Ulver - albumguide og diskusjon

[Cuneax]

Ulver

- en albumguide

 

Diskografi

• 1993 - Vargnatt
  
• 1994 - Bergtatt
  
• 1995 - Kveldssanger
  
• 1996 - Nattens Madrigal
  
• 1998 - Themes from William Blake's The Marriage of Heaven and Hell
  
• 1999 - Metamorphosis
  
• 2000 - Perdition City
  
• 2001 - Silence Teaches You How to Sing
  
• 2001 - Silencing the Singing
  
• 2002 - Lychantropen Themes
  
• 2003 - 1993-2003 - 1st Decade in the Machines
  
• 2003 - A Quick Fix of Melancholy
  
• 2003 - Svidd Neger
  
• 2004 - Uno (Blant flere artister)
  
• 2005 - Blood Inside
  
• 2007 - Shadows of the Sun
  

Vargnatt (1993)

 

 

Innledning

Svartmetallbandet Ulver ga ut et demoalbum kalt Vargnatt den 5. november 1993. De dukket opp med antydninger til en annerledes stil, blant annet gjennom bruken av akustiske instrumenter, tematikk innen folkeeventyr og Garms til tider bisarre innfall på vokalfronten.

 

Konklusjon

Vargnatt har noen tydelige frempek mot det Bergtatt slo ut i full blomst med som nevnt, men lydkvaliteten og den øvrige musikalske progresjonen og originaliteten til Ulver på dette tidspunktet er ganske dårlig. Garm låter helt forjævlig og produksjonen likeså, titt og ofte skjærer det i ørene (nå veit jeg ikke om kvaliteten på originaldemoen er like grusom, men det jeg har hørt har ikke vært Uwe Boll verdig engang). Nå har likevel Vargnatt enkelte lyspunkt, for eksempel den akustiske låta "Trollskogen" og låta "Nattens Madrigal" på grunn av den tøffe og oppfinnsome introen. En gang skrev jeg at jeg fikk like mye ut av svartmetall som å høre på en mixmaster på kjøkkenet. Jeg har riktignok endret dette synet i dag, men det er fremdeles gjeldende for det komplette kjøkkenapparatet her.

 

Sporliste:

 

 

1. "Her Begynner Mine Arr" – 3:12

2. "Tragediens Trone" – 4:01

3. "Trollskogen" – 4:31

4. "Ulverytternes Kamp" – 5:40

5. "Nattens Madrigal" – 6:28

6. "Vargnatt" – 4:15

 

 

 

Sjanger: Black metal

Høydepunkt: Trollskogen og Nattens Madrigal

Karakter: 2/10

 

Bergtatt (1994)

 

 

Innledning

Debutalbumet til Ulver, med undertittelen "Et Eeventyr i 5 Capitler", kom ut i 1994. Bedre produksjon og mer modenhet blant gutta boys har resultert i et album som benytter seg av tørr svartmetall i samvirke med akustiske passasjer. Tematikk er som vanlig relatert til folkeeventyr, denne gangen handler det om en kvinne som går seg vill i skogen og blir lokket av allskens mørke vesener til å komme stadig nærmere fjellet og inn i fjellkamrene, hvor det bor noe skummelt.

 

Konklusjon

Den råtne lapskausen fra Vargnatt er endelig blitt spiselig i form av blodig oksebiff. Alt høres mye bedre ut og Garm holder seg i skinnet i forhold til de tidligste påfunnene sine innenfor sinnsyk falsettvokal. Forholdet mellom akustisk gitarklimpring og ordinære, kompromissløse svartmetallriff er godt gjennomført på dette albumet. Lyder som løping i skogen tilføyer en nifs stemning (Ronja Røverdatter, anyone?) til den salige miksen. Alt i alt er fremdeles ikke dette albumet noe som faller helt i smak. Svartmetallen blir for innholdsfattig og kjedelig ganske fort, men Bergtatt er et godt stykke arbeid som tilførte norsk svartmetall noe nytt og annerledes i sin tid.

 

Sporliste:

 

 

1. "Capitel I - I Troldskog Faren Vild" – 7:51

2. "Capitel II - Soelen Gåer Bag Åse Need" – 6:34

3. "Capitel III - Gråblick Blev Hun Vær" – 7:45

4. "Capitel IV - Een Stemme Locker" – 4:01

5. "Capitel V - Bergtatt - Ind i Fjeldkamrene" – 8:06

 

 

 

Sjanger: Black metal

Høydepunkt: Capitel IV - Een Stemme Locker, Capitel V - Bergtatt - Ind i Fjeldkamrene

Karakter: 5/10

 

Kveldssanger (1995)

 

 

Innledning

Ulvers andre helaftens album fra 1995. Allerede så tidlig i karrieren begynte Ulver sin sedvanlige 180-graderstrend: Det å snu mer eller mindre totalt i forhold til tidligere arbeid. Kveldssanger er et fullstendig akustisk album med innslag av strykere, fløyte og andre instrumenter tradisjonelt forbundet med klassisk musikk. Riktignok hadde de forestående verkene innslag av denne typen, men her er det intet annet og gjennomført på en måte man på den tiden kanskje aldri ville trodd at et svartmetallband kunne gjøre.

