Hvorfor tror du?

[Lilhla]

Hei

 

Jeg har lest mange tråder og håpet at jeg skulle finne noen som kunne gi et direkte svar på hvordan kristne kan tro på denne vandrehistorien om jesus og hans fortellinger om hvordan han ble skapt.

 

Fortellingen om jesus og hans meninger og profetier, ble skrevet ned 200 år etter hans død og med viten om dette tenker jeg: hvordan er det mulig å tro så blindt på denne historien? En ørliten fjær blir fort til 5 høns. Bare rundt et bord hvor en sier en setning i øret og sender videre til få personer, utvikler setningen seg til å bli noe helt annet på slutten. Dette er en kjent selskapslek. Hvordan det da er mulig å tro på berretninger, som er skrevet så lenge etter at de ble fortalt, og hvor man kan forvente at fjæren er blitt til en hel fugleflokk, er for meg helt uforståelig.

 

Så, hva er det som gjør at du tror på denne fortellingen? Hvordan får du deg til å ikke stille deg totalt kritisk til innholdet?

 

Jeg forstår at et kristent fellesskap skaper en enorm glede fordi varmen og ønsket om å gi hverandre noe godt er så grader til stede. Stemningen er til å ta og føle på og man føler seg ønsket, elsket og holdt av. Men, hva er det som gjør at du ikke ser at det er fellesskapet mellom menneskene som gir den gode følelsen? At det er det som er tilstedeværende?

 

Blir veldig glad for en enkel forklaring, hvorfor og hvordan er det mulig å tro på historien som er blitt fortalt om gud for 2000 år siden?

[anietsoj]

Fordi jeg har fått hjelp, som ikke kan forklares på noen annen måte enn at det er Gud.

[empatiy]

Jeg tror ikke selve fortellingen om Jesus så viktig. Det er her folk feiler. De henger seg opp i detaljer som høres så "far out". For meg spiller historien heller en liten rolle. Men det er troen som styrker. Jeg innrømmer gjerne at jeg sjeldent rører bibelen, prøvd flere ganger å lese, har vel kommet så vidt over mosebøkene. Jeg blir vel ikke klassifisert som "kristen", men det gjør meg ingenting. Jeg vet bare at det er en "kraft" som man til tider kan føle og ta på. Dette styrker iaf min tro på en gud, og et liv etter døden.

 

Jeg tror historien ekstisterer for å gi oss mennesker et enkelt bilde av noe kompleks, som vi ellers ikke kan forklare. Dette enkle bildet av Jesus gjør at det hele blir enklere å fordøye og "forstå".. Men igjen, det virker som svært få "forstår" det, så da kan man begynne å lure på om det hele er bak sin hensikt.

Endret 2. april 2007 av empatiy

[Lilhla]

Fordi jeg har fått hjelp, som ikke kan forklares på noen annen måte enn at det er Gud.

8295496[/snapback]

 

Takk for svar

 

Hm, ble ikke så klokere egentlig. Du har fått hjelp og mener det må være gud. Men, hvordan kan du tro på historien? Mener du at den hjelpen du fikk, kan sammenlignes med biskrivelsen av det historien forteller om gud?

[Lilhla]

Jeg tror ikke selve fortellingen om Jesus så viktig. Det er her folk feiler. De henger seg opp i detaljer som høres så "far out". For meg spiller historien heller en liten rolle. Men det er troen som styrker. Jeg innrømmer gjerne at jeg sjeldent rører bibelen, prøvd flere ganger å lese, har vel kommet så vidt over mosebøkene. Jeg blir vel ikke klassifisert som "kristen", men det gjør meg ingenting. Jeg vet bare at det er en "kraft" som man til tider kan føle og ta på. Dette styrker iaf min tro på en gud, og et liv etter døden.

8295529[/snapback]

 

Du har på en måte bare bestemt deg for at historien stemmer og at den kraften du nevner, er den guden som beskrives i denne historien?

 

Eller, har du på en måte skapt deg en egen slags gud/kraft og som utfører de egenskapene du selv legger i den? Jeg tenker at, siden du ikke har lest bøkene er du både påvirket av det du har lært og hørt, samtidig som du også har lagt dine egne håper, drømmer og ønsker inn i det?

[araziel]

Fortellingen om jesus og hans meninger og profetier, ble skrevet ned 200 år etter hans død *snip*

8295379[/snapback]

Bare for å korrigere deg her. Evangeliene og paulus' brev ble skrevet fra ca 60-120 CE. Ikke 200 år etter Jesu død.

[anietsoj]

Hm, ble ikke så klokere egentlig. Du har fått hjelp og mener det må være gud. Men, hvordan kan du tro på historien? Mener du at den hjelpen du fikk, kan sammenlignes med biskrivelsen av det historien forteller om gud?

8295532[/snapback]

 

Kan vel heller si det sånn: Hjelpen jeg fikk, gjorde at jeg tok en endelig avgjørelse om at det må finnes en Gud. Da tror jeg også selvfølgelig på det som står i Bibelen.

[Lilhla]

Fortellingen om jesus og hans meninger og profetier, ble skrevet ned 200 år etter hans død *snip*

8295379[/snapback]

Bare for å korrigere deg her. Evangeliene og paulus' brev ble skrevet fra ca 60-120 CE. Ikke 200 år etter Jesu død.

8295603[/snapback]

 

Heia, og takk for korrigering

 

Sier du det? Jeg mener bestemt at jeg har lest, og festet meg ved påstanden om at fortellingen er nedskrevet først 200 år etter at jesus døde.

 

Hva betyr forresten CE?

[Lilhla]

Kan vel heller si det sånn: Hjelpen jeg fikk, gjorde at jeg tok en endelig avgjørelse om at det må finnes en Gud. Da tror jeg også selvfølgelig på det som står i Bibelen.

8295645[/snapback]

 

Men, hva var det med den hjelpen som gjorde at historien fremstår som sann og at du ikke stiller spørsmålstegn ved troverdigheten i den? Mener du at ingen andre kunne utført den hjelpen?

[empatiy]

Du har på en måte bare bestemt deg for at historien stemmer og at den kraften du nevner, er den guden som beskrives i denne historien?

 

Eller, har du på en måte skapt deg en egen slags gud/kraft og som utfører de egenskapene du selv legger i den? Jeg tenker at, siden du ikke har lest bøkene er du både påvirket av det du har lært og hørt, samtidig som du også har lagt dine egne håper, drømmer og ønsker inn i det?

8295580[/snapback]

Du kan si det sånn. Jeg føler at kristendommen er den religionen som appelerer mest til meg. Så derfor går jeg ut i fra den, og gjør opp en egen mening rundt det, alle skaper jo sitt eget bilde av hva gud er.

[Lycantrophe]

Hva betyr forresten CE?

8295673[/snapback]

Common Era, etter kristus.

[kjetil02]

Jeg føler at kristendommen er den religionen som appelerer mest til meg. Så derfor går jeg ut i fra den, og gjør opp en egen mening rundt det, alle skaper jo sitt eget bilde av hva gud er.

8295725[/snapback]

 

Da tar du jo ikke hensyn til hva som er riktig, du velger på bakgrunn av hva som føles riktig. Forstår jeg deg rett?

[Lilhla]

Empatiy

 

Hm, ok. Jeg ønsker ikke å fremstå som en kverulant. Men, når jeg leser svaret ditt får jeg bare nye spørsmål som popper opp.

 

Det du sier er at ja, du tror på historien om gud. Du sier at du må velge en religion og synes det er den kristne religionen som føles best for deg?

 

Samtidig sier du at du på en måte redigerer den litt, pynter litt på den sånn at den tilpasses deg som person enda mer?

