Hoppet fra vidregående til universitet

[Dudli]

Jeg var en stund i tvil om jeg skulle ta et år fri eller ikke. Det ble sist nevnte. I denne sammenhengen lurer jeg på hvordan dere oppfattet hoppet fra vidregående til universitetet. Som dere sikkert har skjønt går jeg siste året allmenn, og i tillegg bor jeg hjemme. Vil jeg få et sjokk når jeg skal flytte for meg selv å gå skole i f.eks. Tromsø? Vil jeg bli overrasket over arbeidsmengden? Får man problemer med friheten man får?

 

Fortell om egne erfaringer. Jeg er veldig interessert. Bygge litt forventninger og slikt

[brsseb]

Får man problemer med friheten man får?

 

Ikke gå på universitetet hvis du sliter med selvdisiplin, prøv heller høyskole eller noe.

[Sinnsyk asylaspirant]

Ikke gå på universitetet hvis du sliter med selvdisiplin, prøv heller høyskole eller noe.

8343557[/snapback]

Tar du universitet? Er det tungt?

Kommer sikkert litt ann på hvilket fag man tår og sånt, vel?

Endret 9. april 2007 av fredrikg-ohoi

[Plomma2]

Jeg gikk rett fra videregående til å studere jus ved uio. Det som ble vanskeligst for meg var ikke arbeidsmengden, men friheten. Det å ikke ha noen som hang over deg hele tiden ble egentlig ganske forvirrende.

 

Det ble derfor sjokklesing til ex.phil-eksamen til jul, men jeg kom seirende ut av situasjonen med en C i hånden. Jeg vet jeg kunne klart bedre, så jeg sparker meg selv litt for det.

 

Så for å summere opp: selvdisiplin er utrolig viktig, men det kan du til en grad trene opp.

[valentino]

Jeg var en stund i tvil om jeg skulle ta et år fri eller ikke. Det ble sist nevnte. I denne sammenhengen lurer jeg på hvordan dere oppfattet hoppet fra vidregående til universitetet. Som dere sikkert har skjønt går jeg siste året allmenn, og i tillegg bor jeg hjemme. Vil jeg få et sjokk når jeg skal flytte for meg selv å gå skole i f.eks. Tromsø? Vil jeg bli overrasket over arbeidsmengden? Får man problemer med friheten man får?

 

Fortell om egne erfaringer. Jeg er veldig interessert. Bygge litt forventninger og slikt

8343320[/snapback]

 

Dersom du skal hoppe på universitet/høgskole anbefaler jeg disse tingene:

- Du må vite hvorfor du skal gå på skole. Er det for å få en utdannelse eller er det for å ha et sted å være? Hvilket fagfelt er det som interesserer deg?

- Du må ha den mentale instillingen at du vil lære fordi du skal bruke lærdommen senere, ikke bare lære fordi læreren sier at du skal det. Dette skaper en indre motivasjon som hjelper deg.

- Du bør vite hvilken arbeidsmetode som fungerer best for deg. Sprenglesing før eksamen eller jevn og strukturert jobbing gjennom hele semesteret.

- Du bør være så selvstendig at du klarer å jobbe selvstendig, til tross for at de du er sosial med ikke gjør det. (det hjelper å finne arbeidskamerater som faktisk er interessert i å lære noe på skolen. Husk at arbeidskamerater og sosiale kamerater ikke nødvendigvis behøver å være de samme)

 

Ang. friår anbefaler jeg deg å ta dette så fremt du regner med å være mer klar for selvstendighet etter det året. Eller at du bruker det året på å finne ut hva du vil utdanne deg til. Noe du må tenkte på er at et friår ikke nødvendigvis ser så bra ut på CV, og du bør i det minste jobbe eller gjøre noe matnyttig på denne tiden. Selv var jeg 1 år i forsvaret og jobbet 1 år på kiosk mellom vgs og høgskole.

 

Dersom du velger å starte på høgskole/universitet vil du nok få deg mange nye venner. Husk at det å være strukturert og målbevisst når du studerer ikke er en motsetning for fest og morro. Du må bare være bevisst hvordan du fordeler sosiale aktiviteter og skoleaktiviteter i løpet av dagen og uka.

 

Arbeidsmengen på mitt studie er iallefall helt overkommelig (økonomi og logistikk i Tromsø). Det var mange som starter 1. klasse her og bare festet og var sosial som fremdeles klarte å bestå alle fag. Det du må tenke på er at med litt ekstra innsats (og interesse) vil du fyke ganske langt opp på karakterskalaen.

