Hva må man ha i inntekt?

[Christian86]

Litt, men mest for å få en jobb man tror man vil trives med, og kanskje litt for å få høyere anseelse.

8466458[/snapback]

 

Jeg tviler litt på det, jeg tror også at å sikre fremtiden i form av presentere seg som et bedre produkt på arbeidsmarkedet er en viktig faktor. ergo; bedre lønn enn om en sluttet rett etter vgs er også en faktor som jeg tror spiller inn for utdannelse. Men dette er veldig subjektivt.

 

For meg er studier sjansen å få en bedre lønning enn dersom jeg sluttet etter vgs, samt en mulighet å studere noe moro (ikke at jeg visste at jeg ville like det når jeg startet, men ja)

[Naranek]

Jeg tviler litt på det, jeg tror også at å sikre fremtiden i form av presentere seg som et bedre produkt på arbeidsmarkedet er en viktig faktor. ergo; bedre lønn enn om en sluttet rett etter vgs er også en faktor som jeg tror spiller inn for utdannelse.

Det er den som har best utdannelse som stiller best i kampen om de attraktive jobbene, uavhengig av om motivet er høy lønn eller trivsel. Jeg hadde ikke vært i situasjonen jeg er nå uten utdannelse. Jeg finner desverre ikke noen konkrete undersøkelser, bare referanser til dem, men der sies det alltid at trivsel for de fleste er en høyere motivasjonsfaktor enn lønn. Det er selvsagt ikke sikkert man får det samme resultatet dersom man f.eks. bare spør BI-studenter.

 

http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1667649.ece

[Christian86]

Jeg tviler litt på det, jeg tror også at å sikre fremtiden i form av presentere seg som et bedre produkt på arbeidsmarkedet er en viktig faktor. ergo; bedre lønn enn om en sluttet rett etter vgs er også en faktor som jeg tror spiller inn for utdannelse.

Det er den som har best utdannelse som stiller best i kampen om de attraktive jobbene, uavhengig av om motivet er høy lønn eller trivsel. Jeg hadde ikke vært i situasjonen jeg er nå uten utdannelse. Jeg finner desverre ikke noen konkrete undersøkelser, bare referanser til dem, men der sies det alltid at trivsel for de fleste er en høyere motivasjonsfaktor enn lønn. Det er selvsagt ikke sikkert man får det samme resultatet dersom man f.eks. bare spør BI-studenter.

 

http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1667649.ece

8466574[/snapback]

 

Jeg ser absolutt poenget ditt, da høyere utdannelse ofte gir fortrinn, feks ved jobbsøking, således er det jo nærliggende å tro at personer uten dette vil slite i konkurransen og dermed ta til takke med mindre hyggelige jobber. Men jeg vil holde litt på troen at lønn betyr en vesentlig del også, kanskje like mye som trivsel.

 

Eneste jeg fant var en undersøkelse for deltidsjobb, der 40% sa lønn talte mest, men dette var ungdommer, så det var kanskje noe korttenkt tankegang inne i bildet da.

[Naranek]

Men jeg vil holde litt på troen at lønn betyr en vesentlig del også, kanskje like mye som trivsel.

Det kan selvsagt være slik for deg, men folk flest tenker ikke slik. For deltidsjobber for ungdommer blir saken selvsagt en helt annen. Man trenger penger og vet at man bare kommer til å ha den en relativt kort periode.

[klilleng]

Men jeg vil holde litt på troen at lønn betyr en vesentlig del også, kanskje like mye som trivsel.

Det kan selvsagt være slik for deg, men folk flest tenker ikke slik. For deltidsjobber for ungdommer blir saken selvsagt en helt annen. Man trenger penger og vet at man bare kommer til å ha den en relativt kort periode.

8466686[/snapback]

Å tro at folk flest ikke bryr seg om lønn, har ikke jeg noen tro på ihvertfall.

[Naranek]

Selvsagt bryr folk seg om lønn, og det er viktig for trivselen, men bare i den grad at om man tjener mindre enn folk man sammenlikner seg med mistrives man. Det er til en viss grad et mål for hvor verdsatt man føler seg, men ikke et mål i seg selv.

[klilleng]

Selvsagt bryr folk seg om lønn, og det er viktig for trivselen, men bare i den grad at om man tjener mindre enn folk man sammenlikner seg med mistrives man. Det er til en viss grad et mål for hvor verdsatt man føler seg, men ikke et mål i seg selv.

8466826[/snapback]

Jeg tror ikke man mistrives bare fordi man tjener mindre enn de man sammenlikner seg med, så lenge man føler man tjener "nok". Hva "nok" er blir veldig subjektivt fra person til person.

[Inc]

  Mente at hvis jeg hadde 2 mill så skulle jeg fått det til slik ja.

Huset, båtplassen og garasjen har jeg for 1.6 og for 400k får du vel litt til.

Har desverre ingen link å gi, bare at dette er på sotra, utenfor den magiske og usynlige "dyre" sonen kalt straume og hjelteryggen.

Men så skal de sies at jeg har gjor mye selv.

8459174[/snapback]

Stikkordet var Sotra. Det forklarer jo det meste. Det er noe med hvor man vil bo også vet du, og noen ganger er det faktisk verdt å betale noe mer.

8459334[/snapback]

Jeg har litt vanskelig for falle for valget å bo i sentrum på en knøtt liten plass, med masse støy og forurensing +++. Men smaken er som baken

[Christian86]

Men jeg vil holde litt på troen at lønn betyr en vesentlig del også, kanskje like mye som trivsel.

Det kan selvsagt være slik for deg, men folk flest tenker ikke slik. For deltidsjobber for ungdommer blir saken selvsagt en helt annen. Man trenger penger og vet at man bare kommer til å ha den en relativt kort periode.

8466686[/snapback]

 

hvis du titter litt lengre bak i uttalelsene min så står det at dette er veldig subjektivt, altså vil det variere i stor grad, og en finner neppe noe som gjelder for stort sett alle. Og jeg tror ikke lønn er så underordnet som du beskriver, men igjen, det er meg og mine verdier

[Naranek]

Jeg tror ikke man mistrives bare fordi man tjener mindre enn de man sammenlikner seg med, så lenge man føler man tjener "nok". Hva "nok" er blir veldig subjektivt fra person til person.

Hvis man får mindre lønn enn dem man sammenlikner seg med betyr det at man blir mindre verdsatt enn dem. Det å føle at ikke man blir verdsatt reduserer trivselsfaktoren betraktelig.

[Naranek]

hvis du titter litt lengre bak i uttalelsene min så står det at dette er veldig subjektivt, altså vil det variere i stor grad, og en finner neppe noe som gjelder for stort sett alle. Og jeg tror ikke lønn er så underordnet som du beskriver, men igjen, det er meg og mine verdier

Det er nettopp det det er - dine verdier. Du står selvsagt fritt til å føle det slik, og du er ikke alene, men alle undersøkelser tyder på at flertallet med høy utdannelse ikke føler det slik. Det er ikke så veldig mange alternativer her, enten er lønn hovedmotivatoren, eller så er den det ikke, og for de fleste er den det ikke. Jeg har allerede postet en lenke, og jeg kunne finne mange flere om jeg gadd å bruke tid på det, siden jeg har sett flere slike undersøkelser som alle sier det samme.

[Christian86]

hvis du titter litt lengre bak i uttalelsene min så står det at dette er veldig subjektivt, altså vil det variere i stor grad, og en finner neppe noe som gjelder for stort sett alle. Og jeg tror ikke lønn er så underordnet som du beskriver, men igjen, det er meg og mine verdier

Det er nettopp det det er - dine verdier. Du står selvsagt fritt til å føle det slik, og du er ikke alene, men alle undersøkelser tyder på at flertallet med høy utdannelse ikke føler det slik. Det er ikke så veldig mange alternativer her, enten er lønn hovedmotivatoren, eller så er den det ikke, og for de fleste er den det ikke. Jeg har allerede postet en lenke, og jeg kunne finne mange flere om jeg gadd å bruke tid på det, siden jeg har sett flere slike undersøkelser som alle sier det samme.

8466982[/snapback]

 

snakk med meg om 2 år så kanskje jeg har endret mening akkurat nå så missiker jeg sjefen, og eneste grunn til at jeg liker jobben godt er nok lønnen, men hvem vet, kanskje det er anerledes for meg når jeg er ferdig og skal i fast jobb

[klilleng]

Jeg tror ikke man mistrives bare fordi man tjener mindre enn de man sammenlikner seg med, så lenge man føler man tjener "nok". Hva "nok" er blir veldig subjektivt fra person til person.

