette er noe som vokser inni henne. Det er en del av henne. Jeg forventer ikke at du forstår dette, men jeg har no hvertfall forlart det.

 

Uansett om du er sammen med moren eller ikke(hvis det nå skulle bli barn) og dere skulle gå ifra hverandre, tror jeg nok det ville gjøre mye bedre inntrykk på en fremtidig partner om du faktisk tar ansvar i steden for å kalle barnet for en lausunge. Den evt. framtidige dama som ikke vil ha deg pga at du har et barn er nå ikke mye å samle på uansett spør du meg...

 

Du har tydelig vis tenkt mye på dette, men når jeg ser hva du skriver må jeg si jeg synest du har ett litt merkelig fokus på hva som er viktig. Det virker som det største problemet med å få et evt. barn er at du kanskje ikke får deg ny dame seiner hvis det skulle bli slutt mellom dere.

8413476[/snapback]

Det vil helt klart gjøre et bedre inntrykk at du tar annsvar og stiller opp, selvom du ser på ungen som en "feil".

 

Gutten er bare 18 år, og tydeligvis ikke så kjempe moden (ikke får å slenge drit, men det er sånn du blir oppfattet) så han tenker mer med penisen enn hodet får tiden. Så det forklarer nok prioriteringene hans.

[Gjest Gjestemann]

Iril: Kan si meg enig i at jeg ikke er så særlig moden, når dette forholdet er mitt første forhold. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg, hva jeg bør gjøre og ikke gjøre. Jeg er ikke en kvinne, og har aldri vært i situasjonen hvor jeg må avgjøre om et fremtidig barn skal leve eller ei. Så slik jeg oppfatter det ( utrolig at jeg sier dette, men skit au) etter refleksjoner av media, informasjon og andre kvinner som har tatt abort, så er de generelt kommet seg over aborten etter toppen ett år på det værste, altså etter 1 år så er det en sak som ikke preger hverdagen. Dette er da selvfølgelig helt individuelt, og det er derfor jeg skriver generelt. Og det er da jeg prøver å få frem poenget mitt her: Hva bør prioriteres? 1 år eller mannens liv til døden, eller 18 år f.eks.?

 

Det med at jeg ikke ville være like aktuell blandt damene senere tid var bare et eksempel, jeg forsøkte bare å komme fram til at det barnet vil ha en effekt på meg for resten av livet på en eller annen måte.

[Iril]

Iril: Kan si meg enig i at jeg ikke er så særlig moden, når dette forholdet er mitt første forhold. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg, hva jeg bør gjøre og ikke gjøre. Jeg er ikke en kvinne, og har aldri vært i situasjonen hvor jeg må avgjøre om et fremtidig barn skal leve eller ei. Så slik jeg oppfatter det ( utrolig at jeg sier dette, men skit au) etter refleksjoner av media, informasjon og andre kvinner som har tatt abort, så er de generelt kommet seg over aborten etter toppen ett år på det værste, altså etter 1 år så er det en sak som ikke preger hverdagen. Dette er da selvfølgelig helt individuelt, og det er derfor jeg skriver generelt. Og det er da jeg prøver å få frem poenget mitt her: Hva bør prioriteres? 1 år eller mannens liv til døden, eller 18 år f.eks.?

 

Det med at jeg ikke ville være like aktuell blandt damene senere tid var bare et eksempel, jeg forsøkte bare å komme fram til at det barnet vil ha en effekt på meg for resten av livet på en eller annen måte.

8413792[/snapback]

Det er flott at du innser at du er den "mindre modne" parten i forholdet. Men dette syns jeg er veldig synd. Dere burde være på samma nivå, da hadde forholdet fungert bedre.

Hvor lenge har dere vært sammen forresten?

