Hukommelsestap og døden er likegyldig

[MrQuote-on-Quote]

Vi våkner hver morgen og husker ingenting fra de siste timene mens vi sov. Likevel opplever vi det ikke som om personen som la seg kvelden før var en helt annen person enn den som våkner om morgenen. Dette viser at det er fint mulig å overleve et hukommelsestap uten å miste personligheten.

 

Ja, du har rett i den Jeg trur jeg gir meg der altså

8315395[/snapback]

Dette åpner jo for nye filosofiske spørsmål

 

Når man våkner opp om morgenen, hvordan kan man vite at man faktisk ER den samme personen som i går? At man ikke bare er en ny person, som har de samme minnene som personen som levde i går? Hva om hjernen nullstilles når du sover slik at du faktisk "dør" og når du våkner er det en ny personlighet som overtar? Tør du legge deg og sove uten å vite svaret på dette spørsmålet?

 

I og med at det er teoretisk sett mulig å lage en kopi av all informasjon på hjernen og putte i en klon av deg selv, hva er det som gjør deg til deg selv? For det du observerer gjennom dine øyne vil jo ikke være det samme som det klonen observerer gjennom sine, ergo er dere to personer. Men dere har samme innhold i hjernen, er det da bare de elektriske impulsene i hjernen som er selve personen? Hva hvis disse elektriske impulsene stanses for en stund, f.eks. dersom man besvimer - er man da den samme personen som før man besvimte, eller en ny personlighet men med samme minner og samme fysiske hjerne?

[.V.]

Siden dette angår et nivå av forskning som vi ikke er i nærheten av å beherske (kloning av mennesker, overføring/kopiering av "bevisstheten" av mangel på et bedre uttrykk) så må man ty til enten religion eller vill spekulering for å få et skikkelig svar på slike spørsmål.

 

For å si det enkelt, om du har samme minner, fysiske egenskaper og psykologi som når du gikk å la deg, hvorfor er det noen som helst grunn til å tvile på at du er akkurat den samme? Om du har de samme minnene vil du jo fort merke om noe har forandret seg, med mindre du har absolutt null sosial kontakt med andre.

[Twingy]

Tror fortsatt ikke du har forklart det "riktig", for sånn som jeg tolker det du sier så vil hukommelsestapet bare gjelde for 1 bestemt time, du husker altså alt før og etter den timen.

 

Ja, det stemmer.

 

Kvifor er det bortkasta berre fordi du ikkje hugsar noko? Du kan jo ha det fint i augeblikket.

 

Forklar hvorfor du vil gjøre noe du ikke vil kunne huske senere? Hvis du da ikke er uvitende over at du ikke vil huske det, det blir en annen sak. Men hvis du er fullt klar over at du ikke vil kunne huske en bestemt handling, hvor da gjøre det? Resultatet blir jo prikk likt sånn du hadde det før handlingen.

8314284[/snapback]

 

Forklaring: Hvorfor drikke seg drita når man blir edru dagen etter?

 

Svar: For å ha det morro der og da. Som sagt tidligere; Leve i øyeblikket. Er det bedre å sløse bort den perioden av livet ditt? Hva skal du gjøre? Skal du sperre deg inne på et mørkt rom og bare vente? Er ikke det litt kjedelig?

[MrQuote-on-Quote]

Siden dette angår et nivå av forskning som vi ikke er i nærheten av å beherske (kloning av mennesker, overføring/kopiering av "bevisstheten" av mangel på et bedre uttrykk) så må man ty til enten religion eller vill spekulering for å få et skikkelig svar på slike spørsmål.

 

For å si det enkelt, om du har samme minner, fysiske egenskaper og psykologi som når du gikk å la deg, hvorfor er det noen som helst grunn til å tvile på at du er akkurat den samme? Om du har de samme minnene vil du jo fort merke om noe har forandret seg, med mindre du har absolutt null sosial kontakt med andre.

8316885[/snapback]

Vel, du kan jo ikke vite at du som person faktisk eksisterte i går, siden du kun har minnene dine som bevis på det. Dersom du i dag er en klon med falske minner vil du ikke vite det. Alt er selvfølgelig helt hypotetisk...

 

Men OK, la meg komme med en annen, motsatt problemstilling: Hva hvis noen slettet alle minnene dine, og satte inn nye minner for hele livet ditt (og for så vidt alle opplærte ferdigheter som språk, skriving, sykling osv.) - ville du fremdeles være den samme personen, eller vil du være en ny person? Vil det, som trådstarter antyder, være det samme som å dø? Det er nesten samme problemstilling som i mitt forrige innlegg, men litt snudd om. Kan forøvrig anbefale å se filmen Dark City for en videre fordypning i denne problemstillingen

[.V.]

Vel, definer person.

 

Det vil være snakk om nøyaktig samme personlighet uansett sålenge minner, psykologi og fysiologi er nøyaktig den samme. Det vil kanskje være snakk om 2 separate, men identiske, kropper (i tilfellet kloning), men de vil likevel ha nøyaktig samme personlighet.

 

Om du derimot bare vil kontrollere om minnene er ekte kan du jo sjekke dette på utallige måter i dagens informasjonssamfunn. Passet ditt viser navn, alder og utseende for eksempel.

