Glemte skatter i din egen platesamling

[:utakt]

Fordelen med å ha litt cd'er er at det gjemmer seg noen bakerst i kroken. Du veit, de du ikke husker sist du hørte på. I denne tråden plukker vi dem fram, hører på dem og forteller om gjenoppdagelsen vår!

 

Jeg begynner.

 

 

SOILWORK - NATURAL BORN CHAOS

Nuclear Blast 2002

 

1. Follow The Hollow

2. As We Speak

3. The Flameout

4. Natural Born Chaos

5. Mindfields

6. The Bringer

7. Black Star Deceiver

8. Mercury Shadow

9. No More Angels

10. Soilworker's Song Of The Damned

 

Forventning:

En rein metalskive. Jeg mener å huske at godt over halvparten av låtene er i absolutt toppklasse, mens andre er mer anonyme. Nabo, du er advart. Her skal det rockes.

 

Plata åpner tøft. Godt driv i åpningslåta, og refrenget er av den sorten man får lyst til å synge litt med på. Vokalen (gjelder for hele skiva) veksler mellom (growl)/skrik og renvokal, fordelingsprosent ca 80/20. Synthpartiene krydrer låta, generelt god bruk av rytmikk og vi får også en liten gitarsolo.

 

Allerede på neste låt tar ting helt av. Introen er helt herlig, og det melodiøse refrenget passer flott. Midtseksjonen er roligere, og også her blir vi servert en gitarsolo før kalaset ender.

 

Låt tre åpner knallhardt, og blir der. Det gjøres forsøk på å lage noe melodiøst av refrenget, men det overdøves av basstrommer og et durabelig lurveleven. Fikk ikke helt tak i denne låta..

 

Det roes ned litt, fra pur aggresjon og over på mer tung groove. Rytmisk, kult, og et bra midtparti. Tøff låt, og pluss for nok en kul gitarsolo.

 

Halvveis i skiva, og det første jeg merker meg er "rot". Åpningen av femte spor er litt for teknisk for sitt eget beste. Det roes litt ned, men verken "spruten" eller refrenget fungerer noe særlig. Mot slutten kommer det mer rytmikkeksperimentering, det funker bedre denne gangen. Ålreit gitarsolo er det og.

 

Det MÅ ikke være spetakkel hele veien. Låt seks åpner med en ensom gitar i noen sekunder, før det hele dundrer avgårde som et godstog. Det svinger helt hinsides, og refrenget tar ikke bare kaka, men pynten også. El Fantastico!

 

Sjuende komposisjon har mindre melodi og mer aggressivitet. Avløses nå og da av et kort, melodiøst refreng. Synthen blander seg inn midtveis, i noe som er en ganske kompleks låt med masse detaljer. Slett ikke verst!

 

Tre spor igjen. Åttende spor glir over fra den forrige. Etter en rett så teknisk intro kommer synthen med på laget, og dette groover og sparker godt fra seg. Refrenget sitter også knall. Bra midtparti også, både med (catchy) og uten (tøft!) vokal. Heftig gitarjobbing avslutningsvis, refrenget slutter av.

 

Neste har samme type driv som forrige. Herregud... Dette er garantert bra å trene til! Knall refreng (igjen).

 

Avslutningssporet åpner som en rolig sak, og bygger seg opp til en tung, melodisk sak. Refrenget kunne nesten vært pent om det ikke hadde vært for kompet i bakgrunnen.. Et intenst oppbygget midtparti biter seg fast i øret ditt før låta dør ut.

 

- - -

En glemt perle dette her. Knallhard metal fra start til mål, og skiva har nok kommet i skyggen av all prog'en som handles inn. Definitivt verdt å lytte til, og jeg skal prøve å bli flinkere til å plukke den fram. Soilwork har gitt ut flere skiver etter denne. Jeg har oppfølgeren, Figure Number Five, men mener å huske at den ikke var like sterk. Skal se om jeg finner fram den en dag også.

 

Forventningene stemte rimelig bra, men de gode låtene var enda litt bedre enn jeg husket.

 

Titt på denne om du tåler litt bråk!

Endret 17. april 2007 av JLa