Selvmotsigelser i Bibelen

[samepus]

Er det selvmotsigelser i Bibelen?

Var det Gud eller Satan som fikk David til å holde folketelling? Holdt Jesus bergprekenen på en slette eller på et fjell? Har Paulus rett i at vi blir rettferdiggjort bare ved tro, eller har Jakob rett i at vi ikke blir det?

Listene over påståtte selvmotsigelser i Bibelen er mange og lange. De fleste av dem du finner på Internett er i tillegg nokså tåpelige og banale - laget av mennesker som hverken forstår seg på Bibelen eller på hva en ekte selvmotsigelse er. Men ikke alle problemene lar seg avfeie uten videre. Noen av innvendingene synes både etter første og andre øyekast å være ganske gode

Svært mange av de påståtte selvmotsigelsene i Bibelen skyldes imidlertid misforståelser. Her er sju vanlige årsaker til at man ser selvmotsigelser:

 

1. Sammenhengen

Man tar ikke sammenhengen alvorlig. Petter skriver i et brev: "Tom er ikke min sønn." Men en annen gang skriver han: "Tom er min sønn." Er dette en selvmotsigelse? Ikke når du kjenner sammenhengen og vet at Tom på et tidspunkt ble adoptert av Petter. Bibelen ble skrevet over en periode på 1500 år, og den dekker over 4000 år av historien. Det er derfor viktig å forstå sammenhengen. Når for eksempel Esra 2,6. 8.12.15.19.28 gir andre tall for de som vendte tilbake fra det babylonske fangenskapet enn Neh 7,11.13.17.20.22.32, så har det en ganske enkel forklaring. Esra talte opp dem som hadde til hensikt å reise fra sine hjem i Babylon tilbake til Juda, Nehemja talte noen år senere dem som faktisk kom fram til Juda. I mellomtiden (5-10 år) kan mange ha ombestemt seg eller til og med avgått ved døden.

 

2. Ufullstendig

En annen vanlig måte å kritisere Bibelen på, er å kreve at alle bibelfortellingene har med alle detaljer og er 100 prosent presise. Når kritikeren klarer å bevise at det ikke er slik, slår han seg for brystet, men de kristne har heller aldri hevdet at det var slik.

Sett at historiene ovenfor ikke hadde etterlatt noe bevis for at Tom ble adoptert av Petter eller at Nehemja og Esra talte på to forskjellige tidspunkter. Da ville du bare ha de to utsagnene som tilsynelatende var en selvmotsigelse. Ved å anta at du har all informasjon, har du kalt en mann en løgner som ikke er det. På samme måten kan det være paradokser i Bibelen som vi ikke ser løsningen på, men det betyr ikke at den ikke finnes.

3. Genre

Useriøse kritikere tar noen ganger ikke hensyn til at Bibelen ikke bare er historiefortelling. Det er mange forskjellige typer litteratur. Ordspråkene er ikke lover fra Gud, men tommelfingerregler, Salmene bruker billedspråk, mange av profetene bruker metaforer og lignelser. Hebraisk har generelt et svært rikt og sterkt billedspråk som ikke alltid skal tas bokstavelig. Hvis man glemmer alt dette, kan man lett se motsigelser og problemer der det ikke er noen. Gud bad Hosea gifte seg med en prostituert, selv om han hadde forbudt hor. Dette er ikke en selvmotsigelse, men Gud ønsket å fortelle noe gjennom symbolhandlinger. Hele poenget var at det skulle bli skandale. En liste satte opp mot hverandre budet mot å ta renter på lån (3 Mos 25,37; Salm 15,5) og Jesu ord i Matt 25,27: "Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne få dem igjen med renter når jeg kom tilbake." De som setter opp slikt som motsetninger, tar hverken hensyn til sammenhengen eller det faktum at ordene i evangeliet, er ordene til kongen i en lignelse, og ikke poenget i det Jesus skulle si i det hele tatt.

4. Tolkning

Mange selvmotsigelser lar seg bare opprettholde hvis man velger en spesiell tolkning av tekstene. Hvis man tolker dem på en annen måte, forsvinner selvmotsigelsen. For eksempel, hvis man tar tommelfingerreglene i ordspråkene og tolker dem som absolutte prinsipper, kan man lett få problemer. En annen liste over selvmotsigelser hadde satt opp som motsetning at Jesus sier man skal ære sin far og sin mor (Matt 15,4) og samtidig lærer at vi ikke skal kalle noen på jorden for "far" (Matt 23,9) og at han er kommet for å sette skille, slik at sønn står mot far og datter mot mor (Matt 10,35). Folk som lager motsetninger av slikt, tar ikke hensyn til at tekster må leses og tolkes ut fra sin kontekst. I Matt 23,9 handler det om å gjøre mennesker til mellommenn mellom oss og Gud, og i Matt 10,35 forteller Jesus at de som tar imot evangeliet noen ganger vil bli forfulgt, selv av sin egen familie. Det er ingen motsetning her.

 

5. Nyanser

Ord kan ha forskjellige avskygninger og meninger i forskjellige sammenhenger. Og den samme tingen kan ofte ha forskjellig navn. Personer kan også ha flere forskjellige navn. Ofte setter kritikerne to vers opp mot hverandre som motsetninger, fordi de ikke tar hensyn til at ordet betyr helt forskjellige ting i de to versene. "Fred" på norsk kan for eksempel bety fravær av krig, eller en indre ro. Det hebraiske ordet barak kan for eksempel bety både å velsigne og forbanne. Og det greske ordet for å friste er det samme som for å prøve. En liste slo for eksempel fast at Noah (1 Mos 7,1) og flere andre blir omtalt som rettferdige, selv om Paulus sier at det ikke finnes en eneste som er rettferdig (Rom 3,10. De som ser dette som en selvmotsigelse, antar at ordet "rettferdig" alltid betyr nøyaktig det samme, uansett sammenhengen og uansett hvilket ord i grunnteksten det er oversatt fra.

6. Enten - eller

Ofte viser kritikeren en svært forenklet svart/hvit enten-eller tenkning, når svaret kanskje er både-og. Holdt Jesus bergprekenen på en slette (Luk 6,17-49) eller på et fjell (Matt 5,1-7,29). Matt 5,1 sier at Jesus gikk opp i fjellet. Selv på norsk fungerer det uttrykket. Alle som har godt "i fjellet", har gått over sletter. Det er det samme på gresk. Han gikk inn i fjellheimen. Både Matteus og Lukas har rett. Jesus fant en slette i fjellet. Det samme kan sies om folketellingen som også er nevnt i ingressen. Akkurat som da Job ble prøvet (Job 1-3), og da Peter ikke bestod og fornektet Jesus (Luk 22,31-32), var både Satan og Gud involvert.

7. Tall-tull

Tall og datoer er en populær ting å henge seg opp i, og her kunne vi fylt bøker med eksempler. Tall, definisjoner, datoer, tellemåter - mulighetene for variasjon er store. Selv i dag varierer angivelsen av hvor mange knokler det er i menneskekroppen: 204, 208, 240 og 246. Jødene hadde to kalendere, en sekulær, og en religiøs. Begge hadde tolv måneder, men den ene begynte om høsten og den andre om våren. I tillegg hadde babylonerne og assyrerne andre måter å regne kongenes regjeringstid på enn jødene. Noen historieskrivere opererer med avrundinger og ca.-tall, mens andre er mer nøyaktige. Noen av motsetningene kan også være avskriftfeil som har oppstått når manuskriptene ble kopiert for hånd, og til slutt er tallsystemet på hebraisk ikke alltid like enkelt og entydig, siden man brukte både enkeltbokstaver og ord som tall, og de kunne også bety andre ting.

Filosofen og detektiven

Evangeliene forteller samme historien flere ganger. Krønikebøkene gjenforteller deler av Samuelsbøkene og Kongebøkene. Jeremia og Daniel overlapper litt både med hverandre og med Krønikebøkene. Esra og Nehemja skriver også om det samme. Alle disse overlappingene gjør også at det er mange variasjoner i de samme fortellingene og flere tilsynelatende selvmotsigelser.

Det er to måter å se å variasjonene på. De som tenker mer filosofisk vil kanskje si at hvis ikke Matteus (8,28) og Markus (5,15) kan bli enige om det er var én eller to besatte, så kan vi ikke stole på noen ting i Bibelen. Hvis de tar feil i detaljene, hvordan kan vi da stole på dem når det virkelig gjelder?

Men den andre måten å studere problemet på, er som en historiker eller en detektiv: Variasjonene viser at vi har med uavhengige vitner å gjøre, ikke bare to som har sjekket at notatene deres stemmer overens og kopiert hverandre. Og når vi har to uavhengige kilder, er det dobbelt så sikkert at historien faktisk er sann!

Jakob og Paulus

Kanskje den alvorligste tilsynelatende selvmotsigelsen i Bibelen er den mellom Jakob og Paulus. Paulus sier at vi blir rettferdiggjort "bare ved troen på Kristus Jesus" (Gal 2,16) og "ikke på grunn av gjerninger". Mens Jakob konkluderer: "Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro" (Jak 2,24). Er dette en ekte selvmotsigelse?

Sammenhengen viser at Jakob skrev til mennesker som mente livsførselen ikke spilte noen rolle. Paulus skrev til legalister som prøvde å jobbe seg inn i himmelen. Men dette er ikke løsning god nok i et så viktig tema. Når vi studerer nærmere oppdager vi at Jakob med ordet "tro" mener "å være klar over". "Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det ( og skjelver!" (Jak 2,19). Han kommer også med eksempel hvor man prøver å mette og kle de nakne og sultne bare ved å si "vær mett, bli kledd" (vers 16). Med andre ord tenker Jakob på "tro" som "en tanke i hodet" og ikke noe mer. Men er det dette Paulus mener når han skriver om tro? Når vi leser hele teksten i sammenheng, ser vi at de ikke er så uenige likevel. Begge bruker nemlig fortellingen om Abraham. Ifølge Paulus fikk Abraham et løfte fra Gud om at han skulle bli et stort folk, og det Gud var opptatt av, var at Abraham stolte på løftet. Men hvordan artet dette seg i Abrahams liv?

Kampen for å tro

Abraham får løftet fra Gud (1 Mos 12). Gud selv lover at han skal bli et stort folk, men kan Abraham hvile i tillit til dette løftet? Noen få vers senere er Abraham i Egypt, hvor han blir livredd for å bli drept. Han begynner å lyve og kommer opp i store vanskeligheter ( alt for å passe på seg selv og den store planen. Han har ennå ikke lært å hvile i Guds løfte. Etter hvert som tiden går, virker det som Abraham satser på nevøen Lot som arvingen til løftet. Han gir Lot den beste delen av landet og risikerer livet for å befri ham når han blir kidnappet, og krangler endog med Gud om å spare byen der han bor. Senere gir han opp denne planen, og leker med tanken om å gjøre trellen sin til arving (1 Mos 15,3) Men Gud gjentar løftet, og nå står det at Abraham virkelig trodde Gud. Men hadde han lært å hvile i løftet? Like etterpå begynner han å ta seg medhustruer for å hjelpe Gud, og resultatet er all mulig elendighet og familieproblemer. I kapittel 20 lyver han igjen for å beskytte den store planen, men så endelig i kapittel 21 blir Isak født. Løftet er blitt oppfylt. Og endelig lærer Abraham å hvile i troen på at Gud er til å stole på. Og når Gud ber ham ofre Isak, så er Abraham villig. Han har lagt til side sine egne gjerninger, og lært seg å hvile i Guds trofasthet. Og så kommer han med den profetiske uttalelsen som handler om hvordan Gud alltid gir frelse til menneskene som en gave: "Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min."

Paulus tolker denne historien som følger: Abraham fikk Guds løfte av nåde, men arbeidet hele livet for å oppfylle det selv. Men så lærte han å stole på at Gud kan ta vare på løftet sitt, og det ble regnet ham til rettferdighet. Jakob synes å tolke dette på følgende måte: Det var ikke nok å vite om løftet. Det måtte få konsekvenser for hvordan Abraham levde sitt liv.

Sett på denne måten er det ingen reell motsetning. Abrahams trosgjerning handler om å lære å hvile i Guds løfte og hans trofasthet og hans rettferdighet. Det handler om å slutte å streve i egne gjerninger, og i stedet stole på Gud som ved sitt ord har erklært oss rettferdige i Kristus. Vi blir satt fri fra frykten og trelldommen under egne gjerninger slik at vi i stedet kan gjøre de gjerningene Kristus har lagt ferdig for oss (Ef 2,8-10).

[kjetil02]

Aaaaah... Jeg blir alltid fornøyd når slike problemer kan løses så enkelt som dette! Så mye variasjoner i bibelen at det er skrevet bøker om det, også kan hele greia avfeies med et enkelt "hadde vi hatt alle detaljer, ville vi sett at det stemte likevel."

