TES Oblivion (PS3)

[lerry]

Kom ikke det ut på 360 og PC for over 1 år siden ? Koster jo 99kr eller noe bare på den. Isteden kjøper dere det nå til 500+ på PS3 ? Eh.

[Toska92]

For å bruke Absoluttspill.no som ett eksempel:

De selger grunnspillet Oblivion til 199,-

De selger Knights Of The Nine for 229,-

Samlet blir dette 428 kr, eller nærmere 500 med frakt.

 

Ps3-versjonen inneholder begge desse, men ikke Shivering Isles.

Dette gjør det jo til en ganske fear price, gjør det ikke?

Pc-versjonene har jo vært lenge på markedet og er veldig nedsatt i pris, så det er vel egentlig ganske så billig.

 

Og det er jo ett pluss å få det på Ps3 om en ikke er av pc-gamer typen.

[Raijin]

Angående levelscaling, siden diskusjonen for det meste er blitt vridd over til dette.

Jeg synes idéen er god. Har aldri vært noen fan av grinding eller spill hvor level har alt å si. Foretrekker at spillerens ferdigheter har mer å si. Derfor kunne jo levelscaling vært noe bra i Oblivion.

Men så kom jeg til å tenke på at jeg liker å føle meg mektig i forhold til resten av verden. Jeg vil ha noe å strebe etter. Selv om jeg ikke er fan av å bruke time på time for å levle, liker jeg å levle i moderate mengder. Men det er det jo ikke noe vits i her... Som blant andre KayAU har poengtert så oppfattes spillverdenen så kunstig når "alle" har dyre våpen og armor. Få ting blir eksklusivt...

 

Når det er sagt, så har jeg kost meg veldig med Oblivion. Spesielt Dark Brotherhood questene. De er vel de mest underholdende vil jeg si. Ja, jeg liker å være ond i spill, og skulle gjerne sett at man kunne fulgt en mørk sti i Oblivion, vært necromancer og sånt. Spillet har som sagt sine mangler. De altfor like grottene som andre har nevnt. Ayleid tempels og sånt misliker jeg sterkt. Alt ser jo likt ut nesten. Har vært gjennom alle de store questene utenom hovedquesten. Den frister ikke akkurat så mye... Skulle gjerne også sett at det var litt mer spennende magi i spillet. All ildmagien ser jo lik ut f.eks. Men det er morro at man kan lage sine egne spells. Synes også det burde gå an å tilkalle flere deidra. Begynte på det igjen nå for en liten stund siden. Men ønsket følelsen av å være en gud i spillet. Fant derfor frem konsollen og forandret litt på attributtene etter mitt ønske. Er kjempe morro med masse HP og Magicka, og det å lage sine egne overkill spells!

Skulle dog ønske at kampsystemet var mer likt det i Dark Messiah of Might and Magic. Det harde vært snadder!

[KayAU]

@Raijin

 

Eg er einig i at level ikkje bør ha alt å seie. Men det bør ha noko å seie. For å trekke fram favoritten min, Gothic 2, endå ein gong, synest eg det spelet balanserte det svært bra. Der spelte både dine ferdigheiter og karakteren sine evner ei vesentleg rolle. Det slo meg på andre gjennomspeling: Medan eg første gongen hadde synest dei første ulvane eg møtte var vanskelege, og den første banditten var nesten umogleg, var dei ved andre gjennomspeling svært overkommelege. Karakteren min var ikkje sterkare, skilnaden var at eg mestra kontrollane og kjente til korleis fiendane oppførte seg i kamp. Men ein shadowbeast var eg fortsatt sjanselaus mot, det var rett og slett for sterkt og raskt til at karakteren min kunne ta det.

 

Er òg einig angåande magi, følte at spelet vart litt som ein FPS der eg sirkla sidelengs rundt fiendane mine og skaut generiske energikuler. Men det er i alle fall forbetra over Morrowind, som var frykteleg urettferdig mot oss magikarar.

 

Kay

[Raijin]

Joda, siden det er et RPG så må jo level også ha litt å si. Så er enig med deg der. Kan ikke si at jeg har spilt så mye Morrowind. Prøvde det for leeenge siden. Fikk det bundlet med skjermkortet men syntes ikke det var så morro den gang. Likte ikke grafikkstilen og syntes egentlig det var for fritt. Sverget til Final Fantasy den gang. Var derfor litt skeptisk til om jeg ville like Oblivion siden det var like fritt. Har funnet ut at jeg liker åpne spill. Er morro å gjøre det man vil. Når det gjelder RPG'er velger jeg så og si alltid veien som magiker. Av den erfaringen jeg har, så vil jeg si at det er den veien som har mest variasjon og dybde, selv om det til slutt koker ned til at man hiver damage spells, tar skade, kaster healing spell, og løper som et helvete når man er tom for mana og fienden fortsatt står der. Eller bare kaster en usynliggjørende spell. Veien som magiker gir nå ihvertfall mye mer enn veien som sverdmester. Finnes jo ingen ekstravagante sverdskills. Greit, man har jo powerattacks, men de er jo ikke all verden. Nei, sverger til magiens magiske verden jeg

[Amored]

8295943[/snapback]

Bra folk har forskjellig smak Hvis ikke hadde det vært veldig mange like spill der ute.

[Toska92]

Tenk om det bare hadde vært spill som Buzz og singstar, fordi folk likte det.

Det hadde vært fælt.

[Toska92]

Men har ett spørsmål:

Har litt lyst å være thief, eller både thief og assassin.

Wood Elf har de rette skills og attributes om en vil være thief, men egner de seg godt som assassin?

[Stephen Colbert]

Assassin er ikke en klasse, men når du ser på det, er dte en ganske stealth basert "klasse", derfor egner Theif(som ligger VELDIG på stealth)seg veldig bra som Assassin

[Toska92]

Hva bør jeg velge på character creation i starten, for å få best mulig start som thief/assassin?

Endret 3. april 2007 av Toska92

[vict0r]

Høø? Assassin er da en "class"..

[Stephen Colbert]

Er det? :S Jeg gikk bare rett til Knight, og levde livet som en nobel ridder, har ikke sett på Assassin engang Selv om jeg gjorde Dark Brotherhood for teh archivements ahoo!

Endret 3. april 2007 av SaintedThomas

[vict0r]

Haha! Jepp! Spiller som assassin selv, og jeg hadde blitt litt forundret om det ikke gikk an å være det

[Raijin]

Har klassevalget så mye å si egentlig? Første gang jeg spilte det valgte jeg mage. Klarte meg særdeles bra i Thiefs guild og The Dark Brotherhood. Mye takket være magi som Ghost walk og Open spells'ene.

Hvilken klasse man velger har vel bare noe å si for hvilke skills man må bruke for å levle opp? Jeg fikk en ganske høy sneak etterhvert selv om jeg var mage. Mye takket være ustyret fra Dark Brotherhood. Dog, kan ikke si at jeg var noen mester med sverdet...

[Looper87]

Amored;

 

Mener du virkelig at du foretrekker level-scaling framfor ett utfordrende, uforutsigbart level-system? Nesten hele vitsen med levling blir jo borte. Kan jo like så godt bare fjerne hele levlinga, for fienden levler med deg uansett, og heller bare satse på skills.

 

Dere sier smak og behag? Jeg tror det heller er at dere er så glad i spillet at dere liker ikke at noe vondt blir sagt om det. Jeg har ikke sett en eneste god begrunnelse for hva som gjør level-scaling i Oblivion en spennende og entusiastisk opplevelse framfor tradisjonell levling. KayAU har oppsummert flere grunner for hvorfor level-scaling fungerer dårlig, så jeg skal ikke gå innpå det.

 

Har noen av dere tenkt på hvorfor Betsheda har skapt dette level/loot-systemet? Det er fordi de er noen late JÆVLER. Om de hadde lagt en spennende og uforutsigbar verden, hadde det tatt mye lenger tid, og tid er som vi alle vet, PENGER.

Endret 3. april 2007 av Looper87

[Raijin]

Looper87: Skal innrømme at spillet ikke er det beste i verden og at levelscaling ødelegger litt, men har likevel kost meg i mange timer med spillet. Spillet har absolutt en underholdningsverdi, spesielt for de som ikke er hardcore RPG gamere. Har lagt merke til at generelt de som er litt lengre inne i RPG verdenen misliker Oblivion mer enn de som plukker opp Oblivion som sitt første RPG. Synes derfor at Oblivion er et greit startpunkt på veien inn til RPG verdenen. Dark Brotherhood questene har også mer enn gjort opp for levescalingen. Lenge siden jeg har kost meg så mye i et spill som da jeg utførte Dark Brotherhood questene. Synd det ikke var flere av dem.

[Toska92]

Spillet har absolutt en underholdningsverdi, spesielt for de som ikke er hardcore RPG gamere. . Synes derfor at Oblivion er et greit startpunkt på veien inn til RPG verdenen. Dark Brotherhood questene har også mer enn gjort opp for levescalingen. Lenge siden jeg har kost meg så mye i et spill som da jeg utførte Dark Brotherhood questene. Synd det ikke var flere av dem.

8301800[/snapback]

Bra for meg det da

[Manuel]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

@Raijin

 

Eg er einig i at level ikkje bør ha alt å seie. Men det bør ha noko å seie. For å trekke fram favoritten min, Gothic 2, endå ein gong, synest eg det spelet balanserte det svært bra. Der spelte både dine ferdigheiter og karakteren sine evner ei vesentleg rolle. Det slo meg på andre gjennomspeling: Medan eg første gongen hadde synest dei første ulvane eg møtte var vanskelege, og den første banditten var nesten umogleg, var dei ved andre gjennomspeling svært overkommelege. Karakteren min var ikkje sterkare, skilnaden var at eg mestra kontrollane og kjente til korleis fiendane oppførte seg i kamp. Men ein shadowbeast var eg fortsatt sjanselaus mot, det var rett og slett for sterkt og raskt til at karakteren min kunne ta det.

 

Er òg einig angåande magi, følte at spelet vart litt som ein FPS der eg sirkla sidelengs rundt fiendane mine og skaut generiske energikuler. Men det er i alle fall forbetra over Morrowind, som var frykteleg urettferdig mot oss magikarar.

 

Kay

8296713[/snapback]

 

Ja, det er sannsynligvis riktig at utviklerne var ruset når de lagde kontrollsystemet til Gothic. Jeg fikk iallefall ingen mestringsfølelse av at det elendige sverdet ikke gjorde noen som helst skade på den stygge dronningedderkoppen, men jeg skulle vel grinde et par titalls timer til i skævven så sverdet plutselig skulle begynne å virke. Dette synes ikke jeg er særlig givende.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Amored;

 

Mener du virkelig at du foretrekker level-scaling framfor ett utfordrende, uforutsigbart level-system? Nesten hele vitsen med levling blir jo borte. Kan jo like så godt bare fjerne hele levlinga, for fienden levler med deg uansett, og heller bare satse på skills.

 

Dere sier smak og behag? Jeg tror det heller er at dere er så glad i spillet at dere liker ikke at noe vondt blir sagt om det. Jeg har ikke sett en eneste god begrunnelse for hva som gjør level-scaling i Oblivion en spennende og entusiastisk opplevelse framfor tradisjonell levling. KayAU har oppsummert flere grunner for hvorfor level-scaling fungerer dårlig, så jeg skal ikke gå innpå det.

 

Har noen av dere tenkt på hvorfor Betsheda har skapt dette level/loot-systemet? Det er fordi de er noen late JÆVLER. Om de hadde lagt en spennende og uforutsigbar verden, hadde det tatt mye lenger tid, og tid er som vi alle vet, PENGER.

8301746[/snapback]

 

Hele vitsen med å gå opp i level blir ikke borte. Det eneste som blir berørt er kampevnene, men man kan fortsatt gjøre flere "moves" og ikke alle karakterer går opp til samme level som deg. Jeg har iallefall aldri hatt noe problem i Oblivion og jeg har sluppet å trene meg i dritkjedelige skills som speechcraft og block for å ta de største slemmingene.

 

Bethesda brukte dette level-scaling systemet i Oblivion for å unngå kjedelige situasjoner hvor spilleren ikke har en sjanse. I Morrowind fikk jeg etterhvert en sjefskarakter som knuste alt med et økseslag. Så dukket Almalexia opp og jeg måtte bruke juksekoder for å klare det (et kraftslag tok kanskje èn tidels millimeter av "health-baren"). Alternativet hadde vært å "power-levle" eller grinde som faen. Det er en billig utvei for å forlenge spillet. Bethesda har også fjernet muligheten for å jukse seg til en høy level på kort tid ved å begrense antall ganger man kan trene seg opp pr. level

 

Nå har jeg spilt Oblivion i ca. 200 timer, og jeg mener fortsatt at det er bedre enn Morrowind på alle måter.

[KayAU]

Ja, det er sannsynligvis riktig at utviklerne var ruset når de lagde kontrollsystemet til Gothic. Jeg fikk iallefall ingen mestringsfølelse av at det elendige sverdet ikke gjorde noen som helst skade på den stygge dronningedderkoppen, men jeg skulle vel grinde et par titalls timer til i skævven så sverdet plutselig skulle begynne å virke. Dette synes ikke jeg er særlig givende.

8303327[/snapback]

Ikkje særleg givande, nei, og heldigvis, heller ikkje særleg sant.

 

Kontrollsystemet i Gothic 1 og 2 er veldig uvant i starten, men med litt trening blir det veldig naturleg. Når du mestrar det, kan du absolutt kompensere for lågt level med gode ferdigheiter. Det at statiske nivå automatisk gir "titals timar med grinding", er berre tøv. Faktisk opplevde eg aldri at eg måtte grinde i vesentleg grad Gothic-spela. Det skjedde at eg møtte utfordringar eg ikkje var klar for, og derfor måtte snu og finne noko anna å gjere, men det er då berre naturleg. Ein dårleg utstyrt, svak krigar skal ikkje kunne overvinne alt han møter på. So lenge spelet tilbyr andre interessante ting å gjere, gjer ikkje dette noko.

 

Kay

[Manuel]

Ja, det er sannsynligvis riktig at utviklerne var ruset når de lagde kontrollsystemet til Gothic. Jeg fikk iallefall ingen mestringsfølelse av at det elendige sverdet ikke gjorde noen som helst skade på den stygge dronningedderkoppen, men jeg skulle vel grinde et par titalls timer til i skævven så sverdet plutselig skulle begynne å virke. Dette synes ikke jeg er særlig givende.

8303327[/snapback]

Ikkje særleg givande, nei, og heldigvis, heller ikkje særleg sant.

 

Kontrollsystemet i Gothic 1 og 2 er veldig uvant i starten, men med litt trening blir det veldig naturleg. Når du mestrar det, kan du absolutt kompensere for lågt level med gode ferdigheiter. Det at statiske nivå automatisk gir "titals timar med grinding", er berre tøv. Faktisk opplevde eg aldri at eg måtte grinde i vesentleg grad Gothic-spela. Det skjedde at eg møtte utfordringar eg ikkje var klar for, og derfor måtte snu og finne noko anna å gjere, men det er då berre naturleg. Ein dårleg utstyrt, svak krigar skal ikkje kunne overvinne alt han møter på. So lenge spelet tilbyr andre interessante ting å gjere, gjer ikkje dette noko.

 

Kay

8303577[/snapback]

Nei var ikke riktig at det var nødvendig å grinde, men det er fryktelig kjedelig å løpe fra sted til sted. Uansett så syntes jeg at Gothic var et veldig "tregt" spill som var artig når man kom inn i det. Heldigvis så er Gothic 3 forbedret i så måte.