 

Konklusjon

Et nydelig og godt gjennomarbeidet album som fremdeles holder koken den dag i dag. Jada, jeg veit at herr Rygg har sagt at Kveldssanger var et umodent forsøk på å lage et klassisk album, men det endrer ikke min oppfatning av det. Den storstilte bruken av en drøss med forskjellige instrumenter i en temmelig minimalistisk stil (minimalistisk sett bort fra Garm/Ryggs kraftige vokal) er imponerende for et "svartmetallband" å få til så gjennomført bra. Likevel mangler albumet de store høydepunktene av tidløshet og perfekt avslappenhet, men for et skritt dette albumet er. Kreativiteten Ulver utviste med Kveldssanger har såvidt begynt...

 

Sporliste:

 

 

1. "Østenfor Sol og Vestenfor Maane" – 3:26

2. "Ord" - 0:17

3. "Høyfjeldsbilde" – 2:15

4. "Nattleite" – 2:12

5. "Kveldssang" – 1:32

6. "Naturmystikk" – 2:56

7. "A Cappella (Sielens Sang)" – 1:26

8. "Hiertets Vee" – 3:55

9. "Kledt i Nattens Farger" – 2:51

10. "Halling" – 2:08

11. "Utreise" – 2:57

12. "Søfu-ør paa Alfers Lund" – 2:38

13. "Ulvsblakk" – 6:56

 

 

 

Sjanger: Folk, klassisk

Høydepunkt: Østenfor Sol og Vestenfor Maane, Nattleite, Naturmystikk

Karakter: 7/10

 

Nattens Madrigal (1996)

 

 

Innledning

Det tredje albumet til Ulver fra 1996, med undertittelen "Aatte Hymne til Ulven i Manden", slo til omverdenen med en så brutal og underprodusert svartmetallstil at sjokket fra overgangen fra Kveldssanger ikke kunne vært større. Grovslipt svartmetall på noe av sitt mest ekstreme, altså den komplette motsetning til sin forgjenger. Bare Ulver kunne finne på noe sånt.

 

Konklusjon

La oss vende tilbake til mixmastersammenlikningen. Første gang jeg hørte dette albumet, var det ikke noe annet enn støy å hente ut fra det. Etter som tiden har gått og toleransen for svartmetall har økt, har også toleransen for dette albumet holdt tritt med utviklingen. Javisst låter det grovt, men til forskjell fra Vargnatt holder fremdeles Nattens Madrigal en viss høyerestående kvalitet og gjennomarbeidet stil. Desto mer man hører på musikken, jo flere melodier og lag åpenbarer seg. I tillegg har albumet noen fantastiske passasjer i overgangene mellom låtene av en type drone/ambient som i seg selv låter unektelig tøft og bra. På grunn av dette, får albumet en såpass høy karakter til å være så jævla ekstremt.

 

Sporliste:

 

 

1. "Hymne I - Wolf And Fear" – 6:16

2. "Hymne II - Wolf And The Devil" – 6:21

3. "Hymne III - Wolf And Hatred" – 4:48

4. "Hymne IV - Wolf And Man" – 5:21

5. "Hymne V - Wolf And The Moon" – 5:14

6. "Hymne VI - Wolf And Passion" – 5:48

7. "Hymne VII - Wolf And Destiny" – 5:32

8. "Hymne VIII - Wolf And The Night" – 4:38

 

 

 

Sjanger: Black metal

Høydepunkt: Wolf And Passion

Karakter: 5/10

 

Themes from William Blake's The Marriage of Heaven and Hell (1998)

 

 

Innledning

I 1998 brøt Ulver for godt med svartmetallen og vendte aldri tilbake. Hva de kom med denne gangen var noe ingen noensinne kunne ha forutsett. Blake-albumet er et konseptdobbeltalbum med tematikk bestemt ut i fra den engelske kunstneren William Blakes episke dikt med samme navn som albumtittelens andre del. Bibelske vers, dommedagsprofetier og andre danteiske elementer akkompagneres av musikk som vanskelig kan båssettes i sjangre (men et tappert forsøk er gjort nedenfor).

 

Konklusjon

Til de som måtte lure på det siste som ble skrevet ovenfor; det er kun ett tips å gi til dere: Hør dette albumet! På en imponerende måte har Ulver klart å fange kildediktets episke karakter i sin egen musikk, noe åpningssporet alene kan vitne om. Albumet har diverse stiler og blandinger mellom rolig og brutalt, vakkert og uhyggelig og så videre. Riff tøffere enn hva de svarteste svartmetallere kunne klart å koke i hop ved hjelp av sine egne maltrakterte bein og lemmer, er pakket inn i denne gudommelige miksen som om det var det naturligste i verden. Ved siden av grandiose låter med mer hår på brystet enn Sean Connery, inneholder albumet noen rolige ambientaktige passasjer. Noen av disse er albumets største svakheter, men sett sammen med helheten klarer de ikke å dra albumet ned fra toppkarakteren.

 

Sporliste:

 

 

CD 1

 

1. "The Argument Plate 2" – 4:03

2. "Plate 3" – 2:48

3. "Plate 3 Following" – 1:33

4. "The Voice of the Devil Plate 4" – 2:49

5. "Plates 5-6" – 2:31

6. "A Memorable Fancy Plates 6-7" – 4:24

7. "Proverbs of Hell Plates 7-10" – 9:06

8. "Plate 11" – 2:01

9. "Intro" – 3:26

10. "A Memorable Fancy Plates 12-13" – 5:59

11. "Plate 14" – 2:08

12. "A Memorable Fancy Plate 15" – 4:51

13. "Plates 16-17" – 3:17

 

CD 2

 

1. "A Memorable Fancy Plates 17-20" – 11:23

2. "Intro" – 2:27'

3. "Plates 21-22" – 3:11

4. "A Memorable Fancy Plates 22-24" – 4:50

5. "Intro" – 3:59

6. "A Song of Liberty Plates 25-27" – 26:23

 

 

 

Sjanger: Eksperimentelt, ambient, elektronisk, metal, rock

Høydepunkt: The Argument Plate 2, Intro (nr 1), A Memorable Fancy Plates 17-20

Karakter: 10/10

 

Metamorphosis (1999)

 

 

Innledning

Som tittelen antyder, er denne EP-en et steg videre i Ulvers metamorfose over i noe helt ugjenkjennelig i forhold til deres "Black Metal Trilogie". Det er ikke en eneste gitar å oppspore og musikken har tatt en minimalistisk retning som Ulver skulle utforske mer litt seinere i deres "Silence"-serie.

 

Konklusjon

Elektronisk musikk kan være så mangt, og det er ikke alltid det faller ikke smak. Selv om Metamorphosis har en helt særegen stil og er en betydelig progresjon i forhold til Blake-albumet (og i hvert fall i forhold til trilogien forut), er musikken for anonym og lite markant. Musikken innehar betydelige kvaliteter, originalitet og så videre, men det hjelper så lite når den rett og slett ikke fenger eller appellerer.

 

Sporliste:

 

 

1. "Of Wolves and Vibrancy" – 4:45

2. "Gnosis" – 7:59

3. "Limbo Central (Theme from Perdition City)" – 3:36

4. "Of Wolves and Withdrawal" – 8:55

 

 

 

Sjanger: Electronisk, ambient

Høydepunkt: Limbo Central (Theme from Perdition City)

Karakter: 5/10

 

Perdition City (2000)

 

 

Innledning

Ulvers femte album har undertittelen "Music to an interior film" og reflekterte albumets tendenser til filmmusikalske uttrykk, noe Ulver skulle slå ut i full blomst med seinere. Perdition City er et album som fanger storbyens fordervelse og mørke sider på en ubeskrivelig måte. Det fortsetter Ulver-trenden med 180-gradervendinger, ettersom det er totalt ulikt alt som kom forut (og det som kom etterpå), kanskje med unntak av små hint på Metamorphosis. Albumet er en blanding av en mengde sjangre til en slags moderne, minimalistisk storbysymfoni. Man kan ikke påstå at albumet aleine er electronica, ettersom det har med instrumenter som saksofon ganske fremtredende i visse sammenhenger. Ubeskrivelig på mange måter, som så mye annet av Ulvers verker.

 

Konklusjon

Først og fremst har dette albumet Ulvers beste låt til dags dato, "Lost in Moments", og i tillegg til det holder resten av albumet nogenlunde samme standard når det gjelder filmnoirsk stemning og kvalitet. Første gang jeg hørte albumet var på en kjøretur med en venn gjennom mørke Oslo på kvelden, et inntrykk jeg aldri har fått ristet av meg siden, ettersom alt passet så perfekt. Albumets svakheter ligger i særdeles sære og eksperimentelle låter som "We are the Dead", noe som kan skremme vekk de fleste lyttere. Jeg ble ikke skremt vekk og tok til meg de knalle låtene som var å finne pluss den helhetlige atmosfæren av den fordervede storbyen. Et moderne, lite mesterverk.

 

Sporliste:

 

 

1. "Lost in Moments" – 7:16

2. "Porn Piece or The Scars of Cold Kisses" – 7:08

3. "Hallways of Always" – 6:35

4. "Tomorrow Never Knows" – 7:59

5. "The Future Sound of Music" – 6:39

6. "We Are the Dead" – 3:41

7. "Dead City Centres" – 7:10

8. "Catalept" – 2:15

9. "Nowhere/Catastrophe" – 4:48

 

 

 

Sjanger: Electronisk, eksperimentelt, spoken word

Høydepunkt: Lost in Moments, The Future Sound of Music, Nowhere/Catastrophe

Karakter: 9/10

 

Silence Teaches You How to Sing (2001)

 

 

Innledning

På et punkt i karrieren sin i årene 2000-2001 må Ulver ha fått fnatt i studioet og resultatet ble dette. En EP med en låt på over 24 minutter bestående av diverse lyder og minimalistiske melodier. Silence var, nettopp som navnet antyder, første del i "Silence"-serien til Ulver bestående av to EP-er (og en samle-EP ved navn Teachings in Silence). Fokuset er lagt mye på stillhet og minimalisme, noe vi så spirene til allerede i Metamorphosis fra 1999.

 

Konklusjon

EP-en, eller låta, inneholder flere forskjellige passasjer hvorav noen deler er mer tiltalende enn andre. Enkelte av melodiene er vakre (spesielt den andre dominerende melodien, framført av elektrisk piano/orgel eller noe). Repetisjon, langdryghet, glimt av vakkerhet og ellers et stort repetoir av snodige lyder kompilerer altså denne EP-en. For sært for de fleste, vil jeg tro, men de som har tålmodighet og toleranse nok til å overvære dette, vil tross alt få en unik og tidvis fin opplevelse.

 

Sporliste:

 

 

1. "Silence Teaches You How to Sing" – 24:05

 

 

 

Sjanger: Eksperimentelt, ambient, elektronisk

Karakter: 6/10

 

Silencing the Singing (2001)

 

 

Innledning

Del 2 i Ulvers "Silence"-serie. I motsetning til forrige innslag, er denne EP-en delt opp i tre låter med hvert sitt spesifikke tema innenfor stillhetsatmosfæren. Alle tre låtene har sterke temaer, men ivarehar en helhetlig stillhetsfølelse over hele verket.

 

Konklusjon

Låt 1 og 3 er dugelige verker med forholdsvis interessante temaer, mens låt 2, "Speak Dead Speaker" smyger seg inn som en av Ulvers beste låter noensinne. Låta er mer stemningsfull enn en samling rundt bålet til sommerstid og et godt vorspiel med LarsP & co til sammen. En tredeling med først en antydning til melodiene, for så å bygge på med sterkere akkompagnement, for til slutt å avslutte med et neoklassisk stykke vakrere enn de fleste klassiske komponister har klart å sette sammen. Gåsehud!

 

Sporliste:

 

 

1. "Darling Didn't We Kill You?" – 8:52

2. "Speak Dead Speaker" – 9:33

3. "Not Saved" – 10:29

 

 

 

Sjanger: Eksperimentelt, ambient, elektronisk

Høydepunkt: Speak Dead Speaker

Karakter: 8/10

 

Lychantropen Themes (2002)

 

 

Innledning

Omsider begynte Ulver med det de hadde antydet til i flere år; å lage filmmusikk. Ulver lagde minimalistisk elektronisk/ambientmusikk til kortfilmen Lychantropen med et gjennomgående tema i alle låtene, men med ulike variasjoner og fokus. Den pressende atmosfæren i musikken passer til filmens paranoide stemning, noe Ulver har eksperimentert med for å komme i mål.

 

Konklusjon

Og er denne eksperimenteringen vellykket? På en side, nei. Det gjennomgående temaet har en tendens til å anonymisere hele albumet og det kan dermed virke for repetivt og kjedelig. På den annen side er temaet såpass flott og det samvirkende maskineriet rundt det er velfungerende, så det hele ledes til en slags suggerende opplevelse som er både behagelig og vakker å lytte til.

 

Sporliste:

 

 

1. "Nofvjo224010" – 1:21

2. "2 PQ Entry: Nofvjo224029" – 1:37

3. "3 PQ Entry: Nofvjo224030" – 7:13

4. "4 PQ Entry: Nofvjo224040" – 2:14

5. "5 PQ Entry: Nofvjo224050" – 4:48

6. "6 PQ Entry: Nofvjo224060" – 2:41

7. "7 PQ Entry: Nofvjo224070" – 2:38

8. "8 PQ Entry: Nofvjo224080" – 4:17

9. "9 PQ Entry: Nofvjo224090" – 5:50

10. "10 PQ Entry: Nofvjo224100" – 3:44

 

 

 

Sjanger: Ambient, elektronisk

Høydepunkt: Nofvjo224010

Karakter: 7/10

 

1993-2003: First Decade in the Machines (2003)

 

 

Innledning

Når Ulver skulle gi ut et samlealbum, var det klart at det kom til å bli ganske så annerledes i forhold til standard samlealbum/remixalbum. Denne gangen har en internajonal rekke av diverse noiseartister og andre rariteter remixet Ulvers musikk. Noen ganger i gjenkjennelige former, andre ganger i totalt ugjenkjennelige.

 

Konklusjon

Noise er ikke en favorittsjanger og det lider vel dette kompilasjonsalbumet av. Allikevel er det noen lysglimt blant noisehegemoniet: Remixene av temaet fra Lychantropen, "Lost in Moments" og "Speak Dead Speaker" kommer seg ut med skinnet i behold. Store deler av resten av albumet er dominert av noise i mer eller mindre ekstreme former, med et artig unntak i "Bog's Basil and Curry Powder Potatoes Recipe", som høres ut som musikk fra Commodore 64 eller liknende. Et særdeles sært album, som vitner om Ulvers konstante unnvikelse av båssetting og konformisme.

 

Sporliste:

 

 

1. "Crack Bug" (Ulver)

2. "A Little Wiser Than the Monkey, Much Wiser Than the Seven Men" (Alexander Rishuag)

3. "Track Snow Slow" (Information)

4. "Lyckantropen Remix" (Third Eye Foundation)

5. "Lost in Moments Remix"(Upland)

6. "Bog's Basil and Curry Powder Potatoes Recipe" (Bogdan Raczynski)

7. "Der Alte" (Martin Horntveth)

8. "He Said - She Said" (Neotropic)

9. "I Love You, but I Prefer Trondheim pts. 1-4" (Stars of the Lid)

10. "Only the Poor Have Time to Travel" (Christian Fennesz)

11. "Ulvrmxsw5" (Pita)

12. "Wolf Rotorvator" (Jazzkammer)

13. "The Descent of Men" (V/Vm)

14. "Vow Me, Ibrzu" (Merzbow)

 

 

 

Sjanger: Noise, glitch

Høydepunkt: Lyckantropen Remix, Lost in Moments Remix, Der Alte

Karakter: 4/10

 

A Quick Fix of Melancholy (2003)

 

 

Innledning

Ulver fortsatte trenden med eksperimentering, men denne gangen med mer fullverdige neoklassiske verker, ofte med sterkere fokus på koring og orkestral harmoni.

 

Konklusjon

Ulvers umiskjennelige evne til å lage vakker musikk i alle mulige slags sjangre leder en ikke til å bli fullstendig overrasket over hvor bra musikk de kommer med her. Stilen er litt mer finpusset enn tidligere; etter diverse famling i elektronica-blipp-blopp-land har Ulver endelig landet på dette sobre, neoklassiske stedet. Nydelige harmonier dominerer lydbildet sammen med Ryggs vanvittige stemme. Nesten perfeksjon.

 

Sporliste:

 

 

1. "Little Blue Bird" – 6:35

2. "Doom Sticks" – 4:40

3. "Vowels" – 6:18

4. "Eitttlane" – 5:22

 

 

 

Sjanger: Klassisk, elektronisk

Høydepunkt: Vowels, Eitttlane

Karakter: 9/10

 

Svidd Neger (2003)

 

 

Innledning

Etter det forestående neoklassiske arbeidet og tidligere verk innenfor filmmusikk, gikk Ulver løs på filmen Svidd Neger og produserte noe som likner på klassisk filmmusikk i den ene enden, med det helt unike "ulveristiske" i den andre. Resultatet ble filmmusikk som var tusen ganger mer seriøst og bedre enn selve filmen, noe som er svært sjeldent.

 

Konklusjon

Jeg hørte på filmmusikken mange ganger før jeg så selve filmen og ble nærmest sjokkert over hvor lite de egentlig stemte overens, på et vis. Ulvers musikk er seriøs, storslagen og nydelig (som alltid), mens filmen var mer eller mindre useriøs, foregikk i Norges verste strøk og var generell ekkel. Ulver er som alltid mestre i å gjøre uventede ting, så denne kollisjonen var vel ikke noe annet enn å (ikke) regne med. Ulike stiler gjennomgås, fra herlige melodier med strykere ("Preface"), til mer rocka, aggressiv musikk ("Rock Massif"), til sober, minimalistisk pianospilling ("Ante Andante"), til sprelske påfunn ("Waltz of King Karl"). Ulver er ikke sanne. Alt de tar i blir til gull (omtrent). Jeg bøyer meg i støvet.

 

Sporliste:

 

 

1. "Preface" – 1:41

2. "Ante Andante" – 0:53

3. "Comedown" – 2:18

4. "Surface" – 3:17

5. "Somnam" – 2:41

6. "Wild Cat" – 2:32

7. "Rock Massif pt. 1" – 1:41

8. "Rock Massif pt. 2" – 2:05

9. "Poltermagda" – 0:27

10. "Mummy" – 1:02

11. "Burn the Bitch" – 0:52

12. "Sick Soliloquy" – 0:21

13. "Waltz of King Karl" – 3:17

14. "Sadface" – 2:43

15. "Fuck Fast" – 0:20

16. "Wheel of Conclusion" – 6:26

 

 

 

Sjanger: Klassisk, filmmusikk

Høydepunkt: Preface, Ante Andante, Comedown, Sadface

Karakter: 9/10

 

Uno (2004) (Med flere artister)

 

 

Innledning

Ulver ga seg ikke med Svidd Neger og bidro også med neoklassisk musikk til filmen Uno fra 2004. Sammen med andre artister som Tom McRae, Paperboys og Warlocks, ga Ulver Uno en stemningsfull og gangstahaktig filmmusikk. Ulver stod mest for det stemningsfulle, noe som reflekteres i bruken av minimalistisk piano og varme strykere.

 

Konklusjon

Ulver bidro med sju låter til Uno, og alle oser av kvalitet. Ulver er her på sitt aller, aller beste når det kommer til å skape stemning. Den melankolske atmosfæren i "Brødre"-låtene, den etniske intensiteten i "Avhør" og "Flukt" og den åpenbariske og droneaktige "David til Ulvene". Ulver klarer på en enkel, men svært effektiv måte å skape passende stemninger i de fantastiske låtene. All hail to the kings, baby!

 

Sporliste:

 

 

01 Ulver - "Uno" – 1:18

05 Ulver - "Avhør" – 3:28

07 Ulver - "Brødre" – 1:56

08 Ulver - "Brødre rev." – 2:01

11 Ulver - "Flukt" – 1:00

16 Ulver - "Gravferd" – 1:40

17 Ulver - "David til Ulvene" – 3:42

 

 

 

Sjanger: Klassisk, filmmusikk, elektronisk, drone, ambient

Høydepunkt: Avhør, Brødre rev., Flukt, David til Ulvene

Karakter: 10/10

 

Blood Inside (2005)

 

 

Innledning

Ulvers første ordentlige album på fem år (det sjette i rekken) slår ned med en stil som, "typisk nok", ikke var mulig å gjette på i forkant. Blood Inside er mer avantgarde og eksperimentelt enn forgjengerne, men samtidig klarer Ulver på en merkverdig måte å inneha nokså jordlig inntrykk av instrumentvalg og musikkstiler. Hvordan de har fått til dette er utenom min fatteevne, det er vel det som gjør Ulver til musikalske genier.

 

Konklusjon

Dette albumet er merkelig. Det likner ikke på noe jeg noensinne har hørt før ("Dressed in Black" spesielt), men noen klare likhetstrekk og inspirasjon er mulige å spore. For eksempel er det litt melodi fra Bach å finne viklet inn i "It is not Sound" på en såpass naturlig måte at man knapt kan sette fingeren på det. Blood Inside er gjennomsyret av kvalitet og det faktum at disse musikerne veit nøyaktig hva de driver på med, ellers ville dette bare blitt et virvar av forskjellige stiler uten noen som helst kontroll eller retning. For retning er det i dette albumet. Temaet er på en eller annen måte sykehus, av alle ting, noe det kritthvite omslaget og de røde symbolene og mønstrene indikerer fra det ytre. Fra det indre er det musikken selv som peker, men det er ganske vanskelig å forklare bortsett fra det ordinære tipset: Hør musikken selv! Etter knallåpningen "Dressed in Black" mangler dessverre albumet de store høydepunktene, noe som gjør at det ikke når helt opp, men høyt opp når det likevel; det er jo tross alt Ulver det er snakk om her.

 

Sporliste:

 

 

1. "Dressed in Black" – 7:06

2. "For the Love of God" – 4:11

3. "Christmas" – 6:15

4. "Blinded by Blood" – 6:22

5. "It Is Not Sound" – 4:37

6. "The Truth" – 4:01

7. "In the Red" – 3:30

8. "Your Call" – 6:07

9. "Operator" – 6:08

 

 

 

Sjanger: Eksperimentelt

Høydepunkt: Dressed in Black, Christmas

Karakter: 8/10

 

Shadows of the Sun (2007)

 

 

Innledning

Ulvers syvende studioalbum kom ut over to år etter Blood Inside. Det skulle være nedspilt, mørkt og ha spor av kammermusikk i seg. Vi gledet oss, og ikke uten grunn: Ulver mestrer også å være behalighetens herrer. Musikken er for det meste stillegående, men man mister aldri interessen. Til tross for sitt sobre ytre, florerer kompleksitet og instrumenter i låtene - strykere, theremin, trompet og andre elektroniske overraskelser. Kristoffer Ryggs varme vokal forstørrer albumets trygge atmosfære, selv om det noen ganger bryter ut uhyggelige stemninger (som slutten på "Like Music"). Mange anbefaler dette albumet som "sovealbum", men det er ikke negativt ment. Shadows of the Sun er like mye ambient som det er fengslende, og denne rikheten tjenestegjør albumet maksimalt.

