Gjest medlem-117775 Skrevet 2. april 2007 Del Skrevet 2. april 2007 Hvilke penger gjelder renten sentralbanken setter? Mvh Adrian Lenke til kommentar
PerB Skrevet 2. april 2007 Del Skrevet 2. april 2007 Det er en signalrente. Gjelder alle penger - både sparing og lån. Høyere signalrente betyr høyere rente både på innskudd og lån. Lenke til kommentar
Peterman Skrevet 2. april 2007 Del Skrevet 2. april 2007 Det er en signalrente. Gjelder alle penger - både sparing og lån. Høyere signalrente betyr høyere rente både på innskudd og lån. 8295196[/snapback] Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank (foliorenten). Det er den rentesatsen Norges Bank ønsker å få et bredt gjennomslag for i pengemarkedet. Lenke til kommentar
Andraah Skrevet 3. april 2007 Del Skrevet 3. april 2007 Når Gjedrem setter styringsrenten, så er dette den renten markedene forholder seg til. Dvs for oss som har innskudd/lån i en bank, så reagerer banken vår på denne handlingen fra sentralbanksjefen. Når vi går i en bank for å ta opp et lån, er at hvis banken ikke har nok innskudd til å kunne gi oss lånet, nå de gå til sentralbanken å låne penger. Hos sentralbanke er det styringsrenten som gjelder, dvs at bankene våres låner penger av sentralbanken til styringsrenten, og låner så pengene ut igjen til oss forbrukere. De ønsker selvfølgelig å å ha en viss fortjeneste på det, og derfor setter de sin utlånsrente litt høyere enn styringsrenten (hvor mye høyere kommer an på konkurransevilkår osv). Det motsatte vil gjelde når forbrukerne setter inn penger i banken. da vil bankene først bruke disse pengene å låne ut til andre forbrukerer, er det ikke muligheter for det, setter de pengene inn i sentralbanken og får en rente tilsvarende styringsrenten på disse. Så når Gjedrem setter opp renten, så følger bankene opp med å høyne innskuddsrenten og utlånsrenten. Et interessant monent her (litt utenom tema gjerne), er at reaksjonstiden til en renteendring er ca to år i følge NB (Norges Bank). Valutamarkedene osv reagerer på en renteendring med en gang, men bedrifter og långivere tar det lengre tid for. Så når Gjedrem setter renten, så kommer han til å se den fulle effekten av denne endringen først to år senere. Detter fordi det tar tid for bedriftene til å endre kalkyler osv til de stadig nye rentene. Rentesettingen til Gjedrem påvirker også Norges utenrikshandel. En økt rente vil føre til økt etterspørsel etter den Norske kronen, og dette vil føre til dårligere konkurranseevne til Norske bedrifter. Det var dette som skjedde i 2001 var det vel. Gjedrem var altfor sen med å sette ned rentene her hjemme i forhold til resten av Europa. Dette førte til en massiv utflagging fr Norske bedrifter og påfølgende arbeidsledighet. Senere har i Norge hatt rekord lav rente veldig lenge. Dette har vi hatt for at bedrifter (og vanlig folk) skal kunne investere slik at arbeidsledigheten forsvinner. Vi så at Norske renter en god stund lå under de Europeiske, noe som førte til en fin oppblomstring i Norsk Eksportindustri. I dag styres rentne etter et inflasjonsmål. EU har også et inflasjonsmål, deres er på 2%, vårt er på 2,5%. det finnes kun en grunn til at Norge skulle trenge et annet inflasjonsmål enn EU, og den grunnen heter handlingsregelen. Handlingsregelen fører til ekspansiv finanspolitikk (ekspansiv finanspolitikk er det samme som rentenedsettelse, man øker etterspørselen i økonomien og derfor inflasjonen), derfor vuderte finansdepartementet det dengang (2001) at Norge sannsynligvis ville ha større vanskligheter med å styre inflasjonen enn EU. Nå kom jo Kina med i WTO, og det medførte en vesetlig lavere inflasjon enn hva noen hadde drømt om. Så når Gjedrem skal sette rentene, har han ikke noen enkel jobb. Han skal ta hensyn til mange markeder. Valutamarkedet, som bestemmer hvorvidt vi i Norge kan være konkurransedyktige. Han må vudere det i forhold til produksjonen (sysselsettingen) i økonomien. For mange i arbeid, kan føre til en voldsom inflasjon. han må følge med på hvilken finanspolitikk finansministerene velger, og tilpasse renten etter den. Og tilslutt må ahn følge med på inflasjonen og alt rundt den. Vi har i Norge i dag foruten inflasjonsmålet, noe som kalles fleksibel inflasjonsmålsstyring, der vi ikke kun ser på inflasjonen men også variablene rundt den i økonomien. Ble litt mye dette, men håper det ble forståelig. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå