Hvorfor tror du?

[Lilhla]

Det er noe med hva denne følelsen gir som Lihla nevner. Og jeg synes det er følelsen som teller. Man kan finne hull i alt som er. Jeg kan helt sikkert finne hull kjetil02's vitenskapelige, og logiske teorier, likeså som han kan finne hull i bibelen, som kanskje ikke stemmer overens med en viss "standard" av vitenskap. Ting har heller ikke alltid en naturlig og logisk årsak. Hva gjør man da? Kan alle ting forklares, og hvorfor er det så poulært å tro på den menneskeskapte teorien om at det ikke finnes en gud, er det den mer logisk, egentlig? Bare fordi vi kanskje ikke med sikkerhet kan si at, jo det finnes en gud?

 

Når vi mennesker ikke forstår noe (eks: som her, gud), er det så mye lettere for oss å nekte for det og godta "sannheten", enn at vi godtar det "ukjente" og prøver å forstå den..

8296170[/snapback]

 

Vel, det jeg lurer på er egentlig hvordan det er mulig å tro så dypt på og leve så hardt etter en vandrehistorie. Hva den inneholder kan være så mangt, men her har jeg tatt for meg historien om denne gud som skal ha skapt oss og som skal beskytte oss hvis vi følger hans sønn. Jeg tror jo, at Jesus helt sikkert var forfulgt i en tid hvor man drepte hverandre for et vondt ord. Jeg kan vel egentlig spinne langt ut om mange teorier på hva jeg tror jesus var slags kar og historiene han kom med. Men, det er det ikke noe poeng i.

 

Du snakker litt som om gud skal være en sannhet noen nekter å godta, mens jeg ikke forstår hvorfor du tror på at det er en sannhet. Det er mange historier der ute og jeg har lært at man skal være kritisk til både det som står i avisene, på hva reklamen forteller oss og på påstanden om at det finnes en kraft annen enn den vi selv skaper.

 

scientologi ble startet i 1951 og har allerede fått mange tilhengere. Jeg ser for meg at siden mange store stjerner har sluttet seg til denne religionen, skal du ikke se bort i fra at om 2000 år, er det denne som regjerer.

For meg sier det bare at dersom du er en god taler, finner på de smarte tingene å si, kan du få enormt mange tilhengere. Spesielt hvis du treffer noen som søker, noen som savner og som trenger aksept. Se på Hitler, som traff sitt folk i en tid da de trengte en fast og påståelig leder og som gav dem håp. Ved å drepe millioner av mennesker...

[kjetil02]

Ting har heller ikke alltid en naturlig og logisk årsak. Hva gjør man da?

 

Da kan man godta at man ikke forstår hva som skjer, eller hvorfor det skjer. Det trenger ikke bety at man må godta teorien om at det finnes en gud.

 

Kan alle ting forklares, og hvorfor er det så poulært å tro på den menneskeskapte teorien om at det ikke finnes en gud, er det den mer logisk, egentlig? Bare fordi vi kanskje ikke med sikkerhet kan si at, jo det finnes en gud?

 

Hvorfor er teorien om at det ikke finnes en gud mer menneskeskapt enn teorien om at det faktisk finnes en gud? Hvis det er som du sier, at troen ofte er basert på en følelse eller at det som ikke kan forklares må ha en annen årsak enn "tilfeldigheter" eller "noe vi ikke vet hva er - enda", er det ikke da de troende som må forklare hvorfor det står en gud bak? Carl Sagan sa at "extraordinary claims demands extraordinary evidence", og det må også gjelde her.

 

Vi kan ikke med sikkerhet si at det finnes en gud, men vi kan ikke med sikkerhet si at han ikke finnes heller. Men det er her, som i alle andre disipliner, den som fremmer teorien som må bære bevisbyrden. Det vil si at argumentet "vi vet ikke at han ikke finnes" er akkurat like dårlig som argumentet "vi vet at han ikke finnes".

 

Når vi mennesker ikke forstår noe (eks: som her, gud), er det så mye lettere for oss å nekte for det og godta "sannheten", enn at vi godtar det "ukjente" og prøver å forstå den..

8296170[/snapback]

 

Jeg vet ikke helt om jeg forstår hva du mener her. Mener du at det er lettere å bare godta gud som et aksiom istedenfor å godta at man faktisk ikke har alle svarene, er jeg enig med deg. Men det man da gjør, er å unngå problemene istedenfor å løse dem.

 

Mener du at det er lettere å avvise gud fordi man ikke forstår ham, er jeg uenig med deg. Jeg sier det med filosofen Galen Strawsons ord:

 

"It is an insult to God to believe in God. For on the one hand it is to suppose that he has perpetrated acts of incalculable cruelty. On the other hand, it is to suppose that he has perversely given his human creatures an instrument—their intellect—which must inevitably lead them, if they are dispassionate and honest, to deny his existence. It is tempting to conclude that if he exists, it is the atheists and agnostics that he loves best, among those with any pretensions to education. For they are the ones who have taken him most seriously."

[Lilhla]

Vi kan ikke med sikkerhet si at det finnes en gud, men vi kan ikke med sikkerhet si at han ikke finnes heller. Men det er her, som i alle andre disipliner, den som fremmer teorien som må bære bevisbyrden. Det vil si at argumentet "vi vet ikke at han ikke finnes" er akkurat like dårlig som argumentet "vi vet at han ikke finnes".

 

Jeg synes dette var veldig godt sagt. Det er ofte slik at når en ber om beviser, og det er vel mange som har opplevet dette, får en til svar: be han om å komme og når du er klar kommer gud og viser seg for deg. Bevisbyrden blir dermed meget galant overført til denne kraften og du blir etterlatt til å tro at: hvis du er verdig.

 

"It is an insult to God to believe in God. For on the one hand it is to suppose that he has perpetrated acts of incalculable cruelty. On the other hand, it is to suppose that he has perversely given his human creatures an instrument—their intellect—which must inevitably lead them, if they are dispassionate and honest, to deny his existence. It is tempting to conclude that if he exists, it is the atheists and agnostics that he loves best, among those with any pretensions to education. For they are the ones who have taken him most seriously."

 

Dette var også en god formulering. De kristne unnskylder ofte det vonde med å si at vi er skapt med fri vilje og da vil dette utsagnet i så fall stemme. Vi som bruker vårt intellekt og vår frie vilje til å selv tenke, forstår at guds eksistens er en oppfinnelse fra en mann som var en god selger, god skuespiller og dramatiker til fingerspissene.

8296441[/snapback]

[kjetil02]

Dette var også en god formulering.

 

Takk takk!

 

Vi som bruker vårt intellekt og vår frie vilje til å selv tenke, forstår at guds eksistens er en oppfinnelse fra en mann som var en god selger, god skuespiller og dramatiker til fingerspissene.

8296717[/snapback]

 

Jeg tror ikke det er så enkelt som dette. Religion har en såpass sterk evne til å samle folk i flokker at det må ha vært et fortrinn i evolusjonen. Hinduismen bygger på religioner som er minst 30.000 år gamle (og sannsynligvis har også midtøstenreligionene sin opprinnelse her), noe som tilsier at det religiøse ikke akkurat er noen ny oppfinnelse. Det er også såpass mye som tyder på at religiøsitet er arvelig - noen mener å kunne påvise genet for religiøsitet snart (kilde), og det er undersøkelser som tyder på at religiøse opplevelser forekommer oftere i hjerner som har færre serotoninreseptorer (kilde). Dette tilsier at religiøsitet sannsynligvis er noe som ligger i kroppen, og at noen rett og slett er mer disponert for det enn andre. Det vil igjen si at det er vanskelig å bli kvitt religion, som noen ønsker, rett og slett fordi det er en del av det å være menneske. For noen. Men det er jo lov å håpe at folk kan klare å være religiøse uten å plage andre?

 

Siden jeg er i sitatmodus i dag, avslutter jeg med et sitat av H. L. Mencken: "We must respect the other fellow's religion, but only in the sense and to the extent that we respect his theory that his wife is beautiful and his children smart".

