Gå til innhold

Tråden for dikt og div. lignende ting


Anbefalte innlegg

Begynner med å legge ut ett dikt:

 

ME AND THE TOILET

 

can't believe he said it

but he did, really

I know whats coming

and I know it's silly

 

I walk towards the toilet

"I just need to pee"

that the toilet is a shelter

only I can see

 

so I lock the door

and twist the key

the mirror shows a shaddow

of who I used to be

 

and I start crying

like I've never cried before

I know that no-one's coming

no-one will ever knock on the door

 

I put my hands on my face

it is drenched in tears

this is my shelter from the world

also my prison full of my fears

 

I dry my tears

no-one will ever come

so I twist the key and put a smile on my face

a smile to the world that I'm hiding from

 

 

Beklager skrivefeil og div. rabler ned i all hast,

 

kom med tilbakemld eller legg ut dikt selv

Endret av LindaChanett
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Whenever I hear a love song

 

Many years ago,

love songs reminded me of

girls with warm skin

and swimming with my friends,

stealing glances

towards the other side of the beach.

Our eyes met, and we smiled.

 

Many years ago,

love songs reminded me of

the girl that left.

The days at the beach

that never were the same.

That I cried.

 

Many years ago,

love songs reminded me of

the memories of my youth,

soaring upwards,

leaving me.

Waving at a distance.

I waved back, saying goodbye

to my old friends.

 

Not so long ago,

love songs reminded me of

raising my head,

looking for my friends

as the clouds thickened.

 

Now,

everytime I hear a love song,

I gaze at the sky

towards the break in the clouds,

eyes closed,

feeling the warmth of my memories

against my face.

And I remember,

all those years ago at the beach,

when we saw

each other

and smiled.

 

Neither the beach,

nor my friends,

will ever leave me.

But still I raise my head

and feel the memories

warming my thoughts

whenever I hear a love song.

 

 

----

 

 

Har skrevet dikt i en stund nå, synes det er moro. Ligger mer på deviantart og Dikt.no-sidene mine.

Lenke til kommentar

Nærmare Enn Du Trur

 

 

 

Mine damer og herrer døden er nærmare enn du trur

Ta det med ro, eg ligg her på lur

Snart vil dykk alle sjå at inne i mine bein er eg urein

Du falmar vekk, vekk frå alt du ikkje likar

Gje meg ein kniv lat meg ta nok eit verdlaust liv

De kjem til å føla kva som er galt før de veit

Når du vrir deg i smerte mens du söv og du ser deg sjølv

Mens du kjennar din eigen kalde svette renne nedover kroppen

For du føler mi hand når eg grip hardt rundt din nakke

Som eit rep du ikkje kan slakke

 

Ja, eg har sett deg før, i mine draumar og utfor mi dør

Eg ser du ligg på mitt kvite teppe og blør

På tide å innsjå at du er nødt til å kome deg opp

Klart din kropp seiar stopp, men dette held ikkje mål

Ditt hjarte gjer eit hopp, og det følast som ei nål

Mitt teppe blir skittent og eg følar vrede

Eg har lyst til å slå deg, sjølv om du ligg nede

 

Utforbi regnar det, natta ligg som eit teppe over oss

Eit lyn slår ned i eit tre, ikkje så langt ifrå

Idet treet treff bakken er me plutseleg så små

 

Nå kan de lure på kva som foregår inni dette sjuke hovudet

Mine tanker har inga grense så lenge ingen sett ei

Eg kan sjå din frykt gjennom dine augo, og eg forstår deg godt

Alle fryktar det dei ikkje veit

Det dei ikkje veit vil øydeleggja dei

Ingenting kan stoppa deg nå

Rett er galt og galt er rett

Din fantasi lurar deg stadig, eg er ikkje så nær som du skulle tru

For deg virkar det som om du burde isolere deg

Frå meg

Men ein veg vil alltid være open

 

Regenet roar seg og ein regnboge kjem til syne

Du kan no kikke fram frå din jerndyne

Ein dag kan me venda tilbake

 

 

Er det dette du verkeleg vil? Eg ser på deg som ein stadig svakare eld

Snart er det kveld, du må bestemma deg no

Eg løftar ikkje alltid kniven berre for å ta liv

Snart slokkar du hen

Du veit ikkje kven

Kven vil hjelpa deg denne gongå?

Ikkje eg.

Ha ha

 

Ein disig vind er det me følar

I horisonten høyrer me torden som brølar

Ah, det er dette me vil

 

Eller kva?

 

 

 

 

Ganske langt... og litt absurd.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Gerd hu satt i kroken hu,

og skjærte seg - og huttetu.

Plutselig det pipla blod

og Gerd hu sprang hysterisk på do.

 

På do satt bror og tok en rask en,

mens Gerd sprang desperat bort te vasken.

Blodet spruta og Gerd blei redd.

Bror satt på skåla med beina spredd.

 

Bror var kåt som bare faen,

og lata som Gerd var en helt annen.

Han tok tak i stakkars blødende Gerd.

Og banka i analen sitt pulserende sverd.

 

Nå ligger han der, sliten og fornøyd.

Mens søster over vasken lå foroverbøyd.

Gerd krøyp sammen og formet en ball,

nå sitter hun der - urørlig og kald.

 

... nei nå var jeg teit! :thumbdown:

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Danser i djevelens sko

 

En engel som få,

-hun har gjemt de sorte vingene nå

 

Ser kun det mørke i verden omkring,

vil aldri åpne seg, aldri slippe noen inn

 

Ryggen rak og hodet hevet,

selv om hun hele livet har strevet

 

 

Aldri et pent ord å si,

aldri noe oppmerksomhet å gi

 

Hun prøver å glemme de nå,

vet at det er det hun må

 

Vil aldri mer tenke på de som alltid slo,

-nå er det hennes tur til å danse i djevelens sko...

Endret av msmanson
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Peer Gynts bane

 

Galskap igjen;

som atter

Småtrolla rundt meg

tjatrer og pjatter

 

Hu-hei! rir bukken

over Trolleheimens port

Og der står gutten,

han vet ikke stort

 

Han tar seg til hodet,

han lurer; "Hva skjer?"

Mens trollkongen selv

kommer mot ham og ler

 

Han velkommer gutten

med latter og sang

Mens Huldra og Nøkken

strør gull for hans gang

 

Han tar av seg hatten

og følger blidt med

Han enser ei maten

av kuruk og tre

 

Mor står igjen,

hu græter og ber;

Snille min Gud,

bring tilbake min Peer

 

Men Herren er vred

for Peer har syndet

Og det gikk ikke slik

som Mor Åse yndet

 

Og Peer, stakkar,

hva skjedde med pjokken?

Dovregubben tok ham

og gav'n til kokken

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

skrev nettopp dette:)

 

Hjernen er et underlig sted,

så mange tanker,

Så mange steder.

Så mye gjemt,

Så mye glemt.

Det er ensomt og mørkt,

Men likevel trykt.

 

 

edit: det trenger litt finstuss...

Endret av Missy9001
Lenke til kommentar

I went out walking

 

This morning, I went out walking

I didn’t see any birds flying

I didn’t see a familiar face

I felt like I sunk into the ground

It felt like I was drowning

I was drowning in self-pity

 

 

This morning, I went out walking

The first thing I saw was happy people

They surrounded me,

They even joined me in a song

The first thought in my head was “What’s wrong?”

It was all distorted,

I was even angered by these people.

Then it came to me that

The fault was not on their side, it was all on mine.

 

(This morning, I went walking

I ate an ice cream, threw the paper at the pavement.

I gave the order to fill a park with cement.

I gave my okay to the president,

Told him; Go head, bomb Peking.

I felt really confident.

I am only human, I can't do no harm.)

 

 

This morning, I went out walking

A tear was pouring from my eye,

For I had lost a friend of mine

Thinking to myself, I’m doing fine.

Was I fooling myself?

For that friend I had lost, it was Mother Nature herself.

 

 

The next morning I went nowhere,

For there where nowhere to go.

 

Hadde nesten glemt dette greiene. La til verset i parantes nå nettopp, vet ikke hvor vellykket det var.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...