LindaChanett Skrevet 26. mars 2007 Del Skrevet 26. mars 2007 (endret) Begynner med å legge ut ett dikt: ME AND THE TOILET can't believe he said it but he did, really I know whats coming and I know it's silly I walk towards the toilet "I just need to pee" that the toilet is a shelter only I can see so I lock the door and twist the key the mirror shows a shaddow of who I used to be and I start crying like I've never cried before I know that no-one's coming no-one will ever knock on the door I put my hands on my face it is drenched in tears this is my shelter from the world also my prison full of my fears I dry my tears no-one will ever come so I twist the key and put a smile on my face a smile to the world that I'm hiding from Beklager skrivefeil og div. rabler ned i all hast, kom med tilbakemld eller legg ut dikt selv Endret 26. mars 2007 av LindaChanett Lenke til kommentar
Bozzeye Skrevet 16. april 2007 Del Skrevet 16. april 2007 Det var jo bra det! Her er eit: Roser er raude, fioler er blå ein taxi er sexy, eg/du er like så. Lenke til kommentar
Hamsterino Skrevet 19. april 2007 Del Skrevet 19. april 2007 Whenever I hear a love song Many years ago, love songs reminded me of girls with warm skin and swimming with my friends, stealing glances towards the other side of the beach. Our eyes met, and we smiled. Many years ago, love songs reminded me of the girl that left. The days at the beach that never were the same. That I cried. Many years ago, love songs reminded me of the memories of my youth, soaring upwards, leaving me. Waving at a distance. I waved back, saying goodbye to my old friends. Not so long ago, love songs reminded me of raising my head, looking for my friends as the clouds thickened. Now, everytime I hear a love song, I gaze at the sky towards the break in the clouds, eyes closed, feeling the warmth of my memories against my face. And I remember, all those years ago at the beach, when we saw each other and smiled. Neither the beach, nor my friends, will ever leave me. But still I raise my head and feel the memories warming my thoughts whenever I hear a love song. ---- Har skrevet dikt i en stund nå, synes det er moro. Ligger mer på deviantart og Dikt.no-sidene mine. Lenke til kommentar
xxm0rtyque Skrevet 24. april 2007 Del Skrevet 24. april 2007 Jeg kan ikke si jeg er redd, jeg er den sterke. Jeg kan ikke si jeg er svak, du ser på meg som en vegg. Jeg kan ikek si alt ordner seg, jeg vet ikke alt. Jeg kan ikke love deg noen ting. Fant det på her om dagen =) Lenke til kommentar
Ezekiel Skrevet 25. april 2007 Del Skrevet 25. april 2007 Nærmare Enn Du Trur Mine damer og herrer døden er nærmare enn du trur Ta det med ro, eg ligg her på lur Snart vil dykk alle sjå at inne i mine bein er eg urein Du falmar vekk, vekk frå alt du ikkje likar Gje meg ein kniv lat meg ta nok eit verdlaust liv De kjem til å føla kva som er galt før de veit Når du vrir deg i smerte mens du söv og du ser deg sjølv Mens du kjennar din eigen kalde svette renne nedover kroppen For du føler mi hand når eg grip hardt rundt din nakke Som eit rep du ikkje kan slakke Ja, eg har sett deg før, i mine draumar og utfor mi dør Eg ser du ligg på mitt kvite teppe og blør På tide å innsjå at du er nødt til å kome deg opp Klart din kropp seiar stopp, men dette held ikkje mål Ditt hjarte gjer eit hopp, og det følast som ei nål Mitt teppe blir skittent og eg følar vrede Eg har lyst til å slå deg, sjølv om du ligg nede Utforbi regnar det, natta ligg som eit teppe over oss Eit lyn slår ned i eit tre, ikkje så langt ifrå Idet treet treff bakken er me plutseleg så små Nå kan de lure på kva som foregår inni dette sjuke hovudet Mine tanker har inga grense så lenge ingen sett ei Eg kan sjå din frykt gjennom dine augo, og eg forstår deg godt Alle fryktar det dei ikkje veit Det dei ikkje veit vil øydeleggja dei Ingenting kan stoppa deg nå Rett er galt og galt er rett Din fantasi lurar deg stadig, eg er ikkje så nær som du skulle tru For deg virkar det som om du burde isolere deg Frå meg Men ein veg vil alltid være open Regenet roar seg og ein regnboge kjem til syne Du kan no kikke fram frå din jerndyne Ein dag kan me venda tilbake Er det dette du verkeleg vil? Eg ser på deg som ein stadig svakare eld Snart er det kveld, du må bestemma deg no Eg løftar ikkje alltid kniven berre for å ta liv Snart slokkar du hen Du veit ikkje kven Kven vil hjelpa deg denne gongå? Ikkje eg. Ha ha Ein disig vind er det me følar I horisonten høyrer me torden som brølar Ah, det er dette me vil Eller kva? Ganske langt... og litt absurd. Lenke til kommentar
