Angående religiøs moral i samfunnet

[Venerable]

Selv syns jeg ikke religion er en skikkelig pekepinne for god moral. Såklart de fleste religioner har et par gode poenger (Dog nesten alltid mer negative enn positive). Men alle disse positive stammer fra filosofi, økonomisk utvikling, sosial utvikling etc. Jeg syns religion bare stopper opp for videre positiv utvikling.

 

Men for la oss alle anta at innholdet i religionene bare hadde god moral. Og at alle skikkelig religiøse personer var fantastiske folk fordi de fulgte den fantastiske religionen sin til punkt og prikke. Og du på en eller annen spektakulær måte hadde du funnet beviset for at alle religioner egentlig bare er oppspinn. Hadde du spredd dette beviset? Og potensielt gjort verden fri for religion?

 

Konsekvensene hadde muligens vært at folk hadde sluttet å være ekstremt snille når de sluttet å være redd for satan-figuren. Han eksisterer ikke, og da er det egentlig bare menneskene rundt oss og våres egne samvittigheter som begrenser de negative handlingene. Hadde sannheten vært viktigere enn å beholde roen i samfunnet? Er det greit at folk lever på en løgn?

[etjazz]

De aller fleste mennesker er ikke moralsk alene fordi de frykter konsekvensen av en gudommelig straff om de oppfører seg umoralsk - til det er gudene er alt for lite aktive. Mennesket har det vi kaller moral fordi det er påkrevd for å best organiserer ett samfunn. Mennesker er i likhet med mange andre pattedyr tilpasset å leve i flokk. Vi er sosiale dyr og vi er avhengig av hverandre for å fungere optimalt. Asosiale, sterkt voldelige og egoistiske mennesker har i de fleste tilfeller vært en ulempe for flokkens stabilitet og har derfor gjennom titusener av år vært individer som har blitt utstøtt og luket ut. Det er egenskaper som fremdeles hører menneskeheten til, men det er langt fra de mest dominerende egenskapene hos det gjennomsnitlige mennesket.

 

Mennesket er moralsk. Religion er desverre ikke med på å styrke denne moralen, religion virker tvertimot polariserende. Katolikker mot protestanter, sunni mot shiite, jøder mot palestinere, biskop kvarme mot homofile... listen er lang. Kun ett religiøst tankesett kan rasjonalisere disse forskjellene. Religion skaper ikke stabilitet i samfundet. Det er ikke greit at folk lever på en løgn...

[JBlack]

Det er ikke greit at folk lever på en løgn, og jeg tror det er mye bedre at folk tenker selv og har et velfundert og bevisst grunnlag for den etikken de følger.

 

Religion skaper mennesker som har for blind tro på autoriteter. Religion skaper dogmatisk syn på rett og galt. Religion legger til rette for konformitet (hvem kan si at det Gud har sagt er galt?). Religion, slik kristendom fungerer, kan til og med fungerer som unnskyldning for å gjøre gale ting. Det er jo bare å be om tilgivelse, så er alt i orden allikevel.

 

Religion har veldig mange negative sider. Og selv om ikke religion ofte preker fred, så skaper den samfunn som er i konflikt med andre samfunn, med ufred som resultat.

 

Personlig ønsker jeg en verden uten religion.

[Venerable]

Glemte egentlig å nevne at ideen var å sette seg inn i tankegangen til diverse kristne fundamentalister som ofte bruker moral som et viktig argument for å støtte religionen deres. Mange av dem tror menneskeheten hadde gjort 'akkurat som de ville' hvis de ikke hadde frykten av en dømmende Gud kikkende ned på dem.

 

Så dere kan ikke bruke deres negative meninger om religion (Alle til nå er jeg forresten helt enig i), men sette seg inn i et ekstremt snevert syn på kristendommen. Jeg tror også menneskene finner verdiene sine fra andre steder enn religion. Det gjør ikke de kristne. Jeg tror også verden hadde klart seg fint (les: bedre) uten religion, men det gjør ikke de kristne. Hadde de kristne hatt rett på denne saken, hadde det da vært bedre å la verden hatt det kjekt i løgn, eller er sannheten så viktig at den må fram?

 

(Litt morsomt at jeg som kaller megselv for en misantrop egentlig har et bedre syn på menneskene enn det kristendommen har...)

[etjazz]

edit: posten er fjernet

Endret 28. mars 2007 av etjazz

[Red Frostraven]

Leve på en løgn: aldri.

 

Virkeligheten er viktigere, på godt og vondt.

 

Jeg anser det som viktig å utforske rommet, og prøve å kolonisere andre planeter -- i håp om at menneskene og deres etterkommere skal overleve jorden, med en lang framtid...

 

Forskning skjer ikke av seg selv, og religion sinker forskning.

 

Slik jeg ser det forsvarer ingenting at vi passivt sikrer vår egen arts utryddelse -- uansett hvor flinke menneskene blir til å kysse romper og slikke spytt i prosessen.

Endret 28. mars 2007 av Andre1983