utroskap - ikke så farlig?

[Melisma]

uff. . utroskap er en trist greie             Jeg deler ditt syn på saken Melisma

8321027[/snapback]

 

 

Ja, hele verden raser på ett øyeblikk,, for begge 2 egentlig vet ikke hva som er verst jeg, å bli bedratt eller være den som har bedratt .. mange ville nok si den som blir bedratt, men det er nok også forferdelig og gå å bære på en sånn hemmelighet og vite at man mister alt hvis man sier noe eller forsnakker seg.. eller om noen andre sier det.. Forferdelig å måtte bestemme når man skal miste den man elsker

Endret 6. april 2007 av Melisma

[Gjest Bruker-95147]

Utroskap kan skje den beste, men det å ikke gjøre seg ferdig med det ved å fortelle partneren sin, er å begå dobbel utroskap. Og ingen kan være sikker på når opplysningen kan dukke opp igjen. Hvis den da dukker opp etter la oss si 10 år, så tipper jeg den kan være mye mere ødeleggende. Man kødder ikke med tillit. Den verdien er altfor verdifull.

[pumba50]

En bekjent av meg har en kjæreste og er i ett fast forhold. For en stund siden så møtte hun en annen mann og de hadde ett forhold, hun var altså utro mot samboeren sin. Nå sier hun at hun har avsluttet det, men hun har ikke sagt det til samboeren sin. Hun velger bare å leve videre med hemmeligheten.

 

Er dette riktig?? Burdte hun ikke være ærlig mot samboeren sin??

 

Flere voksne ansvarsfulle mennesker som jeg har pratet med har sagt "ja,det er helt greit å ikke si noe, så lenge hun har avsluttet og blitt ferdig med han andre fyren" eller "Det er vel ikke så farlig, så lenge samboeren  aldri får vite noe så er det helt greit"

 

Jeg er helt sjokkert over disse responsene jeg har fått!!   Hun velger jo å leve en løgn og bygge forholdet sitt på det. Hun må leve med denne hemmeligheten resten av livet og se samboeren sin i øynene hver dag og vite hva hun har gjort, og hva hvis noen andre sier det til han da? Han fortjener ikke det syns jeg.. ikke barna heller!!

 

 

Jeg er veldig interessert i å høre hva flere synes om dette ...

8320443[/snapback]

Et forhold vil kun holde når det er full åpenhet i det. Det at hun har vært utro trenger ikke bli oppdaget, det trenger ikke bety så mye akkurat nå, men det forholdet er ødelagt. Når åpenheten tar slutt, da er det gjort. Bare spørsmål om tid.

 

Noen tror at man kan ha et forhold hvor man ikke kjenner hverandre, men det går nok ikke.

[Dorian Gray]

PC: Forståelig synspunkt, men jeg må nesten være litt selfish her. Hvis jeg vet at damen dumper meg hvis jeg er utro, og jeg ikke vil miste henne, så vil jeg ikke klare å si det til henne. Da må jeg bare ta sjansen på at det ikke dukker opp senere (det kan ha motsatt effekt også, hvis det skjedde for 10 år siden uten at det har gjentatt seg så vil hun kanskje forstå at det var et engagstilfelle og at det er henne jeg vil ha) slik at forholdet lever videre.

[JohnMerrick]

Utroskap kan være en utrolig vanskelig problemstilling. Selvsagt skal man la være, men når det kommer til meneskelige følelser er ikke alt bare svart/hvitt. Hva er forresten utroskap? Jeg har selv vært involvert i en litt tvilsom episode.

 

For en tid tilbake siden, fikk jeg en ny kvinnelig kollega. Hun hadde vært hjemmeværende i 3 år etter å ha fått 2 barn, og nå ville hun tilbake til arbeidslivet. Det klikket mellom oss fra første gang vi så hverandre i øynene, og jeg har ikke vært så stormende forelsket siden ungdomskolen.. For å gjøre vondt verre, så var jobben av en slik natur at vi tilbrakte 90% av arbeidsdagen med å se hverandre i øynene...

 

Så en dag var det da en firmafest. Som nærmeste kollegaer havnet vi selvfølgelig på samme bord under middagen, og litt senere på kvelden satt vi og pratet i et mørkt hjørne, og enda litt senere (med tilhørende alkoholinntak) satt vi i tett omfavnelse og hvisket i hverandres ører.