[Lilhla]

Dette var også en god formulering.

 

Takk takk!

 

Vi som bruker vårt intellekt og vår frie vilje til å selv tenke, forstår at guds eksistens er en oppfinnelse fra en mann som var en god selger, god skuespiller og dramatiker til fingerspissene.

8296717[/snapback]

 

Jeg tror ikke det er så enkelt som dette. Religion har en såpass sterk evne til å samle folk i flokker at det må ha vært et fortrinn i evolusjonen. Hinduismen bygger på religioner som er minst 30.000 år gamle (og sannsynligvis har også midtøstenreligionene sin opprinnelse her), noe som tilsier at det religiøse ikke akkurat er noen ny oppfinnelse. Det er også såpass mye som tyder på at religiøsitet er arvelig - noen mener å kunne påvise genet for religiøsitet snart (kilde), og det er undersøkelser som tyder på at religiøse opplevelser forekommer oftere i hjerner som har færre serotoninreseptorer (kilde). Dette tilsier at religiøsitet sannsynligvis er noe som ligger i kroppen, og at noen rett og slett er mer disponert for det enn andre. Det vil igjen si at det er vanskelig å bli kvitt religion, som noen ønsker, rett og slett fordi det er en del av det å være menneske. For noen. Men det er jo lov å håpe at folk kan klare å være religiøse uten å plage andre?

 

Siden jeg er i sitatmodus i dag, avslutter jeg med et sitat av H. L. Mencken: "We must respect the other fellow's religion, but only in the sense and to the extent that we respect his theory that his wife is beautiful and his children smart".

8296858[/snapback]

 

Du har bred innsikt i dette og jeg er imponert over måten du formidler det på og ikke minst dine slående sitater. Det du sier om at noen mener å kunne påvise genet for religisøitet er helt utrolig, og at noen, kroppslig sett, er mer disponert for religøsitet enn andre er også helt forunderlig. Samtidig er det med på å forklare hvorfor det er umulig å omvende en troende. Er det mulig å gi dem litt ekstra dose med signalstoffet serotonin mon tro? Gi dem en blåresept?

 

Det er kanskje fåfengt å tro at religiøse vil slutte å plage andre, hvis det er en medfødt mangel på skepsis i kroppen.

 

Vel, jeg er enig med H.L Mencken: man skal ha respekt for at andre tror annerledes når det kommer til religion på samme måte som en mann synes hans kone er vakker og barn er smart. Inntil i dag har jeg hatt svært liten respekt for mennesker som mangler den skepsisen. Men, nå tenker jeg at de kanskje faktisk mangler evnen til å ha den...

[JBlack]

Wikipedia/andre lignende sider er kjekke i en sånn sammenheng.

8295836[/snapback]

 

Takk for det Lycantrophe, jeg søkte fortvilt men fant itno 

8295885[/snapback]

Her er et triks, google på: define: ce

[JBlack]

Ting har heller ikke alltid en naturlig og logisk årsak.

8296170[/snapback]

Ikke det?

 

Mener du dette bokstavelig, eller mener du at vi ikke alltid kjenner årsaken, selv om det finnes en?

 

... hvorfor er det så poulært å tro på den menneskeskapte teorien om at det ikke finnes en gud,

8296170[/snapback]

Nå snur du ting på hodet. At det ikke finnes en Gud er ikke en teori. Det er utgangspunktet før man forsøker å lage teorier rundt eksistensen.

 

... er det den mer logisk, egentlig?

8296170[/snapback]

Helt klart. Den er 100% i tråd med alle observasjoner gjort. Det finnes ingen sikre observasjoner som tyder på at det finnes noen Gud. Bare påstander om slike, men påstandene kan forklares på andre måter.

 

Bare fordi vi kanskje ikke med sikkerhet kan si at, jo det finnes en gud?

8296170[/snapback]

Gud er ikke nødvendig.

 

Når vi mennesker ikke forstår noe (eks: som her, gud), er det så mye lettere for oss å nekte for det og godta "sannheten", enn at vi godtar det "ukjente" og prøver å forstå den..

