utroskap - ikke så farlig?

[Melisma]

Hvor gammel er du Melisma? Tilgi meg at jeg går over til å spørre om personlige ting, men jeg finner det bare interessant for diskusjonen.

 

Jeg har funnet mannen i mitt liv, og jeg føler jeg har lært litt ut av de forholdene jeg har hatt tidligere (blant annet et nesten tre år langt forhold, som gikk veldigveldig skeis). Jeg valgte å fortelle eksen min om en forelskelse jeg hadde, og selvtillitten hans ble ikke akkurat bedre av det. Tror han ble ganske så ødelagt innvendig. Kan ikke se hvorfor jeg fortalte det, enn at jeg følte jeg måtte lette samvittigheten min. Hadde jeg vært voksen nok så hadde jeg sett at det ikke førte noe godt med seg. Jeg burde nok ha dratt tidligere, men ville bare ikke gi slipp på forholdet. Noen ganger må man innse at man ikke er ment for hverandre før man sårer den andre så dypt at sårene tar flere år å gro.

8328350[/snapback]

 

 

Jeg er 25 år Og jeg har troen på at hvis man starter forholdet med en innstilling om at man kan fortelle hverandre alt, så har man ett godt utgangspunkt. Man kan faktisk lære seg å samarbeide og komme seg gjennom alt uansett hva det måtte være, mener jeg da.. men da innebærer dette at man er 100% ærlig mot hverandre

[darkness|]

Det innebærer jo også at du finner deg en mann som faktisk ønsker det samme som deg også da. Så lenge man er enig, så går det meste.

[Dorian Gray]

En mann som vil være 100% ærlig? Det er som en finne en dame som er 100% stabil, eller å fange en enhjørning.

[Melisma]

Det innebærer jo også at du finner deg en mann som faktisk ønsker det samme som deg også da. Så lenge man er enig, så går det meste.

8333527[/snapback]

 

 

Ja, det er viktig for meg at min kommende kjæreste deler de samme verdiene som meg, og hvis ikke så kan vi lære de verdien av hverandre.. Så hvis man prater om det og diskuterer forskjellige problem stillinger som kan oppstå underveis i forholdet, så kan man jo forsikre seg om at man kan prate med hverandre om alt.

 

F.eks. hvis jeg og han hadde snakket om det å få følelser for en annen, så vet han at han kan komme til meg og snakke om det uten å være redd( og omvendt). Dette forutsetter jo at han ikke har vært utro da såklart, men at han bare har fått "ulovlige" følelser for en annen. Så kan vi bli enige om hva vi gjør, om vi skal fortsette sammen og komme oss igjennom det, eller om vi skal gå hver vår vei. Dette er jo selvfølgelig ett veldig følsomt tema, men man må jo forholde seg til fakta og ta det derfra, uansett hvor vondt det er. Bedre slik enn at han skal gå med dette inni seg og ikke få jobbet med det. Og verre hvis vi ikke får stoppet det i tide, da kan det jo gå skikkelig galt.

[Melisma]

Jeez, dette er da temmelig kjedelig og naivt. Jeg kan komme på flere grunner til å være i et forhold, blant annet for selskapens skyld, for sex eller for nærhet eller en haug med andre ting. Du blir vel ikke sammen med en fyr og begynner å tenke "Meg + deg = 4ever" vel? Jeg trodde disse tankene forsvant etterhvert som man sluttet med Pokémon-penal. Hvis man finner en person man elsker så kan man jobbe med forholdet og gjøre så godt man kan, men jeg har ingen tro på at jeg kommer til å møte en dame i løpet av de neste 5-10 årene som jeg fortsatt er sammen med om 30 år.

8327864[/snapback]

 

 

Det finnes nok mange forskjellige slags forhold, men jeg snakker nå om forhold man starter og som man virkelig vil satse på. Jeg kan jo bare snakke utifra meg selv, og når jeg går inn i ett forhold, så går jeg inn med tanken om at dette er den rette for meg. Hvis ikke ser jeg på forholdet som bortkastet tid og følelser. Jeg satser 100% ellers går jeg. Så jo, jeg går inn i ett forhold med nettopp den tanken "Meg + deg = 4ever"

[Dorian Gray]

Vil det si at du ikke er interessert i noen forhold utenom det endelige, siste "elske deg for alltid"-forholdet? Jeg vil tro det er like mye å lære av tidligere forhold, for ikke å snakke om hvor mye artig man kan ha det før man slår seg ned med den endelige. Jeg vil heller være i flere forhold, oppleve kjærlighet og sorg og forelskelse og alt det der, for deretter å finne den endelige senere i livet, enn å være på leting etter en soulmate fra dag 1. Et forhold er ikke dårlig eller ikke verdt å bruke tiden på fordi det ikke er det siste forholdet en har.