 

Det stoppet der, mens vi satt slik kom kveldens offisielle fotograf bort og begynte å sikte seg inn på oss. Vi oppdaget ham før han fikk tatt bildet og skvatt fra hverandre og gikk hver til vårt. Dette var Lørdag, Søndag var jeg i helvete og Mandag leverte jeg oppsigelsen min. Jeg var hodestups forelsket i denne kvinnen, og gudene må vite hva som hadde hendt om vi hadde fått 10 mer minutter uforstyrret i det hjørnet. Ihvertfall visste jeg med meg selv at om jeg hadde fått muligheten til å gå til sengs med henne, hadde jeg ikke klart å motstå og jeg ønsket ikke å ødelegge hennes ekteskap og familie.

 

Så er spørsmålet, var hun utro? Vi hadde aldri sex, men vi var begge stormende forelsket i hverandre. Hun har aldri fortalt mannen sin om meg, burde hun det? Jeg har siden flyttet, ikke bare fra byen men fra landet, så jeg skulle definitivt ikke utgjøre noen trussel lenger, selv om vi fremdeles holder kontakten via e-mail. Det er litt lettere å bare være venner når vi bor i hvert vårt land...

 

Så burde hun holde tett om meg, eller bør hun risikere å såre mannen sin og i verste fall risikere familien sin og fortelle ham at hun var forelsket i en annen?

[Melisma]

En bekjent av meg har en kjæreste og er i ett fast forhold. For en stund siden så møtte hun en annen mann og de hadde ett forhold, hun var altså utro mot samboeren sin. Nå sier hun at hun har avsluttet det, men hun har ikke sagt det til samboeren sin. Hun velger bare å leve videre med hemmeligheten.

 

Er dette riktig?? Burdte hun ikke være ærlig mot samboeren sin??

 

Flere voksne ansvarsfulle mennesker som jeg har pratet med har sagt "ja,det er helt greit å ikke si noe, så lenge hun har avsluttet og blitt ferdig med han andre fyren" eller "Det er vel ikke så farlig, så lenge samboeren  aldri får vite noe så er det helt greit"

 

Jeg er helt sjokkert over disse responsene jeg har fått!!   Hun velger jo å leve en løgn og bygge forholdet sitt på det. Hun må leve med denne hemmeligheten resten av livet og se samboeren sin i øynene hver dag og vite hva hun har gjort, og hva hvis noen andre sier det til han da? Han fortjener ikke det syns jeg.. ikke barna heller!!

 

 

Jeg er veldig interessert i å høre hva flere synes om dette ...

8320443[/snapback]

Et forhold vil kun holde når det er full åpenhet i det. Det at hun har vært utro trenger ikke bli oppdaget, det trenger ikke bety så mye akkurat nå, men det forholdet er ødelagt. Når åpenheten tar slutt, da er det gjort. Bare spørsmål om tid.

 

Noen tror at man kan ha et forhold hvor man ikke kjenner hverandre, men det går nok ikke.

8321181[/snapback]

 

 

Helt enig! Da er det kun ett spm om tid ja ærlighet er det viktigste, har man ikke det, så faller alt vekk etterhvert..

[tom waits for alice]

Der er jeg uenig med deg, jeg mener det er å ødelegge livet til mannen ved å ikke si det. Da lever han i uvisshet om at hun har lurt han, og hun lar han fortsatt leve i den løgnen sammen med henne.. hva hvis han oppdager det om 10 år, da har han faktisk kastet vekk 10 år på henne, som han kunne brukt på å investere i ett annet forhold.. 

8320739[/snapback]

Aboslutt tilhenger av åpenhet, bare så det er sagt. Men den ovenstående problemstillingen interesserer meg: "Hva om han oppdager det om 10 år?"

 

Ja, hva om? Hvis de fortsatt er sammen etter ti år så har de vel hatt det brukbart sammen i de ti årene da. Og har man noe godt sammen, hva er de da som er bortkastet? Hvorfor skulle et ti pr gammelt feilgrep bety noen ting i et slikt forhold?

 

Ja, hadde han visst det kunne han startet et annet forhold, men hva er garantien for at det forholdet ville være bedre? Kanskje ville det tvert om være my dårligere? Det er umulig å vite.

