Sint terrier som missliker alt og alle

[Deadringer]

Hei!

 

Jeg har en liten West Highland White terrier med navn Eina(5år gammel). Denne lille krabaten er sint og fiendtlig mot alt og alle. Den er liveredd og utrolig skvetten for alt ukjent, og veldig usosial. Bikkja er umulig å gå tur med, da den alltid vil motsatt vei av den jeg går, enten den er mot hjemmet vårt eller ikke, noe som er ufattelig irriterende.

Den er også veldig aggressiv mot alt og alle, og klappes den mens den sover eller slapper av, kan den bite. Det er selvfølgelig ikke noe vi vil, da det kan føre til avliving.

 

Greia er at den ikke alltid har vært sånn. Den var mye snillere og mer sosial da den var liten, men da den mistet en melketann for flere år tilbake, ble den kjempe fiendtlig. Slik har den vært mer eller mindre siden da.

 

Så det jeg lurer på:

Hvordan kan jeg få bikkja til å bli mer sosial ovenfor meg(må ta fatt i og løfte/sette på fanget for å få klappe, ellers bare løper den unna)

 

Hvordan kan jeg avvende denne bitingen(har prøvd å ta i nakkeskinnet, noe som bare gjør bikkja mer aggressiv)

 

Hvordan gjøre bikkja mindre skvetten og redd for alt?(om noe faller i gulvet ser det ut som at dyret får hjerteklapp).

 

Jeg regner med at alt dette egentlig munner ut i at bikkja er redd, jeg skjønner riktignok ikke hvorfor, så hvordan skal jeg få den til å føle seg trygg?

 

Om det betyr noe, så spiser den alltid, sover ca. fra 11 til 15(om vi ikke regner med morgentur kl 6), og har det veldig bra. Alltid passet på og foret. Skulle ønske jeg kunne bytte liv med den fra tid til annen

 

Takker for alle forslag.

[pinnsvin]

Hva med å ta den til dyrlegen for å finne ut om det er noe galt? Kanskje er en liten del av melketannen igjen nedi tannkjøttet, og derfor blir den sint og lei? Siden det var da den forandret væremåte...

[Notatblokk]

Jeg er enig med pinnsvin, ta den til dyrlegen og få fortatt en helseundersøkelse (litt mer grundig enn at dyrlegen sjekker tempen og sjekker nesa, liksom). Det høres ut som om den kan ha vondt, og mange prosent atferdsproblemer bunner i helseproblemer.

Utelukk smerter, og SÅ kan jeg heller begynne å spørre om sosialisering og miljøtrening

[Aldhissla]

Hadde gjort som andre her sier og tatt den med til dyrlegen, mye tyder på at den har vondt et sted. Har samme erfaring med bikkja til fruen. Hun (bikkja, ikke fruen, eller det kommer litt ann på....) var også ganske mannevond til tider. Det visste seg i ettertid at hun hadde HD (Hofteleddsdysplasi). Hun får smertestillende og kortison når smertene er for ille samt riktig kosthold og fysisk trening hvilket har hjulpet mye for hennes humør.

[Deadringer]

Bikkja er litt overbitt, så tennene er blitt sjekket opp til flere ganger, nettopp for å se om det er noe som skal tilsi at det gjør vondt for Eina. Men i følge 2-3 forskjellige dyrleger har den ikke andre problemer enn å få litt hår inn i munnen fra tid til annen. Ellers så har den gått igjennom noen sjekker for å se om alt står bra til med den, siden bikkja ble født veldig liten-noe den fortsatt er, så slik jeg forstår det er det ikke noe smerte som ligger i bunnen her.

 

Men i følge oppdretteren var søsterbikkja litt røff mot Eina da hun var valp, før vi fikk den, og hun fikk ikke melk fra moren sin og sånt. Måtte mates med tåteflaske. Kan dette ha noe med saken å gjøre? Ihvertfall for at den er redd og aggressiv mot andre hunder?

 

edit:

kan også nevne at bikkja ofte går bort til folk som kommer bort på besøk, før hun blir enten liveredd eller sint. Jeg aner ikke hvorfor. Den har veldig god luktesans og lukter bikkjegodterier gjennom plast og papir på lang avstand.