8296170[/snapback]

Nå snur du det hel på hodet igjen. Vi forstår Gud, i den forstand at Gud kan forklares som et produkt av menneskers fantasi. Gud som noe virkelig er ikke noe å forstå, da ingen ting tyder på at Gud faktisk er virkelig.

 

Vanligvis er det religiøse som bruker som argument at eksistensen er for komplisert, liv er for komplisert, tanker kan ikke forklares naturlig for å hevde at det må eksistere en skaper. Det er som regel religiøse som bruker mangel på forståelse som argument for noe annet, altså Gud.

[empatiy]

Jeg vet ikke helt om jeg forstår hva du mener her. Mener du at det er lettere å bare godta gud som et aksiom istedenfor å godta at man faktisk ikke har alle svarene, er jeg enig med deg. Men det man da gjør, er å unngå problemene istedenfor å løse dem.

8296441[/snapback]

 

Må bøye meg litt i støvet og si at kjetil02 virkelig har innsikten her inne, noe få sikkert kan hamle opp med. Og de sitatene dine er som regel prikken over i'en.

Jeg skal likevel prøve meg.

 

Som svar på sitatet ovenfor er jeg nødt til å si både ja og nei. Blir litt individuelt hvordan man godtar ting. Men generelt sett så kan jeg tro at det er lettere å godta gud som det han er (på den måten som vi forstår ham, som egentlig ikke er en holdbar grunn, hvis vi skal holde oss innenfor en viss "standard" eller disiplin av vitenskapelighet) enn at vi godtar at vi ikke har alle svarene. Og da er jeg enig i at man unngår problemene. Men igjen, problemene er nok løsbare, skal du se.

 

Mener du at det er lettere å avvise gud fordi man ikke forstår ham, er jeg uenig.

8296441[/snapback]

Det trenger ikke nødvendigvis være lettere, men det er en lett utvei, det også.

 

 

 

Mener du dette bokstavelig, eller mener du at vi ikke alltid kjenner årsaken, selv om det finnes en?

8297856[/snapback]

Når vi ikke kjenner en årsak, kan vi heller ikke være sikre på at det finnes en forklaring på det. Man kan finne en mest mulig logisk forklaring på det, men betyr det at det _MÅ_ være riktig?

 

Helt klart. Den er 100% i tråd med alle observasjoner gjort. Det finnes ingen sikre observasjoner som tyder på at det finnes noen Gud. Bare påstander om slike, men påstandene kan forklares på andre måter.

8297856[/snapback]

Hvordan kan man observere at gud ikke finnes? Dette er en like dårlig påstand som å si at det finnes observasjoner på at gud finnes, fordi folk har "sett" ham.

 

Gud er ikke nødvendig.

8297856[/snapback]

Eh, okey? Det er din mening.

 

Vi forstår Gud, i den forstand at Gud kan forklares som et produkt av menneskers fantasi. Gud som noe virkelig er ikke noe å forstå, da ingen ting tyder på at Gud faktisk er virkelig.

8297856[/snapback]

jeg kan forstå tankegangen din, iom. at du er en ateist. Gud er ikke virkelig for deg. Men han er kanskje virkelig for meg. Hvem har mest rett? Det blir som Kjetil02 sier, at argumentene for og imot gud er relavtivt tynne, begge to.

 

edit: skrivefeil

Endret 3. april 2007 av empatiy

[JBlack]

Mener du dette bokstavelig, eller mener du at vi ikke alltid kjenner årsaken, selv om det finnes en?

8297856[/snapback]

Når vi ikke kjenner en årsak, kan vi heller ikke være sikre på at det finnes en forklaring på det. Man kan finne en mest mulig logisk forklaring på det, men betyr det at det _MÅ_ være riktig?

8298016[/snapback]

Det er ingen ting som tyder på at det finnes noe som ikke har en naturlig forklaring.

 

Og selv om det høres ut som en overfladisk kommentar, så er det ikke det. For poenget er nettopp dette, at det mangler konkrete grunner for å tro på Guder eller andre ikke-naturlige forklaringer.

