Gå til innhold

Hva gjør man i himmelen?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hvem vil til himmelen? Det er i helvette alle de kule folka er!  :devil:

8408981[/snapback]

 

Ja -- Alle fritenkere og sekulære, Einstein, de fleste filosofer...

samt to tilfeldig tredjedeler av verden som ikke har riktig tro.

8409003[/snapback]

 

Hvis alle religioner er sanne, så kommer alle til helvette. For alle religioner sier at de som ikke tror på den havner i helvette.. er det ikke sånn da?

Lenke til kommentar
Vi lever for å formere oss og for å overleve -- og delvis også for å hjelpe barna.

8408936[/snapback]

Da er det fortsatt en mening med livet selv om det du nevnte skjer.

 

Lever vi evig, lever vi fortsatt for å formere oss. Du motsier deg selv :)

Lenke til kommentar
Vi lever for å formere oss og for å overleve -- og delvis også for å hjelpe barna.

8408936[/snapback]

Da er det fortsatt en mening med livet selv om det du nevnte skjer.

 

Lever vi evig, lever vi fortsatt for å formere oss. Du motsier deg selv :)

8409090[/snapback]

 

Nei; Lever vi evig vil ikke formering være nødvendig eller produktivt(...), og formering i evigheten kan best sammenlignes med å tilføre ett nytt 0 til manntallet, da ingen andel tall noensinne utgjør "uendelig" -- noe som igjen betyr at man kan få barn i all evighet -- og da forsvinner poenget.

Spesielt dersom livet ikke utvikler seg eller ingenting er bedre enn noe annet; som fører oss til den mindre politisk korrekte meningen med livet:

På planeten Tellus er det begrenset hvor mange barn vi kan få og hvor mange mennesker som kan leve: Det er fysiske begrensninger.

Få barn som overlever og får fler barn enn noen andre og presser andre til å få færre barn eller dø ut, slik menneskeheten om mange generasjoner blir flinkere til å leve i verden og utforske universet.

Lenke til kommentar

Du har rett, Andre1983. Jeg tenkte feil.

 

Så for å konkludere: Meningen med livet forsvinner hvis vi blir gjenfødt. Den eneste måten å leve et liv som ikke er bortkastet, er å dø, for så å være død for alltid.

 

Jeg legger til: Eller er du uenig, Andre1983? :)

Endret av Runar
Lenke til kommentar
Hvorfor i helvete (pun intended) er folk så opptatt av meninga "bak" livet? Hvorfor tar man ikke tak i det som faktisk er saken, og bryr seg om den meninga man kan få ut av livet?

8410523[/snapback]

 

Du sier noe der.. Meninga med livet er å leve sier vi.

Lenke til kommentar
Du har rett, Andre1983. Jeg tenkte feil.

 

Så for å konkludere: Meningen med livet forsvinner hvis vi blir gjenfødt. Den eneste måten å leve et liv som ikke er bortkastet, er å dø, for så å være død for alltid.

 

Jeg legger til: Eller er du uenig, Andre1983? :)

8410285[/snapback]

 

Jeg er helt enig, bortsett fra det at du sier at vi er død for alltid og at det er den eneste meningen.

Det er ikke noen mening i å dø i seg selv, men det å dø er ofte påkrevd for at rasen vår skal blir bedre.

Dersom vi hadde tipp-tipp-tipp-tipp-i-n-te foreldrene til alle i livet i dag ville jorden vært overbefolket.

 

Hvis du ser på livet fra et vitenskapelig synspunkt så er livet en tilfeldighet -- og du kan gjøre med det og tenke hva du vil, men du vil alltid ha instinkter som forteller deg meningen med din tilværelse; draget mot det som du må gjøre for å lykkes som det eksemplaret av homo sapiens du ble født som.

 

Men det er likevel resultatet av tilfeldigheter; og målet med livet er å spre oss utover universet og lære meste mulig.

Tilpasse oss.

Leve -- og få barn... og dø.

Underordnete instinkter er blant annet flokkaktiviteter og sosialisering, da mennesker er flokkdyr.

ur-instinkter; spise, sove, drite og pisse.

intelligente instinkter; frykt (stresshoromoner blir frigjort for at du skal fungere optimalt fysisk noen sekunder), sinne (adrenalin og testosteron gir deg smertelindring og krefter), glede (endorfiner gjør at du føler det vi kaller glede og slapper av (føler deg trygg). Vi liker mennesker som gjør oss glade.).

 

Til slutt...

 

Du sier at dette livet er alt.

Per definisjon så er dette livet alt -- men rent logisk så er det ingenting som tyder på at "jeg"-et er noe helt unikt.

Meitemark har to sammenkoblede hjerner, og begge delene kan overleve og leve sitt eget liv om de blir kuttet i to, selv om de var et liv før.

Vi kan fjerne mye fra hjernen vår og fjerne hjernefunksjoner uten at vi dør, selv om vi mister kroppsfunksjoner.

 

Så -- Hjernen vår er et sett funksjoner som styrer den ene entiteten kroppen og hjernen vår utgjør, uavhengig av antall funksjoner eller grad av funksjon så lenge hjertet slår og blodet frakter oksygen.

 

Hvis vi plukker ut minnet ditt eller den kognitivite delen av hjernen din-- og gir den til noen andre som mangler den delen; Har du blitt ham eller har han blitt deg?

Det spørs...

Hjernecellene hos to mennesker er uansett ikke forskjellige, selv om individet har egne unike tvister og biter fra far og mor.

 

Hva hvis vi tar hele hjernen din og deler den opp og plasserer den blant 8 mennesker som mangler en funksjon.

Har du blitt åtte mennesker -- og hvordan pokker skulle det gå an -- eller har du bare blitt en?

Hva hvis vi klarer å koble din venstre hjernehalvdel til noen sin høyrehalvdel, og vice versa...

Hvem er du?

Hva hvis vi ødelegger en hjerne og bygger den opp på samme måte som den en gang var og klarer å sende inn de samme signalene som var før ødeleggelsen.

Man må være enig i at det vil være det eksakt samme livet?

Bytt ut ett og ett atom i hjernen i prosessen.

 

Eller si at vi bytter ut ett og ett atom i hjernen til et levende menneske som deg og meg.

Vi vil fremdeles være oss selv etter at alt er byttet ut -- både atomer og elektriske ladninger?

 

Hva skiller to fysisk separate tenkende individer fra hverandre?

Mangel på nervekoblinger.

Rase og instinkter er funksjoner av oppbygning og DNA.

 

Grunnen til at vi er individer er at vi er seperate.

Som demonstrert er det ikke utenkelig at vi kan spleise sammen to og to hjerner til et nytt individ (rent teoretisk; ikke medisinsk), ei heller dele et individ opp i to tenkende men mindre fungerende deler.

To "jeg" kan bli til ett, og ett kan bli til to.

Det som skiller alt er fysisk avstand og mangel på koblinger; samt det at tingene vi skal ha hengende på oss (lem) skal ha en funksjon annet enn delta i prioriteringer av handlinger.

 

Med dette i tankene er verken døden eller livet skremmende -- da vi egentlig ikke forstår et kvekk av hva død egentlig betyr annet enn at "vi" slutter å tenke, selv om en del av oss teoretisk kunne fortsatt i et annet individ.

(Hvis du ser på den nye delen som et "jeg" -- så si to deler i stedet for en, velg ett "jeg", og si at det "jeg"-et dør og det andre "jeg"-et overlever.)

 

Det er absurd å tenke på å være og ha vært to steder på en gang; men alt som gjør det umulig er mangelen på koblinger.

Tenk deg et øye med 2 kilometer lang nervetråd, som har egne bein å gå på som raporterer til deg og som også har en reserve-vurderingsdel med et lite minne som gjør at den kan overleve alene.

Du ser på TV med det ene øyet mens det andre er på butikken.

Den ekstra vurderingsmodulen gjør at du kan se på TV uten å forstyrres mye av øyet da modulen er koblet til fornuften og minnet.

Øyet og hjernen kuttes av!

Det føles rart -- men øyet og vurderingsenheten vet at den må gå hjem hvor den kan bli påsydd.

Plutselig blir minnet til øyeenheten tilgjengelig for deg...

To har blitt til ett.

 

Hva hvis vi klarer å lage virkelig tenkende datamaskiner...

Hvor absurd blir det ikke å bytte ut kort og microprosessorer?

Koble sammen to tenkende maskiner som er *laget* for å samarbeide med tankevirksomheten til andre datamaskin-individer?

 

Hva betyr alt dette? Jeg aner ikke -- alt jeg vet er at dette er det eneste livet *jeg* lever, og at jeg vil være sikker på at ett eller annet levende vesen overlever etter at jeg dør.

Fortrinnsvis mine barn og noen de kan elske.

"Jeg"-et er det ikke så farlig med, da det finnes millioner og milliarder av dem.

Endret av Andre1983
Lenke til kommentar

Du har en del interessante spørsmål og ideer, Andre1983. Jeg kan si meg i noen av de, men uansett (nesten) hva jeg skriver i denne posten, kan jeg ikke heve meg til samme nivå som deg.

 

Jeg er usikker på om jeg-et er helt unikt, men til en viss grad. Vi blir styrt av instinkter, men vi kan også gjøre ting som ikke ligger i vår natur. Det går vel ann å legge skylden på rusmidler, sykdommer og lignende, men jeg vil fortsatt påstå at vi delvis er unike.

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hvorfor alle er så opptatt av meningen med livet? Ingen vil noensinne finne det ut uansett, da er det heller ikke noe å diskutere. Det er jo bare å leve nå! For nå vet vi jo at vi lever, jeg vil i vert fall ikke ta sjansen på at jeg kanskje lever også etter døden. Lev nå!

Lenke til kommentar

Interessant spørsmål. Hvis det er sant vil det kanskje være paradis for deg, men ikke for andre. Men siden vi snakker om himmelen skal det vel være bra for alle? Og hvis du i så fall ikke kunne gjøre det ville du ikke ha det bra, ergo ikke paradis.

 

(Ikke ta min bruk av "du" personlig.)

Lenke til kommentar
For de som ikke vet hva man gjør/skal gjøre i himmelen kan de spørre han selv her

8397187[/snapback]

 

 

Snakka med Gud:

 

Me:

What do we do in paradise?

God:

They do their own thing.

 

senere...

 

Me:

Cause jesus need to be fucked

God:

Good reason. he is The Son of God.

 

Herren selv har gramatiske feil

 

:hmm:

Lenke til kommentar
For de som tror på et evig liv (uten synd) etter døden; hva gjør man i himmelen?

8395590[/snapback]

 

Spiller på harpe og holder uinterresankte samtaler med dumme mennesker som aldri fant sin egen identitet. Eventuelt så kan du jo ögså spise philidelphia.

Lenke til kommentar

I all evighet; man må da naturligvis begynne å kjede seg etter 10.000/100.000 år (er åpen for innspill her), jeg mener evighet, noe som ikke ender? Livets store gevinst må vel på sett og vis sies å bygge på begrenset kjedsommelighet pg.a. at dødelighet setter en stopper for nettopp dette.

 

Å leve evig forblir en mer absurd tanke enn det faktum at man dør og blir borte. :roll:

Endret av dot_
Lenke til kommentar
For de som ikke vet hva man gjør/skal gjøre i himmelen kan de spørre han selv her

8397187[/snapback]

 

 

Snakka med Gud:

 

Me:

What do we do in paradise?

God:

They do their own thing.

 

senere...

 

Me:

Cause jesus need to be fucked

God:

Good reason. he is The Son of God.

 

Herren selv har gramatiske feil

 

:hmm:

8422558[/snapback]

 

 

Hehe snakka med han selv

 

Me:

what do you do in heaven?

God:

My favorite activities are computer programming and surfing the web.

 

PERFECT!! :thumbup:

Lenke til kommentar

Hva man gjør i himmelen vil vel være ganske fritt valgt. Men så kommer det problemet at "Allting er godt i himmelen", og alle har forskjellige definisjoner av hva som er godt. Ergo er det ganske lite man får gjort (eller man må vurdere tanken at det ikke finnes noen himmel).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...