Plecto Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Det er to knapper foran deg. Trykker du på den ene vil du dø øyeblikkelig. Trykker du på den andre vil alt du opplevde den siste timen bli slettet fra hukommelsen. Jeg mener at det er likegyldig hvilken knapp man trykker på da det livet du lever der og da slutten uansett. Det samme kan gjelde i filmen Den Sjette Dagen med vår kjære Arnold i hovedrollen. Mot slutten av filmen bestemmer en kar for å klone seg selv og skanner hukommelsen for å gjøre sitt "nye seg" prikk lik den han er. Resultatet blir at en "ny" person kommer opp fra maskinen og den orginale karen blir drept av seg selv fordi det ikke var bruk for han lenger. Hvilken forskjell blir det av å klone seg selv når du vil dø uansett? Noen som har noen innspill her ? Lenke til kommentar
JBlack Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Sikker på at du fremstillte dette riktig? Jeg våkner hver morgen med hukommelsestap fra siste timen (og vel så det), uten at jeg føler livet slutter der og da allikevel. Lenke til kommentar
Zeph Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Du kan oppleve mykje moro sjølv om du ikkje hugsar det ein time seinare. Tenk deg at du ser ein film, ein time etterpå har du gløymd alt og kan sjå den ein gang til. Litt usikker på kor mykje du vil fram til at ein mistar, er det heile livet? Lenke til kommentar
alleibruk Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 hmm det med knappene var kanskje litt dårlig forklaring. jeg tror nå att alle vettige mennesker ville valgt slette hukommelsen knappen...(vest den slettet ALL hukommelse derimot.. men ville valgt den for det).. Men når du kommer til det egentlige spørsmålet ditt som er om det er verdt å klone seg selv? Vel der er jeg enig med att uansett hvor lik den er meg i tanker, hukommlse, utsende osv osv så er det fortsatt ikke meg.. bare en eksakt kopi. Får ihvertfalll ikke evig liv ut av det... Lenke til kommentar
Plecto Skrevet 5. april 2007 Forfatter Del Skrevet 5. april 2007 Du kan oppleve mykje moro sjølv om du ikkje hugsar det ein time seinare. Tenk deg at du ser ein film, ein time etterpå har du gløymd alt og kan sjå den ein gang til. Hva er vits med å gjøre noe du ikke vil huske? F.eks. drikke deg så drita at du ikke husker noen ting fra kvelden Hvis det da ikke er kommentarene du får dagen etter som er aktuelle Jeg framstillte det helt riktig. Hvis du sletter den siste timen av livet ditt så vil jo livet ditt slutte. Hvis du da ikke er religiøs, da blir det et helt annet kapittel. Du kan aldri tenke tilbake til den situasjonen du var i, du vil bare leve uvitende videre i ditt liv som om dette knappe senarioet aldri har skjedd. Som jeg sa i sta; hva er vits med å gjøre en handling du ikke vil huske? Selvfølgelig vil man velge å slette hukommelsen framfor å ta sitt eget liv, men man kan jo spørre samme spørsmål; hvis det ligger en pistol foran deg, hvorfor ikke skyte seg selv i hodet? Dør man så dør man, man vil aldri oppleve noen form for konsekvenser etter at man er død. Det handler rett og slett om instinkter, å ta sitt eget liv strider mot vår innebygde grunnlov. Lenke til kommentar
.V. Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Tror fortsatt ikke du har forklart det "riktig", for sånn som jeg tolker det du sier så vil hukommelsestapet bare gjelde for 1 bestemt time, du husker altså alt før og etter den timen. Lenke til kommentar
Zeph Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Kvifor er det bortkasta berre fordi du ikkje hugsar noko? Du kan jo ha det fint i augeblikket. Lenke til kommentar
Plecto Skrevet 5. april 2007 Forfatter Del Skrevet 5. april 2007 Tror fortsatt ikke du har forklart det "riktig", for sånn som jeg tolker det du sier så vil hukommelsestapet bare gjelde for 1 bestemt time, du husker altså alt før og etter den timen. Ja, det stemmer. Kvifor er det bortkasta berre fordi du ikkje hugsar noko? Du kan jo ha det fint i augeblikket. Forklar hvorfor du vil gjøre noe du ikke vil kunne huske senere? Hvis du da ikke er uvitende over at du ikke vil huske det, det blir en annen sak. Men hvis du er fullt klar over at du ikke vil kunne huske en bestemt handling, hvor da gjøre det? Resultatet blir jo prikk likt sånn du hadde det før handlingen. Lenke til kommentar
.V. Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 At du ikke husker at det skjedde (trykke på knappen) forandrer ikke det faktum at det skjedde og du vil kunne merke konsekvensene av det senere. Dette avhenger jo selvsagt om du utfører handlingen for å oppnå noe eller om det er selve handlingen som er målet. Jeg mener det er ganske stor forskjell på å miste livet og å bare miste 1 minnene fra 1 bestemt time av livet. Lenke til kommentar
Hundremeterskogen Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Jeg skjønner ikke hva du mener. Det er klart det å ta livet sitt strider mot våre instinkter, men hvordan kan livet miste all mening hvis den siste timen man har levd slettes fra hukommelsen? Lenke til kommentar