 

Favoritten min er likevel denne:

 

Filosofen og detektiven

Evangeliene forteller samme historien flere ganger. Krønikebøkene gjenforteller deler av Samuelsbøkene og Kongebøkene. Jeremia og Daniel overlapper litt både med hverandre og med Krønikebøkene. Esra og Nehemja skriver også om det samme. Alle disse overlappingene gjør også at det er mange variasjoner i de samme fortellingene og flere tilsynelatende selvmotsigelser.

Det er to måter å se å variasjonene på. De som tenker mer filosofisk vil kanskje si at hvis ikke Matteus (8,28) og Markus (5,15) kan bli enige om det er var én eller to besatte, så kan vi ikke stole på noen ting i Bibelen. Hvis de tar feil i detaljene, hvordan kan vi da stole på dem når det virkelig gjelder?

Men den andre måten å studere problemet på, er som en historiker eller en detektiv: Variasjonene viser at vi har med uavhengige vitner å gjøre, ikke bare to som har sjekket at notatene deres stemmer overens og kopiert hverandre. Og når vi har to uavhengige kilder, er det dobbelt så sikkert at historien faktisk er sann!

8284673[/snapback]

 

 

Det må være en katastrofalt dårlig historiker eller detektiv! Dersom dette viser at vi har med "uavhengige vitner" å gjøre, betyr det ikke mer enn at vi ennå ikke vet hva som skjedde, bare hva disse to har sagt. Det er på ingen måte "dobbelt så sikkert at historien faktisk er sann".

 

Dessuten er dette en kunstig dikotomi. Det kan godt tenkes at det er flere mulige forklaringer enn disse to. Eksempelvis var muntlig tradisjon mye sterkere enn skriftlig tradisjon, noe som forklarer variasjonen. Man forventer variasjon i antall, rekkefølge og navn når det gjelder folklore, noe bibelen gjerne kan ses på som.

 

Edit: Samepus' kilde: Norsk Bibelinstitutt

 

(oppgi kilder, vær så snill!)

Endret 1. april 2007 av kjetil02

[jesse]

Aaaaah... Jeg blir alltid fornøyd når slike problemer kan løses så enkelt som dette! Så mye variasjoner i bibelen at det er skrevet bøker om det, også kan hele greia avfeies med et enkelt "hadde vi hatt alle detaljer, ville vi sett at det stemte likevel."

 

Favoritten min er likevel denne:

 

Filosofen og detektiven

Evangeliene forteller samme historien flere ganger. Krønikebøkene gjenforteller deler av Samuelsbøkene og Kongebøkene. Jeremia og Daniel overlapper litt både med hverandre og med Krønikebøkene. Esra og Nehemja skriver også om det samme. Alle disse overlappingene gjør også at det er mange variasjoner i de samme fortellingene og flere tilsynelatende selvmotsigelser.

Det er to måter å se å variasjonene på. De som tenker mer filosofisk vil kanskje si at hvis ikke Matteus (8,28) og Markus (5,15) kan bli enige om det er var én eller to besatte, så kan vi ikke stole på noen ting i Bibelen. Hvis de tar feil i detaljene, hvordan kan vi da stole på dem når det virkelig gjelder?

Men den andre måten å studere problemet på, er som en historiker eller en detektiv: Variasjonene viser at vi har med uavhengige vitner å gjøre, ikke bare to som har sjekket at notatene deres stemmer overens og kopiert hverandre. Og når vi har to uavhengige kilder, er det dobbelt så sikkert at historien faktisk er sann!

8284673[/snapback]

 

 

Det må være en katastrofalt dårlig historiker eller detektiv! Dersom dette viser at vi har med "uavhengige vitner" å gjøre, betyr det ikke mer enn at vi ennå ikke vet hva som skjedde, bare hva disse to har sagt. Det er på ingen måte "dobbelt så sikkert at historien faktisk er sann".

 

Dessuten er dette en kunstig dikotomi. Det kan godt tenkes at det er flere mulige forklaringer enn disse to. Eksempelvis var muntlig tradisjon mye sterkere enn skriftlig tradisjon, noe som forklarer variasjonen. Man forventer variasjon i antall, rekkefølge og navn når det gjelder folklore, noe bibelen gjerne kan ses på som.

 

Edit: Samepus' kilde: Norsk Bibelinstitutt

 

(oppgi kilder, vær så snill!)

8285097[/snapback]

 

Hvordan er dette en kunstig dikotomi? Så vidt jeg vet handler dikotomi om tema og emner som vanligvis utelukker hverandre, og ikke overlapper hverandre. Utdyp!

 

Angående variasjoner. "Man forventer variasjon i antall, rekkefølge og navn når det gjelder folklore, noe bibelen gjerne kan ses på som". Påpek variasjonene i tall, navn og rekkefølge. Ikke kom med påstander uten å underbygge dem.

[kjetil02]

Hvordan er dette en kunstig dikotomi?

 

Wikipedia: "...a situation in which two alternative statements are held to be the only options, when in reality there exist one or more other options which have not been considered."

 

Utdyping:

 

1. "hvis ikke Matteus (8,28) og Markus (5,15) kan bli enige om det er var én eller to besatte, så kan vi ikke stole på noen ting i Bibelen

 

2. "Variasjonene viser at vi har med uavhengige vitner å gjøre(...). Og når vi har to uavhengige kilder, er det dobbelt så sikkert at historien faktisk er sann!"

 

 

Disse to blir presentert som de to eneste mulighetene, når det er fullt mulig at det

 

1. viser at det har vært unøyaktigheter i kopieringen

2. viser at materialet har vært muntlig overført, og dermed blitt variert av dårlig hukommelse

 

osv.

 

Ergo: Kunstig dikotomi.

 

Angående variasjoner. "Man forventer variasjon i antall, rekkefølge og navn når det gjelder folklore, noe bibelen gjerne kan ses på som". Påpek variasjonene i tall, navn og rekkefølge. Ikke kom med påstander uten å underbygge dem.

8286321[/snapback]

 

Det finnes mange. Du og jeg har diskutert det før. Da skrev jeg masse. Det orker jeg ikke gjøre igjen (for øvrig bør det ikke være nødvendig, det står i trådstarters post: Matteus (8,28) og Markus (5,15) er ikke enige om det er var én eller to besatte).

[jesse]

Hvordan er dette en kunstig dikotomi?

 

Wikipedia: "...a situation in which two alternative statements are held to be the only options, when in reality there exist one or more other options which have not been considered."

 

Utdyping:

 

1. "hvis ikke Matteus (8,28) og Markus (5,15) kan bli enige om det er var én eller to besatte, så kan vi ikke stole på noen ting i Bibelen

 

2. "Variasjonene viser at vi har med uavhengige vitner å gjøre(...). Og når vi har to uavhengige kilder, er det dobbelt så sikkert at historien faktisk er sann!"

 

 

Disse to blir presentert som de to eneste mulighetene, når det er fullt mulig at det

 

1. viser at det har vært unøyaktigheter i kopieringen

2. viser at materialet har vært muntlig overført, og dermed blitt variert av dårlig hukommelse

 

osv.

 

Ergo: Kunstig dikotomi.

 

Angående variasjoner. "Man forventer variasjon i antall, rekkefølge og navn når det gjelder folklore, noe bibelen gjerne kan ses på som". Påpek variasjonene i tall, navn og rekkefølge. Ikke kom med påstander uten å underbygge dem.

8286321[/snapback]

 

Det finnes mange. Du og jeg har diskutert det før. Da skrev jeg masse. Det orker jeg ikke gjøre igjen (for øvrig bør det ikke være nødvendig, det står i trådstarters post: Matteus (8,28) og Markus (5,15) er ikke enige om det er var én eller to besatte).

8287161[/snapback]

 

Historien forteller i Matteus om to demonbesatte menn. Markus forteller forteller konkret om den ene av dem som ønsket å bli med Jesus, og hva Jesus ba ham gjøre. Disse variasjonene viser ikke feil, men at disiplene beskrev tingene slik de så det. Hensikten med historien var å vise at Jesus drev ut ånder, og at disse visste hvem han var.

[kjetil02]

Les posten min igjen. Jeg har ikke påstått at dette "viser feil", men at det er variasjon mellom disse to versjonene.

 

Markus 5, 2-5: "I det samme han steg ut av båten, kom en mann mot ham fra gravhulene. Han var besatt av en uren ånd og holdt til der i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker. For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg, og fotjernene sprengte han. Ingen klarte å rå med ham. Natt og dag fór han skrikende omkring i gravhulene og i fjellet, og skamslo seg selv med steiner. Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham og ropte høyt: «Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg sverger ved Gud: Pin meg ikke!» For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!» Nå spurte Jesus ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.» Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av området. Det gikk en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, og de urene åndene ba ham: «Send oss bort til grisene, så vi kan fare inn i dem!» Det ga han dem lov til. Da fór de urene åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de."

 

Markus 5, 18: "Jesus gikk i båten, og han som hadde vært besatt, ba om å få være med ham. Men Jesus ga ham ikke lov til det."

 

 

Én mann, mange ånder. Og det handler også om at den besatte vil være med jesus, men det er en forsvinnende liten del av fortellingen. (Den er heller ikke med i Matteus' versjon.)

 

Matt 8, 28-32: "Da Jesus kom til Gadarener-landet på den andre siden, ble han møtt av to besatte som kom ut fra gravhulene. De var så ville at ingen kunne ta veien der forbi. De satte i å rope: «Hva vil du oss, du Guds Sønn? Er du kommet hit før tiden for å pine oss?» Et godt stykke fra dem gikk en stor svineflokk på beite. Og de onde åndene ba ham: «Om du driver oss ut, så send oss inn i svineflokken.» «Far av sted!» sa Jesus, og de fór ut av mennene og inn i grisene. Da satte hele flokken utfor stupet og ned i sjøen og omkom i vannet. Gjeterne tok flukten og løp inn til byen. Der fortalte de alt og sa hva som var skjedd med de besatte."

 

To menn, mange ånder. Ingen av dem vil være med jesus.

 

Det er ikke åpenbart at dette er to forskjellige vektlegginger. Det er mer sannsynlig at det er to varianter av samme fortelling.

Endret 1. april 2007 av kjetil02

[jesse]

Les posten min igjen. Jeg har ikke påstått at dette "viser feil", men at det er variasjon mellom disse to versjonene.

 

 

 

Det er ikke åpenbart at dette er to forskjellige vektlegginger. Det er mer sannsynlig at det er to varianter av samme fortelling.

8287986[/snapback]

 

Du leser ikke alt. Her fra Markus: " 14 Grisepasserne løp av sted og fortalte det i byen og ute på landet omkring, og folk dro av sted for å se hva som hadde hendt. 15 Da de kom fram til Jesus, så de den besatte sitte påkledd og ved sans og samling – han som hadde vært besatt av alle åndene. Da ble de grepet av frykt. 16 De som hadde sett på, fortalte dem hvordan det var gått for seg med den besatte og med grisene. 17 Og de bønnfalt Jesus om å dra bort fra området deres.

18 Jesus gikk i båten, og han som hadde vært besatt, ba om å få være med ham. 19 Men Jesus ga ham ikke lov til det. Han sa: «Gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og hvordan han har forbarmet seg over deg.» 20 Han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.

[kjetil02]

Jo, jeg leste alt.

[jesse]

Jo, jeg leste alt.

8288050[/snapback]

 

Og du ser at det i den ene varianten vies oppmerksomhet til at den ene ønsket å følge Jesus? Du ser kanskje også at det ikke skjer i den andre?

[kjetil02]

Ja, det gjør jeg.

[jesse]

Ja, det gjør jeg.

8288491[/snapback]

 

Takk.

[kjetil02]

Unnskyld, hva kom vi egentlig frem til?

[jesse]

Unnskyld, hva kom vi egentlig frem til?

8288545[/snapback]

 

At de to variantene vektla forskjellige ting i sin beskrivelse av at Jesus drev ut demoner.

[kjetil02]

...eller at det var to forskjellige varianter av samme fortelling, der det kan finnes flere forklaringer enn de to samepus (nei, Norsk Bibelinstitutt, var det visst) presenterte.

[tom waits for alice]

Da har denne moderator slettet en lang off topic diskusjon om hvem som sa hva og mente hva. Heretter går vi ut fra at når kjetil02 sa "der det kan finnes flere forklaringer enn de to samepus (nei, Norsk Bibelinstitutt, var det visst) presenterte", så mente han det i betydningen "der det kan finnes flere forklaringer enn de to forklaringene som samepus (nei, Norsk Bibelinstitutt, var det visst) presenterte". Og så lar vi det være med det.

 

Et par innlegg som var on topic forsvant også, fordi sammenhengen de ble uttalt i forsvant.

 

Edit: Reaksjoner på modereringen tas på PM, ikke i tråden.

 

Geir

Endret 2. april 2007 av tom waits for alice

[Ozelot]

Siden jeg ikke finner bibelen lurer jeg på om noen kan slå opp dette og paste det inn i forumet.

1 Corinterne kapittel 15, vers 17-18.

[kjetil02]

"Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus."

 

www.bibelen.no

[Ozelot]

"Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus."

 

www.bibelen.no

8322265[/snapback]

 

Får deres(de som har dødd hittil) tro en tilbakevirkende kraft hvis jesus en dag skulle stå opp ?