 

 

 

Helt klart. Den er 100% i tråd med alle observasjoner gjort. Det finnes ingen sikre observasjoner som tyder på at det finnes noen Gud. Bare påstander om slike, men påstandene kan forklares på andre måter.

8297856[/snapback]

Hvordan kan man observere at gud ikke finnes? Dette er en like dårlig påstand som å si at det finnes observasjoner på at gud finnes, fordi folk har "sett" ham.

8298016[/snapback]

Man kan ikke observere noe som ikke finnes. Men man har ikke observert noe som tyder på at Gud finnes. Så hvorfor skal man tro på noe når det ikke er noen årsak til det utover at man liker ideen?

 

 

Gud er ikke nødvendig.

8297856[/snapback]

Eh, okey? Det er din mening.

8298016[/snapback]

Kan du gi et eksempel på noe der Gud er nødvendig? Der ting beviselig ikke kan forklares naturlig?

 

Vi forstår Gud, i den forstand at Gud kan forklares som et produkt av menneskers fantasi. Gud som noe virkelig er ikke noe å forstå, da ingen ting tyder på at Gud faktisk er virkelig.

8297856[/snapback]

jeg kan forstå tankegangen din, iom. at du er en ateist. Gud er ikke virkelig for deg. Men han er kanskje virkelig for meg. Hvem har mest rett? Det blir som Kjetil02 sier, at argumentene for og imot gud er relavtivt tynne, begge to.

8298016[/snapback]

Argumentet mot Gud går ganske enkelt ut på at det finnes ingen saklig og rasjonell grunn til å tro på Gud.

 

Virkeligheten er forøvrig ikke subjektiv. Bare oppfattelsen av virkeligheten. Finnes ikke Gud, så finnes ikke Gud for deg heller. Uansett hvor mye du tror noe annet.

[empatiy]

Finnes ikke Gud, så finnes ikke Gud for deg heller.

8298185[/snapback]

Akkurat den diskusjonen der kunne gått inn i evigheten. Det er noe man aldri kan bli sikker på. Du kan ikke med sikkerhet si at gud ikke finnes, men jeg kan heller ikke si med sikkerhet at han finnes. Da blir det ord mot ord, og gjerne uten noe objektivt.

 

Det er ingen ting som tyder på at det finnes noe som ikke har en naturlig forklaring.

8298185[/snapback]

Jaså? Ett eksempel er CNES som har lagt ut over 1600 tilfeller av ufo'er siden 1954. 25 % av tilfellene er "D" klassifisert.

 

- Det betyr at på tross av gode eller veldig gode data og troverdige vitner, er vi konfrontert med noe vi ikke kan forklare, sier Patenet.

 

- Vi har ikke det minste bevis for at utenomjordiske står bak de uforklarte fenomenene. Vi har heller ikke bevis for at de ikke gjør det, sier han.

 

Samme prinsippet gjelder her.

 

Kan du gi et eksempel på noe der Gud er nødvendig?

8298185[/snapback]

 

Hvis gud kan gi mennesker en viss trygghet, kan vi vel klassifisere ham som en nødvendighet.

Endret 3. april 2007 av empatiy

[JBlack]

Finnes ikke Gud, så finnes ikke Gud for deg heller.

8298185[/snapback]

Akkurat den diskusjonen der kunne gått inn i evigheten. Det er noe man aldri kan bli sikker på. Du kan ikke med sikkerhet si at gud ikke finnes, men jeg kan heller ikke si med sikkerhet at han finnes. Da blir det ord mot ord, og gjerne uten noe objektivt.

8298290[/snapback]

Jeg tror du leste feil her. Det jeg sier er at virkeligheten er den samme for alle mennesker, selv om den kan oppleves forskjellig.

 

Det er ingen ting som tyder på at det finnes noe som ikke har en naturlig forklaring.

8298185[/snapback]

Jaså? Ett eksempel er CNES som har lagt ut over 1600 tilfeller av ufo'er siden 1954. 25 % av tilfellene er "D" klassifisert.

8298290[/snapback]

Og hva er unaturlig med at det eksisterer påstander om UFO-observasjoner?