Plecto Skrevet 5. april 2007 Forfatter Del Skrevet 5. april 2007 Nei, ble sabla vanskelig å forklare det her :S Som e-ton spurte, det er selve handlingen som er målet, ikke resultatet. Hadde det vært et resultat er det klart at handlingen betyr noe uansett om man husker det eller ikke. Har tenkt litt over dette og funnet ut at man egentlig kan fjerne knappen som sletter hukommelsen og heller sette valget, dø eller ikke :S Det høres jo perverst absurd ut og hadde det ikke vært for våre instikter hadde det vært likegyldig hvilken knapp man trykker på. Som jeg sa, hvis man dør vil man ALDRI kunne tenke på konsekvensene av det man gjorde, man vil aldri kunne si til seg selv "faen, det skulle jeg ikke gjort" osv. Hva er galt med å ta et valg som ikke har noen konsekvenser what so ever? Var vanskeligere enn jeg trodde å få folk med på den tankegangen her Lenke til kommentar
Hundremeterskogen Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Hmm. det er selve handlingen som er målet, ikke resultatet. da kan jeg må en måte forstå greia med knappene, handlingen du gjør blir meningsløs da, fordi uansett hvilken knapp du trykker på vil du ikke huske det? Men det med å enten dø, eller ikke er jeg ikke helt sikker på om jeg skjønner. Hvis man har det jævlig, og vil dø, men ikke gjør det fordi man tenker på de som er glad i deg, da kan man vel si at det er en altruistisk handling. Enten det, eller så er det instinktene som styrer deg. nå sporet jeg veldig av, men.. Lenke til kommentar
.V. Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Vel, det vil jo fortsatt få konsekvenser og man må fortsatt tenke over dem, men man gjør det FØR handlingen. Lenke til kommentar
fatalicus Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 om du velger å dø, eller velger å miste 1 time av hukommelsen er velg ubetydelig i handlingens øyeblikk? velger du å dø, så dør du og det er ikke noe mer med det. du kan ikke tenkte tilbake til "hvorfor gjorde jeg det?" velger du å miste hukommelsen en time tilbake så vil du jo heller ikke kunne spørre deg selv "hvorfor gjorde jeg det?" rett og slett fordi du husker ikke at du gjorde det.. minnet om at du gjorde det er jo slettet.. forskjellen i det ligger i hva som skjer i tiden etter at du har gjort det. velger du å dør, så gjør du jævelig lite.. velger du å miste 1 time av hukommelsen så går livet videre, uten at du vet at noe noen sinne skjedde i det øyeblikket valget skjedde.. og jeg skjønte ikke helt det klonings spørsmålet ditt.. det har jo lite å gjøre med om du mister hukommelsen eller du dør.. om da ikke hovedpersonen i filmen du snakker om, hadde valget mellom å klone seg selv og dø, eller å miste hukommelsen eller noe slikt.. vet da faen.. Lenke til kommentar
Plecto Skrevet 5. april 2007 Forfatter Del Skrevet 5. april 2007 Nei, det med kloninga var litt på viddende, var bare sånn halvveis i samme kategori som jeg spør. Sånn jeg ser det vil livet ditt fortsette som en annen person hvis du kloner seg selv, selv om den personen er prikk lik deg selv. Jeg tenker at noe av det samme vil skje hvis du sletter hukommelsen. Ditt liv slutter der og da. Som ble sagt over så vil du ikke huske noe som helst, altså du vil fortsette å leve som en annen person, en person som lever i uvitenhet over hva som har skjedd. Så jeg mener det at å dø og og slette hukommelsen vil gi akkurat samme resultat. Livet du lever i akkurat det sekundet vil slutte og man vil ikke merke noe som helst. Lenke til kommentar
fatalicus Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Jeg har laget et lite bilde for å vise det jeg prøver å forklare. Hvis du velger å dø, så er det slutten og det skjer ikke noe mer med deg. hvis du derimot velger å miste hukommelsen, så vil du jo ikke vite at du har mistet hukommelsen siden den delen av livet ditt er glemt. derfor vil det hele oppleves som om du går fra det øyeblikket en for 1 time siden, frem til du har trykket på knappen. du vet ikke selv at du har mistet hukommelsen så du kan dermed ikke være klar over at noe har skjedd.. Lenke til kommentar
.V. Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Du vil jo selvfølgelig være klar over at du har mistet "noe", bare ikke hva du har mistet? Om du plutselig befinner deg et helt annet sted enn der du var "for et øyeblikk siden" osv? Lenke til kommentar
VikingF Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Jeg tror nok uansett ikke at det jeg har gjort den siste timen er SÅ viktig at jeg heller vil dø enn å ikke huske det. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 5. april 2007 Del Skrevet 5. april 2007 Vi våkner hver morgen og husker ingenting fra de siste timene mens vi sov. Likevel opplever vi det ikke som om personen som la seg kvelden før var en helt annen person enn den som våkner om morgenen. Dette viser at det er fint mulig å overleve et hukommelsestap uten å miste personligheten. Og til eksperimentet med de to knappene, vi har alltid et tredje valg: Å ikke trykke på noen av knappene. Lenke til kommentar
Plecto Skrevet 5. april 2007 Forfatter Del Skrevet 5. april 2007 Vi våkner hver morgen og husker ingenting fra de siste timene mens vi sov. Likevel opplever vi det ikke som om personen som la seg kvelden før var en helt annen person enn den som våkner om morgenen. Dette viser at det er fint mulig å overleve et hukommelsestap uten å miste personligheten. Ja, du har rett i den Jeg trur jeg gir meg der altså Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå