Gå til innhold

Ulver - albumguide og diskusjon


Cuneax

Hvilket verk av Ulver liker du best?  

115 stemmer

  1. 1. Velg ett av alternativene

    • Vargnatt
      2
    • Bergtatt
      39
    • Kveldssanger
      8
    • Nattens Madrigal
      10
    • Themes from William Blake's The Marriage of Heaven and Hell
      14
    • Metamorphosis
      0
    • Perdition City
      23
    • Silence Teaches You How to Sing
      1
    • Silencing the Singing
      0
    • Lychantropen Themes
      1
    • 1993-2003 - 1st Decade in the Machines
      1
    • A Quick Fix of Melancholy
      0
    • Svidd Neger
      1
    • Uno (blant flere artister)
      0
    • Blood Inside
      3
    • Shadows of the Sun
      12


Anbefalte innlegg

Er egentlig ganske enig med karaktersettingen. Ville gitt Nattens Madrigal 7/10, men de andre ekstrem-metall utgivelsene er ikke no' særlig bra. Nattens Madrigal var det første jeg hørte av ulvene, så det er kanskje naturlig at jeg liker den plata. Som Svartmetall er det en veldig bra plate. Som en Ulver-plate er den bare gjenomsnittlig god.

 

Etter å ha utforsket dette bandet i noen år, er nok favorittene fortsatt "...heaven and hell..." , " Perdition City" og "Blood Inside"

 

"Headphones and darkness recommended" :love:

 

Edit: Må også nevne Head Control System. (Alternativ rock/metall.)

Murder Nature har Garms beste vokalprestasjoner og fantastisk god og fengende låtskriving. Sangen "Kill Me" kunne like gjerne vært en Ulver-sang.

 

Myspace

Endret av svartskog
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det virker som du fokuserer for mye på karaktersettingen. Det ville vært mye mer interessant om du faktisk kommenterte det jeg skriver om selve albumet. Jeg kan forstå hvorfor Bergtatt kan bli ansett som et mesterverk, men det blir altfor kjedelig totalt sett. Å påstå at en ikke liker sjangeren pga ett album blir for useriøst, da det er veldig lett å tilbakevise (ja, jeg liker annen ekstremmetall) og at det vitner om en nedlatende holdning overfor folk som ikke har samme smak som deg.

 

At stilen etter Nattens Madrigal kan tolkes som selvhøytidelig og pompøs kan jeg forstå, ettersom tematiseringen og arrangementene lett kan anses å være nettopp storslått og pompøst. Selvhøytidelighet henger også godt sammen med pompøsitet. Men hva er så selvhøytidelig og pompøst med albumene etter ekstremmetallfasen i forhold til de som går under dette? Tematisering, språkbruk og image er minst like "ille" (gotisk skrift, gammelnorsk (?), eventyrtematikk etc), så den må du forklare bedre. Og hva er så håpløst med eksperimenterende musikk? Dette minner meg om alle som syns Radiohead er så elitistiske fordi de begynte å lage annen musikk en tradisjonell poprock.

 

Har du hørt noe særlig på musikken deres etter Nattens Madrigal? Og hva syns du om Kveldssanger?

Lenke til kommentar
Det virker som du fokuserer for mye på karaktersettingen. Det ville vært mye mer interessant om du faktisk kommenterte det jeg skriver om selve albumet. Jeg kan forstå hvorfor Bergtatt kan bli ansett som et mesterverk, men det blir altfor kjedelig totalt sett. Å påstå at en ikke liker sjangeren pga ett album blir for useriøst, da det er veldig lett å tilbakevise (ja, jeg liker annen ekstremmetall) og at det vitner om en nedlatende holdning overfor folk som ikke har samme smak som deg.

 

At stilen etter Nattens Madrigal kan tolkes som selvhøytidelig og pompøs kan jeg forstå, ettersom tematiseringen og arrangementene lett kan anses å være nettopp storslått og pompøst. Selvhøytidelighet henger også godt sammen med pompøsitet. Men hva er så selvhøytidelig og pompøst med albumene etter ekstremmetallfasen i forhold til de som går under dette? Tematisering, språkbruk og image er minst like "ille" (gotisk skrift, gammelnorsk (?), eventyrtematikk etc), så den må du forklare bedre. Og hva er så håpløst med eksperimenterende musikk? Dette minner meg om alle som syns Radiohead er så elitistiske fordi de begynte å lage annen musikk en tradisjonell poprock.