 

Konklusjon

Jeg hadde selv håpet på at Ulver ville fortsette i banene til låter som "Speak Dead Speaker" og "Eitttlane", samt mesteparten av Uno-lydsporet, fra tidligere verker. Noen ganger gjør de også det ("Eos" og "What Happened?") og jeg skal ikke nekte for at jeg vil ha mer av denslags! Men Ulver er noen rastløse dyr som ikke sitter stille i den eller den båsen, noe som til syvende og sist er positivt. Vakkert, stemningsfullt, komplekst, men samtidig enkelt, et lite musikalsk sprang i en helt annen retning enn Blood Inside. Ved første øyekast virker det mer simpelt, selv om Ulver bare har endret sine metoder - igjen. Albumet har gått sin seiers gang her i gården siden det kom ut og det vokser, selv om undertegnede noen ganger skulle ønske Ulver kunne gå mer i retning minimalistisk musikk som Arvo Pärt, framfor å leke litt for mye med dualiteten til tradisjonelle låtstrukturer og eksperimentell white noise. Uansett et veldig godt gjennomført stykke musikkverk som anbefales til alle og enhver som vil ha litt avslapning i hverdagen.

 

Sporliste:

 

 

1. "Eos" – 5:05

2. "All the Love" – 3:42

3. "Like Music" – 3:30

4. "Vigil" – 4:27

5. "Shadows of the Sun" – 4:36

6. "Let the Children Go" – 3:50

7. "Solitude" – 3:53

8. "Funebre" – 4:26

9. "What Happened?" – 6:25

 

 

 

Sjanger: Eksperimentelt, ambient

Høydepunkt: Eos, What Happened?

Karakter: 7/10

Endret 28. mai 2008 av cun

[ZenCo]

Veldig bra albumguide Cun! Kjempebra jobbet!

[Cuneax]

Takk for det

 

Er du fan av Ulver, da?

[ZenCo]

Delvis, er ikke de jeg hører mest på, men suser i mine ører av og til ja!

[Petoah]

Bra skrevet. Elsker Ulver og jeg er enig med terningkastene dine!

By the way: Jeg ELSKER den delen av "Vowels" (etter ca. 4 min)! Det må være noe av det feteste jeg har hørt. Frysninger i ryggen hver gang jeg hører det

[Cuneax]

Ja, du verden, det er litt av et mesterstykke!

[Gjest member-101642]

Flott albumguide. Visste ikke at Ulver står bak musikken til filmen Uno. Har ikke hørt mer enn et par Ulver-sanger selv. Tror jeg må gå til anskaffelse av flere i natt.

[Azagrath]

Har vært fan og fulgt Ulver helt siden Bergtatt. Må si jeg virkelig elsker den retningen de har tatt de senere årene. Fikk aldeles bakoversveis da jeg hørte Perdition City for første gang. Kontrasten mellom det albumet og f.eks Nattens Madrigal er jo helt... ja...

 

Har vel hørt mest på Blood Inside siden den kom. Hører fortsatt nye ting hver eneste gang den får spilletid. Genial musikk, rett og slett. Gleder meg til å høre hva de klarer og koke sammen neste gang...

[Cuneax]

Flott albumguide. Visste ikke at Ulver står bak musikken til filmen Uno. Har ikke hørt mer enn et par Ulver-sanger selv. Tror jeg må gå til anskaffelse av flere i natt.

8304574[/snapback]

Takk skal du ha. Syns du gjør klokt i å anskaffe mer musikk av Ulver (og gjerne kjøp det også for å støtte norsk musikk)

 

Har vært fan og fulgt Ulver helt siden Bergtatt. Må si jeg virkelig elsker den retningen de har tatt de senere årene. Fikk aldeles bakoversveis da jeg hørte Perdition City for første gang. Kontrasten mellom det albumet og f.eks Nattens Madrigal er jo helt... ja...

Godt å høre en oldskoolfan som har fulgt Ulver hele veien og ikke vendt dem ryggen fordi de ikke spilte svartmetall mer

 

Må si at Blake-albumet også er en liten bakoversveis i forhold til Nattens Madrigal

 

Har vel hørt mest på Blood Inside siden den kom. Hører fortsatt nye ting hver eneste gang den får spilletid. Genial musikk, rett og slett. Gleder meg til å høre hva de klarer og koke sammen neste gang...

8304619[/snapback]

Det er du ikke aleine om. I fjor sommer fikk jeg en e-post fra Kristoffer Rygg (jeg spurte om de ville lage musikk til filmen min):

 

Hei,

 

takk for tilbud. Vi har simpelthen ikke tid til dette i år, da vi

holder på å ferdigstille nytt album, samt har en større Amerikansk

film på trappene til høsten. Prosjektet virker spennende dog.