[MrQuote-on-Quote]

Vel, definer person.

 

Det vil være snakk om nøyaktig samme personlighet uansett sålenge minner, psykologi og fysiologi er nøyaktig den samme. Det vil kanskje være snakk om 2 separate, men identiske, kropper (i tilfellet kloning), men de vil likevel ha nøyaktig samme personlighet.

 

Om du derimot bare vil kontrollere om minnene er ekte kan du jo sjekke dette på utallige måter i dagens informasjonssamfunn. Passet ditt viser navn, alder og utseende for eksempel.

8317261[/snapback]

Jaja, personligheten vil være lik... men det vil ikke være samme personen. Dersom jeg lager en kloning av deg med dine minner, så er ikke han den samme personen som deg. Dersom du virkelig mener at det er samme person så bryr det deg altså ikke om jeg skyter deg og beholder klonen din? Ikke det? Tenkte det nok Det er altså i min definisjon her forskjell på person utad (oppfattet av andre) og innad (oppfattet av deg selv på en måte). Jeg mener f.eks. at i Star Trek, så dreper de personene hver gang de tar en "beam me up, Scotty". I stedet oppretter de nye personer, identisk utad, men innad en annen person (som da ikke er klar over dette selv, siden hans hukommelse sier ham at han er samme person som for litt siden ble "beamet" opp). Når jeg sa "falske" minner så mente jeg altså minner som ikke egentlig var opplevd av personen, ikke minner som ikke stemte overens med virkeligheten. Tror du har misforstått en del av hva jeg egentlig mener, men det er kanskje ikke så rart med et såpass filosofisk hypotetisk tankespinn.

Endret 5. april 2007 av jonmagne

[SeaLion]

I og med at det er teoretisk sett mulig å lage en kopi av all informasjon på hjernen og putte i en klon av deg selv

Siden når ble det mulig å lage en kopi av all informasjon i hjernen? Dere diskuterer ikke vitenskap her, men rent tankespinn. Hva er poenget med en slik diskusjon? Kan man gå på måneskinn? I eventyrene kan man det, men er det noe poeng i å diskutere på grunnlaget "i teorien kan man gå på måneskinn", når man altså egentlig ikke kan det?

Endret 6. april 2007 av SeaLion

[araziel]

Jaja, personligheten vil være lik... men det vil ikke være samme personen. Dersom jeg lager en kloning av deg med dine minner, så er ikke han den samme personen som deg. Dersom du virkelig mener at det er samme person så bryr det deg altså ikke om jeg skyter deg og beholder klonen din? Ikke det? Tenkte det nok Det er altså i min definisjon her forskjell på person utad (oppfattet av andre) og innad (oppfattet av deg selv på en måte). Jeg mener f.eks. at i Star Trek, så dreper de personene hver gang de tar en "beam me up, Scotty". I stedet oppretter de nye personer, identisk utad, men innad en annen person (som da ikke er klar over dette selv, siden hans hukommelse sier ham at han er samme person som for litt siden ble "beamet" opp). Når jeg sa "falske" minner så mente jeg altså minner som ikke egentlig var opplevd av personen, ikke minner som ikke stemte overens med virkeligheten. Tror du har misforstått en del av hva jeg egentlig mener, men det er kanskje ikke så rart med et såpass filosofisk hypotetisk tankespinn.

8317483[/snapback]

Grunnen til at du ser på deg som en person er hjernen din, kopierer du hjernen din vil klonen din se på seg selv som "seg selv". Likevel vil en tredjepart se to separate individer. Alt er et definisjonsspørsmål dersom du ikke tillater deg å blande inn noe metafysisk (sjel e.l). Og så lenge du holder deg unna sånt er kloning/kopiering eller beaming overhodet ingenting å tenke noe videre på.

 

Så som forklart over, dersom du ikke drar inn sjelsproblematikk ellerno er jeg helt enig med trådstarter. Dersom alt av minner (dvs du starter fra scratch) ble sletta ville det logisk sett være helt det samme hva du tok. Men likevel vil sannsynligvis alle her ha valgt å miste hukommelsen, ganske enkelt fordi vi ikke er logiske vesen

 

EDIT: Leste førstepost feil it seems. Tenkte alt av minner. Hvorfor i all verden skulle å slette en time være det samme som å dø? Du tenker sjel og blir lurt av din egen hjerne til å tro at "du" er noe annet enn det fysiske deg'et. Da ser det ut til at jeg er helt totalt uenig med trådstarter

Endret 6. april 2007 av araziel

[Neophus]

Trykke på knappen som tar livet av deg..

Kan anta at med mindre apparaturet på magisk vis teleporterer deg vekk også, så idet hukommelsen din for den siste timen er slettet, står du fortsatt foran knappene, og blir presentert med det samme valget. Om du da ikke vet hvilke av knappene som gjør hva, vil du eventuelt ende opp med å trykke på den som tar livet av deg uansett. Om du da ikke dør av sult først, etter å ha trykket på den andre knappen for ørtende gang.

[.V.]

Ja, for om du står framfor et mystisk kontrollpanel, ikke aner hva knappene gjør eller hvordan du kom deg dit, så er det logisk å trykke på knappene til det skjer noe.