 

Har du hørt noe særlig på musikken deres etter Nattens Madrigal? Og hva syns du om Kveldssanger?

 

Jeg skal innrømme at det blir i overkant harry med liksomgotisk skrift og dansk skrifsspraag fra 1800-tallet. Men det fungerte nå til sitt bruk.

 

Jeg har hørt William Blake og Perdition City. Det holdt i bøtter og spann. Selvfølgelig er det noen ålreite ting der, Garm er jo tross alt ingen tulling, men det er ikke akkurat min kopp med Earl Gray.

 

Kveldssanger er ganske så bra. Den er vakker og stemningsfull, men mangler vel det ekstra som Nattens Madrigal og Bergtatt har.

Empyriums Weilland liker jeg enda bedre.

Lenke til kommentar
Ulver har ikke spilt live siden tidlig nittitall. Mye av samme grunn som Darkthrone; Det blir ikke bra live. har lest et interview med Kristoffer G Rygg der han forklarer at mange sanger er umulig å spille live, da di har flere hundre lydspor

Okei. Regnet nesten med det, men jeg ville bare være sikker.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Jeg skal innrømme at det blir i overkant harry med liksomgotisk skrift og dansk skrifsspraag fra 1800-tallet. Men det fungerte nå til sitt bruk.

I motsetning til de senere utgivelsene? Pompøs og apokalyptisk musikk til bibelske vers av William Blake, samt spoken word og jazz til nokturnale bystemninger i Perdition City? Jeg nevner ikke de andre verkene siden du ikke har hørt dem.

 

Jeg har hørt William Blake og Perdition City. Det holdt i bøtter og spann. Selvfølgelig er det noen ålreite ting der, Garm er jo tross alt ingen tulling, men det er ikke akkurat min kopp med Earl Gray.

Det kan ikke holde i bøtter og spann siden de ikke likner nevneverdig på de senere albumene. Eneste fellestrekket er den eksperimentelle ånden... Selv om jeg ikke liker Bergtatt så godt, klarer jeg fremdeles å se styrken i det.

 

Kveldssanger er ganske så bra. Den er vakker og stemningsfull, men mangler vel det ekstra som Nattens Madrigal og Bergtatt har.

Empyriums Weilland liker jeg enda bedre.

Hvis du liker deres rolige musikk à la Kveldssanger, kan jeg også anbefale Silencing the Singing, A Quick Fix of Melancholy, Svidd Neger og Shadows of the Sun.

 

Nytt prosjekt på gang:

 

Ulver går tilbake til 1960-tallets psykedelia i sitt nye musikkprosjekt. Ellers er det tvil og selvsensur hele veien.

 

 

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/a...ULTUR/893570307

Hmm, interessant, men jeg stiller meg også skeptisk. Blir uansett spennende å se hva Ulver koker sammen.

 

Det må også nevnes at det har blitt gitt ut et tributtalbum til Ulver, My Own Wolf: A New Approach, hvor en haug med ukjente og uavhengige artister har covret bandet. Interessant å sjekke ut.

 

Lenke: Wikipedia

Lenke til kommentar

Tvil og selvsensur... blir litt motløs når jeg leser sånt. Om de tviler så voldsomt på det de gjør så er de kanskje på feil spor? :p

 

Blir som en kokk som åpner en ny stjernerestaurant, og uttaler til pressen at "matleihet og skepsis til råvarer preger det jeg gjør". Javel? Tempted, anyone?

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jepp, enig.

 

Jeg kan jo informere om hva som gikk galt: Når man redigerer et førsteinnlegg til en tråd med en avstemning som moderator, dukker valgalternativene for avstemningen automatisk opp. Hvis man ikke lukker dette før man lagrer tråden, blir stemmene slettet. Fantastisk funksjon, om jeg må få si det selv :fun:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...