 

- Det betyr at på tross av gode eller veldig gode data og troverdige vitner, er vi konfrontert med noe vi ikke kan forklare, sier Patenet.

 

- Vi har ikke det minste bevis for at utenomjordiske står bak de uforklarte fenomenene. Vi har heller ikke bevis for at de ikke gjør det, sier han.

8298290[/snapback]

Hva er unaturlig med at ingen mennesker kan forklare alt om disse påstandene? Det er jo masse ukjente faktorer med her. Det betyr ikke at det er uforklarlig eller unaturlig. Det betyr bare at vi ikke kjenner faktorene.

 

Jeg kan ikke se at du ha påpekt noe so, ikke kan forklares naturlig ennå.

 

Kan du gi et eksempel på noe der Gud er nødvendig?

8298185[/snapback]

 

Hvis gud kan gi mennesker en viss trygghet, kan vi vel klassifisere ham som en nødvendighet.

8298290[/snapback]

Er ikke trygghet, eller følelsen av den, mulig uten Gud?

[Lilhla]

Det som er så merkelig, synes jeg, er at du empaty snakker som om gud finnes. I virkeligheten, siden ingen på 2000 år har sett han, kun påstå å ha kjent han, snakkes det her om en påstand.

 

Gud er ikke annet enn en påstand og du kan si at: jeg tror på påstanden om at gud finnes. Jeg sier det motsatte: jeg tror ikke på påstanden, eller historien om at det finnes en slags ånd, tilstand eller makt som har egenskaper ingen har sett med virkelighet er blitt utført og som kalles gud.

 

En annen ting. Du sier at gud som du tror finnes, gir trygghet til mennesker og at det er nødvendig. Jeg tror jo ikke på den historien om gud, men føler jo også behov for trygghet i blant. Men, jeg har alltid trodd på at det er mennesker som skulle gi meg det, og meg selv. Og, slik har det vært. Jeg har fått direkte og ekte bekreftelse i fra foreldrene mine da jeg var barn, i fra venner jeg har lent meg på når jeg har følt meg usikker og til sist, jeg er blitt veldig flink til å sørge for min egen trygghet.

 

Det er ekte, det er virkelig og det er så utrolig godt å kjenne den kraften vi faktsik har i oss selv og som er så utrolig ren og ekte. Mellom mennesker. Av mennesker og for mennesker. Ikke noe som er kommet gjennom himmelen, men som surrer rundt i våre egne årer. Vi er så enestående, det er så synd at så mange ikke tør å tro på at i forhold til menneskeheten, er denne gud noen påstår finnes, luft å regne. Det er vi som er virkelig, det er vi som skaper fantastiske ting og det er vi som er full av krutt både positivt og negativt.

 

Neida, nå skal jeg ikke holde noen leksjon. Skulle tro jeg messet her. Vel, mine påstander er nok mer beviselig

 

Ha en kjempefin tirsdag

Endret 3. april 2007 av Lilhla

[empatiy]

Og hva er unaturlig med at det eksisterer påstander om UFO-observasjoner?

8298454[/snapback]

Like "unaturlig" som at gud finnes.

 

 

Det som er så merkelig, synes jeg, er at du empaty snakker som om gud finnes. I virkeligheten, siden ingen på 2000 år har sett han, kun påstå å ha kjent han, snakkes det her om en påstand.

8298612[/snapback]

Hvorfor skal vi absolutt se gud. Jeg kan ikke se gud, for i min tro er han en usynlig kraft. Hvis det er noen vi skal se, er det Jesus som skal stå opp fra de døde den siste gang når dommedagen står for tur.

 

 

Er forøvrig enig i det du sier videre. Menneskers egen kraft og intellekt, og at vi søke trygghet hos hverandre, er jo en flott ting. Men vi kan få trygghet i troen også. Og det tilfeller hvor mennesker ikke har andre mennesker å lene seg til når de føler seg utrygge. Da har de hatt troen til hjelp. Tror man sterkt nok, skjer det. Tanker kan faktisk flytte fjell.

 

 

Og en riktig god tirsdag til dere og, nå vil jeg sette meg i påskesola og ta meg en pils mens jeg filosoferer over livet.

