Gå til innhold

Sagaen om den bannede


L4r5

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jeg får det nok like fort ;)

8224192[/snapback]

Har en følelse av at vi begge kjenner forfatteren like godt :p

8224200[/snapback]

Øy, hør nå her, jeg kjenner forfatteren best, en grunn til at jeg har hovedrollen :tease:

Forfatteren måtte jo betale da... men jeg klaget ikke :dribble:

Lenke til kommentar

del 2 kommer her:

 

 

Sagaen om den bannede, del 2

 

Panikken tok sakte kontroll og man kunne se frykten i øynene hans. Mannen kom mot han og grep etter ham. Sirslask doget angrepet og la på sprang mot utgangsdøra. Han løp skjelvende ut i friheten. Hjertet banket som en hammer mot brystet og pulsen truet intenst. Han stoppet og speidet rundt seg. En BMW stanset bare noen meter vekk. Sirslask lusket mot bilen uten å ta blikket vekk fra vinduet til førersetet. Døren åpnet seg sakte og Sirslask sitret av forventnig. Inne i bilen satt de to brukerene Fredrik og Bundy. Han trakk lukten lukten av røyk og andre ulumskheter inn i neseborene. Bundy viftet med en sjokolade og Sirslask glemte skepsisen som lå og lurte innerst i hjernebarken. Sirslask steg inn i bilen og møtte Bundys onde glis. "Kom til pappa!",sa han og strakte ut høyrehånda. Det var for sent. Døren var lukket og låst. Etter å ha kjørt en stund stoppet de i et smug. Den spiker fargede himmelen lå tung og truende over dem. "Här stannar vi och røyker tobakk!". Sa Bundy og grep tak i armen til Sirslask. For å være snill tok han et lite drag av røyken. Kvalmen spredde seg like fort som en kanonkule blir skutt ut av en kanon. Blindet av tårer løp han skjelvende vekk. Han kunne høre Bundy banne og hoie etter ham. Men han løp bare lenger og lenger inn i smuget. Til slutt stoppet han opp for å hvile. Inhyllet i tåke kunne han høre ulver hyle i det fjerne. Litt rart med tanke på at han befant seg midt i Oslo.

 

Plutselig festet blikket hans seg til en skikkelse som nesten gikk i ett med skyggene. Hjertet hans hoppet over et par slag. Skikkelsen i den mørke frakken ruvet truende over ham. "Hva er det du vil,guttevalp?",sa han og tok et langt drag av sigaretten. "J-jeg vil bare hjem", stammet Sirslask. Tausheten la seg som et tungt teppe over smuget. Det var da Sirslask kjente igjen denne mannen. Marley! En bruker med et vokabular som ga de fleste en illusjon om å sitte i en karusell. Fremmede ord flommet ut av munnen han. Sirslask tittet forvirret på Marley. Han fikk ikke med seg stort annet enn brukernavnet "Killerquo". Så Sirslask bestemte seg for å lete etter denne Killerquo. Han kikket raskt over skulderen og på Marley som sto omkranset av en sky av røyk (George Thoroughgood - Bad to the Bone).

 

Da Sirslask endelig fant veien ut av smuget ble han møtt med en skyfri himmel og en sol som lekte over den. Litt ustabilt vær i dag,tenkte han mens han fortsatte å gå. Oslo var visst en stor by for en slik som ham. Han hadde greid å rote seg fullstendig vekk! Han ante ikke engang hvor han skulle finne denne Killerquo. Han satte seg ned på fortauet og kjente tårene presse på. Plutselig ble noe skutt hardt mot bakhodet hans. Han tittet forvirret rundt seg. Et kompass! Stanken av eksos i rushtiden ble med ett ubetydelig. Noen bak ham kremtet. Sakte snudde Sirslask hodet. På muren bak ham satt en ung mann. Han var trolig rundt 18 år gammel. "Hva er opp? Gått deg vill?", sa han og tittet ned på Sirslask. Stemmen var så barsk og mørk at selv Jack Bauer ville krøpet med halen mellom beina. "Jeg eh..leter etter en viss Killerquo", sa Sirslask og krympet seg. "Det er meg vet du. Det berømte orakelet som vet alt", Sa Killerquo og rynket pannen. "Jo altså, jeg vil hjem", Sa han med tårevåte kinn og tittet på det vandrende leksikonet."Ta kompasset,lille gutt. Det vil følge deg dit du skal", Sa han og snudde seg vekk (Roger Miller - King of the Road).

