Hva skjedde med følelsene?

[Gjest Fortvilet g15]

Heisann.

 

Tror jeg bare starter rett på "problemet/problemene" mine.

 

Vel, jeg har nå i lengre tid (ca. 1 år) levd uten så og si, noen følelser.

Jeg kan ikke føle meg glad, spent o.l. Eneste jeg føler er "triste" følelser som, redsel hvis jeg har gjort noe jeg vet jeg ikke skal. Jeg k

 

Nå i det siste har jeg drevet med en jente, jeg trodde var en "the one" fordi, vi hadde de samme hobbyene, vi likte den samme maten, vi tenkte likt, vi hadde samme humor osv. Men så ble det ikke oss, å jeg lå å tenkte lenge, men jeg klarte ikke å bli lei meg (fordi det ikke ble oss to), jeg lå lenge å prøvde å gråte, bare for å få det ut av systemet, å annerkjenne at jeg var lei meg, for å bevise at jeg på en måte hadde følelser, men det fikk jeg ikke til. Jeg følte meg helt som vanlig.

 

Et annet eksempel er når jeg er ute med venner, og vi ler og har det moro. Jeg ler med, såklart. Men det er bare på "liksom". Jeg ler på utsiden for å ikke virke som en idiot. Men på innsiden ler jeg ikke, jeg "lever" ikke på en måte.

 

 

Det som er problemet mitt er at .. jeg kan ikke føle meg; glad, forelsket, spent (på en god måte), lykkelig, ja listen er lang.

 

Det føles som om jeg ikke lever i det hele tatt, og det er ikke en god følelse og ha.

 

Noen som har vært i den samme posisjonen, og kan hjelpe?

 

(PS: Jeg er ikke en såkalt "emo"-person. Det skal nevnes at jeg sitter mye på datan og spiller PC-spill når jeg kunne vært ute med venner istedet.)

[HilRam]

Dette kalles depresjon. Vet godt hvordan du har det nå.

 

For noen år siden skjedde det meg noe som gjorde at jeg "døde" på innsiden. Du klarer ikke lenger le, du klarer ikke lenger gråte, du smaker ikke hva maten smaker. Det verste var å måtte holde fasaden oppe overfor de du omgikk.

 

Mitt råd er at du finner noen å snakke med, og ikke går å bærer det inne i deg som jeg gjorde, så alt for alt for lenge.

[Myst]

Ja jeg kan hjelpe deg, vært i samme situasjon som deg, som kan veldig kort forklares slik: møtte en jente for lenge siden, ble forelska, hun utnyttet meg, jeg mistet alle følelsene og evnen til å føle. Hva endret det? en ny jente for 2 år siden.

 

Det du må gjøre: få opp rumpa di fra den stolen og gå ut og være sosial!

 

følelser er noe som må utvikles og kun ved å være aktiv i det virkelige liv.

 

jo mer man opplever, så blir også følelsene i stand til å uttrykke envher situasjon

[perpyro]

Har hatt samme problemene, dåg av andre grunner.

Det som hjalp for meg blir vel litt kontroversielt men det funka i mitt tilfelle.

Jeg dyrket mine egne dystre sider med negativ musikk, selmordsfantasier osv.

Prosessen tok rundt 10 år og har funnet ut mye om meg selv på den tiden.

Nå sitter jeg her som et kanskje litt morbid menneske uten respekt for døden da den kommer uansett.

Har stiftet familie og finner fortsatt nytelse i dyster musikk.

Og freden fant jeg inni meg selv.

 

Anbefaler ikke denne metoden da det fort kan ende som en våt flekk ved siden av en høy bygning.

Endret 31. mars 2007 av perpyro

[Sitronade]

Hva definerer du som negativ musikk?

[Gjest Gjest_undrende_*]

Jeg lever også i en slik mørk verden og har (desverre) gjort det så alt for lenge og jeg har blitt usikke rpå hvordan jeg skal komme ut av det "sporet" jeg har kommet inn i nå. Det er svært lite som bryr meg lenger og jeg er egentlig ganske likegyldig til det meste.

 

Mørk musikk tolker jeg som Clawfinger og annen "aggresiv"/progresiv rock.

[perpyro]

Musikk som ikke fremmer positive følelser som lykke og kjærlighet.

Forskjellige sjangere metall med dystre antireligiøse eller selvmordsfremmende tekseter.

[Sitronade]

Hva om jeg for mer positive følelser av antireligøse tekster enn noen annet?

 

Selvmordsfremmende tekster? Ville gjerne likt å sett eksempler på det.

Om noen tar selvmord pga. et band synger om negative ting er helt latterlig. Denne personen må da være et veldig svakt menneske eller ha mentale problemer. Og da er det heller ikke musikken som har skylda for selvmordet men selve personen.

[simen_k]

Er vel heller ingen som har påstått at musikken dreper?

 

Dessuten har musikk inflytelse på følelser uansett hva slags musikk det er.

Du nevner mentale problemer her, og i dette tilfelle er det snakk om depresjon. Vi respekt og ikke prøv å forsvar musikken din Stronade, når folk sitter her og faktsik sliter og vil ha råd.

 

Geez

[Sitronade]

Jeg gjør ikke narr av noen her, jeg bare prøver å få fram at å kalle en type musikk for selvmordsfremkallende er å ta i litt for mye, depresjon eller ei.

 

Nok fra meg.

Endret 3. april 2007 av Sitronade

[SSSø]

Jeg gjør ikke narr av noen her, jeg bare prøver å få fram at å kalle en type musikk for selvmordsfremkallende er å ta i litt for mye, depresjon eller ei.

 

Nok fra meg.

8301266[/snapback]

Flott...men ta det i musikk-delen av forumet, og ikke her.

 

Jeg har også selv vært ganske følelsesløs og ikke brydd meg om noe, dette var da pga sykdom (som varte i 2 år, yay. Kan kanskje ikke samenlignes helt, men for meg gikk det over samtidig som jeg ble frisk (og fikk orden på saker og ting igjen). Så mulig du burde tenke over hva årsaken er, for så å se om det går an å gjøre noe med den, isteden for å gjøre ting som bare gjør deg midlertidig glad.

[pumba50]

Så mye drit som man drikker og spiser idag av usunne typer mat og drikke så er det ikke rart kroppen blir nedfor.

 

Musikk eller ikke musikk, dropp musikken hvis du vil, kanskje det gjør godt for "sjela". Og som sagt ovenfor, ta musikkdelen til et musikk forum

 

Når det gjelder depresjon, så høres det ut som du ikke lenger er en impulsiv person, som du kanskje var før. Dvs at du kunne le av ting som var morsomt der og da, eller smile (ekte) av noe som gledet deg, eller kanskje bli sint for noe (nå har man lært seg å bli langsint), det er sånne små tusen ting man lærer seg å ikke reagere spontant på, så blir man ikke lengre en impulsiv person, og når man ikke er det kan man føles som man er død, for man får ikke reflektert seg selv og sine følelser for omverdenen. Det er en slags måte å kommunisere på.

[perpyro]

Type O negative Origin To the feeses er en typisk skive med selvmordsfremmende tekster.

Alice in Chains har noen av de også.

Dimmu Borgis har antireligiøse tekster så det holder.

 

Dette er musikk menigmann annser som negativ musikk.

Det er utgangspunktet jeg har og ser i grunnen ikke hva Mr. Sitronade forsøker å komme fram til.

Er du svak så kan sikkert teksten "Take that bridge of life and cut your wrist to the bone and die laughting" hjelpe til.

[MrLeftfield]

Ja jeg kan hjelpe deg, vært i samme situasjon som deg, som kan veldig kort forklares slik: møtte en jente for lenge siden, ble forelska, hun utnyttet meg, jeg mistet alle følelsene og evnen til å føle. Hva endret det? en ny jente for 2 år siden.

8279233[/snapback]

 

vet du hva? det der er det sykeste. Jeg var AKKURATT i samma situasjon. En jente som brukte meg på værste måten, jeg ble nummen etter det. Null respons på omgivelser på innsiden. Nothing. 1 år etter ble jeg sammen med Anira. Rare saker :/

 

Men jeg veit hva trådstarter snakker om. Jævlige greier det der. Jeg var mer eller mindre sånn i 2-3 år. Det sugde, for å si det mildt.

 

Løsningen: Gjør noe som er NØYAKTIG det du liker. Spill, gå ut på byen, se på TV, whatever. Selvom jeg var nummen, så følte jeg fortsatt en fryd over å logge meg på WoW og slappe av i den digitale verden. Bare gjør noe som du en gang likte veldig mye. Du må minne hjernen din på at det som var morsomt før, er fortsatt morsomt.

 

edit:

Jeg gjør ikke narr av noen her, jeg bare prøver å få fram at å kalle en type musikk for selvmordsfremkallende er å ta i litt for mye, depresjon eller ei.

 

Nok fra meg.

8301266[/snapback]

 

Breaking Benjamin, Staind og Evanescence holdt meg i det minste gående :/

Endret 7. april 2007 av MrLeftfield

[Gjest Trådstarter]

Jeg har tenkt litt, og jeg sitter her ved min pult nesten hver dag.

 

Rommet mitt er gankse så "dødt" også. Jeg har en taklampe, vanilje farget maling på veggene, en seng, pulten med PC'n på (med høytalere etc), og en TV.

 

Burde jeg kanskje skaffe meg litt plakater, kanskje en blomst eller to, litt mer lys, prøve å gjøre noe dristig ut av rommet mitt, noe så det virker litt "levende" og ikke bare trist og grått?

 

Er ikke helt sikker, men det kan jo være en god idè, bringe litt liv til meg også. Jeg har prøvd å være mer ute med venner, men jeg har jo ikke så mange venner igjen som følge av at jeg sitter for mye inne foran PC'n. Folk har gitt opp å spørre meg, fordi de forventer et "Nææh" av meg uansett. Men jeg skal prøve å komme meg mer ut i det sosiale livet igjen.

 

Det var det jeg hadde å komme med nå - Unnskyld for at det tok så lang tid før jeg "oppdaterte" her.

[theoriginalAidskake]

Burde jeg kanskje skaffe meg litt plakater, kanskje en blomst eller to, litt mer lys, prøve å gjøre noe dristig ut av rommet mitt, noe så det virker litt "levende" og ikke bare trist og grått?

 

Er ikke helt sikker, men det kan jo være en god idè, bringe litt liv til meg også. Jeg har prøvd å være mer ute med venner, men jeg har jo ikke så mange venner igjen som følge av at jeg sitter for mye inne foran PC'n. Folk har gitt opp å spørre meg, fordi de forventer et "Nææh" av meg uansett. Men jeg skal prøve å komme meg mer ut i det sosiale livet igjen.

8333016[/snapback]

Syntes det hørtes kjempebra ut. Du viser at du vil gjøre noe med situasjonen, og det er et stort steg i riktig retning.

Nå som våren er her er mye mer fristende å gå mer ut og slikt også

[Primer4]

Heisann.

 

Tror jeg bare starter rett på "problemet/problemene" mine.

 

Vel, jeg har nå i lengre tid (ca. 1 år) levd uten så og si, noen følelser.

Jeg kan ikke føle meg glad, spent o.l. Eneste jeg føler er "triste" følelser som, redsel hvis jeg har gjort noe jeg vet jeg ikke skal. Jeg k

 

Nå i det siste har jeg drevet med en jente, jeg trodde var en "the one" fordi, vi hadde de samme hobbyene, vi likte den samme maten, vi tenkte likt, vi hadde samme humor osv. Men så ble det ikke oss, å jeg lå å tenkte lenge, men jeg klarte ikke å bli lei meg (fordi det ikke ble oss to), jeg lå lenge å prøvde å gråte, bare for å få det ut av systemet, å annerkjenne at jeg var lei meg, for å bevise at jeg på en måte hadde følelser, men det fikk jeg ikke til. Jeg følte meg helt som vanlig.

 

Et annet eksempel er når jeg er ute med venner, og vi ler og har det moro. Jeg ler med, såklart. Men det er bare på "liksom". Jeg ler på utsiden for å ikke virke som en idiot. Men på innsiden ler jeg ikke, jeg "lever" ikke på en måte.

 

 

Det som er problemet mitt er at .. jeg kan ikke føle meg; glad, forelsket, spent (på en god måte), lykkelig, ja listen er lang.

 

Det føles som om jeg ikke lever i det hele tatt, og det er ikke en god følelse og ha.

 

Noen som har vært i den samme posisjonen, og kan hjelpe?

 

(PS: Jeg er ikke en såkalt "emo"-person.    Det skal nevnes at jeg sitter mye på datan og spiller PC-spill når jeg kunne vært ute med venner istedet.)

8279164[/snapback]

haha sånn hadde jeg det og helt til jeg fant ut hvordan man lager LSD...

Endret 9. april 2007 av 2r3fo

[byrdie]

Ta med deg en eller flere av de vennene du har, og dra på en hyttetur eller lignende nå i sommer. Chill med pils, vannpipe og sigg....kanskje det kommer en shcmø sommerjente forbi når du har senka noen pils...da er du på g!!

[Snusmumrikk1]

Byrdie er faktisk inne på noe Ta en kveld hvor moren og faren din ikke er hjemme. Inviter gutta og be de ta med seg noen (trenger ikke å være ren "fest") dere kan f.eks. se film eller gjøre noe sossialt som alle har glede av. Jeg kan garantere at når alle ler og har det morro (og ikke minst sossialt) vil du garantert trekke på smilebåndet.

 

Dessuten, tenk positivt. Du er heldig som har så fine venner du kan le med, prate med, dra på kino og stranda med osv. Alltid tenk positivt. Om du ofte tar kontakt med dine venner, blir du sikkert kjent med dine venners venner som gjør at du får nye kontakter. Du må ta litt initiativ å ringe folk. Det er masse dere kan finne på.

 

For all del, ikke si "hei, komme til meg og henge på pcen?". Dette er veldig lite sossialt. Inviter dem ut på stranda o.l. hvor dere kan hygge dere skikkelig enn å sitte foran en pcw. Om jeg har besøk pleier jeg som regel å finne på noe ute. Det er sommerfeire, fri og GODT VÆR! Slå deg løs, ha det hyggelig. Gjør noe som er sossialt og artig. Ikke minst, DU må ta initiativ å ringe andre. Om du ringer opp noen gamle kontakter du ikke har snakket med på en stund kan jeg GARANTERE 100% at de vil bli både glad og overrasket over at du ringte dem.

 

Tenk positivt og nyt livet Sett på noe glad musikk etter du har hatt det hyggelig en dag og nyt følelsen av sommer og sol.

 

Her er foresten noen sanger som kan få deg i humør. Sett på full styrke!

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=5ukbuwCbK80

 

Håper det hjelper

 

Som han selv synger i sangen:

 

It just takes some time

Little "girl",

You're in the middle of the ride

The Everything everything will be just fine

Everything everything will be all right, all right

Endret 27. juni 2007 av Blf

[Paraben]

Ah kjenner meg igjen her, det var slik jeg følte det for mange mange år siden. Etterhvert gikk det over til folkeskyhet\usosial, og giddeløshet eller latskap. Jeg orket ikke noe, så ikke vitsen i og gå på skole eller jobbe, fikk ikke til å bli kjent eller være med nye mennesker. Det ble verre og være med vennene mine også.

 

Jeg forsto at noe var galt men fikk ikke "hjelp" hjemme, det var kjefting og atter kjefting, for at jeg var lat og udugelig. Men etter noen år kom fikk jeg kontakt hos psykolog etter et selvmordsforsøk som åpnet noen øyner.

 

Men jeg har ikke stor tro på at ting kan bli bedre, jeg har gått til psykolog og angst kurs i et par år nå, og lite er forandret, joda det har strengt tatt blitt bedre, men jeg orker nesten aldri gå ut av leiligheten. Har nesten ikke kontakt med vennene mine heller, det er rett og slett for flaut og vondt å se folk igjen og fortelle hva jeg gjør om dagene(eller ikke gjør)

 

Nå ble det mye trist og negativt, men poenget er FÅ HJELP FORT! Synes det er veldig flott at du skriver et innlegg her på diskusjon.no og prøver å få hjelp, kanskje du skal snakke med legen også?

 

Stå på, så slipper du å ende opp som en taper som meg

Endret 29. juni 2007 av Paraben