Gå til innhold

Partibarometer for april 2007


Hvem ville fått din stemme om det var valg i dag?  

277 stemmer

  1. 1. Hvem ville fått din stemme om det var valg i dag?

    • Demokratene [0.00%] [0.00%] [0.00%] [0.00%] [0.96%] [0.62%] [0.59%]
      3
    • Det Liberale Folkeparti [4.17%] [2.79%] [2.84%] [1.80%] [1.92%] [3.70%] [2.06%]
      10
    • Fremskrittspartiet [22.92%] [29.77%] [25.57%] [25.75%] [26.44%] [26.54%] [26.84%]
      69
    • Høyre [17.71%] [14.88%] [15.34%] [13.17%] [17.79%] [9.88%] [10.62%]
      40
    • Kristelig Folkeparti [0.00%] [0.47%] [2.27%] [2.40%] [3.37%] [1.23%] [1.18%]
      2
    • Kystpartiet [1.04%] [1.40%] [0.57%] [0.60%] [0.96%] [1.23%] [0.00%]
      1
    • Pensjonistpartiet [0.00%] [0.00%] [0.00%] [0.00%] [0.48%] [0.00%] [0.29%]
      0
    • Rødt [4.17%] [5.58%] [6.25%] [5.99%] [4.33%] [8.64%] [5.90%]
      20
    • Senterpartiet [0.00%] [1.86%] [0.00%] [1.80%] [2.40%] [0.62%] [2.06%]
      4
    • Sosialistisk Venstreparti [6.25%] [7.44%] [11.93%] [8.98%] [8.17%] [11.73%] [9.14%]
      19
    • Venstre [9.38%] [9.30%] [10.80%] [11.38%] [7.69%] [8.02%] [7.37%]
      26
    • Norges Kommunistiske Parti [3.13%] [1.40%] [1.14%] [1.20%] [0.96%] [0.00%] [0.59%]
      2
    • Arbeiderpartiet [18.75%] [15.35%] [14.20%] [16.17%] [16.35%] [12.96%] [19.17%]
      51
    • Kristent Samlingsparti [0.47%] [0.00%] [0.60%] [0.00%] [0.00%] [0.88%]
      1
    • Miljøpartiet De Grønne [0.93%] [1.70%] [1.80%] [1.44%] [1.23%] [2.36%]
      7
    • Blankt [4.17%] [3.26%] [4.55%] [4.79%] [1.92%] [3.09%] [5.31%]
      8
    • Ville ikke stemt [8.33%] [5.12%] [2.84%] [3.59%] [4.81%] [10.49%] [5.60%]
      14


Anbefalte innlegg

QUOTE

Jeg mener at det blir feil at de rike skal betale lite skatt. Mener jeg leste før jul at Norges rikeste betaler 1,4% skatt i snitt

 

Kan det ha noe med at de investerer pengene sine i blant annet nye arbeidsplasser?

 

Det kan det selvsagt, men da lurer jeg på hvordan de kan sitte med millioner i privat formue om de er så edle og bruker pengene på ny arbeidsplasser, nei det er noe annet som heter utbytte og som er skattefirtt for dem, bedriften betaler skatten noe som heller svekker bedriften og gir den mindre mulighet til å skape arbeidsplasser :hmm:

 

Private barnehager er eksemeplvis billigere i drift enn offentlige.

 

Ja er de det?

Vi har 3 offentlige og 1 privat og jeg vet at den private sliter og kjører på disp fordi de ikke har økonomi til å ansette fagfolk , kan det isåfall være årsaken til at de blir billigere :hmm:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Private barnehager er eksemeplvis billigere i drift enn offentlige.

 

Ja er de det?

Vi har 3 offentlige og 1 privat og jeg vet at den private sliter og kjører på disp fordi de ikke har økonomi til å ansette fagfolk , kan det isåfall være årsaken til at de blir billigere :hmm:

8432098[/snapback]

Enkelttilfeller representerer ikke snittet eller flertallet.

Lenke til kommentar
Private barnehager er eksemeplvis billigere i drift enn offentlige.

 

Ja er de det?

Vi har 3 offentlige og 1 privat og jeg vet at den private sliter og kjører på disp fordi de ikke har økonomi til å ansette fagfolk , kan det isåfall være årsaken til at de blir billigere :hmm:

8432098[/snapback]

Enkelttilfeller representerer ikke snittet eller flertallet.

