utroskap - ikke så farlig?

[theoriginalAidskake]

Å være utro er den verste måten å forråde noen på som er mulig å finne. Selv blir jeg kvalm av utroskap. Så jo, det er farlig for det kan ødelegge livet til personen som blir trukket uskyldig og ufrivillig med på hele dette tullet.

8321531[/snapback]

Enig. Kan man ikke stole på hverandre sitter man ikke igjen med så mye.

[Gjest Bruker-95147]

Når det gjelder å blir forelsket i en annen, så lurer jeg på, kan man stoppe det før man blir forelska? gjøre alt man kan for å komme seg unna liksom? være føre var ?

8321397[/snapback]

 

Klart du kan, hvis du er bevisst dine følelser da. Det er vel bare snakk om hva som teller mest for deg, her og nå, og kanskje opp mot videre fremover.

8321460[/snapback]

 

 

Ja, er man klar over hva en kan miste så gjør man vel alt i sin makt for å unngå og havne i slike situasjoner..

8321549[/snapback]

 

Det tror jeg også, men så styrer man ikke disse situasjonene helt da. Jeg har selv fått søte kalkuner servert noen ganger, og vet ikke helt sikkert hva det var som gjorde at jeg takket nei til festmåltidet. Men når jeg med 100% sikkerhet i uttrykket kan se min kjære inn i de små blå, så tror jeg at jeg fatter litt av verdien av disse "irrasjonelle" valgene. Noe annet som gir tilfredstillelse er å oppdage at den kalkunen man ble tilbydt egentlig mangler ganske mye fjær i ettertidens presise lyssetting.

[Πεισιθάνατος]

En bekjent av meg har en kjæreste og er i ett fast forhold. For en stund siden så møtte hun en annen mann og de hadde ett forhold, hun var altså utro mot samboeren sin. Nå sier hun at hun har avsluttet det, men hun har ikke sagt det til samboeren sin. Hun velger bare å leve videre med hemmeligheten.

 

Er dette riktig?? Burdte hun ikke være ærlig mot samboeren sin??

8320443[/snapback]

Ja, det er riktig, og ja, hun bør være ærlig mot samboeren sin. I dette tilfellet anser jeg ikke dette som motsetninger. Det var galt av henne å være utro, men om mannen vil leve i den tro at hun har vært trofast, ser jeg ikke problemet om hun ikke forteller det. Jeg er sikker på at mannen vil ha det bedre om han ikke får vite at hun har vært utro.

 

Det samme eksempelet kan vi jo koble opp mot tro og livssyn. Om noen f.eks. hadde funnet ut at Jesus aldri har levd, at alt bare var tøys, så ville de ha kunnet ta "livsløgnen fra ganske mange gjennomsnittmennesker." Forestill deg selv at du tror på noe godt og at det på en eller annen måte gjør deg mer fullstendig (f.eks. om det gir deg svar på noen viktige spørsmål e.l.). Hadde du da likt at noen tok fra deg den troen - det som gjorde deg mer fullstendig? Jeg tror i hvert fall at du hadde hatt det bedre om du i dette eksempelet ikke hadde fått vite at alt bare var løgn og hadde holdt fast ved "løgnen." Jeg vet at dette er et nokså urealistisk eksempel, men la oss ikke diskutere akkurat det. Jeg vil heller ikke snu dette til en religiøs diskusjon om hvorvidt Jesus levde e.l., så vennligst ikke kommenter disse sidene ved dette eksempelet.

 

Flere voksne ansvarsfulle mennesker som jeg har pratet med har sagt "ja,det er helt greit å ikke si noe, så lenge hun har avsluttet og blitt ferdig med han andre fyren" eller "Det er vel ikke så farlig, så lenge samboeren  aldri får vite noe så er det helt greit"

8320443[/snapback]

Dette er jeg faktisk temmelig enig i.