Bozzeye Skrevet 19. mai 2007 Del Skrevet 19. mai 2007 Her sitter vi i sommersola med en iskald Coka Cola. Nils og Berit heter vi, sammen har vi skolefri. Her oppe er det ro og fred, vi gruer oss til vi må ned. Dikt fra boka Bibbis magiske bibliotek (den går eg aldri lei). Lenke til kommentar
SkyMarshall Arts Skrevet 25. mai 2007 Del Skrevet 25. mai 2007 Gerd hu satt i kroken hu, og skjærte seg - og huttetu. Plutselig det pipla blod og Gerd hu sprang hysterisk på do. På do satt bror og tok en rask en, mens Gerd sprang desperat bort te vasken. Blodet spruta og Gerd blei redd. Bror satt på skåla med beina spredd. Bror var kåt som bare faen, og lata som Gerd var en helt annen. Han tok tak i stakkars blødende Gerd. Og banka i analen sitt pulserende sverd. Nå ligger han der, sliten og fornøyd. Mens søster over vasken lå foroverbøyd. Gerd krøyp sammen og formet en ball, nå sitter hun der - urørlig og kald. ... nei nå var jeg teit! Lenke til kommentar
msmanson Skrevet 6. september 2007 Del Skrevet 6. september 2007 (endret) Danser i djevelens sko En engel som få, -hun har gjemt de sorte vingene nå Ser kun det mørke i verden omkring, vil aldri åpne seg, aldri slippe noen inn Ryggen rak og hodet hevet, selv om hun hele livet har strevet Aldri et pent ord å si, aldri noe oppmerksomhet å gi Hun prøver å glemme de nå, vet at det er det hun må Vil aldri mer tenke på de som alltid slo, -nå er det hennes tur til å danse i djevelens sko... Endret 6. september 2007 av msmanson Lenke til kommentar
Datasmurf Skrevet 2. november 2007 Del Skrevet 2. november 2007 Peer Gynts bane Galskap igjen; som atter Småtrolla rundt meg tjatrer og pjatter Hu-hei! rir bukken over Trolleheimens port Og der står gutten, han vet ikke stort Han tar seg til hodet, han lurer; "Hva skjer?" Mens trollkongen selv kommer mot ham og ler Han velkommer gutten med latter og sang Mens Huldra og Nøkken strør gull for hans gang Han tar av seg hatten og følger blidt med Han enser ei maten av kuruk og tre Mor står igjen, hu græter og ber; Snille min Gud, bring tilbake min Peer Men Herren er vred for Peer har syndet Og det gikk ikke slik som Mor Åse yndet Og Peer, stakkar, hva skjedde med pjokken? Dovregubben tok ham og gav'n til kokken Lenke til kommentar
Kiro Skrevet 16. november 2007 Del Skrevet 16. november 2007 (endret) skrev nettopp dette:) Hjernen er et underlig sted, så mange tanker, Så mange steder. Så mye gjemt, Så mye glemt. Det er ensomt og mørkt, Men likevel trykt. edit: det trenger litt finstuss... Endret 16. november 2007 av Missy9001 Lenke til kommentar
0000000000 Skrevet 16. november 2007 Del Skrevet 16. november 2007 I went out walking This morning, I went out walking I didn’t see any birds flying I didn’t see a familiar face I felt like I sunk into the ground It felt like I was drowning I was drowning in self-pity This morning, I went out walking The first thing I saw was happy people They surrounded me, They even joined me in a song The first thought in my head was “What’s wrong?” It was all distorted, I was even angered by these people. Then it came to me that The fault was not on their side, it was all on mine. (This morning, I went walking I ate an ice cream, threw the paper at the pavement. I gave the order to fill a park with cement. I gave my okay to the president, Told him; Go head, bomb Peking. I felt really confident. I am only human, I can't do no harm.) This morning, I went out walking A tear was pouring from my eye, For I had lost a friend of mine Thinking to myself, I’m doing fine. Was I fooling myself? For that friend I had lost, it was Mother Nature herself. The next morning I went nowhere, For there where nowhere to go. Hadde nesten glemt dette greiene. La til verset i parantes nå nettopp, vet ikke hvor vellykket det var. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå