Hvor mye kan man fikse på folk?

[Notatblokk]

Jeg tar bilder i studio nå, og sitter jo selvfølgelig og redigerer dem etterpå. Har lurt litt på dette med hvor mye jeg skal redigere feks ansikt med kviser, nupper, småarr og slike ting. Det jeg har kommet frem til, er at jeg redigerer som jeg selv ville sett ut dersom bildet skulle på veggen. Tar ikke vekk føflekker og sånne veldig personlige ting.

[Autodidact]

Høres helt greit ut i mine ører, men det er nok av dem som vil at man skal la virkeligheten være nettop det. Hva med å spørre personen(e) på bildet hva de vil ha bort..?

[Notatblokk]

Ja, det var ikke så dum ide! Spørre dem mens jeg tar bildene hva de syns er ok at jeg tar vekk.

[Bruker-93156]

En norm er å ikke ta vekk personlige særtrekk. Kviser og nupper kommer og går. Men smilerynker, arr, føflekker, fødselsmerke og f.eks uren/skrukkete hud er noe som bør la være på, om ikke modellen spesielt ber om det, men selv da syns jeg det er feil.

 

Utjevning av hud kan gå om man vil oppnå noe annet enn å framstille en person, f.eks ved mote, glamour og reklame.

[Autodidact]

..hva de syns er ok at jeg tar vekk.

Det er bare å fiske litt om de er misfornøyd med noe, om de vil du skal fikse på noe - for "i Photoshop blir alle vakre". Da får man som regel et greit svar på hva de ikke liker. For meg har det vært alt fra kakk i fortenner, hårfasongen, hengehaker, ekstremt kvisete hud til de som har "frostbitte" (røde) kinn. De aller fleste setter pris på "forslaget" om forbedring.

[Autodidact]

En norm er å ikke ta vekk personlige særtrekk.

Det er forskjell på å fjerne, og å forbedre. Rynker kan f.ek.s lett "skjules" ved riktig lyssetting eller v.h.a. etterbehandling. Så blir det opp til hver enkelt fotograf, og tidvis modell, å sette grenser for hva som bør og skal gjøres.

 

..men selv da syns jeg det er feil.

Det var "deg" jeg hadde i tankene når jeg svarte at noen vil ha virkeligheten urørt. Det er i og for seg et greit startsted, men det blir galt om man er urokkelig og har bestemt seg for at slik skal det alltid være. Likedan om man har en steil holdning til at fotografier kun er "godkjente" om de er urørte.

[Bruker-93156]

Det var min mening, og om du har sett noen av bildene mine så hadde du vist at jeg ikke er imot fiksing på bilder, men at man skal forandre på ansikt å henge det opp på veggen hjemme er jeg imot. Men nå er jeg imot ansikt -og bryst kirugi og da, så dere får bare dømme meg. Vi er skapt slik vi er og skal ikke skammes over det, så at vi f.eks er veldig bleke er ikke grunn nok til å spe på med brunfarge i ps.

 

Enkelte ting syns jeg ikke skal fjernes, og rynker er da en av delene.

[Notatblokk]

Vel.. jeg ville ikke hatt et bilde av meg selv hvor jeg så ut som et laken i ansiktet. Og jeg tror ingen tar skade av å få bittelitt ekstra brunfarge slik at det blir litt mer farger i bildet. De jeg har redigert er hvertfall kjempefornøyde

[Bruker-93156]

Vel.. jeg ville ikke hatt et bilde av meg selv hvor jeg så ut som et laken i ansiktet. Og jeg tror ingen tar skade av å få bittelitt ekstra brunfarge slik at det blir litt mer farger i bildet. De jeg har redigert er hvertfall kjempefornøyde

8221795[/snapback]

 

Vi kommer alle til en grense hvor for mye, er for mye.

Hver fotograf må prøve å gjengi personene slik de er, og ikke slik de ønsker å være. Det blir nesten som å endre bakgrunnen på fuglebilder og naturbilder.

 

Er himmelen en grå sky, så la den være det. Selv om vi har muligheten til å endre et bilde slik vi vil, betyr ikke at vi MÅ.

[Litejk]

Jeg tar vekk det som sjemmer, men fjerner som andre ikke føflekker, rynker og lignende.

[riktig]

Jeg pleier sjelden å fjerne ting, men toner dem ofte ned en del. En kvise kloner jeg naturligvis bort, men er man pizzatryne, er det lite man kan gjøre, og fortsatt få det til å se naturlig ut. Det samme med rynker. Å fjerne rynkene til bestemor ser i beste fall komisk ut, men de kan tones ned en smule uten at det ser redigert ut.

I tillegg til å skjule det som er uønsket, er det effektivt å fremheve det som betyr noe, vanligvis øyne. Døde, flate øyne dreper et portrett, men det er enkelt å få liv i dem.

Men nå driver jeg sjelden med skjønnhets-retusjering uansett.

[anderfo]

Dette bildet hadde ikke vært like kult uten rynker:

http://www.deviantart.com/deviation/37266110/ (eller de fleste andre bilder av samme fotograf...)

Endret 23. mars 2007 av anderfo

[Autodidact]

Vi kommer alle til en grense hvor for mye, er for mye.

Det gjør vi, og det er der vi beveger diskusjonen nå - hvor den grensen går. Selv vil jeg si at det ikke er noe mål å dra folk til mine grenser, selv om mange andre bastant mener at det går klare grenser - alltid. For mitt vedkommende er den grensen flytende, basert på mange variabler - ikke bare èn.

 

Det blir nesten som å endre bakgrunnen på fuglebilder og naturbilder.

Det ser jeg faktisk ingen problemer med, under fortutsetning at bildet ikke skal dokumentere noe, og således endrer på de fakta som skal mottas av betrakter. Skal bildet bare være pent, kan man/jeg strekke grensene langt - selv på portretter.

 

En annen ting er om man er så god (eller heldig) at man tar (et) bilde® som er så fine, og som har en såpass pen "modell", at redigering ikke er nødvendig i det hele tatt.

 

..men er man pizzatryne, er det lite man kan gjøre, og fortsatt få det til å se naturlig ut.

Nå er det en betegnelse på ekstremt uren hud som jeg ikke liker å bruke i respekt for dem som sliter med et så belastende problem, men det handler bare om kunnskap og tolmodighet - og noen som vil betale for tiden. 8o)

 

Her er et bilde der jeg har hentet frem pannen fra "negativet" for å vise litt av utgangspunktet for et bilde. Urenhetene begrenset seg ikke til pannen, men med litt engasjement ble det naturlig å dra en runde med "hudpleie" før bildet ble brukt (på bl.a. visittkort).

 

[Autodidact]

..om du har sett noen av bildene mine så hadde du vist at jeg ikke er imot fiksing på bilder..

Har ikke sjekket deg opp Marius, jeg er ikke "ute etter deg" som du sikkert vet.

 

Men nå er jeg imot ansikt -og bryst kirugi og da, så dere får bare dømme meg.

Du er herved offisielt dømt! Og tenk på det.. enkelte hadde faktisk ikke bare fått orden på selvbildet sitt med litt kirurgi, de hadde gjort omverdenen en tjeneste også. Selv har jeg med stor glede fjernet føflekker her og der - også i ansiktet, og trives mye bedre med et "tøft" arr, enn en "møkkete klump". Skjønnhetsflekk meg midt i ____...

 

 

Dette bildet hadde ikke vært like kult uten rynker..

Nei, det har du rett i. Dragan-stilen passer best på mennesker med litt tydlig erfaring fra et langt liv. Men det som gjorde denne varianten var helst "blobben" som stakk "ut av" nesa hans.

[riktig]

Nå er det en betegnelse på ekstremt uren hud som jeg ikke liker å bruke i respekt for dem som sliter med et så belastende problem, men det handler bare om kunnskap og tolmodighet - og noen som vil betale for tiden. 8o)

8225028[/snapback]

Jepp. Skyter meg bevisst selv i foten, da jeg slet med det samme selv.

Naturligvis er det mulig å få bra resultater, siden man kan bygge et helt bilde på pixelnivå med nok kunnskap. Spørsmålet er om man anser det som godt brukt tid. Opp til hver enkelt.

[Autodidact]

Spørsmålet er om man anser det som godt brukt tid.

Joda, så lenge man kan sende en regning noen plass.. 8o)