Hvorfor og hvorfor ikke?

[DemoniZer]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...9entry8908079

 

Ros noen? Litt boost til selvtillitten..

8908165[/snapback]

Oi, imponerende at du tok deg tid til å ta bilder og legge ut! Jeg har prøvd å lære meg tegnspråkalfabetet, men har mislykkes hver gang =P Tror jeg skal pugge litt på bildene dine.

8908840[/snapback]

 

Tusen takk!

 

Jeg har flere lange innlegg her og der.. med lærerik informasjon til folk og fe..

 

Godt å se noen ha interesse av det

[Enceladus]

Fin tråd

 

Jeg har problemer med å forholde meg til andre mennesker. Jeg har på en måte ingen venner.

 

Det betyr ikke at jeg er dårlig likt eller noe, jeg kommer somoftest godt overens med alle. Men jeg klarer ikke knytte forhold til noen. Jeg har tilenhver tid folk rundt meg pga skole, familie, og nå kollektiv. Men så snart jeg flytter eller de flytter så er det ferdig. Jeg føler ikke noe for personene og klarer ikke opprettholde kontakten. Jeg synest også det er slitsomt å holde kontakten med andre enn de som tilenhvertid er rundt meg.

 

Jeg tror kanskje det kunne vært annerledes om jeg hadde kjent noen som delte de samme interessene som meg.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne møte mennesker jeg kunne oppnådd et varmt forhold til. Føler meg så kald. Har alltid gjort det.

 

Noen som har noen gode råd?

Endret 15. juli 2007 av Mr. Gnom

[Jørgen E]

Bra initiativ her, tenkte jeg kunne følge opp med min "historie", så får dere heller hoppe over om det blir for langt.

 

Første par årene på barneskolen fungerte helt greit, hadde venner og koste meg. Sleit litt i fotball (som alle som har vært gutter på barneskolen kan underskrive på er viktig!), men ellers greit. Fra 3. klasse og stort sett ut ungdomsskolen var det tidvist et sant helvete. Dels min egen skyld, har jeg konkludert med i ettertid, men vanvittig mye håpløs oppførsel fra medelever også.

 

Jeg skal ikke gå inn på enkeltepisoder, men utdype hva jeg mener med egen feil også - jeg hadde null! selvironi, var rett og slett en vanvittig hissig kar. Når du i tillegg er storvokst så det holder (forlot barneskolen med 190 cm på strømpelesten!), så legger du 2+2 sammen og finner ut at det er moro å provosere store, trege, lettsure medelever.

 

Har brukt mye tid på å prøve å gå gjennom både min og andres oppførsel, for å se hva som motiverte for den oppførselen jeg fikk slengt i trynet. Fant etterhvert ut at om jeg klarte å le litt sammen med de som dro noen morsomheter, og heller svare med noe enda frekkere tilbake, så løsnet det litt.

 

Og det gjorde det. Det var selvsagt grenser for hvor kraftig man tør å "ta igjen" med det første, men etterhvert så forsøkte jeg med da med noen comebacks, og så at jeg egentlig fikk ganske positiv reaksjon (cue åpenbaring!). Det motiverte for større og større løssluppenhet når jeg omgikk andre, og fikk det etterhvert mye bedre med meg selv.

 

Det skal sies det hjalp også å bytte omgangskrets til VGS. Ved å være obs på at man kom seg ut av et gammelt mønster, og stort sett traff folk som ikke hadde noen forventninger til oppførselen din, kunne man slippe seg mer løs - en herlig følelse.

 

Jeg stemmer i de forslagene jeg skummet over gjennom, blant annet fra trådstarter. Tren, få hobbier, prøv nye ting, og gi søren i hva andre synes om deg, samtidig som du tør å le litt av deg selv, er etter min mening trikset for å komme seg fra den onde sirkelen og over i den gode!

 

Det sagt, jeg kunne ikke hatt større forståelse for de som synes dette er veldig vanskelig. Ikke prøv å gjøre alt på en gang, men ta heller en liten forbedring hver dag (si til deg selv at "i dag skal jeg være tøffere i trynet!"). Det hjelper.

[Lilja4ever]

Veldig bra tråd!

 

Selv har jeg fått mye bedre selvtillit etter at jeg gradvis har endet utseendet, og merker at selvsikkerheten som det var lite av før, har nådd passe langt nå

[Programvare]

Veit om et tips til for dårlig selvtillit. Hver morgen da du står opp og går på badet, så ser du deg selv i speilet og sier en positiv ting om deg selv. Og når du begynner å gå tom for positive ting, da må du skape noen. Bli flink til f.eks. piano. Da kan du stå opp en dag og si til speilet at jeg er flink til å spille piano.

 

Du kan jo også bruke trikset som det hender jeg bruker hvis jeg har en litt nedfor periode. Sto opp av senga hver morgen og gå til speilet og glis skikkelig, mens du sier: Har de sovet godt deres majestet? da skal du se at selvtilliten kommer på plass

[Siomir]

Jegvet også en ting som man må styre unna om man har dårlig selvtillit, pc spill...jeg er en stor gamer selv altså og vet hvor morsomt det kan være, men jeg hadde dårlige perioder før og gjemte meg i en annen verden hvor jeg fikk skryt og følte meg bedre, men den store skuffelsen kommer når du går ut igjen av den verdenen...jeg ble nedfor igjen og mer asosial akkurat fordi jeg følte meg bedre i en annen verden hvor jeg kunne være anonym, men det var noe jeg var flink til...akkurat det å spille.

 

Jeg begynte med andre ting som trommer, prøvde litt av hvert egentlig fant ut at trommer var det som passet meg ypperlig og det er jeg flink til hvertfall på den lille tiden jeg har hatt å spille på. det å finne noe man er flink til i det hele tatt, mange mennesker som har dårlig selvtillit har en stygg tendens til å overse noe de er flinke til eller ikke er villig til å prøve.

 

Om du ikke er flink til å gjøre noe som du kan komme på så tenk deg om å se da, det må jo være noe du er flink til, er du flink til å snakke, er du flink til å tegne, er det noe du har lyst til å bli flink til...ja så begynn da =) det å ha noe å gjøre er utrolig viktig.

 

Jeg vet at alle mennesker har noe de er flinke til, om du tror du ikke har det så /slap! snap out of it.

 

konge det med å se seg selv i speilet om morran å si "har de sovet godt deres majestet" den skal jeg jaggu prøve^^

[Allighiero]

Veit om et tips til for dårlig selvtillit. Hver morgen da du står opp og går på badet, så ser du deg selv i speilet og sier en positiv ting om deg selv.

9128844[/snapback]

 

Hva om hele grunnnen til at du har dårlig selvtillit er nettopp speilet ?

 

Noe som er tilfellet her. Noen som tilfeldigvis har noen tips for hvordan å lure seg selv til å tro at man ser OK ut ?

[Centuss]

Sliter litt med tankene på å begynne på videregående.

 

jeg er litt redd for at jeg kommer til å slite med matten når jeg begynner, ettersom jeg gikk ut fra tiende klasse med 4 i matte . Føler at jeg også er litt tregere enn alle andre når det gjelder likninger osv, men tror dette går på hvor nøye man er, og det føler jeg er

 

Er veldig ivrig etter og lære og synes skole faktisk er bra og utfordrene.

 

Noen som vet hvor vanskelig det kommer til å bli?

 

Hilsen pesimisten/skeptikeren

[Dudli]

sipp

9136297[/snapback]

 

Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg alltid 4 i matte. Inkludert i tiende. Da jeg kom på vidregående fikk jeg 6 i standpunkt førsteåret. Det er altså ingenting å grue seg til. Når det er sagt må du jobbe i matte for å oppnå gode karakterer. Jeg var også veldig heldig med læreren min. Han var veldig flink å lære bort samtidig som han var streng.

[Siomir]

Nå vet ikke jeg åssen reformen har blitt osv siden det er en stund siden det er ca 3 år siden jeg gikk på skolen, men jeg syntes at matten på GK var mer eller mindre repetisjon fra 10'ende...rett meg hvis noe har endret seg.

[Gjest member-101642]

Praktisk matte er mer eller mindre repetisjon fra tiende. Teoretisk matte er en god del tyngre. Dersom du ikke liker matematikk, ville jeg valgt praktisk matte.

[Zardoz]

Bra initiativ, Ustedalen, tror denne tråden kan være til inspirasjon for en del. Modig gjort å stå frem med dine erfaringer.

[Centuss]

Praktisk matte er mer eller mindre repetisjon fra tiende. Teoretisk matte er en god del tyngre. Dersom du ikke liker matematikk, ville jeg valgt praktisk matte.

9137202[/snapback]

 

 

Jeg liker matte, men er ikke noe flink til det....

 

Hvis jeg står på, tror du jeg har en sjanse til å hevde meg der?

[Gjest member-101642]

Jepp, det tror jeg. Så lenge man jobber jevnt, er ikke 1T vanskelig.

Endret 24. juli 2007 av member-101642

[Gjest saysaysay]

Jeg har perfeksjonistisk tendens. Det gjenspeiler seg i alt arbeid jeg gjør. Jeg henger meg veldig opp i små detaljer, for jeg vil jo at en ting skal bli perfekt. Og når resultatet blir dårligere enn forventet så går jeg rundt og tenker på hva jeg gjorde galt.

 

Trening skal visst forbedre selvtilliten så jeg gikk på kampsport, men det endte opp med at jeg hele tida så etter teknikker som jeg ikke er god nok på og terper på det. Det hele endte opp med at jeg bare var misfornøyd med meg selv hele tida.

 

Den natta jeg sover godt, er den natta jeg har A i alle fag, at det går strøkent på jobben, at jeg gjør det bra på treninga, at forholdet går bra etc etc. for å sette det på spiss.

 

Så jeg sitter ofte med en følelse av ensomhet fordi jeg føler at det er ingen som forstår meg. Det har vært ganger hvor jeg ikke orker mer og vil bare låse meg inn og legge meg under dyna.

 

Da jeg gikk på ungdomsskolen og fikk min første 5 i matte så fikk jeg høre "hvorfor fikk du ikke en 6?". Tror det var der det starta, siden har det bare ballet seg på.

 

Jeg har begynt å trøsteshoppe i det siste. Jeg kjøper alt fra et nytt spill til en ny mobil når jeg føler meg skikkelig nede. Når jeg får meg en ny ting så får jeg følelsen "nå har du gjort så bra jobb at dette fortjente du". Men det er jo bare jeg som gir meg selv disse gavene. Skulle ønske jeg kunne fått litt mer bekreftelse, men det er jo ikke noe man går etter og spør. Blir bare teit.

[Gjest Gjestefest]

Først og fremst vil jeg takke Ustedalen for en utmerket tråd/guide.

Deretter vil jeg si at jeg har venner her på forumet og derfor har valgt å være anonym.

Så vil jeg si det jeg har å si:

 

Jeg er en gutt på fjorten år. Skal begynne i niende om ikke lenge. Har slitt med dårlig selvtillit så lenge jeg kan huske, helt siden de første dagene i første klasse på barneskolen.

 

Jeg gikk på en veldig liten skole med lite miljø - en annen i gutt i klassen min, og litt flere i klassen over, og ingen i klassen under. Jeg vil kategorisere de fleste av disse typene som den typen alle syns er "kule" på barneskolen, men som det ofte går rett vest med senere i livet. På denne tiden skarret jeg også på R-en

 

Litt senere ble jeg venn med et par tre stykker som går to trinn over meg - alle sammen snille, og skikkelige folk ellers også. Men dette var i noen av friminuttene og på fritiden - ellers var jeg mer eller mindre utstøtt fra vennegjengene der. Men jeg har alltid holdt meg på bølgelengde med jentene, selv om det i denne alderen ofte er slik at jenter leker med jenter og gutter leker med gutter.

 

Etter hvert som jeg ble eldre viste det seg at jeg var veldig dyktig i så godt som alle fag, og også fysisk. Sett fra en lærers synspunkt var jeg en flink elev. Sett fra en av de skikkelig kule guttene sitt synspunkt var jeg en nerd som ikke kunne snakke skikkelig. Dette måtte de selvsagt utnytte, og jeg trenger vel ikke si hva jeg mener med det.

 

Senere fikk jeg gått til logoped og lært meg å si skikkelig R. Dette hjalp veldig på selvtilliten på denne tiden. Ellers fortsatte vel det meste som før. Helt til i sjuende. Der hadde jeg noen forferdelige raseriutbrudd, og kunne til tider være voldelig også. Folk syns det var morsomt å hisse meg opp, jeg hadde så kort lunte, sa de. Ikke så rart, ettersom at jeg fikk følelsen av at alle gikk mot meg - noe som også ofte var tilfellet.

 

Når jeg ser tilbake på dette så ser jeg at det var et helvete, men jeg har lært mye av det også. Jeg er bl. a. blitt en uhyre reflektert person. Jeg tar meg også ekstremt lite nær av ting nå som jeg er ganske herdet for den slags. Det er veldig sant det Ustedalen sier om at du må være den personen du er, og ikke den personen andre gjør deg til.

 

Da jeg begynte på ungdomsskolen følte jeg mer at jeg fikk være meg selv, her er det et mye større miljø. Jeg er en helt vanlig tenåringsgutt. Jeg er meg selv, men like vel en helt vanlig tenåring. Jeg kom fort i kontakt med flere i klassen, og jeg trives ganske godt der. Men det er likevel enkelte problemer som ligger igjen.

 

Så det var vel så å si livshistorien min i et nøtteskall. Må si at jeg fikk veldig mye og god støtte av foreldrene mine. De bryr seg ofte altfor mye, synes jeg, men jeg er glad for det.

 

Jeg tok testen Inverno linket til, og jeg fant ut at jeg er en ENFJ-person, noe jeg tror kan stemme (hadde vel lite med saken å gjøre, men jeg tok det med likevel ). Så kommer vi til grunnen til at jeg postet:

 

 

Det jeg har lyst til i år er å:

1. Bli flinkere til å gå inn i grupper og snakke. Har problemet med at jeg ofte tror jeg "bare er til bry".

2. Få meg kjæreste

 

Noen som har tips til hvordan jeg kan få til dette?

[smunii]

Takk denne trengte jeg:)

 

Har blitt så masse mobba på skolen, og nå fikk jeg ett lysere blikk på verdagen:) Takker:)

[theoriginalAidskake]

 

Inspirerende.

[Kexxy er sexxy!]

hjelper lite å ha god selvtilit.. skal si deg noe.. :

på skolen.. på bussen sitter man og har god selvtillit.. så kommer du på skolen, ut i friminuttet, ut sammen med alle klassene.. så kommer en med en kommentar til deg.: Du, du er jævla stygg. vet du det?!?! jævla homo! gå å p*l mordi din jævla taper.. osv.. dette senker selv tilliten din noe voldsomt.. senest idag fikk jeg høre at jeg er jævla svak etc, fordi jeg ikke ville skade nevøen min når vi leke slosset.. føler selv at jeg er feit på magen.. liksom en stor klomp som stikker ut... vanskelig å forklare.. prøver å trene bort det, men det tar tid..

[Inverno]

kan skjønne at det gir skader på selvtilliten, men bare visst du tror på det de sier.. du gir det de sier mening og derfor føler du deg som dritt etterpå og sier de samme ordene til deg selv inni deg til du beggynner å virkelig tro på det de sier. ALDRI snakk negtivt til deg selv, og ikke tro på det de sier. hva gjør deres mening(som sannsynligvis ikke er deres ærlige mening om deg) viktigere enn din egen mening om deg selv? ikke la andre styre livet og tankene dine, hvertfall ikke sånne typer spm det der..

 

og dessuten oppfører de seg bare slik mot deg fordi du lar dem gjøre det. ikke godta slik oppførsel! jeg vet at dette er mye lettere sagt enn gjordt spesielt når de allerede oppfører seg slik. men ikke la dem eller noen andre oppføre seg slik mot deg.. vis tydelig at du ikke godtar det lengre og ikke føl at du trenger å motbevise noe, og kanskje viktigeste av alt: IKKE SABOTER FOR DEG SELV VED Å SNAKKE NEGATIV TIL DEG SELV!!. jeg gjentar det fordi det er så viktig, problemene til mange som skriver i denne tråden ville løse seg visst de bare begynnte å snakke mer positivt til seg selv.

 

og et godt råd til alle som sliter litt med selvtilliten er å få et mer selvsikkert kroppsspråk ved å heve brystet (ikke overdriv!) det øker selvtillitten med en gang!(gjorde hvertfall det for meg)