Endret 18. april 2007 av -Nyhus-

[pinnsvin]

Kanskje det er noe ved disse menneskene som minner henne om noe vondt?

 

Tja, vet ikke jeg egentlig nå... Hun har vært sånn i flere år? Er dere første eierne etter kennelen?

[Deadringer]

Hun har vært sånn i flere år? Er dere første eierne etter kennelen?

8417397[/snapback]

Vi er de første eierne ja, og da vi fikk hunden som valp av oppdretteren viste ikke eina noe form for redsel mot henne eller noe, så jeg tror ikke hun har gjort bikkja noe heller.

 

Det blir mye "jeg tror" her, men jeg klarer enkelt og greit ikke å forstå oppførselen til bikkja. Den har alltid hatt det trykt og godt, ingen har vært slemme mot den eller noe.

[pinnsvin]

Vel kanskje det rett og slett er som hos noen mennesker: et psykisk problem?

 

Hvis du er sikker på at det ikke er noe fysisk mener jeg.. Og hun ikke har blitt mishandlet på noen måte, så er det vel ikke utenkelig?

[Deadringer]

Og hun ikke har blitt mishandlet på noen måte, så er det vel ikke utenkelig?

8419641[/snapback]

Pelsklumpen har aldri blitt misshandlet nei.

 

Om vi går ut ifra at dette er psykisk, eller noe som henger igjen fra da hun var valp og fikk deng av søsterhunden. Er det noe jeg kan gjøre med det? Jeg kommer ikke til å ta med bikkja til noen form for hundepsykolog, da jeg føler sånt er på kanten. Uansett hvor glad jeg er i hunden, så er det et firbent dyr og ikke et menneske. Kan ikke jeg få litt kontroll på bikkja selv så får hun bare være usosial. Den har det jo ikke vondt akkurat. Tykk og fornøyd da den vralter rundt alene.

[pinnsvin]

Dunno, finns d piller av noe slag kanskje? avslappende piller? >,<

 

Kanskje hun har hundens verisjon av AD/HD rett og slett, de er jo som mennesker, personlighet, problemer osv.

Endret 19. april 2007 av pinnsvin

[Notatblokk]

Det er vel ikke så mange som kaller seg hundepsykologer, men en atferdsterapet kunne være kjekt å besøke. For det høres jo ikke ut som om hunden har det noe BRA - i og med at den blir redd/usikker hver gang den møter på folk eller andre utfordringer.

 

Gry Løberg, manimal.no, er en av to personer i Norge som er godt utdannet på selskapsdyr, og hun er veldig flink. Kan jo kanskje ta en time der? Lettere for ei som er utdannet å se hva som feiler hunden og så gi tips, enn oss som ikke kan se den eller har utdanning innenfor det. Hvertfall når problemet høres såpass vanskelig ut.

[Caze]

Har dere barn? Det kan jo hende at de plager den når du ikke ser det...

[Deadringer]

Har dere barn? Det kan jo hende at de plager den når du ikke ser det...

8428007[/snapback]

Nope, jeg er den yngste i huset og jeg er 18.

[Deadringer]

Da har den vært hos dyrlegen, og det var ikke noe annet galt med den enn at den hadde tannstein. Noen som har forslag nå som vi helt sikkert vet at den ikke har fysiskeproblemer?

[Notatblokk]

Da har dere hvertfall utelukket spontane smertereaksjoner, det er bra. Men jeg tror dessverre mine kunnskaper ikke strekker til her. For alt jeg vet bommer jeg milevidt når jeg bare tenker det jeg tenker, men det er da lov å prøve.

 

Terriere er ikke kjent for å være de snilleste og enkleste hundene. Det er en grunn til at du ikke ser mange av dem i lydighetsringen eller på andre konkurranser. Mange av dem er veldig sære, veldig egne og de har sterke meninger. De står på sitt, for å bruke et mennskelig ord; sta.