Endret 2. april 2007 av Lilhla

[Lilhla]

Hva betyr forresten CE?

8295673[/snapback]

Common Era, etter kristus.

8295751[/snapback]

 

Takk, jeg er ikke veldig inne på forkortelsene

[Lycantrophe]

Hva betyr forresten CE?

8295673[/snapback]

Common Era, etter kristus.

8295751[/snapback]

 

Takk, jeg er ikke veldig inne på forkortelsene

8295805[/snapback]

Heh, de må jo læres en eller annen gang.

 

Wikipedia/andre lignende sider er kjekke i en sånn sammenheng.

[Lilhla]

Jeg føler at kristendommen er den religionen som appelerer mest til meg. Så derfor går jeg ut i fra den, og gjør opp en egen mening rundt det, alle skaper jo sitt eget bilde av hva gud er.

8295725[/snapback]

 

Da tar du jo ikke hensyn til hva som er riktig, du velger på bakgrunn av hva som føles riktig. Forstår jeg deg rett?

8295766[/snapback]

 

Er det ikke det religion baserer seg på for de som tror? Det er litt det jeg vil frem til. Nemlig følelsen. For meg ser det ut for at det er følelsen troen gir folk, mer enn å ta stilling til virkeligheten, det troverdige i det som lukker slusene så totalt for realitet.

 

Drømmen, håpet, ønsket om å bli tatt vare på, at det finnes en kraft som kaster terningen og finner ut at det plutselig skal skje fantastiske ting. Ønsket om at de ikke er alene i et rom som gjør dem ensom, redd eller stusselig. Befrielsen og lettelsen om at noen passer på, guider og leder vei.

 

Mer enn den harde, brutale men også av og til gode og hærlige virkeligheten?

[Lilhla]

Wikipedia/andre lignende sider er kjekke i en sånn sammenheng.

8295836[/snapback]

 

Takk for det Lycantrophe, jeg søkte fortvilt men fant itno

[kjetil02]

Drømmen, håpet, ønsket om å bli tatt vare på, at det finnes en kraft som kaster terningen og finner ut at det plutselig skal skje fantastiske ting.

8295857[/snapback]

 

George Bernard Shaw sa det så treffende:

 

"The fact that a believer is happier than a sceptic is no more to the point than the fact that a drunken man is happier than a sober one."

[Lilhla]

Drømmen, håpet, ønsket om å bli tatt vare på, at det finnes en kraft som kaster terningen og finner ut at det plutselig skal skje fantastiske ting.

8295857[/snapback]

 

George Bernard Shaw sa det så treffende:

 

"The fact that a believer is happier than a sceptic is no more to the point than the fact that a drunken man is happier than a sober one."

8295919[/snapback]

 

Hear hear!

 

Vel, jeg må innrømme at en flytende liten rus fra god rødvin, av og til er veldig fornøyelig. Men, desto deiligere å våkne opp til meg selv igjen

Endret 2. april 2007 av Lilhla

[empatiy]

Det er noe med hva denne følelsen gir som Lihla nevner. Og jeg synes det er følelsen som teller. Man kan finne hull i alt som er. Jeg kan helt sikkert finne hull kjetil02's vitenskapelige, og logiske teorier, likeså som han kan finne hull i bibelen, som kanskje ikke stemmer overens med en viss "standard" av vitenskap. Ting har heller ikke alltid en naturlig og logisk årsak. Hva gjør man da? Kan alle ting forklares, og hvorfor er det så poulært å tro på den menneskeskapte teorien om at det ikke finnes en gud, er det den mer logisk, egentlig? Bare fordi vi kanskje ikke med sikkerhet kan si at, jo det finnes en gud?

 

Når vi mennesker ikke forstår noe (eks: som her, gud), er det så mye lettere for oss å nekte for det og godta "sannheten", enn at vi godtar det "ukjente" og prøver å forstå den..