 

Det du skriver om at det bare er et år av livet hennes vil jeg si er egoistisk av deg å si, men jeg skjønner poenget ditt. Et år er fryktelig lang tid, hvis man går med dårlig samvittighet ol (jeg har aldri tatt abort, så vet ikke hva etter virkningene kan være). Og det du sier at du skal ta livet av deg selv, det beviser bare at du er langt i fra klar får det forholdet du er i, og at dette egentlig er litt urettferdig gjort mot deg.

Sånn som jeg forstår det er damen din er en god del eldre enn deg.. Hvis hun ikke er så veldig mange år eldre, så er hun hvertfall det i holdet og modenhet. Og jeg stiller spørsmål med hvorfor hun i det hele tatt er sammen med deg, når det er ganske tydelig at dere er på to forskjellige steder i "oppveksten"

 

Det er helt klart at ungen vil ha en efekt på deg, det er jo ikke noe å lure på en gang.. Det må du bare lære å leve med, hvis dere skulle få noen unge..

 

Har du forresten spurt hvorfor hun ikke bruker prevangsjon? Og hvorfor har du ikke spurt om hun gjør det? Har dere snakket om dette?

[Gjest Gjestemann]

Iril: Damen min er ikke en god del år eldre enn meg, faktisk bare 1 år og 9 måneder. (Jeg blir 19 i år). Jeg synes det er ganske så utrolig at hun av så ung alder tenker på slike ting( familie, hus og mann) nå, men for all del, vi er jo forskjellige.

 

Jeg er faktisk den som prater mest når det kommer til prevansjon i forholdet. Jeg har sagt til henne at jeg helt fint uten problemer kan bruke kondom, men da klager hun på tidligere erfaringer som kløe pga. stoffet kondomen er laget av. Jeg har spurt om hvorfor ikke p-piller eller angrepiller kan brukes, og det er fordi det gjør henne kvalmen. Jeg har til og med sagt at jeg kan hoppe av i svingen, om det så må gjøres. Men nei, det blir for grisete. Altså jeg er åpent for alt egentlig og viser initiativ, noe hun ikke er. Men jeg får snakke mer med henne nå som dere har åpnet øynene mine mer.

[theoriginalAidskake]

Jeg er faktisk den som prater mest når det kommer til prevansjon i forholdet. Jeg har sagt til henne at jeg helt fint uten problemer kan bruke kondom, men da klager hun på tidligere erfaringer som kløe pga. stoffet kondomen er laget av. Jeg har spurt om hvorfor ikke p-piller eller angrepiller kan brukes, og det er fordi det gjør henne kvalmen. Jeg har til og med sagt at jeg kan hoppe av i svingen, om det så må gjøres. Men nei, det blir for grisete. Altså jeg er åpent for alt egentlig og viser initiativ, noe hun ikke er. Men jeg får snakke mer med henne nå som dere har åpnet øynene mine mer.

8414347[/snapback]

Det finnes vitterlig flere typer prevansjon. P-plaster, p-sprøyte.. you name it.

Å hoppe av i svinger funker ikke. Hvis hun ikke vil ha sex med prevansjon hadde jeg droppa sexen hadde jeg vært deg, og heller satsa på oral f.eks.

[Iril]

Iril: Damen min er ikke en god del år eldre enn meg, faktisk bare 1 år og 9 måneder. (Jeg blir 19 i år). Jeg synes det er ganske så utrolig at hun av så ung alder tenker på slike ting( familie, hus og mann) nå, men for all del, vi er jo forskjellige.

 

Jeg er faktisk den som prater mest når det kommer til prevansjon i forholdet. Jeg har sagt til henne at jeg helt fint uten problemer kan bruke kondom, men da klager hun på tidligere erfaringer som kløe pga. stoffet kondomen er laget av. Jeg har spurt om hvorfor ikke p-piller eller angrepiller kan brukes, og det er fordi det gjør henne kvalmen. Jeg har til og med sagt at jeg kan hoppe av i svingen, om det så må gjøres. Men nei, det blir for grisete. Altså jeg er åpent for alt egentlig og viser initiativ, noe hun ikke er. Men jeg får snakke mer med henne nå som dere har åpnet øynene mine mer.