 

En annen sak er selvsagt dersom forholdet har vært på felgen i alle de årene, og dette blir tungen på vektskålen. Men da var det bare en av mange grunner til at forholdet var bortkastet.

 

Geir

[Gjest Bruker-95147]

PC: Forståelig synspunkt, men jeg må nesten være litt selfish her. Hvis jeg vet at damen dumper meg hvis jeg er utro, og jeg ikke vil miste henne, så vil jeg ikke klare å si det til henne. Da må jeg bare ta sjansen på at det ikke dukker opp senere (det kan ha motsatt effekt også, hvis det skjedde for 10 år siden uten at det har gjentatt seg så vil hun kanskje forstå at det var et engagstilfelle og at det er henne jeg vil ha) slik at forholdet lever videre.

8321182[/snapback]

 

Kan være det Steffypants. Men jeg har opplevd begge varianter. En av disse ikke selv heldigvis, og det å ikke gjøre seg ferdig med "ting" før man går videre er ødeleggende for alle parter. Hvis jeg nå skulle få høre av min bedre halvdel at hun hadde hatt et forhold for ti år siden ville medført en følelse av svik, og mangel på respekt for "våre" felles verdier. Jeg har nå vært gift med samme damen i snart 23 år, og i løpet av disse årene har vi sammen bygd opp et tillitsnivå som er verdt 1000 ganger mere enn et tilfeldig sidesprang er verdt.

 

Jeg husker, og har levd etter et råd som min kjære bestemor gav. Hun sa at man aldri skulle gå til sengs med et uløst problem. Uannsett hvor mye det kreves for å forsones, så skal man bite tennene sammen å søke tilgivelse/enighet før man finner roen. Og ingenting er vel som elskoven etter den kampen.

[Melkekartong]

Høres kanskje litt rart ut, men jeg synes det er verre å bli jugd rett opp i trynet enn at noen er utro mot meg..

 

Selv har jeg erfart det å ta opp temaet når jeg har hatt en tydelig mistanke og at kjæresten nekter PLENT.. For å finne ut en uke senere at det jeg sa for en uke siden faktisk stemte 110%. Dét er verre enn hva utroskapen var i utgangspunktet. At man "er borti" noen kan man tilgi, men det at noen ser inn i øynene dine og juger, beviser at den personen er i stand til å gjøre alt mulig uten å ta hensyn til deg og dine følelser.

Det å bli betatt kan hende med alle.

Endret 6. april 2007 av Melkekartong

[JohnMerrick]

Høres kanskje litt rart ut, men jeg synes det er verre å bli jugd rett opp i trynet enn at noen er utro mot meg..

 

Selv har jeg erfart det å ta opp temaet når jeg har hatt en tydelig mistanke og at kjæresten nekter PLENT..    For å finne ut en uke senere at det jeg sa for en uke siden faktisk stemte 110%. Dét er verre enn hva utroskapen var i utgangspunktet. At man "er borti" noen kan man tilgi, men det at noen ser inn i øynene dine og juger, beviser at den personen er i stand til å gjøre alt mulig uten å ta hensyn til deg og dine følelser.

Det å bli betatt kan hende med alle.

8321275[/snapback]

 

Hva om hun lyver nettopp av hensyn til dine følelser? Ikke at det er en god ide, men dette er vanskelig...

 

Og situasjonen trådstarter beskriver er jo en litt annen. Er det å lyve og det å unlate å fortelle om noe det samme?

 

Jeg vil på ingen måte forsvare utroskap. Jeg ville selv være sønderknust om jeg fant ut at min kjære var utro, men jeg er ikke sikker på om at det alltid er riktig å fortelle om det.

[Cucum(r)]

Det fins alltid eitt eller anna unntak. Ingen situasjoner er like. Eg kan komme på fleire situasjoner kor det beste er å fortelje det, samme omvendt (antagligvis færre, men).

[Gjest Bruker-95147]

Hva om hun lyver nettopp av hensyn til dine følelser? Ikke at det er en god ide, men dette er vanskelig...

 

Og situasjonen trådstarter beskriver er jo en litt annen. Er det å lyve og det å unlate å fortelle om noe det samme?

 

Jeg vil på ingen måte forsvare utroskap. Jeg ville selv være sønderknust om jeg fant ut at min kjære var utro, men jeg er ikke sikker på om at det alltid er riktig å fortelle om det.