[Melisma]

En mann som vil være 100% ærlig? Det er som en finne en dame som er 100% stabil, eller å fange en enhjørning.

8334025[/snapback]

 

 

Ja, da får jeg bare ønske meg selv lykke til i jakten da For jeg SKAL finne han til slutt, han bare vet det ikke enda

 

Og er han ikke ærlig fra starten, nei da får vi jobbe med det. Dette innebærer jo også at jeg klarer å takle alt han kommer med, og lærer han at han kan stole på meg at jeg blir værende, så lenge han ikke har vært bortpå noen og deretter kommer til meg. Da blir det en heeelt annen sak Jeg snakker kun om indre følelser som ikke har blitt reagert på Da har man en sjans til å gripe fatt i det mens det fortsatt er mulighet.

[Melisma]

Vil det si at du ikke er interessert i noen forhold utenom det endelige, siste "elske deg for alltid"-forholdet? Jeg vil tro det er like mye å lære av tidligere forhold, for ikke å snakke om hvor mye artig man kan ha det før man slår seg ned med den endelige. Jeg vil heller være i flere forhold, oppleve kjærlighet og sorg og forelskelse og alt det der, for deretter å finne den endelige senere i livet, enn å være på leting etter en soulmate fra dag 1. Et forhold er ikke dårlig eller ikke verdt å bruke tiden på fordi det ikke er det siste forholdet en har.

8334921[/snapback]

 

 

Jeg er helt med på den og skjønner hva du mener Mange som sikkert vil rase fra seg før de roer seg ned med en spesiell. Du har helt rett, man lærer utrolig mye av å teste ut forskjellige forhold. Det er jo den bagasjen man har med seg når man en dag finner den rette og da får hun/han alt det gode man har lært fra tidligere forhold. (eller no sånt da) Men jeg ville tro at de fleste ikke var ute etter å bli såret, og dermed tror jeg dette er en fin løsning or å få det så godt som mulig.

[JohnMerrick]

Og er han ikke ærlig fra starten, nei da får vi jobbe med det. Dette innebærer jo også at jeg klarer å takle alt han kommer med

 

Og der har vi problemet... Jeg tror ikke du er i stand til å takle alt han kommer med. I så fall er du en veldig, veldig spesiell kvinne!

[Melisma]

Og er han ikke ærlig fra starten, nei da får vi jobbe med det. Dette innebærer jo også at jeg klarer å takle alt han kommer med

 

Og der har vi problemet... Jeg tror ikke du er i stand til å takle alt han kommer med. I så fall er du en veldig, veldig spesiell kvinne!

8335021[/snapback]

 

 

Ja, jeg har vel kanskje glemt å si at begge 2 må jobbe MYE med seg selv for at dette skal gå. Så dette er jo en utfordring for begge parter. Men klarer man man å svelge sjalusien (det er vel kanskje umulig der og da ) Men siden han ikke gjort noe med henne, så går denne sjalusien over skulle jeg tro, for når han er såpass ærlig og tilstår at han har blitt forelska men ikke vil gjøre noe med henne, så kan man jo stole på han. Går ikke sjalusien over og det viser seg at man ikke makter å jobbe seg gjennom det, så er vel kanskje neste steget og pakke sammen tinga sine og gå.. Tid leger alle sår i en eller annen grad..

 

Selv sliter jeg enda etter bruddet med eksen, men jeg lærer mye av denne smerten og hva jeg vil gå inn med i neste forhold. Hva jeg synes er viktige verdier å bygge sammen i ett forhold, og hvordan man kan prøve mest mulig å unngå og bli såret etc. Uansett hvor vondt det er der og da, så kommer man seg alltid ut av det og ting roer seg ned etterhvert, man må bare bite tenna sammen når man er inne i prosessen. Det viktigste er for meg ihverfall og lære av det og prøve på nytt. Poenget med å være sammen er at man samarbeider i forholdet, og for meg så innebærer også dette at man får vite alt man trenger å samarbeid om.

[_crs_]

Tror det er ganske vanskelig å oppdage om noen ikke er ærlig fra starten av. De som ikke er det, prøver som oftest å skjule det. Om noen faktisk er 100% ærlig er jo bare noe tiden viser. Og hvis noen ikke ER helt ærlig fra starten av, og man faktisk vet om det, vel, det er jo ikke akkurat verdens beste utgangspunkt hvis du spør meg.

[Melisma]

Mulig jeg er altfor optimistisk når jeg tenker slik ja Eneste jeg har er håpet om at dette er gjennomførbart Jeg har logikken inne, men å sette denne logikken til livs er vel en helt annen sak igjen.. Det er sant at jeg ikke kan vite om han er ærlig fra starten av, men jeg vil ihvertfall gi ett helhjertet forsøk på å være åpen og ærlig, og så får jeg bare se om han blir med på leken eller om jeg rett og slett har havna i ett forhold der jeg kanskje blir lurt.. Jeg hadde nok ikke tenkt på dette før nå...

[_crs_]

Vel ville ikke sett så svart på det egentlig. Jeg er overbevist om at det finnes mange som er 100% ærlig, eller tilnærmet. Men kan selvsagt bare snakke for meg selv og de jeg kjenner. Det er ihvertfall flere enn det finnes enhjørninger.

[Melisma]

Vel ville ikke sett så svart på det egentlig. Jeg er overbevist om at det finnes mange som er 100% ærlig, eller tilnærmet. Men kan selvsagt bare snakke for meg selv og de jeg kjenner. Det er ihvertfall flere enn det finnes enhjørninger.

8335530[/snapback]

 

 

Ja, eneste personen man har kontroll over er jo seg selv. Det er nok alltid en risiko når man tar det steget og velger å stole på noen fullt ut. Eneste man kan gjøre er vel å tro og håpe at man sitter i ett forhold som faktisk er ærlig og at man ikke blir ført bak lyset av den andre. at man kan ha en åpen dialog om dette med partneren og håpe på at man får "ekte vare for penga".

[_crs_]

Ja nettopp. Men derfor tar man tiden til hjelp. Man hopper jo som oftest ikke rett i et forhold, men lærer hverandre å kjenne først. Men man skal ikke være mye til menneskekjenner for å finne ut sånn noenlunde hvor man har hverandre og hva slags verdier man står for etc. Etter at man har godt igjennom endel av godt og vondt (et forhold er selvsagt ikke BARE fryd og gammen) så ser man om det er et godt forhold og om det er et godt menneske man er sammen med. For de finnes, trust me.

[JohnMerrick]

Mulig jeg er altfor optimistisk når jeg tenker slik ja   Eneste jeg har er håpet om at dette er gjennomførbart   Jeg har logikken inne, men å sette denne logikken til livs er vel en helt annen sak igjen.. Det er sant at jeg ikke kan vite om han er ærlig fra starten av, men jeg vil ihvertfall gi ett helhjertet forsøk på å være åpen og ærlig, og så får jeg bare se om han blir med på leken eller om jeg rett og slett har havna i ett forhold der jeg kanskje blir lurt..    Jeg hadde nok ikke tenkt på dette før nå... 

8335503[/snapback]

 

Du og jeg er nok ikke så ulike som jeg først trodde da jeg engasjerte meg i tråden(jeg må innrømme at min første tanke om deg var noe ala "Herregud!"), vi deler mange verdier og jeg er enig i mange av dine tanker rundt forhold. Men jeg synes fremdeles at du fremstår som noe naiv. Vet ikke om vi snakker forbi hverandre eller om du virkelig mener det jeg tror du mener.

 

Hva mener du med 100% ærlighet? Mener du virkelig 100%? Ingen hvite løgner eller noe? (Du vet, "Ser rompa mi feit ut i denne buksa, etc...)

 

Som en annen i tråden påpekte, er det forskjell på sorte og hvite løgner, men jeg er likevel av den oppfattning at i noen tilfeller er det bedre at den bedratte part ikke får vite noe...

 

Selvfølgelig er dette veldig avhengig av situasjonen. Om en av partene er utro et halvt år etter at de ble sammen, vil jeg si at forholdet er temmelig skakkjørt og egentlig bare bør avsluttes. Men tenk deg et forhold som har vart i åresvis, med barn og massevis av innsats for å vedlikeholde forholdet over årene. Så har vi en tung periode for paret, de er i en hard konflikt om et eller annet. En av partene er på fest, får i seg litt for mye å drikke, møter en veldig "forstående" person, og ett eller annet som ikke burde ha hendt skjer. (Jeg skal ikke si hva, for vi har enda ikke definert nøyaktig hva utroskap er). Dagen etter våkner den skyldbetyngede personen opp i anger og forakt for seg selv og hva han/hun har gjort.