[Dudli]

Takker for et utrolig godt svar. Trodde selv at jeg skulle gjøre noe annet neste år. Dog kom jeg etterhvert til den erkjennelsen at jeg var motivert til å studere videre. Jeg tenker at det kan være lurt å starte å studere når man er motivert og ikke "kaste bort" et år. Kan jo eventuelt ta pause i studiet hvis det skulle bli krise.

 

Er ganske målbevist når jeg arbeider. Har tenkt meg inn på odontologi så derfor har jeg måtte arbeidet en god del de siste årene. Det jeg sliter med i denne sammenhengen er å klare å arbeide med realfag samtidig som jeg må fokusere på fag som feks religion. Motsetningene blir så store, og arbeidet alle fag krever gjør at jeg ofte blir litt demotivert. Det er liksom så vanskelig å fokusere på et emne. Tenker kanskje dette blir lettere når du starter på et studie fordi du i så fall arbeider med noe som har noe med hverandre å gjøre.

 

Kan foresten hende vi treffes neste år. Er til Tromsø jeg skal

[TrulsHE]

Det som ble vanskeligst for meg var ikke arbeidsmengden, men friheten.

Samme her. Skal man kunne jobbe mye selvstendig, så må man ha interesse og motivasjon.

 

Jeg fant etter noen måneder ut at studievalget var feil, og har gått over til "åpne emner" der jeg tar litt av hvert resten av året.

Jeg er ihvertfall glad for den erfaringen jeg har fått med å ta dette gale valget og den jeg får med noen av emnene jeg tar nå. Jeg føler meg mer sikker på hva jeg vil gjøre, og har fått ganske så endrede tanker om framtiden, utdanning og jobb. Hadde jeg tatt et friår, ville jeg ikke fått disse erfaringene.

 

Føler du deg derimot sikker på at ditt studievalg er riktig, så vil jeg tro et friår kan være greit, om du skulle ha lyst på det.

Edit: Man kan jo selvfølgelig gjøre mye forskjellig i et friår, og sikkert finne ut hva man vil bli, på forskjellige måter, men jeg er fornøyd med året mitt.

Endret 10. april 2007 av TrulsHE

[Ueland]

Det er jo viktig å studere noe man liker som det sies. Selv synst jeg overgangen har vært herlig, spesielt siden man slipper fjaset rundt lekser, kjedelige fag som man ikke skal ha videre osv.

 

Jeg har ikke problem med å ta 12-timers dager på skolen om nødvendig, av den enkle grunn at fagene er kjekke å jobbe med.

 

Gikk ut fra ungd.skolen med et snitt på rundt 3.2, ble 4.1 på videregående, og ligger nå hittil på A/B på høyskolen, så jeg ser at interesse har mye å si.

[kense]

Alle har jo sine egne veier, men personlig mener jeg det er bedre å begynne rett på høyere studier etter artium.

 

fordeler:

 

forberedt for det fra artium med fagkunnskaper i behold

man har best minne når man er rundt 20 år, derfor fint å bruke disse årene i utdannelse

vant med skolerollen

vant til livsstilen skole medfører

aklimatiserer seg for høyere utdanning

ett ekstra år i høyere utdanning gir i gjennomsnitt 5-10% høyere livslønn.

friår kan gjøre seg dårlig på cvn kontra høyskoleår

ta ett valg nå, ikke gitt at man er så mye mer klar over hva man skal velge om ett til to år.

sannsynligvis mer matnyttig for seg selv og samfunnet på sikt.

sannsynligvis medføre høyere sosioøkonomisk status enn ett friår.

 

fordeler ved "friår"

 

friår kan få en til å endre kurs, gi nyttig erfaring, oppleve ting utdanning ikke kan gi

mer motivert, men kan også være motsatt.

prøve seg i yrket eller innen bransjen man kunne tenke seg å utdanne seg innenfor.

 

bakdeler ved "friår"

 

glemt mer av kunnskapene fra videregående

tungt å gå fra godt betalt jobb til studier

tungt å endre livsstil

legger til seg dårlige vaner

 

Viss det er helt i det blå hva man vil studere kan karriereveiledning, karriereguider på nett, bøker om emnet, snakke med noen..... muligens være fornuftig.

Noe annet som noen framtrekker som jeg er uenig i, hvorfor skal ett frår klargjøre deg bedre for høyere utdanning eller gjøre deg mer klar over hva du vil. Sannheten er vel heller jo lenger borte fra skolebenken jo hardere er det å sette seg ned igjen i tillegg til at ett år i høyere utdannelse kan vel så godt gjøre deg mer bevisst over hva du vil.

 

For å bli mer klar over og øke sjansene for å nå målet, er det viktig å lage en karriereplan/ utdanningsplan. Blir sågar nå introdusert i skolen.

Endret 16. april 2007 av kense