Ei dame jeg kjenner hadde en rottweiler (bare for å dra en historie om atferdsendring). Rottweileren var utstillingschampion og de trente mye lydighet, noe som gikk bra. Null problemer med hunden. Så plutselig, da de n var rundt 4 år gammel, begynte den å vokte på sin egen kropp. Den ville ikke ha folk innpå seg, da knurret den og viste tenner. Skulle de til dyrlegen måtte de ha på munnkurv, og den kunne aldri gå i utstillingsringen igjen. Det var ingenting galt med hunden, den hadde ikke vondt og ingenting skummelt hadde skjedd med den som grunn til oppførselen. Den bare ble sånn.

Skal nevnes at rottweilere har et noe tøft gemytt og de er "sjefen i gata", men det er et eksempel på at NOE kan skje uten at vi vet egentlig helt hva. Det bare ble sånn.

 

Du har en hund på fem år, jeg tipper det er en familiehund som er der for kosens skyld og fordi det er hyggelig å ha en liten hvit en som farter rundt i huset. Men i mitt hode skal hundehold vært gøy, og det er ike gøy når det er mer negativt og bekymringer enn det er glade dager.

Som jeg skrev i en annen tråd, det er ikke sikkert det er løsningen, men start å trene med hunden. Lydighet, legg et enkelt spor eller tren på teite triks ved å lede den med godbit. Gå MER tur og rasjoner maten, du sier at hunden er tjukk. Tjukke hunder er noe av det verste jeg ser Det kan ikke ta ansvar for sin egen kropp på samme måte som et menneske.

 

Jeg sier det også igjen her; bli gjerne medlem i en hundeklubb for å få litt rutine på treningen og hjelp med atferden.

Forresten, en ting til. Alle de jeg har vært på kurs og foredrag med har ment at det er vanskelig å se forskjell på en usikker og en aggressiv hund. MANGE hunder er fryktaggressive (altså de er redde og reagerer med aggressjon for å holde det skumle unna, noe som omtrent alltid funker). Dersom du knøvler bikkja når den f. eks knurrer eller flekker tenner, vil du forsterke redselen. Det skjedde jo nemlig noe skummelt da den var redd, den ble jo knøvla og alt ble mye verre. Så derfor syns jeg du skal komme i kontakt med en som har litt mer peiling på hund og atferd enn en standard trener som mener at hunden klatrer på rangstigen, er tøff og aggressiv og bare trenger litt deng. Det kan være veldig, veldig feil.

 

Syns kanskje også du skal legge ut innlegget ditt på hundesonen.no, der er det mer erfarne og flinkere folk enn meg som kan komme med hjelp til deg Bare slå sammen det du har skrevet og nevn at du har vært hos dyrlegen og fjerna tannstein og foretatt helsesjekk.

[Eplefe]

Jeg vil ikke anbefale hundesonen til deg, Nyhus, da det er en god del av folkene der som er så diskusjonssyke at de går inn i en krangel med vilje. (No offence, Juliess).

 

Men utenom det er jeg veldig enig i innlegget over.

[Notatblokk]

Det er jeg enig i, men det er verdt et forsøk syns jeg. Så er det bare å heve seg over de som eventuelt skulle prøve seg

[Eplefe]

Selvfølgelig kan han prøve, men det er alt for ofte de biter hodet av deg uten å vite detaljer..

[Deadringer]

du sier at hunden er tjukk. Tjukke hunder er noe av det verste jeg ser Det kan ikke ta ansvar for sin egen kropp på samme måte som et menneske.

8803306[/snapback]

Den er ikke overvektig, om det er det du sikter til. Den er bare litt lubben. Dessuten må vi ha den litt lubben, fordi den får innbiltsvangerskap noen måneder etter hver løpetid, noe som fører til at den ikke spiser på noen uker. Og da havner den rett under idealvekten. Vi går også mye turer med den i skog og mark, ikke får den for mye mat heller.

 

Problemet med å ikke ta den i nakkeskinnet hvis den knurrer er at den da bare blir mer sint om vi ikke rygger unna og slik jeg har forstått det vil det bare føre til at den får høyere rang enn oss(om vi lar den bestemme).

 

Men ja, familiehund, søt hvit bylt som tasser rundt. Og det er ufattelig koselig å ha den uansett, men det hadde vært greit å få plukket av den knurringen og bitingen mot fremmede. Det kan ende med avliving.