8432127[/snapback]

 

Hvor sier jeg det,jeg stilte et spørsmål og viste til et eksempel :whistle:

Lenke til kommentar
Private barnehager er eksemeplvis billigere i drift enn offentlige.

 

Ja er de det?

 

8432098[/snapback]

 

Ja

 

Sammenligner vi en vanlig privat barnehage med en kommunal, er forskjellen fremdeles på 25.000 kroner per barn per år.

 

Edit: Og selv om private barnehager i snitt er billigere i drift så blir de forskjellsbehandlet. Så det er ikke rart om den private barnehagen du kjenner til sliter, fordi den får ikke like mye i støtte som en offentlig.

Lenke til kommentar
Private barnehager er eksemeplvis billigere i drift enn offentlige.

 

Ja er de det?

 

8432098[/snapback]

 

Ja

 

Sammenligner vi en vanlig privat barnehage med en kommunal, er forskjellen fremdeles på 25.000 kroner per barn per år.

 

Edit: Og selv om private barnehager i snitt er billigere i drift så blir de forskjellsbehandlet. Så det er ikke rart om den private barnehagen du kjenner til sliter, fordi den får ikke like mye i støtte som en offentlig.

8432469[/snapback]

 

At private er billigere enn det offentlige er helt intuitivt fra økonomisk teori, nemmelig at det offentlige mangler profittmaksimering, og derfor også kostnadsminimering. Hvor ofte hører vi ikke om pengemangel både i skolevesenet og helsevesenet?

Lenke til kommentar
Private barnehager er eksemeplvis billigere i drift enn offentlige.

 

Ja er de det?

 

8432098[/snapback]

 

Ja

 

Sammenligner vi en vanlig privat barnehage med en kommunal, er forskjellen fremdeles på 25.000 kroner per barn per år.

 

Edit: Og selv om private barnehager i snitt er billigere i drift så blir de forskjellsbehandlet. Så det er ikke rart om den private barnehagen du kjenner til sliter, fordi den får ikke like mye i støtte som en offentlig.

8432469[/snapback]

Siden du viser til sier lite fordi det ikke er tatt med i betraktningen hva kostnadene faktisk har gått til, antall barn per barnehagearbeidere osv.:

Merk: De har kun sett på alder og oppholdstid, og derfor ikke tatt hensyn til kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Det betyr at heller ikke ekstrakostnadene ved tiltak for funksjonshemmede og andre barn med særlige behov er vurdert.

Lenke til kommentar
Private barnehager er eksemeplvis billigere i drift enn offentlige.

 

Ja er de det?

 

8432098[/snapback]

 

Ja

 

Sammenligner vi en vanlig privat barnehage med en kommunal, er forskjellen fremdeles på 25.000 kroner per barn per år.

 

Edit: Og selv om private barnehager i snitt er billigere i drift så blir de forskjellsbehandlet. Så det er ikke rart om den private barnehagen du kjenner til sliter, fordi den får ikke like mye i støtte som en offentlig.

8432469[/snapback]

 

 

Kostnadsforskjellene skyldes:

 

 

Kommunale og fylkeskommunale/statlige barnehager har høyere kostnader enn ikke-kommunale barnehager. Dette skyldes både at offentlig eide barnehager har bedre bemanning (færre oppholdstimer pr. årsverk) og at de har høyere kostnader til lønn, trygd ogpensjon pr. årsverk.

 

I offentlige barnehager er alle ansatte knyttet til en pensjonsordning, mens rundt to tredeler av de private barnehagene i utvalget ikke har pensjonsordninger for sine medarbeidere. Dette bidrar til å forklare forskjellene i personalkostnadene.

 

 

Familiebarnehager har lavere kostnader enn både kommunale og ordinære ikkekommunale barnehager. Dette skyldes både relativt lavere bemanning og

lavere personalkostnader pr. årsverk i familiebarnehagene.

 

 

Små barnehager har høyere kostnader enn større barnehager – selv når det korrigert for at kommunale barnehager har gjennomsnittlig flere barn og oppholdstimer enn ikke-kommunale barnehager. Også dette viser seg i at mindre barnehager har bedre bemanning og høyere kostnader pr. årsverk.

 

Små barnehager er mindre fleksible når det gjelder bruken av personalet. Ved sykdom og annen fravær er en nødt til raskere å sette inn vikarer og har mindre muligheter til midlertidig å flytte på personalet innenfor barnehagen.

 

Det er også mulig at lønnskostnadene til fagutdannet personell (styrer, førskolelærere) utgjør en større andel av lønnskostnadene i de mindre barnehagene, mens ”rimeligere” arbeidskraft utgjør en større andel av lønnskostnadene i store barnehager.

 

 

Barnehager med en høy andel barn med kort oppholdstid viser tendensielt høyere kostnader enn barnehager med barn med heldagsopphold.

 

Dette fordi barnehager med mange barn med kort oppholdstid viser en relativt bedre bemanning.

 

 

Nivået på arbeidsgiveravgiften har også betydning for personalkostnadene pr. årsverk. Barnehager som ligger i kommuner med redusert arbeidsgiveravgift viser således lavere kostnader til lønn, trygd og pensjon enn barnehager som ligger i kommuner med maksimal arbeidsgiveravgift (14,1 prosent i sone 1).

 

Dette gjelder imidlertid ikke for ressursbruken i kommunale barnehager isolert sett. Nivået på arbeidsgiveravgiften bidrar altså ikke til å forklare forskjeller i personalkostnader i kommunale barnehager.

 

Til gjengjeld er personalkostnadene i kommunene avhengig av kommunenes økonomiske handlefrihet (frie driftsinntekter). Det betyr at handlefriheten har større betydning for personalkostnadene i kommunale barnehager, enn nivået på arbeidsgiveravgiften.

 

 

Barnehager der en høy andel av kostnadene er knyttet til lønn, trygd og pensjon, viser en tendens til lavere samlede kostnader.

 

Det må bety at en høy lønnsandel innebærer at barnehagene bruker forholdsvis lite ressurser til andre innsatsfaktorer (varer og tjenester, husleie, avskrivninger og

renter). Denne sammenhengen gjelder imidlertid bare, når det er kontrollert for

bemanningstetthet og personalkostnader pr. årsverk: Personalkostnadene utgjør

den største andelen av kostnadene i barnehagene.

 

Høye personalkostnader fører derfor også til høye samlede kostnader. Dersom en imidlertid finner to barnehager med lik bemanning og like kostnader pr. årsverk, har det betydning, hvor mye ressurser barnehagene bruker utover kostnadene som er knyttet til personalinnsatsen. Forklaringene på kostnadsvariasjoner mellom barnehager som vi har analysert og drøftet i denne rapporten virker stabile:

 

Vi har tidligere funnet de samme sammenhengene i et mindre utvalg barnehager og i analysene i denne rapporten har vi i flere omganger korrigert kostnadene for et stort antall barnehager, uten at dette har endret analyseresultatene og sammenhengene vesentlig.

NB: Det presiseres at analysen ikke er en effektivitetsanalyse. Kostnadsforskjellene som vi har dokumentert kan delvis være et resultat av kvalitetsforskjeller og gjenspeiler således ikke forskjeller i effektiviteten mellom barnehagene.

 

Kostnadsanalysen gir heller ikke noen umiddelbar ”fasit” for en ny modell for

finansiering av barnehagene. I forbindelse med utforming av modellen må en først og fremst ta stilling til følgende spørsmål:

Hvilke av faktorene som forklarer kostnadsforskjeller skal barnehagene kompenseres for, og hvilke faktorer skal de ikke kompenseres for?

Det betyr at en må fastslå hvilke kostnadsforskjeller det er rimelig at offentlige myndigheter skal bidra til å utjevne.

 

http://www.dinside.no/php/art.php?id=85148

Endret av Snekker`n
Lenke til kommentar
Private barnehager er eksemeplvis billigere i drift enn offentlige.

 

Ja er de det?

Vi har 3 offentlige og 1 privat og jeg vet at den private sliter og kjører på disp fordi de ikke har økonomi til å ansette fagfolk , kan det isåfall være årsaken til at de blir billigere :hmm:

8432098[/snapback]

Enkelttilfeller representerer ikke snittet eller flertallet.

8432127[/snapback]

 

Hvor sier jeg det,jeg stilte et spørsmål og viste til et eksempel :whistle:

8432304[/snapback]

Hvor sier jeg at du sier det?

 

Du stillte et spørsmål. Jeg skrev en kommentar som, om du tenker deg om, gir svar på spørsmålet ditt.

Lenke til kommentar
det blei frp igjen det gitt

8291989[/snapback]

 

Var på byen i går og traff en dame som jobber i FrP. Hun bekreftet at FrP ikke anser global oppvarming som menneskeskapt. Med det mistet de min evt. stemme.

8440917[/snapback]

Jeg ville tro at det var positivt at noen tenker sel og ikke hiver seg på siste motebølge.

 

Selvsagt har hun også helt rett. Klimaendringer pågår hele tiden, uten at vi mennesker kan gjøre annet enn å påvirke det litt i forskjellige retninger. Istider og varmeperioder har det begge vært mange av. Skape noen endring i klima kan vi ikke.

 

Det er synd når man skal straffes for å være nyansert og ikke hive seg på siste motebølge over natta.

Lenke til kommentar

Alle forskere som kan dette, bortsett fra de som er sponsa av oljeindustrien, bekrefter at det finnes menneskeskapte klimaendringer. Allikevel vil jeg gi JBlack litt riktig. Det er normale variasjoner, og vi ser dem nå. Allikevel er CO2-nivået HØYT over det sopm er normalt i de verste periodene.

 

Det er klart, og det burde være for alle, at vi slipper ut CO2. Når vi brenner olje og kull, er det vitenskapelig bevist at man slipper ut CO2.

 

Det at FrP, og i det hele tatt noen, kan benekte at det finnes menneskeskapte klimaendringer, er som å benekte at det er de rødgrønne som har makta i Norge. Skjønner ikke at noen ligger så langt tilbake i tid. Er jorda også flat? Går sola rundt jorda? Svarer vedkommende "ja" på de to siste, kan jeg forstå at man ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

Endret av e7
Lenke til kommentar
Alle forskere som kan dette, bortsett fra de som er sponsa av oljeindustrien, bekrefter at det er menneskeskapte klimaendringer.

8441851[/snapback]

Dette er ikke riktig. Les f.eks. siste nummer av Illustrert Vitenskap. En dansk forsker har nå klart å bevise at mengden kosmisk stråling har en direkte påvirkning på hvor mye skyer som dannes i atmosfæren.

Lenke til kommentar
Alle forskere som kan dette, bortsett fra de som er sponsa av oljeindustrien, bekrefter at det er menneskeskapte klimaendringer.

8441851[/snapback]

Sånne uttalelser viser helt klart at her er det mye politisk propaganda og agenda som ligger bak.

 

Den dagen 'alle forskere er enige' om noe som er så vanskelig, komplisert og sammensatt som utviklingen av klimaet, da er det på tide å la varselklokkene ringe.

 

«Ved å prøve å sette alle som står på "feil" side i debatten i samme skammekrok, bidrar man dessuten til å skape en illusjon om at forskningsresultater er noe endelig, eller absolutt – og at det finnes en slags sannhet.»

Ref: http://www.forskning.no/Artikler/2007/mars/1173802572.31

 

«Christopher Landsea, som har vært en viktig bidragsyter til det internasjonale klimapanelet (IPCC), vil ikke være med på den neste klimarapporten. Han mener prosessen har blitt politisert og uvitenskapelig.»

Ref: http://www.forskning.no/Artikler/2005/januar/1106323741.86

 

Allikevel vil jeg gi JBlack litt riktig. Det er normale variasjoner, og vi ser dem nå. Allikevel er CO2-nivået HØYT over det sopm er normalt i de verste periodene.

 

Det er klart, og det burde være for alle, at vi slipper ut CO2. Når vi brenner olje og kull, er det vitenskapelig bevist at man slipper ut CO2.

 

Det at FrP, og i det hele tatt noen, kan benekte at det finnes menneskeskapte klimaendringer, er som å benekte at det er de rødgrønne som har makta i Norge. Skjønner ikke at noen ligger så langt tilbake i tid. Er jorda også flat? Går sola rundt jorda? Svarer vedkommende "ja" på de to siste, kan jeg forstå at man ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

8441851[/snapback]

Forøvrig bør man ikke ta en enkeltpersons utsagn som en fasitt for hva Frp står for:

 

Et kjapt søk på Frp sine sider på 'klima' ga dette på topp:

«FrP har aldri avvist muligheten for menneskeskapte klimaendringer, men mener det må mer kunnskap til om årsaker, effekter og mulige teknologiske løsninger før man iverksetter kostbare tiltak. Klimadebatten på Stortinget preges i for stor grad av symbolpolitikk, med manglende fokus på kostnader og nytte, sier Solvik-Olsen.»

Ref: http://www.frp.no/?module=Articles;action=...icOpen;ID=23518

 

Hadde det vært så enkelt som at alle miljøtiltak var uten konsekvenser, så ville ikke dette vært noe problem. Men jeg er av den oppfatning at det største problemet i forhold til klimaet er overbefolkning. Det ville ikke vært noe problem med noen grader varmere temperatur om klodens befolking var halvert. Dermed så er det overbefolkningen som er problemet, og løsningen er politisk, økonomisk og teknologisk.

 

En politikk som har konsekvenser for teknologisk og økonomisk utvikling kan stå i veien for å løse de virkelige problemene på sikt. Derfor vil jeg, i stedet for å kritisere, heller berømme et parti som er litt mer nøkterne og mindre hysteriske. Hadde det vært AP i stedet for Frp, så hadde vi nå hørt Stoltenberg mane til forsiktighet og ansvarsfullhet og ikke handle uten å ha tenkt seg om. Og da hadde nok mange nikket seg helt enig. :p

Lenke til kommentar
Alle forskere som kan dette, bortsett fra de som er sponsa av oljeindustrien, bekrefter at det er menneskeskapte klimaendringer.

8441851[/snapback]

Dette er ikke riktig. Les f.eks. siste nummer av Illustrert Vitenskap. En dansk forsker har nå klart å bevise at mengden kosmisk stråling har en direkte påvirkning på hvor mye skyer som dannes i atmosfæren.

8441931[/snapback]

Dansken du nevner regner jeg med er Svensmark. Det er en av forskerne som gjør undersøkelser med kosmisk stråling. Det virker dog som sannsynligheten er stor for at effekten vil virke lite inn på den samlede effekten.

The energy density directly attributable to the solar magnetic field is negligible at the Earth's orbit. That's why Svensmark and his crowd are so eager to find a cosmic-ray amplifier (which in fact doesn't work, because there is no observed GCR(Gamma Cosmic Rays) trend, and if the effect on clouds were large we'd see it in the Laschamp anomaly).

http://www.realclimate.org/index.php/archi...-last-frontier/

Lenke til kommentar
Dansken du nevner regner jeg med er Svensmark. Det er en av forskerne som gjør undersøkelser med kosmisk stråling. Det virker dog som sannsynligheten er stor for at effekten vil virke lite inn på den samlede effekten.

The energy density directly attributable to the solar magnetic field is negligible at the Earth's orbit. That's why Svensmark and his crowd are so eager to find a cosmic-ray amplifier (which in fact doesn't work, because there is no observed GCR(Gamma Cosmic Rays) trend, and if the effect on clouds were large we'd see it in the Laschamp anomaly).

http://www.realclimate.org/index.php/archi...-last-frontier/

8442492[/snapback]

Mulig det var Svensmark (e.l.), ja, har ikke bladet foran meg her.

Husker ikke om det står noe om hvor mye strålingen påvirker, men han har i det minste klart å bevise at det faktisk er en sammenheng (i følge Ill.vit.).

 

Fra artikkelen, fritt etter hukommelsen:

 

Han bygget et "skykammer", dvs en beholder som skjermet for kosmisk stråling. Uten strålingen ble det ikke dannet skyer, fordi det ikke var noen stråling til å ionisere atomene, slik at de begynner å klumpe seg sammen. Når han satte på stråling, så begynte det straks å danne seg skyer.

 

Mengden kosmisk stråling er avhengig av solens magnetfelt, og det var et diagram som viste sammenheng mellom temperatur på jorden og solaktivitet.

 

Hvorvidt den faktiske påvirkningen er veldig stor eller ikke, vet jeg ikke, men det er åpenbart for lettvint å legge all skyld for temperatursvingninger på menneskelige aktiviteter.

 

Det er ingen selvfølge at klimaet skal holde seg stabilt i århundre etter århundre, det virker som om folk tar det for gitt at alt skal være slik det er NÅ til enhver tid og i all fremtid.

 

Men: At å forsøke å begrense menneskelige utslipp er en god ting, er jeg enig i. Personlig er jeg dog litt mer opptatt av miljøgifter o.l. enn klimagasser.

Lenke til kommentar
Et kjapt søk på Frp sine sider på 'klima' ga dette på topp:

«FrP har aldri avvist muligheten for menneskeskapte klimaendringer, men mener det må mer kunnskap til om årsaker, effekter og mulige teknologiske løsninger før man iverksetter kostbare tiltak. Klimadebatten på Stortinget preges i for stor grad av symbolpolitikk, med manglende fokus på kostnader og nytte, sier Solvik-Olsen.»

Ref: http://www.frp.no/?module=Articles;action=...icOpen;ID=23518

8442157[/snapback]

Frp avviser altså konsensusen blant en stor majoritet av forskere.

 

Pål Prestrud, Cicero:

 

Striden om hocekykøllegrafen illustrerer godt hvordan først og fremst de amerikanske klimaskeptikerne kjører fram sakene sine: Et fåtall forskere med høy sigarføring og sterke meninger, ofte uten tidligere erfaring fra klimaforskning, går til frontalangrep på enkeltstående vitenskapelige resultater. Godt backet av amerikanske konservative tenketanker og sterke økonomiske interesser spres budskapet med stor pressedekning. Det framstilles som om hele ideen om en menneskeskapt klimaendring står og faller med det ene vitenskapelige resultatet. Tilsiktet skapes det forvirring og usikkerhet om klimaproblemet. Jeg vil kalle det klimadesinformasjon.

 

(...)I Norge er det noen få populærvitenskapelige medier som har vært de ivrigste til å formidle klimaskeptikernes budskap. I ytringsfrihetens navn har jeg ikke noe imot at slik informasjon trykkes, men jeg reagerer på omfanget. Det skapes et inntrykk av at den sentrale vitenskapelige klimadebatten går mellom de såkalte skeptikerne på den ene siden og de forskerne som tror på menneskeskapt klimaendring på den andre. Så feil kan man ta. På den vitenskapelige arenaen, som består av de vitenskapelige tidsskriftene og fagkonferansene, er som oftest klimaskeptikerne marginale. Selvfølgelig foregår det en livlig debatt på denne arenaen som uttrykker uenighet, men den har disse mediene ikke evnet å formidle. Feilen man har begått er å tro at klimaskeptikerne alene representerer den siden i klimaforskningen som står mot alle de andre som er enige.

Cicero: Pål Prestrud - klimadesinformantene

Endret av Tokse
Lenke til kommentar
Det er ingen selvfølge at klimaet skal holde seg stabilt i århundre etter århundre, det virker som om folk tar det for gitt at alt skal være slik det er NÅ til enhver tid og i all fremtid.

8442544[/snapback]

 

Akkurat det er et viktig poeng.

 

Klimaet vil endre seg. Det er et uungåelig faktum. Uansett hvor mange klimatiltak vi gjør fremover så vil klimaet endre seg.

 

Det menneskeheten må gjøre er å forberede seg på en slik måte at vi kan møte disse endringene. Det er på sikt langt langt viktigere enn å forsøke å stoppe menneskenes påvirkning på miljøet.

 

Det dagens tiltak kan gjøre, det er å utsette det uungåelige en stund. Men selv om det er positivt å kjøpe seg litt tid, så er det ingen langsiktig løsning.

 

Ellers er jeg enig i at miljøgifter er viktig å ha fokus på hele tiden.

Lenke til kommentar
Et kjapt søk på Frp sine sider på 'klima' ga dette på topp:

«FrP har aldri avvist muligheten for menneskeskapte klimaendringer, men mener det må mer kunnskap til om årsaker, effekter og mulige teknologiske løsninger før man iverksetter kostbare tiltak. Klimadebatten på Stortinget preges i for stor grad av symbolpolitikk, med manglende fokus på kostnader og nytte, sier Solvik-Olsen.»

Ref: http://www.frp.no/?module=Articles;action=...icOpen;ID=23518

8442157[/snapback]

Frp avviser altså konsensusen blant en stor majoritet av forskere.

 

8442602[/snapback]

 

Altså mener du at appell til majoritet og autoritet er flotte argumenter? :)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...