Så det blir spennende, ja!

[Azagrath]

Må si at Blake-albumet også er en liten bakoversveis i forhold til Nattens Madrigal

 

Hadde en liten periode der hvor jeg bevandret meg rundt i andre sjangre, litt vekk fra blackmetalen. Sånn sett ble Ulver liggende litt på vent, så jeg hørte vel omtrent ikke noe fra Blake før jeg hørte Perdition City. Så overgangen var jo drastisk hehe.

 

Må si jeg er stor fan av Garm som vokalist også. Har fulgt Arcturus helt siden Aspera Hiems Symfonia, og spesielt The Sham Mirrors står for min del som et stort høydepunkt, kanskje da spesielt pga. vokalen. Han har et særpreg og en stil som jeg absolutt elsker.

[Deadringer]

Bra skrevet og sånt, men jeg er virkelig uenig i karakterene på de 4 første.

[Cuneax]

Hadde en liten periode der hvor jeg bevandret meg rundt i andre sjangre, litt vekk fra blackmetalen. Sånn sett ble Ulver liggende litt på vent, så jeg hørte vel omtrent ikke noe fra Blake før jeg hørte Perdition City. Så overgangen var jo drastisk hehe.

Hehe, da er det ganske så forståelig. Morsomt med musikere som kan finne på noe sånt ^^

 

Må si jeg er stor fan av Garm som vokalist også. Har fulgt Arcturus helt siden Aspera Hiems Symfonia, og spesielt The Sham Mirrors står for min del som et stort høydepunkt, kanskje da spesielt pga. vokalen. Han har et særpreg og en stil som jeg absolutt elsker.

8304740[/snapback]

Hm, jeg har aldri hørt Arcturus. Kanskje på tide?

 

Bra skrevet og sånt, men jeg er virkelig uenig i karakterene på de 4 første.

8304748[/snapback]

Takk. Hva ville du gitt dem?

[Azagrath]

Hm, jeg har aldri hørt Arcturus. Kanskje på tide?

 

Arcturus har også en ganske variert diskografi når det gjelder ulike stiler. Absolutt anbefalt fra min side, selv om det kanskje er vanskelig og peke ut albumer. Alle er bra på sine egne måter, og de er rimelig forskjellige.

 

Ligger låter fra alle skivene på http://www.myspace.com/arcturusnorway

Låtene der er ganske ålreit representative for sine respektive album

[Gjest]

Bra jobba, altid som, cun. Har hørt litt på ulver - det er kunst det. Men har inntrykk av at bandet er ganske ukjent.

[Cuneax]

Arcturus har også en ganske variert diskografi når det gjelder ulike stiler. Absolutt anbefalt fra min side, selv om det kanskje er vanskelig og peke ut albumer. Alle er bra på sine egne måter, og de er rimelig forskjellige.

 

Ligger låter fra alle skivene på http://www.myspace.com/arcturusnorway

Låtene der er ganske ålreit representative for sine respektive album

8304865[/snapback]

Tenker jeg tar det kronologisk og håper på noen 180-graderssjokk som med Ulver

 

Bra jobba, altid som, cun. Har hørt litt på ulver - det er kunst det. Men har inntrykk av at bandet er ganske ukjent.

8304878[/snapback]

Takk for det. De er vel ikke så ukjente, ettersom Rygg sier at platesalget til Ulver gjør at de kan satse på mye rart i plateselskapet deres, Jester Records... I tillegg har de jo lagd musikken til et par kjente norske filmer. Men jeg har inntrykk av at den store massen ikke aner hvem de er, nei (eller )

[Gjest]

Musikk for spesielt interesserte? Rettet mot metall-stilen. i skolen min, er de som har hørt om det metall-folka.

[Cuneax]

Da tenker de sikkert mest på de tre første albumene. Spør om de liker musikken etter Themes from William Blake's The Marriage of Heaven and Hell

[Heilage]

Veldig pen guide, men jeg er uenig i din konklusjon angående Bergtatt. Jeg synes det er et fantastisk album. Ville gitt det 8 eller 9 av 10.

[Cuneax]

Takk. Tar notis av at det er kontroversielt å gi det albumet såpass middelmådig karakter, men jeg liker det rett og slett ikke så veldig godt. Det viktigste er uansett ikke karakteren, men selve meningen om albumet. Ofte er det karakterer som er gjenstand for mesteparten av fokuset, mens det heller burde ha vært på innholdet i anmeldelsen/meningen

[F.Mackey]

Er veldig uenig med deg når det gjelder den tidlige perioden, da både meninger og karakter. Nattens Madrigal? 5? Whats the fucks? Albumet er jo fantastisk, bare partiet på Ulver - Hymn I - Of Wolf and fear som begynner på 2:22 gir faktisk albumet grunn nokk til å få toppkarakter. Og da er vi kun kommet på første låten