8321344[/snapback]

 

 

Jeg tror det er en god ide å kjenne hverandres verdisyn, og hvis ærlighet er en av de sterkeste verdiene, bør man handle i tråd med det.

[Melisma]

Så burde hun holde tett om meg, eller bør hun risikere å såre mannen sin og i verste fall risikere familien sin og fortelle ham at hun var forelsket i en annen?

8321203[/snapback]

 

 

Jeg må si at jeg beundrer måten du takler dette på At du stopper opp og tenker på alle de andre som er involvert viser meg at du er reflektert og tar ansvar for dine handlinger. Det er ikke mange som tenker slik som deg og stiller seg disse spørsmålene tror jeg.. Selvom det kunne gått galt hvis dere hadde fått vært alene, så er det fortsatt henne sitt ansvar å si stopp og gå derfra. Men selvfølgelig så kan jo du også ta avstand og gjøre det lettere for henne å stoppe da

 

Jeg tror at uansett å mye man elsker den man er sammen med, så er det alltid en risk at man kan forelske seg i en annen. Det skjer jo stadig vekk. Forskjellen er jo de som agerer på følelsene sine, og de som velger å holde avstand og glemme det eller la det gå over. Om man skal si det til den man er sammen med, det vet jeg ikke.

 

Hadde jeg vært henne, så hadde jeg nok sagt til han at jeg hadde fått føleleser for en annen, og heller se om han setter pris på ærligheten eller om han velger å avslutte, eller ta pause. Det får være opp til han. Mitt syn på slike ting er at det er tusen ganger bedre å være 100 % ærlig om alt, også får man heller ta konsekvensene av det når de kommer. Da har man ihvertfall sitt på det tørre. Det høres kanskje absurd ut, men det mener jeg er den beste og tryggeste måten å gå inn i ett forhold på.

 

Når det gjelder å blir forelsket i en annen, så lurer jeg på, kan man stoppe det før man blir forelska? gjøre alt man kan for å komme seg unna liksom? være føre var ?

[Gjest Bruker-95147]

Når det gjelder å blir forelsket i en annen, så lurer jeg på, kan man stoppe det før man blir forelska? gjøre alt man kan for å komme seg unna liksom? være føre var ?

8321397[/snapback]

 

Klart du kan, hvis du er bevisst dine følelser da. Det er vel bare snakk om hva som teller mest for deg, her og nå, og kanskje opp mot videre fremover.

[Melisma]

Der er jeg uenig med deg, jeg mener det er å ødelegge livet til mannen ved å ikke si det. Da lever han i uvisshet om at hun har lurt han, og hun lar han fortsatt leve i den løgnen sammen med henne.. hva hvis han oppdager det om 10 år, da har han faktisk kastet vekk 10 år på henne, som han kunne brukt på å investere i ett annet forhold.. 

8320739[/snapback]

Aboslutt tilhenger av åpenhet, bare så det er sagt. Men den ovenstående problemstillingen interesserer meg: "Hva om han oppdager det om 10 år?"

 

Ja, hva om? Hvis de fortsatt er sammen etter ti år så har de vel hatt det brukbart sammen i de ti årene da. Og har man noe godt sammen, hva er de da som er bortkastet? Hvorfor skulle et ti pr gammelt feilgrep bety noen ting i et slikt forhold?

 

Ja, hadde han visst det kunne han startet et annet forhold, men hva er garantien for at det forholdet ville være bedre? Kanskje ville det tvert om være my dårligere? Det er umulig å vite.

 

En annen sak er selvsagt dersom forholdet har vært på felgen i alle de årene, og dette blir tungen på vektskålen. Men da var det bare en av mange grunner til at forholdet var bortkastet.

 

Geir

8321230[/snapback]

 

Jeg forstår hva du mener ja Jeg ville nok blitt ganske skuffa, såra og sint hvis jeg hadde fått vite at kjæresten min hadde hatt ett forhold for flere år tilbake. Da hadde jeg nok fått sjokk, selvom det er gammelt nytt, om du forstår Deretter hadde jeg satt spm ved alle årene vi hadde sammen, var alt en løgn? og hva hvis han hadde sagt det tidligere, hadde jeg hatt sjansen til å treffe en som ikke ville bedratt meg?