Endret 3. april 2007 av empatiy

[Lilhla]

Og hva er unaturlig med at det eksisterer påstander om UFO-observasjoner?

8298454[/snapback]

Like "unaturlig" som at gud finnes.

 

 

Det som er så merkelig, synes jeg, er at du empaty snakker som om gud finnes. I virkeligheten, siden ingen på 2000 år har sett han, kun påstå å ha kjent han, snakkes det her om en påstand.

8298612[/snapback]

Hvorfor skal vi absolutt se gud. Jeg kan ikke se gud, for i min tro er han en usynlig kraft. Hvis det er noen vi skal se, er det Jesus som skal stå opp fra de døde den siste gang når dommedagen står for tur.

 

 

Er forøvrig enig i det du sier videre. Menneskers egen kraft og intellekt, og at vi søke trygghet hos hverandre, er jo en flott ting. Men vi kan få trygghet i troen også. Og det tilfeller hvor mennesker ikke har andre mennesker å lene seg til når de føler seg utrygge. Da har de hatt troen til hjelp. Tror man sterkt nok, skjer det. Tanker kan faktisk flytte fjell.

 

 

Og en riktig god tirsdag til dere og, nå vil jeg sette meg i påskesola og ta meg en pils mens jeg filosoferer over livet.

8300753[/snapback]

 

Hørtes veldig deilig ut! Kose deg i sola og håper du finner ut spennende ting i filosoferingen din

 

Ellers, hm. Det går liksom ikke. Kraft meg her og der *smile* Ble litt usakelig litt nå. Jeg mener at den kraften er noe vi selv skaper og at det er synd en skal frata oss den og i stede tilegne den til en påstand. En manns fortellinger som ble preket til et folk langt tibake i tiden. Det blir som å tro på Tor med hammeren, men han hadde vel ikke tilhengere som reiste jorden rundt og preket hans religion?

 

Kanskje hvis humanistene begynner å preke på samme måte, like ivrig om kraften som ligger i oss mennesker, vil flere bli overbevist. Det virker som at det bare er en god taler som mangler, en ivrig og overbevisende selger, så tror folket.

 

[kjetil02]

generelt sett så kan jeg tro at det er lettere å godta gud som det han er (på den måten som vi forstår ham, som egentlig ikke er en holdbar grunn, hvis vi skal holde oss innenfor en viss "standard" eller disiplin av vitenskapelighet) enn at vi godtar at vi ikke har alle svarene. Og da er jeg enig i at man unngår problemene. Men igjen, problemene er nok løsbare, skal du se.

 

Du synes å gå ut fra at det finnes én måte å forstå gud på (eventuelt at det i det hele tatt finnes en måte å forstå ham på). Da er det jo vanskelig å forstå hvordan det går an å ha direkte motsigende religioner i verden. Hinduismen er basert på et syklisk verdensbilde, og kristendommen er basert på et lineært. Begge kan ikke samtidig være sanne - og da har vi egentlig ingenting som tyder på at den ene er riktigere enn den andre.

 

Mener du at det er lettere å avvise gud fordi man ikke forstår ham, er jeg uenig.

8296441[/snapback]

Det trenger ikke nødvendigvis være lettere, men det er en lett utvei, det også.

8298016[/snapback]

 

Problemet er jo at man blir tutet ørene fulle av historier om "livet etter døden", hvor man enten kan oppleve (hehe) evig lykke, eller bli kastet ut i glemselen, eller endog evig pine. Jeg husker ennå første gang jeg ble utsatt for dette, og da ble jeg automatisk kristen en dag eller to. Hvem satser vel ikke på kristendommen når man blir konfrontert med slikt? Og, som en av de antikke greske filosofene sa: "Det som går inn i et barnesinn, blir der". Dette er et reelt problem for mange som vokser opp i vestlige, "kristne" samfunn, og det gjør at avvisningen av gud ikke nødvendigvis er slik en "lett utvei".

 

For øvrig er jeg på ferie, og kommer ikke til å være så aktiv før en gang ute i neste uke.