 

Jeg er helt sjokkert over disse responsene jeg har fått!!   Hun velger jo å leve en løgn og bygge forholdet sitt på det. Hun må leve med denne hemmeligheten resten av livet og se samboeren sin i øynene hver dag og vite hva hun har gjort

8320443[/snapback]

Det er faktisk noe helt annet som ikke har med mannen å gjøre. Dette er kvinnens rolle i det hele. Om hun selv ikke kan klare å leve med å holde dette hemmelig, bør hun naturligvis fortelle det med en gang. I eksempelet mitt over har jeg gått ut ifra at hun faktisk klarer å leve med å holde det hemmelig og er innstilt på å leve videre sammen med ham. Men som sagt så bør hun si det om hun ikke klarer det. Da vil hun føle seg bedre. Dog vil dette da gå utover ham, men om hun i utgangspunktet har vansker med å la saken være uoppklart, vil det nok dukke opp etter kort tid uansett. Da er det like greit å si det med en gang.

 

og hva hvis noen andre sier det til han da? Han fortjener ikke det syns jeg.. ikke barna heller!!

8320443[/snapback]

Dette vil jo selvfølgelig kunne skje, og jeg er helt enig med deg om at han ikke fortjener å få vite det av andre. Men disse andre har da også et visst ansvar for forholdet. Skal de si det, eller skal de la det passere? Om de sier det, kan de være årsaken til at forholdet brytes, og om de lar være kan de "være med på løgnen," men være årsaken til at forholdet bevares. Dette blir opp til hver enkelt å vurdere, og det er ikke noe lett valg. Om dette hadde vært første gang at denne dama hadde vært utro, ville jeg nok sterkt vurdert å la det passere. Hadde om dette imidlertid ikke var første gang, ville jeg nok ha fortalt det. Da hadde jeg nok ansett "løgnen" som for stor til å kunne passere.

 

Men hva med barna? Vel, de fortjener i hvert fall ikke å ha foreldre som ikke bor sammen. Om foreldrene har det fint når de bor sammen, vil dette helt klart være det beste for barna.

 

Har enda en bekjent som også var utro mot typen sin, en stund etterpå så velger hun å bli gravid med han    Så idag så går hun rundt gravid og kjæresten hennes aner ingenting om at hun har vært utro mot han..    Hadde han valgt å få barn med henne hvis han visste sannheten?? Det tviler jeg på.. Hun kaster vekk livet hans pga løgn... 

8320459[/snapback]

Er du sikker på at hun kaster bort livet hans? Om de har det fint sammen uten at han vet det, er det kanskje best slik? Nei, han hadde kanskje ikke brukt mer tid på henne om han hadde fått vite det, men om begge kan ha det fint om han ikke får vite det, er det vel lite vits i å fortelle det?

 

Og så til problemstillingen "hva om han får vite det 10 år fram i tid?" Vel, da er det kanskje lettere å legge det på hylla? Om de har hatt 10 fine år sammen uten utroskap, vil vel ikke noe negativt som har hendt 10 år før ha så mye å si? Om dama har innsett at det var en tabbe å være utro, og ikke gjør det siden, har vel dama gjort opp for feiltrinnet? Og hva er i så fall poenget med å straffe mannen ved å la ham få vite om det?

 

Og så helt til slutt: hvordan vet du egentlig at disse mennene ikke har vært utro de også?

[Gjest Bruker-95147]

Og så til problemstillingen "hva om han får vite det 10 år fram i tid?" Vel, da er det kanskje lettere å legge det på hylla? Om de har hatt 10 fine år sammen uten utroskap, vil vel ikke noe negativt som har hendt 10 år før ha så mye å si? Om dama har innsett at det var en tabbe å være utro, og ikke gjør det siden, har vel dama gjort opp for feiltrinnet? Og hva er i så fall poenget med å straffe mannen ved å la ham få vite om det?

 

Og så helt til slutt: hvordan vet du egentlig at disse mennene ikke har vært utro de også?

8321641[/snapback]

 

Problemstillingen er ikke om de har hatt 10 fine år, men om de har hatt de 10 fineste årene de kunne fått. Verdier er nøkkelordet etter min mening. Man skal ikke kødde med disse, fordi da korrumperer man seg selv. livet er for kort til å kastes bort på løgnere.