Sirslask gikk da han innså at orakelet ikke ville gi ham flere svar.

 

Det var begynt å bli mørkt og Sirslask stoppet for å gni de ømme beina sine. Så hørte han en kvist som brakk. Han kikket opp mot trekronene. Plutselig hørtes et nifst skrik. Et skrik fra hinsides graven. Han stivnet til og kjente hvordan det prikket i nakken. Sirslask speidet rundt i mørket og fikk øye på en skikkelse med blekt ansikt. Det var forumets elskede Orresnei. Han kom ut fra buskaset og så helt fortvilet ut. "Var det du som skrek?", sa Sirslask og fuktet de tørre leppene. "Nei! Det var B-real. Han har blitt overfalt",Sa Han. Et grøss spredde seg og la seg som en forbannelse over Sirslask. "Jeg kommer rett fra Dottens krim. Du er nødt til å hjelpe meg!",Sa Orresnei og tryglet om hjelp."Hvorfor skulle du trenge hjelp fra en vanlig bruker? Dessuten vil det ødelegge historien hans!",Sa Sirslask med en bestemt mine og dyttet ham til side. Hjertet hamret og han var tørr i munnen. Men han fortsatte å følge kompasset. Det ledet han ned til TGI fridays på aker brygge. Han tittet gjennom vinduet. Det første han fikk øye på var Aidskake som satt med en haug av beundrere. Videre flyttet han blikket mot Demille som satt i ivrig prat med Skrollan og Tomat-Ulf. Han kjente en klump i magen som stadig vokse seg større. Med et sukk trasket han ut i mørket (Johnny Cash - Hurt).

 

Han innså at han skulle ha hørt på MrLeftfield. Og nå hadde han fått dem begge bannet fra forumet. En bølge av sorg truet med å drukne ham. Lyden av raske fottrinn fanget oppmerksomheten hans. Pulsen hans slo fortere. En mann dukket opp forand ham. Sirslask rettet seg opp og øynene deres møttes. Sarkasmen omkranset denne mannen,men det var noe med ham som gjorde han mindre skummel. Det var MrLeftfield. "Har du endelig lært?",sa han og hevet et øyenbryn. Sirslask bare smilte lurt. I lyset fra den bleke månen kunne man se de to skikkelsene spasere mot bussholdeplassen i det fjerne.

 

Hvem var den pedofile mannen? Har Sirslask endelig lært? Og vil MrLeftfield unngå en blodig krangel med ham? Tja..hvem vet.

Endret av L4r5
Lenke til kommentar

Haha, wannabe Dotten Deluxe Edition.

 

Kunne hatt avsnitt hvertfall...

 

:wee: Men er for så vidt en artig historie og det aner meg hvem forfatteren er, men vær så snill å del inn i avsnitt, er slitsom å lese uten.

Endret av TSPreben
Lenke til kommentar
:wee: Men er for så vidt en artig historie og det aner meg hvem forfatteren er, men vær så snill å del inn i avsnitt, er slitsom å lese uten.

8226380[/snapback]

@Demille, jeg er ikke så negativ til historien som det virker som, ta det med ro. Oppdaterte nettopp med det over der. Og det mener jeg, men jeg irriterte meg over at det manglet avsnitt og at det ser ut som om det er en som har et lite håp om å bli som Dotten, noe som ikke vil skje. Om det da ikke er Dotten som er forfatteren, noe som ikke ville overrasket meg.

 

PS: Jeg er selv interessert i å skrive som Dotten og kunne like gjerne skrevet det. Men tror kvaliteten ville vært på et mye lavere nivå :wee:

Endret av TSPreben
Lenke til kommentar
Det er bra ;) Tror ikke forfatteren prøver å være Dotten.

 

Men hvorfor holder vi forfatteren hemmelig?

8226440[/snapback]

Altså... Dotten har sin ukjente bruker. Da synes jeg vi kan ha en ukjent forfatter også :wee:

 

Nei sånn seriøst så er det vel ikke så veldig hemmelig. Er flere som vet hvem det er og forfatteren kan gjerne stå frem om han/hun ønsker det. Men foreløpig så er vel bevoktet hemmelighet :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...