 

Bør denne personen da gå rett hjem og såre sin partner og sette alt de har jobbet så hardt for i mange år på spill, eller holde kjeft? Personlig er jeg ihvertfall av den oppfatting at svaret ikke er skrevet i stein..

[darkness|]

For det første så mener jeg at det blandes litt kort her. Åpenhet og ærlighet er ikke helt det samme. Om man kommer i en konfrontasjon så bør man alltid være ærlig. Men å være åpen om alt, det kan gjøre mer vondt enn det gjør godt. Man må ha lov til å ha private tanker uten at man må dele alt med sin kjære.

 

Det skal også sies at jeg er totalt i mot å prøve å forandre partneren sin. Selv om du ønsker 100% åpenhet, hvor man på død og liv skal dele ALT av tanker, så betyr ikke det at din kjære ønsker dette. Det bør du respektere. Det kan være likså viktig for din partner å kunne ha en privat sfære, som det er for deg med åpenhet.

 

Det å ikke fortelle alt, som f.eks at man finner en på jobben attraktiv uten at man ønsker å gjøre noe videre ut av det, er ikke det samme som å føre noen bak lyset.

 

Hvis du på forhånd mistenker at du ikke kan takle sjalusien du opplever når kjæresten din kommer med halen mellom beina, tynget av skyldfølelse fordi han ikke har fortalt om den pene kollegaen sin, og derfor vil vurdere å avslutte forholdet.. da innbiller jeg meg at dette er å starte i feil ende. Ja, ærlighet og åpenhet er svært viktig i et forhold - men trygghet og det å kunne stole på sin kjære er likså viktig. En del av dette mener jeg er å ikke behøve å fortelle om den pene kollegaen, fordi man klarer å kontrollere seg. Sjalusi er sundt for et forhold, men det er naivt å selv søke sjalusi på den måten som du ønsker. Det kan være direkte skadelig, uansett hvor trygg man er på partneren.

[Melisma]

Hva mener du med 100% ærlighet? Mener du virkelig 100%? Ingen hvite løgner eller noe? (Du vet, "Ser rompa mi feit ut i denne buksa, etc...)

8335780[/snapback]

 

Nei, slike hvite løgner er vel ikke så farlig, det er jeg enig i. Hvis det er for å glede partneren din og målet er å bygge selvtillit hos han/henne så ser jeg ikke noen fare sånn sett med det.

Men når det gjelder løgner, der livet ditt forandres dramatisk, eller at livsituasjonen og hverdagen din blir snudd på hodet hvis det blir avslørt eller kommer ut, det er de løgnene jeg mener er å lure,bedra og lyve for den du elsker.

 

De hemmelighetene man holder på som man vet eller er redd for kommer til å ødelegge forholdet osv. Man unngår hele tiden, hver dag den store stygge og avgjørende konflikten, det er i min mening å ikke stå til ansvar for det en har gjort og ikke ta konsekvensene som følger. Å lure seg unna rett og slett. (selvom det er nok så vondt å være den som holder på hemmeligheten) så har man fortsatt ikke rett til å manipulere partneren slik.

Greit man bruker tid på å forberede seg til å innrømme evt utroskap, men ikke la det gå år, det er dyrebar tid.(forferdelig å måtte være den som må sette datoen for den dagen forholdet brått skal ta evt. slutt, men det er dessverre slik det er) Å få i pose og sekk har sin pris.

 

Men tenk deg et forhold som har vart i åresvis, med barn og massevis av innsats for å vedlikeholde forholdet over årene. Så har vi en tung periode for paret, de er i en hard konflikt om et eller annet. En av partene er på fest, får i seg litt for mye å drikke, møter en veldig "forstående" person, og ett eller annet som ikke burde ha hendt skjer. (Jeg skal ikke si hva, for vi har enda ikke definert nøyaktig hva utroskap er). Dagen etter våkner den skyldbetyngede personen opp i anger og forakt for seg selv og hva han/hun har gjort.

 

Bør denne personen da gå rett hjem og såre sin partner og sette alt de har jobbet så hardt for i mange år på spill, eller holde kjeft? Personlig er jeg ihvertfall av den oppfatting at svaret ikke er skrevet i stein

8335780[/snapback]

 

Når man har drukket som i eksempelet her, så gjør man mye man aldri hadde gjort edru. Det er jo klassisk at slike ting som utroskap skjer i fylla. Det må være grusomt å våkne dagen etterpå og innse hva en har gjort. Men man har faktisk gjort det, uansett hvor full en har vært så har man fortsatt ett ansvar ovenfor forholdet.

Min tanke om denne situasjonen er at den skyldige burdte stå fram og tilstå (mulig man trenger å bruke tid på og venne seg med tanken selv, og deretter legge seg totalt flat for den andre og innrømme alt) I min verden så finnes det ingen unnskylding for utroskap, uansett hvor dårlig omstendigheter det er rundt forholdet.

Da får man heller avslutte nåværende forhold før man rører noen andre. Nå har ikke jeg barn selv så jeg skal nok være litt forsiktig med å uttale så mye om hva man burdte og ikke burdte gjøre i dette tilfellet. Men idag mener jeg at den fulle sannheten gagner alle i familien, om ikke umiddelbart så på lang sikt.

 

Ps. For meg så går grensen for utroskap fra det øyeblikket man slutter og flørte med tanken, fram til første kyss. evt. en lidenskapelig klem. selvfølgelig er ikke graden så stor der når det gjelder den klemmen, men der har man faktisk tråkket over en grense.. (noen tilfeller så faller upassende samtaler, også inn under en form for utroskap)

Endret 8. april 2007 av Melisma

[Melisma]

For det første så mener jeg at det blandes litt kort her. Åpenhet og ærlighet er ikke helt det samme. Om man kommer i en konfrontasjon så bør man alltid være ærlig. Men å være åpen om alt, det kan gjøre mer vondt enn det gjør godt. Man må ha lov til å ha private tanker uten at man må dele alt med sin kjære.

 

Det skal også sies at jeg er totalt i mot å prøve å forandre partneren sin. Selv om du ønsker 100% åpenhet, hvor man på død og liv skal dele ALT av tanker, så betyr ikke det at din kjære ønsker dette. Det bør du respektere. Det kan være likså viktig for din partner å kunne ha en privat sfære, som det er for deg med åpenhet.

 

Det å ikke fortelle alt, som f.eks at man finner en på jobben attraktiv uten at man ønsker å gjøre noe videre ut av det, er ikke det samme som å føre noen bak lyset.

8335989[/snapback]

 

 

Nei, det er forsåvidt greit hvis man finner en på jobben attraktiv, det skjer overalt Men om man skulle begynne å få følelser for denne personen som gjør at man tenker på denne personen mer enn man burdte, ja da mener jeg at problemet starter her. Det er da jeg mener det er best å ta det ved "roten".

 

Kanskje jeg har vært litt for direkte i noen av uttalelsene mine, disse tingene trenger vel kanskje ikke å være så svart/hvitt bestandig. Men man burdte fjerne seg fra denne situasjonen så fort som mulig hvis det går ann(blir vel vanskelig hvis dette er på jobben) men ihvertfall gjøre alt i sin makt for å få dette til å forsvinne.

 

Klarer man ikke dette alene og situasjonen forblir slik, ja da mener jeg at partneren har rett til å få vite det.. Hvis man ikke klarer å bli kvitt forelskelsen, så er det dårlig gjort ovenfor partneren hvis man går og er forelska i en annen.. Hva annet skal en gjøre da?

Endret 9. april 2007 av Melisma

[JohnMerrick]

Ps. For meg så går grensen for utroskap fra det øyeblikket man slutter og flørte med tanken, fram til første kyss. evt. en lidenskapelig klem. selvfølgelig er ikke graden så stor der når det gjelder den klemmen, men der har man faktisk tråkket over en grense.. (noen tilfeller så faller upassende samtaler, også inn under en form for utroskap)

8338727[/snapback]

 

Med unntak av klemmen, er jeg ikke så veldig uenig i den definisjonen.

 

"Upassende samtaler" synes jeg i noen tilfeller kan være verre enn litt kyssing. Da mener jeg selvsagt ikke bare litt "dirty talking", men at man i tillegg blander inn utlevering av sin partner og eventuelle problemer man måtte stri med med ham/henne. For meg ville dette oppfattes som et ganske stort svik.

 

Men igjen, om min partner hadde gjort noe slikt i et svakt øyeblikk (ref. noe ala situasjonen jeg skisserte tidligere) og angret etterpå, så ville jeg foretrukket å ikke få vite noe om det. Sett at vi var i en langvarig krangel, og hun kommer i en situasjon der hun finner nærhet og trøst hos en annen, noen kyss blir utvekslet og ting som ikke burde blitt sagt, blir sagt. Om dette er et forhold som vi har byggd opp over tid, og som vi har klart å holde vedlike etter den første forelskelsen, så ville ikke noe slikt være nok til at jeg ville avslutte forholdet. MEN, ingenting godt ville komme ut av hun fortalte dette til meg. Det eneste hun ville ha oppnådd, ville ha vært å såre meg.