8414347[/snapback]

Ja det skal jeg være enig med deg i. Men da spør jeg deg om noe, hvorfor er du sammen med henne? Dere har tydeligvis helt forskjellige "mål"

 

Det høres ut som hun vil bli gravid spør du meg. Du burde egentlig holde deg langt unna, siden du ikke vil ha barn.

 

Det finnes vitterlig flere typer prevansjon. P-plaster, p-sprøyte.. you name it.

Å hoppe av i svinger funker ikke. Hvis hun ikke vil ha sex med prevansjon hadde jeg droppa sexen hadde jeg vært deg, og heller satsa på oral f.eks.

8414449[/snapback]

Akkurat.. det finnes masse alternativer.. dere burde finne en løsning, hvis dere skal ha sex.

[Gjest Gjestemann]

Vi møttes på beruset på byen en kveld,hvor det ble senere en date.. og så møttes vi flere ganger, og så har det etterhvert utviklet seg et forhold hvor vi (forhåpentligvis) begge er veldig glade i hverandre. Om vi skulle bryte av var det jeg som tok opp, fordi vi begge innså at forholdet gjerne var dødfødt uansett, men det er så vanskelig å bryte av. Så vi bestemte oss for at vi ikke er offisielt sammen, selv om vi gjør og oppfører oss som et kjærestepar..

 

Men skal snakke med henne, så får jeg se hva som skjer. Takk for hjelp, eventuelt så langt

[Iril]

Håper det fikser seg

[LiamH]

Må si jeg, med all respekt, blir litt oppgitt over dere begge! Hvorfor unngår hun å ta en graviditetstest og i tillegg har argumenter mot to av de mest brkute prevansjonsmidler som brukes i dag, samtidig som hun ikke vil ta angrepiller fordi hun blir kvalm!?! Blir hun gravid, så kan hun ta seg faen på at hun i hvertfall blir kvalm og det i flere måneder!

 

Vil hun bli gravid eller driter hun i om hun blir det? For å gjøre en lang historie kort: Ingen av de to alternativene passer for deg og der du er i livet!

 

Hvis hun eier respekt for deg i det hele tatt , så tar hun en graviditetstest for å klare opp i denne saken og gir dere begge sjelefred! Skulle hun være gravid, så er det på tide å begynne å finne ut hva dere skal gjøre! Tidsgrensen for abort er i utgangspunktet 12 uker, men det finnes muligheter opp til 17 uker i samtykke med lege. Etter dette er abort ulovlig med mindre det står om morens liv.

 

Det høres ikke ut som om dere samarbeider i det hele tatt og en sak som dette skal tas alvorlig av begge parter. Det at hun ikke vil ta abort, dreier seg overhodet ikke om egoisme, men om verdier, følelser og et kommende barn! Kvinner føler mye mer av denne prosessen enn vi menn gjør, i og med at det er kun hennes kropp det i hovdesak skjer kraftige forandringer i!

 

Det du er nødt til å begynne å forstå, er at du på ingen måte er et offer i denne saken! Ligger du med noen uten prevensjon, så er det gode odds for at vedkommende blir gravid! Selv med prevensjon kan sex føre til graviditet! Dette lærer man om på barneskolen og jeg beklager å si det, men du er 18 år! Du burde vite såpass! Gjør du en dame gravid, så har du gjort den innsatsen som skal til og da må du stå ansvarlig for det som det medfører! Det er ikke ungen din sin feil at du ikke visste bedre, heller ikke dama di!

 

Er du så ute av stand til å ta ansvar for en slik sak, så burde du virkelig begynne å tenke over hvem du ligger med og, ikke minst, gjøre alt du kan for å forsikre deg om at du er beskyttet! Tro meg, du er IKKE alene om å burde tenke litt på akkurat det! Du er ikke førstemann som sitter i ettertid og er forundret over at sex'en du hadde faktisk kunne føre til graviditet, selv om dette er rimelig allmenn viten...

 

Nei, få avklart om hun er gravid og ta det deretter! Trenger du å lufte tanker, er det jo bare å poste på nytt i samme tråden!

 

Lykke til! Skal krysse fingrene for deg!

Endret 18. april 2007 av LiamH

[HKS]

Så unge som vi er sa jeg det at vi ikke er ansvarlige nok til å sette et mulig nytt menneskeliv til verden, da vi ikke har økonomi eller materielle goder, eller gode nok jobber for den saks skyld.

8411947[/snapback]

Det burde du tenkt på før du hadde sex...

 

Du kunne jo alltids ha brukt kondom. I begynnelsen før man er i et fast forrhold, og vet om jenta tar P-piller, osv. så er ikke det dumt!

 

Husk også at det skal gå en viss tid fra siste mens før graviditetstesten er pålitelig.

[Gjest Gjestemann]

Da ble det brutt opp med dama. Kort og enkelt: Vi innså begge at det var et dødfødt forhold.

Har aldri hatt det så vondt før.. savner henne så utrolig mye

[Gjest Gjestemann]

Da ble det brutt opp med dama. Kort og enkelt: Vi innså begge at det var et dødfødt forhold.

Har aldri hatt det så vondt før.. savner henne så utrolig mye 

8447263[/snapback]

 

Jeg kjøpte en test, og den var negativ.

[Ernie]

Jøssenavn, er trådstarter liksom egoistisk fordi han synes de er for unge til å ha et barn? No offence, men jeg synes det stinker gammaldags tankegang lang vei over det hele. Dere kan argumentere med at det er hun som må igjennom det fysiske og mentale så lenge dere vil, men mannen er da jaggu et offer han også i slike saker (ofte også det eneste). Det er vanvittig irriterende å vite at min stemme aldri vil telle hvis jeg mot min vilje gjør en kvinne gravid, og det selv om hun veit svært godt at jeg ikke vil ha noe barn akkurat nå. I dette tilfellet virker det som trådstarter iallfall har indikert at han ikke vil ha noe barn på forhånd. Hvordan enkelte her da ser ut til å synes at det er helt okey å tvinge mannen til å bli far er for meg svært uforståelig. Det er ikke slik at menn er upåvirket av det her (tvert imot blir han både fysisk og psykisk påvirket), og det er en skam at lovverket ikke gjør saken bedre, men tvert imot så alt for mye verre.

 

I det heltatt synes jeg det blir litt smålig å forsvare at mannen (og sannsynligvis også barnet) skal lide med at kvinnen ville ha lidd ved en abort. Nei, jeg påstår ikke at abort er noe småtterier, men jeg kan med hånda på hjertet påstå at jeg (og mange andre) har opplevd og vil også i fremtiden fremtid gå igjennom ting som er minst like ille, om ikke langt verre. I det heltatt, abort er ikke det verste man kan oppleve. Med det sier jeg ikke at jeg støtter tvungen abort hvis mannen ikke vil ha barnet, langt derifra. Det er egentlig mer et uttrykk for at dagens lovgivning er tragisk på dette området siden man bare har to utfall. Enten må mannen (og kanskje barnet) lide, ellers så må kvinnen ta abort. At man på forhånd kan fraskrive seg alt ansvar er på ingen måte mulig. Dette er etter min mening åpenlys diskriminering og rassering av menns liv, på samme måte som det ville vært hvis mannen har rett til å kreve abort på kvinnens vegne.

 

Så unge som vi er sa jeg det at vi ikke er ansvarlige nok til å sette et mulig nytt menneskeliv til verden, da vi ikke har økonomi eller materielle goder, eller gode nok jobber for den saks skyld.

8411947[/snapback]

Det burde du tenkt på før du hadde sex...

8420139[/snapback]

Sier du det samme til de som lider under alkoholens skader tro?