 

Mulig de 10 årene var kjempe bra, men jeg hadde fortsatt følt at det var en løgn.

 

Jeg hadde nok blitt så sint at jeg ikke kunne ha fortsatt forholdet uten at jeg hadde slengt det i trynet på han hver gang vi hadde krangla eller noe sånt.. Han ville aldri ha kunnet gjøre det godt igjen..

[Melisma]

Høres kanskje litt rart ut, men jeg synes det er verre å bli jugd rett opp i trynet enn at noen er utro mot meg..

 

Selv har jeg erfart det å ta opp temaet når jeg har hatt en tydelig mistanke og at kjæresten nekter PLENT..    For å finne ut en uke senere at det jeg sa for en uke siden faktisk stemte 110%. Dét er verre enn hva utroskapen var i utgangspunktet. At man "er borti" noen kan man tilgi, men det at noen ser inn i øynene dine og juger, beviser at den personen er i stand til å gjøre alt mulig uten å ta hensyn til deg og dine følelser.

Det å bli betatt kan hende med alle.

8321275[/snapback]

 

Hva om hun lyver nettopp av hensyn til dine følelser? Ikke at det er en god ide, men dette er vanskelig...

 

Og situasjonen trådstarter beskriver er jo en litt annen. Er det å lyve og det å unlate å fortelle om noe det samme?

 

Jeg vil på ingen måte forsvare utroskap. Jeg ville selv være sønderknust om jeg fant ut at min kjære var utro, men jeg er ikke sikker på om at det alltid er riktig å fortelle om det.

8321344[/snapback]

 

Jeg mener at det er å lyve ja når man unnlater og fortelle ting man vet får konsekvenser, så er det rett og slett å lyve for egen vinning.

[Melisma]

Det fins alltid eitt eller anna unntak. Ingen situasjoner er like. Eg kan komme på fleire situasjoner kor det beste er å fortelje det, samme omvendt (antagligvis færre, men).

8321359[/snapback]

 

 

Ja, alle situasjoner er ulike ja, men til syvende og sist så er det kun sannheten som kan løse det hele opp.. Om man mister den man elsker, så kan man faktisk leve videre etter det og bli lykkelig igjen. Og den du har bedratt får også sjansen til å bli lykkelig med noen andre igjen, uansett å vondt det er , så er det best synes nå jeg ihvertfall.. da trenger man ikke være redd lenger, og man får ro i sjela og man gjør nok aldri det samme igjen..

[Deadringer]

Å være utro er den verste måten å forråde noen på som er mulig å finne. Selv blir jeg kvalm av utroskap. Så jo, det er farlig for det kan ødelegge livet til personen som blir trukket uskyldig og ufrivillig med på hele dette tullet.

[Melisma]

Når det gjelder å blir forelsket i en annen, så lurer jeg på, kan man stoppe det før man blir forelska? gjøre alt man kan for å komme seg unna liksom? være føre var ?

8321397[/snapback]

 

Klart du kan, hvis du er bevisst dine følelser da. Det er vel bare snakk om hva som teller mest for deg, her og nå, og kanskje opp mot videre fremover.

8321460[/snapback]

 

 

Ja, er man klar over hva en kan miste så gjør man vel alt i sin makt for å unngå og havne i slike situasjoner..

[JohnMerrick]

Når det gjelder å blir forelsket i en annen, så lurer jeg på, kan man stoppe det før man blir forelska? gjøre alt man kan for å komme seg unna liksom? være føre var ?

8321397[/snapback]

 

Dette kommer litt an på... I de fleste tilfellet kommer vel forelskelsen gradvis, og man har sjangsen til å styre unna. Men i det tilfellet jeg refererte til kom den i grunn som et slag i bakhodet. Jeg har som regel at jeg aldri legger meg etter opptatte kvinner, men i dette tilfellet ble jeg altså opp over ørene forelsket før jeg visste hva som traff meg, og det samme skjedde med henne. Jeg har aldri, hverken før eller siden, opplevd noe lignende...

 

Dette er også selve poenget mitt. Hun er en fantastisk kvinne som elsker familien sin, det er bare at denne forelskelen slo oss begge som lyn fra blå himmel, og hverken hun eller jeg var forberedt på å takle konsekvensene. Hun har som sagt ikke fortalt mannen sin om denne episoden, og i dette tilfellet tror jeg det er det riktige valget.