Hvis man får mindre lønn enn dem man sammenlikner seg med betyr det at man blir mindre verdsatt enn dem. Det å føle at ikke man blir verdsatt reduserer trivselsfaktoren betraktelig.

8466952[/snapback]

Den teorien der kan jeg nok ikke slutte meg til.

[MRN]

Jeg tror ikke man mistrives bare fordi man tjener mindre enn de man sammenlikner seg med, så lenge man føler man tjener "nok". Hva "nok" er blir veldig subjektivt fra person til person.

Hvis man får mindre lønn enn dem man sammenlikner seg med betyr det at man blir mindre verdsatt enn dem. Det å føle at ikke man blir verdsatt reduserer trivselsfaktoren betraktelig.

8466952[/snapback]

Den teorien der kan jeg nok ikke slutte meg til.

8467631[/snapback]

Quotefest.

 

Det kan jeg. Det vil si, ikke akkurat som dere snakker om. Men å gå ned i lønn for samme jobb, på samme sted, den er hard å svelge. Da føler man seg faktisk mindre verdsatt. Enda verre er når nye vikarer fra et annet vikarbyrå får ørlite mer i lønn enn meg/oss fra det gamle vikaropplegget.

 

Eneste som gjør at jeg holder ut er;

 

- Jeg føler at jeg ikke har noe valg. Jobben min føler jeg at jeg kan, og har kontroll på. Ville helst ikke ha bytta til en ny jobb.

- Har ingen utdanning. Uten utdanning kan jeg ikke bare velge og vrake i jobber.

- Er blitt lovt fast stilling.

 

Jeg har mindre lønn enn de faste ansatte, men de kan også mer enn meg og har jobba der lengre enn meg, så det kan jeg ikke klage på. Men lønn = verdsettelse.

[klilleng]

Det kan jeg. Det vil si, ikke akkurat som dere snakker om. Men å gå ned i lønn for samme jobb, på samme sted, den er hard å svelge. Da føler man seg faktisk mindre verdsatt. Enda verre er når nye vikarer fra et annet vikarbyrå får ørlite mer i lønn enn meg/oss fra det gamle vikaropplegget.

På meg virker dette som en helt annen situasjon. Her er du i en situasjon der du faktisk (antar jeg) gjør den samme jobben som andre, men likevel får lavere lønn. Klart man da begynner å lure på hva som foregår.

 

Men at en f.eks. trappevasker som tjener mindre enn en tannlege har noen grunn til å føle seg "mindre verdsatt" fordi han tjener mindre, er jeg ikke med på. Han har f.eks. tilsvarende mye mindre ansvar i sin jobb enn tannlegen.

[Naranek]

Det er da heller ingen grunn til at en trappevasker skulle sammenlikne seg med en tannlege. Man sammenlikner seg selvsagt med dem man mener har omtrent samme kompetanse og gjør omtrent samme jobben.

[klilleng]

Det er da heller ingen grunn til at en trappevasker skulle sammenlikne seg med en tannlege. Man sammenlikner seg selvsagt med dem man mener har omtrent samme kompetanse og gjør omtrent samme jobben.

8469250[/snapback]

Da har jeg tolket deg feil fra begynnelsen av. Jeg ville sammenliknet meg med f.eks. bekjente og familie. Men hvis det er snakk om folk i samme type jobb, så har jeg klart forståelse for at man føler det i det minste underlig dersom man får mindre lønn enn andre som gjør akkurat samme jobben som deg selv.

[dude80]

Med 25' utbetalt hver måned har man det ganske bra.

[Naranek]

Man sammenlikner seg ihvertfall med naboer, så om man ligger mye lavere i lønn enn resten av omgangskretsen vil nok det også påvirke trivselen.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1828349.ece (lønn og naboer)

http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okono...ticle385853.ece (grunn til valg av jobb)

[Naranek]

Med 25' utbetalt hver måned har man det ganske bra.

Jeg hadde det ganske bra med 14 000 utbetalt i måneden også. De jeg var sammen med tjente ikke mer, og det var derfor ikke noe press for å kjøpe eller gjøre dyre ting som enkelte ikke hadde råd til.

Endret 25. april 2007 av Naranek