[Deadringer]

Å være utro er den verste måten å forråde noen på som er mulig å finne. Selv blir jeg kvalm av utroskap. Så jo, det er farlig for det kan ødelegge livet til personen som blir trukket uskyldig og ufrivillig med på hele dette tullet.

8321531[/snapback]

Enig. Kan man ikke stole på hverandre sitter man ikke igjen med så mye.

8321620[/snapback]

Mhm. En kan bygge et forhold på kun tillit, men en kan ikke bytte et forhold på alle mulig andre gode følelser uten tillit.

[Melisma]

Quoter fra Knuð:

Det var galt av henne å være utro, men om mannen vil leve i den tro at hun har vært trofast, ser jeg ikke problemet om hun ikke forteller det. Jeg er sikker på at mannen vil ha det bedre om han ikke får vite at hun har vært utro. 

 

Selvfølgelig vil han leve godt, han aner jo ingenting om hva den personen han stoler mest på egentlig har gjort! Har ikke tillit og ærlighet en stor rolle her?

 

I eksempelet mitt over har jeg gått ut ifra at hun faktisk klarer å leve med å holde det hemmelig og er innstilt på å leve videre sammen med ham.

 

Men er det riktig at han skal bli lurt hver dag, hele tida, for hvert sekund som går forbi, fordi hun ikke har samvittighet nok til å si det?

 

Men hva med barna? Vel, de fortjener i hvert fall ikke å ha foreldre som ikke bor sammen. Om foreldrene har det fint når de bor sammen, vil dette helt klart være det beste for barna. 

 

Barna blir også lurt i slike sammenhenger. La oss si at hun klarer og holde maska resten av livet, teller ikke sannheten i det hele tatt så lenge man kan fake seg gjennom livet? Dette avhenger jo av hvilke verdier man har såklart, men vil man føre hele familien sin bak lyset slik? selvom hun aldri blir tatt, er det ikke viktig å gjøre det riktige da?

 

Er du sikker på at hun kaster bort livet hans? Om de har det fint sammen uten at han vet det, er det kanskje best slik? Nei, han hadde kanskje ikke brukt mer tid på henne om han hadde fått vite det, men om begge kan ha det fint om han ikke får vite det, er det vel lite vits i å fortelle det? 

 

Ja, hun kaster vekk den sjansen han ble gitt til å leve ett liv i ett trygt, godt og ærlig fohold. Hvem har gitt henne retten til å bestemme over han sitt liv?? og om han skal kaste det vekk på en som har vært utro? Om de har det godt sammen, så er det likevel falskt tvers igjennom, for de gode stundene skulle ikke funnets sted. ( innebærer jo selvsagt om han bestemmer seg for å gå når han får vite sannheten da)

 

Og så til problemstillingen "hva om han får vite det 10 år fram i tid?" Vel, da er det kanskje lettere å legge det på hylla? Om de har hatt 10 fine år sammen uten utroskap, vil vel ikke noe negativt som har hendt 10 år før ha så mye å si? Om dama har innsett at det var en tabbe å være utro, og ikke gjør det siden, har vel dama gjort opp for feiltrinnet? Og hva er i så fall poenget med å straffe mannen ved å la ham få vite om det? 

 

For det første så synes jeg ikke at dama har gjort opp for seg i det hele tatt!! hun har bare sniket seg unna og ikke stått til ansvar. For det andre så tror jeg nok ikke det er så lett å legge det på hylla som en skulle tro, da setter man jo spm ved de 10 årene da? og lurer på hvem i all verden man er sammen egentlig som klarer å lyve deg rett opp i trynet i så mange år?? Og for det tredje så ser jeg på det som MYE større straff ved og ikke si noe til han, da blir han jo lurt resten av livet da?! og det er den verste straffen en kan få.. særlig når det er fra en man elsker over alt på jord, også er ikke den personen den du trodde hun var.. alle disse årene.. tryggheten og godheten forsvinner på ett øyeblikk..

 

Og så helt til slutt: hvordan vet du egentlig at disse mennene ikke har vært utro de også? 

 

Ja, det vet jeg jo ikke,, men er det slik så er det tragisk for begge parter,, om begge har bedratt hverandre og ikke sier noe, ja da vet ikke jeg... Må være uutholdelig å leve slik over lengre tid..

Endret 6. april 2007 av Melisma

[Melkekartong]

Dersom jeg får vite at kjæresten min var utro for 10 år siden, vil jeg begynne å tenke på hva annet som kan ha skjedd, men som hun ikke vil fortelle meg

 

Er man utro, SKAL det få konsekvenser. Forholdet vil enten styrkes ELLER så vil begge skille lag og MEST SANNSYNLIG finne noen de matcher MYE bedre med.

 

Det å fortelle noen at man har vært utro er faktisk en kjempestor tillitserklæring, samt. det å virkelig vise anger.. Å skjule sannheten, er kun å skjule sin skam for å ikke "tape ansikt". Eller så undervurderer man partnerens evne til å takle "bad news". Dersom det er ekte kjærlighet (men et uhell at man var utro), legger man sin skjebne i partnerens hender. Som regel vil partneren tilgi, samt. at partneren vet at den dagen Mr/Ms.X er utro igjen, så får man vite om det. Og da kan kanskje begge heller finne seg noen andre

Endret 6. april 2007 av Melkekartong

[Gjest Bruker-95147]

I tillegg til at du tisser med toalettsetet nede, så snakker du common sense.

[Melkekartong]

hehe, kan begynne å lure på hvorfor exen var utro

[ShaNickolas]

Jeg var ødelagt i litt over 1 år av den dama som var utro mot meg. Vanskelig for henne å forstå, for hun var virkelig ypperste klasse Bitch !!

Endret 8. november 2007 av =Iko=

[theoriginalAidskake]

Dersom jeg får vite at kjæresten min var utro for 10 år siden, vil jeg begynne å tenke på hva annet som kan ha skjedd, men som hun ikke vil fortelle meg

8322057[/snapback]

Nemlig. Man kan rett og slett ikke stole på partneren hvis h*n er utro.

Jeg vil heller vite at parner har vært utro mot meg, enn å bli løyet rett opp i trynet. Ja, det er nok jævlig vondt å få vite det, men gjør man noe sånt bør man skjønne at det får konsekvenser for forholdet.

Utro kjærester vil jeg ikke ha.

[Gjest Bruker-95147]

hehe, kan begynne å lure på hvorfor exen var utro

8322107[/snapback]

 

Life's a bitch, and I just married one.

[Πεισιθάνατος]

Problemstillingen er ikke om de har hatt 10 fine år, men om de har hatt de 10 fineste årene de kunne fått. Verdier er nøkkelordet etter min mening. Man skal ikke kødde med disse, fordi da korrumperer man seg selv. livet er for kort til å kastes bort på løgnere.

8321720[/snapback]

Hvis jeg forsto deg riktig: hvordan kan man vite at man kan få det bedre om man kommer i et annet forhold som er fullstendig uten utroskap enn om man kommer i et forhold der den ene parten er utro ved en feil, innser det, lar være å fortelle det til den andre parten og har et godt forhold uten at den andre parten noensinne får vite det?

 

Selvfølgelig vil han leve godt, han aner jo ingenting om hva den personen han stoler mest på egentlig har gjort! Har ikke tillit og ærlighet en stor rolle her?

8322022[/snapback]

Tilliten vil fortsatt være der. Den vil derimot ikke være der om hun forteller ham det. Da har han jo en grunn til ikke å stole på henne. Hva ærlighet angår så er hun ganske så uærlig om hun ikke forteller det, men det blir som en hvit løgn - kanskje det er til det beste.

 

Men er det riktig at han skal bli lurt hver dag, hele tida, for hvert sekund som går forbi,  fordi hun ikke har samvittighet nok til å si det?

8322022[/snapback]

Jeg mener det er feil å si at han blir lurt, og i hvert fall at han blir lurt gang på gang. Og om han så blir "lurt," er det ikke da like greit om han blir det så lenge han får et godt liv? Det blir som det eksempelet mitt om religion - eller som i Vildanden av Ibsen: "Man skal ikke ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske." Om du ikke kjenner til stykket, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å lese og/eller se det. Om folk lever et godt liv i en løgn vil man kanskje bare gjøre skade ved å fortelle dem sannheten.

 

Barna blir også lurt i slike sammenhenger. La oss si at hun klarer og holde maska resten av livet, teller ikke sannheten i det hele tatt så lenge man kan fake seg gjennom livet? Dette avhenger jo av hvilke verdier man har såklart, men vil man føre hele familien sin bak lyset slik? selvom hun aldri blir tatt, er det ikke viktig å gjøre det riktige da?

8322022[/snapback]

Vel, da har barna blitt "lurt" uten å vite om det. So what? Det er hun som faktisk må leve med det. Hun lurer bare seg selv, men om hun selv kan tåle det, ser jeg ikke problemet.

 

Ja, hun kaster vekk den sjansen han ble gitt til å leve ett liv i ett trygt, godt og ærlig fohold. Hvem har gitt henne retten til å bestemme over han sitt liv?? og om han skal kaste det vekk på en som har vært utro? Om de har det godt sammen, så er det likevel falskt tvers igjennom, for de gode stundene skulle ikke funnets sted. ( innebærer jo selvsagt om han bestemmer seg for å gå når han får vite sannheten da)

8322022[/snapback]

Hva får deg til å være så sikker på at han ville ha gått etter en lang stund fram i tid? Det kan godt hende at de gode stundene faktisk hadde funnet sted allikevel, og da blir de bare enda bedre/flere om hun lar være å fortelle det.

 

For det første så synes jeg ikke at dama har gjort opp for seg i det hele tatt!! hun har bare sniket seg unna og ikke stått til ansvar. For det andre så tror jeg nok ikke det er så lett å legge det på hylla som en skulle tro, da setter man jo spm ved de 10 årene da? og lurer på hvem i all verden man er sammen egentlig som klarer å lyve deg rett opp i trynet i så mange år?? Og for det tredje så ser jeg på det som MYE større straff ved og ikke si noe til han, da blir han jo lurt resten av livet da?! og det er den verste straffen en kan få.. særlig når det er fra en man elsker over alt på jord, også er ikke den personen den du trodde hun var.. alle disse årene.. tryggheten og godheten forsvinner på ett øyeblikk.. 

8322022[/snapback]

Jeg ser poenget ditt her, men jeg er allikevel ikke helt enig.

 

Det ser ut som om du har en ganske bestemt mening om dette, men jeg vil allikevel be deg tenke over det jeg sa i den forrige posten min. I dette tilfellet er du vennen (?) til disse to mennene, og du har makt til å frata dem "livsløgnen." Bare tenk på at om du forteller dem det, kan det hende at du gjør skade i stedet for å hjelpe...

[Melisma]

Jeg ser poenget ditt her, men jeg er allikevel ikke helt enig.

 

Det ser ut som om du har en ganske bestemt mening om dette, men jeg vil allikevel be deg tenke over det jeg sa i den forrige posten min. I dette tilfellet er du vennen (?) til disse to mennene, og du har makt til å frata dem "livsløgnen." Bare tenk på at om du forteller dem det, kan det hende at du gjør skade i stedet for å hjelpe...

8322584[/snapback]

 

Jeg kjenner kun til de jentene som har vært utro, ikke mennene deres.. men jeg ser kun smerte og sorgen i dette.. jeg ser ikke noen utvei annet enn å si det dessverre.. man må gjennom det,,, tar muligens flere år før man kommer seg etter noe sånt, men det er faktisk det rette å gjøre..

 

og kan jo hende de finner tilbake til hverandre, det har jo skjedd mange ganger Men for alle sin skyld så syns jeg virkelig det er best og avsløre seg helt og legge seg flat.. jeg er av den oppfatningen av at vi alle skal banke på perleporten en gang, og at ett ærlig liv er ett bra og godt liv å leve. Men hjertet mitt går ut til alle som har vært utro og fortsatt sitter i ett forhold som de ikke vil miste uff..

 

Men det spm du stiller om jeg hadde sagt det til de guttene hvis jeg hadde kjent dem? ja, det vet jeg faktisk ikke.. da blir det en interesse konflikt inni meg hvor den ene er at jeg skal være til å stole på og at folk kan fortelle meg ting uten at jeg skal si det til noen andre, men på den andre siden så er det viktig for meg å være ærlig,, så jeg vet ikke..

[g@bb@]

Vel, nå har jeg ikke lest hele tråden om utroskap osv. Men jeg mener selv at utroskap er feil, uansett situasjon og posisjon.

Utroskap er utroskap.

Det kan man ikke forandre på. Dersom man har gjort det, er det enten å si det eller å ikke si det. Dersom man ikke sier det, er det selv man som må leve med det.

Noen ganger er det kanskje best at man sier noe,

andre ganger er det best å ikke si noe som helst.

 

Men utroskap er utroskap. man driter i tilliten man har gitt en annen person, eller det en annen person har gitt en ...

[putevar]

" det man ikke vet har man ikke vondt av" - er noe av det dummeste man kan leve etter. Om ikke hun sier det får noen andre si det, stakkars mann han fortjener bedre.

[Melisma]

" det man ikke vet har man ikke vondt av" - er noe av det dummeste man kan leve etter. Om ikke hun sier det får noen andre si det, stakkars mann han fortjener bedre.

8322881[/snapback]

 

 

VELDIG enig der sannheten er det eneste svaret på ett verdig og godt liv for alle parter!

[Ernie]

Jeg er interessert i utsagnet "Har man gjort det en gang, er det sjangse for at man gjør det en gang til", stammer dette fra egne erfaringer, en eller annen form for undersøkelse eller bare det du anser som logikk? Jeg ville vært forsiktig med å påstå sånt uten at det ligger noe i det, ellers er du ikke noe bedre enn et tilfeldig Ricki Lake-publikum som skriker "Once a cheat, always a cheat" og "Go Ricki, Go Ricki".

8320754[/snapback]

Det er nok endel ubevist logikk bak det. Det er større sjanse for at en som har begått et alvorlig lovbrudd gjør flere, enn at en lovlydig skulle finne på det samme (uten at jeg har noen statisikk for "backe" det opp). Samtidig har det litt med det menneskelige at man innser at muligheten er der for at det skal skje igjen. Det er jo utvilsomt naturlig å ha større frykt for at partner er utro hvis vedkommende allerede har gjort det en gang. Man har jo trossalt ingen garanti for at det ikke vil skje igjen samme hva h*n måtte si. At det i realiteten er slik at de fleste kanskje lærer leksa har jo ikke så mye å si når partner sitter hjemme og er redd for utroskap hver gang h*n er på seminar, kurs e.l. i forbindelse med f.eks bedriften. Det vil jo være naturlig å fundere på om man virkelig kan stole på at h*n holder seg unna fristelsen i fremtiden, og det skal tid og mye krefter til før noe slikt går over. Tviler man først på parteren så er forholdet utvilsomt på ustø grunn, og det vil det være en god stund fremover. Hva de reelle fakta har å si betyr ikke så mye. Det her handler nok veldig mye om menneskelig frykt, og den blir du ikke kvitt lett.

 

Jeg for min del hadde hatt store problemer med å finne meg i utroskap av den enkel grunn at det tar lang tid før jeg åpner meg opp for noen, uavhengig av om det er vennskaplig eller mer. Nettopp av den grunn betyr tillit og det å kunne stole på noen veldig mye, og hvis man først bryter denne tilliten blir det veldig vanskelig (sannsynligvis også ekstra vanskelig) å stole på vedkommende igjen. På en måte bekrefter man litt min frykt som gjør at jeg ikke åpner meg opp sånn helt med en gang, og for meg er det ganske så utilgivelig når jeg jobber mot frykten. Hadde jeg hatt andre rundt meg som hadde vært utro hadde jeg vel sannsynligvis pushet vedkommende litt for å innrømme det for partner. Ikke for å være ond, men mer for at man ikke bør kaste bort andres live bare fordi man er egoistisk. Hvis man unngår å si sannheten fordi man veit det er overhengende sjanse for at partner går fra en så lyver man jo indirekte, og er etter min mening en smule for egoistisk siden man i bunn og grunn tar en stor avgjørelse for en annen person. Det er forsåvidt greit at man vil ha det bra og bare ønsker partner vel, men hvorfor har man da vært utro i utgangspunktet? Har man vært utro så synes jeg partner har rett til å vite det. Er forholdet ment å være så må da søren meg de utro stole såpass på partner. Dessuten, har skaden først skjedd så vil nå iallfall jeg anta det er lettere å "akseptere" det hvis man spiller med åpen kort først som sist og ikke vrir seg unna, enn at man f.eks finner det ut gjennom 3.part.

[Πεισιθάνατος]

Jeg kjenner kun til de jentene som har vært utro,  ikke mennene deres.. men jeg ser kun smerte og sorgen i dette.. jeg ser ikke noen utvei annet enn å si det  dessverre.. man må gjennom det,,, tar muligens flere år før man kommer seg etter noe sånt, men det er faktisk det rette å gjøre..

 

(...)

 

Men det spm du stiller om jeg hadde sagt det til de guttene hvis jeg hadde kjent dem? ja, det vet jeg faktisk ikke.. da blir det en interesse konflikt inni meg hvor den ene er at jeg skal være til å stole på og at folk kan fortelle meg ting uten at jeg skal si det til noen andre, men på den andre siden så er det viktig for meg å være ærlig,, så jeg vet ikke.. 

8322776[/snapback]

Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente. Skal du si det eller skal du ikke si det? Uansett vil jeg nok en gang si at om du forteller dem dette, hviler ansvaret på deg om forholdene går dunken. Kan samvittigheten din tåle det? Kanskje får de aldri vite om det om du ikke forteller det til dem. Kanskje vil de leve et lykkelig liv om du ikke forteller dem det. Kan samvittigheten din tåle det? Finn ut av dette før du eventuelt forteller noe slikt til noen. Det er ikke alltid at sannheten er det beste.

 

" det man ikke vet har man ikke vondt av" - er noe av det dummeste man kan leve etter. Om ikke hun sier det får noen andre si det, stakkars mann han fortjener bedre.

8322881[/snapback]

Da finnes det mange dumme mennesker her i verden etter din oppfatning. På den måten gjør du også deg selv dum, for det er så mye du ikke vet. Det er så mye du har vondt av. Selv den mest kunnskapsrike person kjenner bare til en liten brøkdel av verden.

 

Han fortjener bedre, ja, men det er mange som ikke får alt det de fortjener, og det er mange som får mye mer enn det. Ikke vurder dette ut ifra noe det ikke går an å forandre på - noe som allerede har hendt. Vurder det heller ut ifra hva utfallet kan bli. Det er kun det som ikke ennå har hendt du kan påvirke, ikke det som er historie. Hva, som et resultat av at hun har vært utro, vil være best for ham? Om han får vite det eller ikke? Om han får vite det tidlig eller om han får vite det sent?

 

Og så for å vinkle dette mot meg. Dette sier jeg til dere begge: Om dere noen gang blir kjent med meg og dere skulle få vite at dama mi var utro mot meg en eneste gang - vennligst ikke fortell meg det! Jeg vil ikke vite det! Om det skulle skje flere ganger vil jeg gjerne vite det, men etter èn gang? Nei!

[Twingy]

Gjøre ting og så angre etterpå.. Jaja.. Er glad jeg ikke har det problemet og følger en veldig simpel regel jeg har.. TENKE først og handle ETTERPÅ.

 

Har veldig lite til overs for utroskap.